Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 64 (2003-2004)

Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

Til innholdsfortegnelse

9 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på ureviderte KOSTRA-tall fra 2003, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 16. mars 2004. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet siden mottatt data for enkelte fylkeskommuner som ikke inngikk i den opprinnelige KOSTRA-publiseringen, og innarbeidet disse i oppstillingene. Regnskapstallene bygger i alt på rapporter fra 270 kommuner og 17 fylkeskommuner. Følgende indikatorer er benyttet for å beskrive den økonomiske situasjonen:

  • Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

  • Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

  • Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

  • Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene

  • Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Brutto og netto driftsresultat beskriver forholdet mellom årets driftsutgifter og årets driftsinntekter. Brutto driftsresultat angir resultatet av den ordinære drift, det vil si administrasjon og tjenesteproduksjon, inklusive kapitalkostnader (avskrivninger), mens finansutgifter og finansinntekter holdes utenom. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men elimineres før netto driftsresultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt. Den kan følgelig sammenlignes med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.

Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsutgifter inklusive renteutgifter og netto låneavdrag, og driftsinntekter inklusive renteinntekter og utbytte. Til forskjell fra brutto driftsresultat er renter, avdrag, utbytte og kursendringer på markedsbaserte finansielle omløpsmidler inkludert, mens virkningen av avskrivningskostnaden er eliminert. Indikatoren viser dermed hva kommunene sitter igjen med av løpende inntekter etter at alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner o.l.) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer. Fra 2002 ble det vedtatt nye regler for regnskapsmessig håndtering av pensjonskostnader i kommunesektoren. Avviket mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad (premieavviket) vil fra og med regnskapsåret 2002 avsettes som en kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen, noe som medfører at nøkkeltall for arbeidskapital ikke er direkte sammenlignbare med årene fram til 2002.

Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak og avdrag på tidligere opptatte lån. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er den langsiktige gjelden et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunenes/fylkeskommunenes finansielle handlefrihet. Nøkkeltallene som presenteres for gjeld vil være fratrukket kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser. Av den grunn vil indikatorene ikke være sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall for 2002, presentert i fjorårets kommuneproposisjon. Sett opp mot foregående år vil imidlertid indikatorene kunne sammenlignes direkte.

Netto lånegjeld viser langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Indikatoren, målt i kroner per innbygger, gir dermed et bedre bilde av den gjelden som skal betjenes av kommunenes ordinære driftsinntekter.

9.1 Fylkeskommunene

De publiserte regnskapstallene for 2003 indikerer at netto driftsresultat er noe bedre enn i 2002. Likviditeten målt ved arbeidskapitalen ligger derimot noe under nivået ved utgangen av 2002. Gjeldsbelastningen fortsetter å øke, hovedsakelig som følge av store investeringer innenfor videregående skole.

Brutto og netto driftsresultat

For driftsregnskapet eksisterer det data for alle fylkeskommuner med unntak av Troms. Landsgjennomsnittet vises derfor uten Troms fylkeskommune.

Brutto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo var -1,3 prosent i 2003, eller -435 millioner kroner for de fylkeskommunene hvor det foreligger tall. Resultatet for den løpende driften gir dermed ikke noe bidrag til å dekke fylkeskommunenes renteutgifter. Indikatoren viser store variasjoner, fra -9,0 prosent i Østfold til 5,4 prosent i Sør-Trøndelag. Østfold var den fylkeskommunen med dårligst brutto driftsresultat også i 2001 og 2002, noe som indikerer en vedvarende ubalanse mellom løpende driftsinntekter og løpende driftsutgifter inklusive avskrivninger. Åtte fylkeskommuner har negativt brutto driftsresultat i 2003.

Figur 9.1 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002 og 2003

Figur 9.1 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002 og 2003

Figur 9.2 Utvikling i netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo

Figur 9.2 Utvikling i netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo

Netto driftsresultat for 2003 utgjør 1,2 prosent av driftsinntektene, eller 398 millioner kroner. Dette er en svak forbedring på 0,4 prosentpoeng i forhold til 2002, men klart over de tre foregående år, da netto driftsresultat var negativt.

