6 Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene
6.1 Radioaktivitetstiltak i reindriften
Kompensasjonsordningene som Staten iverksatte overfor reindriften for å redusere de negative virkningen av reaktorulykken i Tsjernobyl, har nå virket i vel 20 år. Hovedmålsettingen med ordningen har vært å sørge for at reindriften ikke blir økonomisk skadelidende på grunn av Tsjernobyl-ulykken. Reindriften er særlig sårbar ved radioaktivt nedfall på grunn av reinens høye inntak av lav. Videre skjer næringsinntaket hovedsakelig på frie beiter, noe som gjør det vanskelig å kontrollere fôrinntaket.
I etterkant av Tsjernobylulykken i 1986 førte nedbørsmønsteret over Norge til at reinbeiteområdene sør for Saltfjellet fikk et betydelig nedfall av radioaktivt cesium (134 Cs og 137 Cs), med gjennomsnittskonsentrasjoner i rein på 50 000 becquerel per kilo i de hardest rammede områdene høsten 1986. Store mengder reinkjøtt i de sørlige reinbeiteområdene kunne ikke brukes til menneskemat. Det første året etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk reindriftsnæringen erstatning for kassert reinkjøtt på totalt kroner 25,9 mill. kr. I løpet av driftsåret 1986/87 ble det utviklet en metode for måling av radioaktivt cesium i levende reinsdyr. Allerede det andre året etter ulykken ble det iverksatt fôring og tidlig slakting som tiltak for å unngå å måtte kassere store mengder kjøtt. På tross av dette utgjorde erstatning for kassert reinkjøtt fortsatt en stor andel av radioaktivitetskostnadene frem til 1990. Det har skjedd en naturlig reduksjon i graden av forurensing av beitene, men fortsatt er det nødvendig med ulike tiltak for å redusere cesiumnivået i reinen slik at man unngår å måtte kassere kjøtt. Det har vært en tilsvarende nedgang i statens utbetalinger til radioaktivitetsordningene siden Tsjernobyl-ulykken, som de siste årene har utgjort ca 3,0 mill. kr. kroner årlig.
Per i dag er situasjonen at radioaktivitetsnivået i rein ikke viser de samme systematiske sesongvariasjoner som da ordningene ble iverksatt. Ordningene som sådan synes dermed ikke like hensiktsmessige i forhold til å oppnå videre reduksjon i radioaktivitet i reinkjøtt. Med dette som utgangspunkt ble avtalepartene i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007 enige om å oppnevne en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av forholdene omkring radioaktivitetstiltakene i reindriften. Arbeidsgruppen rapport ble behandlet av avtalepartene i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008. I den forbindelse ble partene bl.a. enige om at konklusjonene fra arbeidsgruppen skulle legges til grunn i forbindelse med utarbeidelse av nytt regelverk. Videre ble man enige om at midler til radioaktivitetstiltak fra og med 2008 bevilges over kapittel 1147 Reindriftsforvaltningen.
I sluttprotokollen fra årets forhandlinger er det bestemt at når det gjelder utformning av regelverket for radioaktivitetstiltak, fastsettes dette etter de samme prosedyrer som forskriftene etter reindriftsavtalen selv om bevilgningen er tatt ut av reindriftsavtalens virkemiddelsystem.
6.2 Skatter og avgifter i reindriften
Sluttprotokollen har en egen protokollførsel fra NRL angående reindriftens avgifter knyttet til kjøp og bruk av driftsmidler.
NRL fremmet også i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2008/2009, krav knyttet til avgiftsfritak på kjøp og bruk av driftsmidler i reindriften. NRLs krav ble avvist av staten med bakgrunn i at skatter og avgifter ikke er et forhandlingstema under de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. På bakgrunn av dette fremmet NRL egen protokolltilførsel hvor NRL viser til at reindriften oppfatter dagens avgiftsregime som både urimelig og urettferdig. Av protokolltilførselen fremgår det også at NRL forventer at reindriften behandles som en næring, og at den sidestilles med andre primærnæringer i Norge når det gjelder avgiftsfritak i forbindelse med anskaffelse og bruk av driftskjøretøy.