Fire fylkeskommuner har i 2003 et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 prosent eller bedre, som anses som nødvendig for å oppnå en sunn økonomistyring på sikt. Fem fylkeskommuner har et negativt netto driftsresultat. Aust-Agder har det svakeste netto driftsresultatet med -2,0 prosent. Fylkeskommunen hadde også i 2001 og 2002 et netto driftsresultat under -2,0 prosent.

Figur 9.3 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002 og 2003

Figur 9.3 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002 og 2003

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

For balanseregnskapet mangler det data for Østfold, Vestfold, Sogn og Fjordane og Troms. I tillegg mangler data for langsiktig gjeld for Oppland.

Samlet arbeidskapital i prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene er 7,5 prosent, 2,2 prosentpoeng under nivået i 2002. Møre og Romsdal og Finnmark har høyest arbeidskapital per 31. desember 2003. I Buskerud, Telemark og Rogaland er arbeidskapitalen negativ, det vil si at kortsiktig gjeld er større enn omløpsmidlene.

Landsgjennomsnittet for langsiktig gjeld har steget betydelig de siste to årene, fra 32,7 prosent av driftsinntektene i 2001 til 45,1 prosent i 2003. Fylkeskommunenes gjeldsbelastning øker for sjette år på rad. Den økte lånegjelden skyldes hovedsakelig investeringer innen videregående skole som følge av store elevkull de kommende årene.

Tabell 9.1 Arbeidskapital og langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2003

Arbeidskapital i % av driftsinntektene Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene
Nordland 8,0 73,1
Sør-Trøndelag 6,5 67,1
Buskerud -0,2 61,9
Vest-Agder 5,7 56,0
Hordaland 1,9 45,2
Telemark -2,0 39,6
Hedmark 10,9 38,3
Akershus 14,9 34,2
Finnmark - Finnmárkku 30,1 33,8
Nord-Trøndelag 4,9 30,9
Rogaland -1,3 30,7
Aust-Agder 4,8 30,3
Møre og Romsdal 26,1 29,4
Oppland 2,9
Østfold
Vestfold
Sogn og Fjordane
Troms
Landet utenom Oslo 7,5 45,1

9.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2003, basert på regnskap fra 270 kommuner som omfatter i underkant av 70 prosent av befolkningen, tyder på at den økonomiske situasjonen for kommunene har bedret seg noe i forhold til 2002. Netto driftsresultat har gått opp fra 0,1 prosent i 2002 til 0,6 prosent i 2003.

Figur 9.4 viser at netto driftsresultat i 2003 likevel er betydelig svakere enn gjennom hele 1990-tallet og fram til 2001, hvor årene 1998, 1999 og 2001 var årene med svakest netto driftsresultat. Driftsresultatet er godt under de 3 prosent som anses nødvendig for å oppnå en sunn økonomistyring på sikt.

I den videre presentasjonen av de finansielle indikatorene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå. For nærmere informasjon om kommunegruppene vises det til vedlegg 10.

Figur 9.4 Utviklingen i netto driftsresultat for kommunene

Figur 9.4 Utviklingen i netto driftsresultat for kommunene

Tabell 9.2 Kommunene gruppert etter innbyggertall og inntektsnivå

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter Gruppe 1 Gruppe 4
Middels inntekter Gruppe 2 Gruppe 5
Høye inntekter Gruppe 3 Gruppe 6
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyene) Gruppe 7
Bergen, Trondheim og Stavanger Gruppe 8
De 10 kommunene med høyest inntekt Gruppe 9

Brutto og netto driftsresultat

Samlet brutto driftsresultat for kommunene i 2003 viser -0,8 prosent av driftsinntektene, mens netto driftsresultat er 0,6 prosent. I motsetning fra foregående år, hvor de to resultatstørrelsene har vært tilnærmet like, er brutto driftsresultat i 2003 vesentlig lavere enn netto driftsresultat. Avskrivningene som inngår i brutto driftsresultat er dermed høyere enn netto rente- og avdragsutgifter, som inngår i netto driftsresultat. Forskjellene kan blant annet skyldes at kommunene har tatt ut mer i utbytte enn i tidligere år og at enkelte har tatt del i oppgangen i aksjemarkedet i 2003 og dermed kunnet inntektsføre kursgevinster på markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Lavere rentenivå bidrar også til en reduksjon i netto renteutgifter.

Fordelt på kommunegrupper er det klare variasjoner mellom de ulike typer kommuner. Mindre kommuner (gruppe 1, 2 og 3) har sterkere brutto og netto driftsresultat enn mellomstore kommuner med tilsvarende inntektsnivå (henholdsvis gruppe 4, 5 og 6). Samtidig er avvikene mellom resultatstørrelsene større for småkommunene. For mindre kommuner ser det dermed ut til at avskrivninger og utgifter til administrasjon og tjenesteproduksjon utgjør en mindre andel av driftsinntektene, samtidig som de har større rente- og utbytteinntekter og større kursgevinster på plasseringer i aksjemarkedet, sett i forhold til større kommuner med samme inntektsnivå.

Kun gruppen med de tre nest største byene (gruppe 8) har et negativt netto driftsresultat i 2003. Denne gruppen utgjør en stor andel av kommunesektorens totale omfang og har dermed stor innvirkning på snittet.

De ti kommunene med høyest inntekt (gruppe 9) har med 6,0 prosent et netto driftsresultat langt over gjennomsnittet. Disse kommunene har samtidig blant de svakeste brutto driftsresultatene, noe som i tillegg til allerede nevnte årsaker også kan skyldes høye avskrivninger på grunn av store investeringer eller at investeringene i større grad er finansiert med egne oppsparte midler.

Figur 9.5 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene fordelt på kommunegrupper og landet uten Oslo 2003

Figur 9.5 Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene fordelt på kommunegrupper og landet uten Oslo 2003

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Det er store variasjoner i arbeidskapital og langsiktig gjeld mellom de ulike kommunegruppene. Det samme er tilfelle mellom de enkelte kommunene innenfor samme gruppe. Mellomstore kommuner med middels frie inntekter har høyest gjeld, sett i forhold til driftsinntektene.

Av figur 9.6 ser det ut til at små og mellomstore kommuner (gruppe 1 til 6) jevnt over har høyere netto lånegjeld per innbygger enn de store kommunene. Samtidig indikerer figuren at kommunene med lavest inntektsnivå (gruppe 1 og 4) har tilnærmet likt eller lavere netto lånegjeld enn kommuner av tilsvarende størrelse, men med høyere frie inntekter. Forskjellene ser imidlertid ut til å være mindre enn i tidligere år. Gjennomsnittlig gjeld per innbygger i de største byene utenom Oslo (gruppe 8) ligger klart lavere enn i de øvrige gruppene.

Tabell 9.3 Arbeidskapital og langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene i 2003

Kommunegruppe Arbeidskapital i % av driftsinntektene Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene
Gruppe 1 27,5 79,9
Gruppe 2 26,1 66,7
Gruppe 3 20,4 64,3
Gruppe 4 30,1 73,8
Gruppe 5 23,5 89,4
Gruppe 6 20,8 64,6
Gruppe 7 19,0 80,7
Gruppe 8 14,3 57,4
Gruppe 9 77,4 44,0
Landet utenom Oslo 21,2 56,2
Figur 9.6 Netto lånegjeld per innbygger i kroner for kommunegruppene i 2003

Figur 9.6 Netto lånegjeld per innbygger i kroner for kommunegruppene i 2003

Tabell 9.4 Finansielle nøkkeltall per kommune og fylkeskommune, 2003

Brutto driftsresultat1 Netto driftsresultat1 Langsiktig gjeld1 Arbeids-kapital1 Netto lånegjeld i kr per innbygger
0101 Halden 0,5 -1,7 61,9 -1,0 18 169
0104 Moss -3,6 -1,5 22,7 5,6 2 018
0105 Sarpsborg -3,4 -0,3
0106 Fredrikstad -0,2 -1,8 94,2 22,2 30 717
0111 Hvaler
0118 Aremark -11,1 -5,6 52,5 35,2 18 475
0119 Marker
0121 Rømskog -4,6 6,2 39,9 39,8 13 048
0122 Trøgstad -1,2 0,9 40,7 27,1 12 737
0123 Spydeberg -1,8 -0,1 54,2 9,6 14 569
0124 Askim
0125 Eidsberg 1,8 -1,8 85,5 13,7 28 027
0127 Skiptvet
0128 Rakkestad 1,7 1,2 71,8 8,6 23 969
0135 Råde -0,8 -4,2 62,3 21,0 18 153
0136 Rygge -3,7 -2,0 73,8 18,2 20 323
0137 Våler 0,7 2,2 63,9 27,0 20 630
0138 Hobøl -2,4 -3,3 79,3 19,7 21 580
Østfold -1,4 -1,3 70,1 14,9 21 333
0211 Vestby -1,2 -3,1 76,0 32,3 19 555
0213 Ski -1,3 0,0 64,1 7,5 19 844
0214 Ås -0,8 1,7 96,9 41,8 32 844
0215 Frogn -0,2 -0,8 89,5 20,3 25 896
0216 Nesodden 2,8 0,8 83,2 19,9 23 549
0217 Oppegård 1,9 2,5
0219 Bærum 2,4 5,7 65,7 -34,1 26 049
0220 Asker -1,7 4,2 69,8 52,5 25 146
0221 Aurskog-Høland 4,3 3,4 91,3 27,3 30 572
0226 Sørum 1,3 -0,7 79,3 3,2 25 927
0227 Fet 4,7 1,1 131,9 2,9 40 251
0228 Rælingen -3,5 -4,6 68,0 6,3 17 570
0229 Enebakk -2,1 0,0
0230 Lørenskog 2,1 -2,0 83,3 16,9 26 334
0231 Skedsmo 6,0 3,9 77,7 21,4 25 460
0233 Nittedal 1,5 -2,2 88,5 23,9 24 471
0234 Gjerdrum -1,1 0,9
0235 Ullensaker 8,8 1,4 132,7 17,3 41 993
0236 Nes 3,7 -0,4 97,5 25,6 26 295
0237 Eidsvoll 0,8 1,2 68,0 38,1 15 850
0238 Nannestad 7,9 1,8 161,0 35,0 54 659
0239 Hurdal
Akershus 2,0 2,2 80,8 9,9 26 638
0301 Oslo
0402 Kongsvinger 18 628
0403 Hamar 0,9 4,3 73,5 18,8 21 369
0412 Ringsaker 0,0 2,5 53,2 36,6 10 004
0415 Løten -2,8 -4,5
0417 Stange -2,1 -3,4
0418 Nord-Odal -1,2 -4,8 129,3 55,1 31 988
0419 Sør-Odal
0420 Eidskog
0423 Grue
0425 Åsnes -1,7 -1,9
0426 Våler -3,2 -3,0 66,9 10,7 26 981
0427 Elverum -0,1 0,5
0428 Trysil
0429 Åmot
0430 Stor-Elvdal
0432 Rendalen 7,8 4,5 66,5 10,7 33 979
0434 Engerdal
0436 Tolga 1,8 -0,3 73,7 11,4 32 200
0437 Tynset 7,2 2,5
0438 Alvdal 0,1 -1,6 79,3 25,3 28 514
0439 Folldal -0,2 -2,0 55,8 5,3 26 181
0441 Os
Hedmark 0,1 0,6 68,3 26,9 18 578
0501 Lillehammer -2,5 -0,1 155,1 12,9 54 393
0502 Gjøvik 1,3 3,5 61,7 66,6 19 113
0511 Dovre 0,5 3,7 73,9 19,9 30 041
0512 Lesja -1,3 33,1 42,5 24,8 1 005
0513 Skjåk 3,1 5,3 44,2 37,5 15 673
0514 Lom 1,7 33,7 60,5 41,5 12 357
0515 Vågå -1,7 19,8 62,4 30,3 13 853
0516 Nord-Fron -1,7 4,1 46,7 23,3 11 844
0517 Sel -1,1 12,4 55,4 28,9 13 231
0519 Sør-Fron
0520 Ringebu -1,8 0,7 80,9 10,5 26 451
0521 Øyer 17 077
0522 Gausdal -0,1 3,4 137,3 29,8 45 737
0528 Østre Toten 3,7 3,7 55,9 25,4 18 413
0529 Vestre Toten 1,2 1,4 84,8 17,4 24 056
0532 Jevnaker 3,4 6,0
0533 Lunner 4,6 12,2 60,2 22,8 17 785
0534 Gran 2,2 0,2 52,2 22,9 17 624
0536 Søndre Land 24 183
0538 Nordre Land -2,7 -2,5 79,3 49,0 16 981
0540 Sør-Aurdal 1,1 0,1 67,9 32,6 30 435
0541 Etnedal
0542 Nord-Aurdal -2,1 -1,2 68,6 11,7 22 688
0543 Vestre Slidre 0,6 1,7 49,7 23,5 8 845
0544 Øystre Slidre -2,2 2,1 45,2 17,0 12 570
0545 Vang -7,1 2,1 7,1 42,9 -17 145
Oppland 0,2 4,2 78,0 30,0 24 530
0602 Drammen -3,4 4,4 74,9 0,8 -9 850
0604 Kongsberg -0,6 -4,1 146,4 0,7 52 645
0605 Ringerike
0612 Hole 1,3 1,6 82,5 18,5 30 374
0615 Flå 1,0 4,7 83,0 23,8 50 837
0616 Nes 2,6 4,1 17,7 17,8 7 028
0617 Gol 1,0 1,3 42,2 14,3 19 354
0618 Hemsedal 0,1 2,1 46,5 7,4 24 438
0619 Ål 1,6 7,1 20,0 32,5 6 739
0620 Hol -0,1 3,4 6,6 29,5 -147
0621 Sigdal 0,4 2,1 48,0 15,5 2 671
0622 Krødsherad
0623 Modum -0,9 1,9 64,0 15,7 -766
0624 Øvre Eiker 0,1 -0,1 60,8 17,1 16 345
0625 Nedre Eiker 0,6 0,2 63,8 8,3 19 412
0626 Lier -0,6 0,3 83,1 6,2 22 982
0627 Røyken -6,1 0,9 17,4 22,4 -2 636
0628 Hurum 0,2 0,5 65,8 10,2 11 952
0631 Flesberg -6,6 -4,7 60,0 12,2 25 167
0632 Rollag -1,4 -0,3 34,7 15,1 17 821
0633 Nore og Uvdal -1,1 3,9 26,8 36,1 4 416
Buskerud -1,3 1,5 68,3 10,5 11 228
0701 Horten -3,7 -1,9
0702 Holmestrand -0,6 0,6 66,5 51,1 20 963
0704 Tønsberg 1,8 7,2 159,2 58,4 49 692
0706 Sandefjord -4,9 4,7 22,3 84,2 5 027
0709 Larvik 0,9 2,5 91,9 92,6 26 472
0711 Svelvik -4,1 -1,2 73,6 41,3 21 707
0713 Sande -1,6 -1,9 57,8 22,5 18 614
0714 Hof -1,8 3,0 16,3 71,6 5 013
0716 Re
0719 Andebu 0,6 0,6 65,3 68,7 21 255
0720 Stokke -5,9 -1,4 54,7 71,4 18 296
0722 Nøtterøy -3,7 0,2 61,8 42,1 14 939
0723 Tjøme
0728 Lardal -9,6 3,7
Vestfold -1,9 2,5 79,6 68,8 23 194
0805 Porsgrunn
0806 Skien -3,5 0,9 65,0 36,6 18 216
0807 Notodden -1,6 0,0 80,6 33,9 20 163
0811 Siljan 3,5 3,1 50,7 34,2 19 436
0814 Bamble 0,6 4,9 91,3 60,0 25 534
0815 Kragerø 1,8 2,9 56,6 2,7 19 132
0817 Drangedal 1,1 0,7 88,6 19,6 25 693
0819 Nome -7,1 -0,3 80,7 9,7 32 752
0821 Bø
0822 Sauherad -1,1 1,5 83,7 -7,1 31 873
0826 Tinn
0827 Hjartdal
0828 Seljord 0,7 0,9
0829 Kviteseid
0830 Nissedal 3,4 2,9
0831 Fyresdal -2,7 3,4 29,1 20,0 12 034
0833 Tokke -8,1 0,0 11,9 31,6 5 562
0834 Vinje
Telemark -2,1 1,5 69,6 30,8 20 855
0901 Risør 0,0 0,6 110,7 42,2 41 764
0904 Grimstad
0906 Arendal 1,8 1,0 92,1 19,0 29 323
0911 Gjerstad -3,9 -3,3
0912 Vegårshei -1,7 1,8 64,9 59,1 26 169
0914 Tvedestrand
0919 Froland -3,5 -2,0
0926 Lillesand
0928 Birkenes -2,2 2,2 92,3 51,7 31 331
0929 Åmli
0935 Iveland -1,0 8,7 35,3 47,5 10 263
0937 Evje og Hornnes -0,6 3,0 54,5 30,2 22 449
0938 Bygland
0940 Valle 2,7 8,8 56,6 47,1 34 276
0941 Bykle 6,7 20,7 2,3 154,4 -55 923
Aust-Agder 0,8 2,4 82,9 36,0 28 932
1001 Kristiansand 0,1 0,0 71,8 13,8 21 072
1002 Mandal -1,6 -0,7 71,5 29,4 23 913
1003 Farsund
1004 Flekkefjord
1014 Vennesla 1,0 -1,5 83,1 21,8 22 935
1017 Songdalen -2,1 3,8 116,5 124,8 22 093
1018 Søgne -2,8 -2,1 97,9 39,2 27 349
1021 Marnardal 4,1 9,5 66,0 77,4 30 079
1026 Åseral
1027 Audnedal -4,8 7,7 57,5 255,7 24 692
1029 Lindesnes -2,1 -2,0 221,4 58,0 78 856
1032 Lyngdal
1034 Hægebostad -13,4 -0,1 32,7 99,7 13 914
1037 Kvinesdal
1046 Sirdal -11,9 2,3 89,9 56,8 86 219
Vest-Agder -0,9 0,1 81,0 31,7 25 097
1101 Eigersund -2,4 -1,2 82,5 2,7 22 559
1102 Sandnes 0
1103 Stavanger -5,3 -2,3 52,1 -5,6 3 590
1106 Haugesund -0,2 0,9 79,6 9,2 20 649
1111 Sokndal 4,2 11,0 86,5 70,0 25 996
1112 Lund -4,5 -1,6 51,6 5,2 11 247
1114 Bjerkreim
1119 Hå
1120 Klepp -2,0 1,4 65,0 7,7 4 535
1121 Time -5,1 0,5 59,4 1,1 3 722
1122 Gjesdal 2,4 2,7 81,8 13,1 24 264
1124 Sola -8,4 -1,0 0,1 0,0 26
1127 Randaberg -3,5 0,3 52,7 4,1 4 408
1129 Forsand -3,2 4,2
1130 Strand -1,4 -0,5 85,2 7,2 15 182
1133 Hjelmeland -5,1 2,0
1134 Suldal -8,8 1,8 21,1 40,2 971
1135 Sauda -2,4 -0,6 46,7 22,7 19 462
1141 Finnøy -5,4 0,5
1142 Rennesøy -1,1 -0,6 95,5 15,6 21 844
1144 Kvitsøy
1145 Bokn -0,5 -1,7 109,9 10,6 54 158
1146 Tysvær -3,2 0,0 72,2 17,7 20 182
1149 Karmøy
1151 Utsira -6,5 3,8 7,8 40,2 -9 326
1154 Vindafjord -2,7 0,9 76,9 15,4 18 572
1159 Ølen 5,7 4,8 70,9 2,9 28 208
Rogaland -3,7 -0,5 58,5 4,0 7 927
1201 Bergen -7,6 -6,3 34,1 1,7 1 720
1211 Etne 2,2 1,8 62,0 4,0 22 061
1216 Sveio 3,4 3,4 43,7 13,8 7 304
1219 Bømlo
1221 Stord -4,1 2,1 92,6 53,4 25 278
1222 Fitjar
1223 Tysnes 4,2 3,1 48,9 4,9 19 223
1224 Kvinnherad
1227 Jondal
1228 Odda 13 058
1231 Ullensvang
1232 Eidfjord -1,3 10,0 0,2 70,2 -41 011
1233 Ulvik
1234 Granvin 3,0 4,1 73,6 59,5 37 855
1235 Voss 1,9 0,3 70,6 13,8 12 681
1238 Kvam 0,5 3,6 76,3 41,7 32 961
1241 Fusa 4,5 3,5 45,3 6,1 18 964
1242 Samnanger
1243 Os -14,8 -10,0 173,0 63,7 47 677
1244 Austevoll
1245 Sund -8,7 -3,9
1246 Fjell 1,7 6,0 64,8 40,2 13 782
1247 Askøy
1251 Vaksdal
1252 Modalen
1253 Osterøy
1256 Meland
1259 Øygarden
1260 Radøy
1263 Lindås -3,8 -1,3 57,4 35,5 20 466
1264 Austrheim
1265 Fedje
1266 Masfjorden
Hordaland -5,9 -4,0 47,6 12,2 8 194
1401 Flora 4,9 6,9 204,5 3,3 55 036
1411 Gulen
1412 Solund
1413 Hyllestad
1416 Høyanger
1417 Vik
1418 Balestrand -0,9 5,1 38,3 40,0 21 973
1419 Leikanger 4,2 9,8 107,3 96,2 46 587
1420 Sogndal 3,6 3,1 80,5 23,8 29 194
1421 Aurland
1422 Lærdal
1424 Årdal -3,1 -2,2 87,5 27,1 34 899
1426 Luster -0,4 4,2 73,6 62,2 29 841
1428 Askvoll
1429 Fjaler -2,0 -1,4 75,2 21,6 32 000
1430 Gaular
1431 Jølster
1432 Førde 3,4 2,2 202,4 39,3 67 742
1433 Naustdal
1438 Bremanger 3,3 -4,4 118,7 0,9 46 113
1439 Vågsøy
1441 Selje
1443 Eid 3,8 6,7 85,9 49,3 26 744
1444 Hornindal 0,9 -0,4 145,9 61,8 65 758
1445 Gloppen
1449 Stryn
Sogn og Fjordane 2,1 2,9 127,3 31,7 44 734
1502 Molde 3,0 2,7 78,0 32,0 25 125
1503 Kristiansund 2,5 0,1 158,1 14,1 63 437
1504 Ålesund -0,2 0,1 107,1 7,2 27 715
1511 Vanylven 2,1 0,6 72,1 17,7 22 101
1514 Sande
1515 Herøy 2,5 1,7 175,8 33,9 54 735
1516 Ulstein -0,8 2,7 58,1 19,2 17 382
1517 Hareid
1519 Volda -2,6 -0,1 155,4 37,1 54 779
1520 Ørsta -4,1 -2,3 116,1 37,6 33 517
1523 Ørskog 39 292
1524 Norddal 4,5 0,9 82,2 10,1 40 332
1525 Stranda 6,2 2,0
1526 Stordal -2,1 -0,7
1528 Sykkylven 0,2 -2,9 107,3 13,0 30 192
1529 Skodje
1531 Sula 0,4 4,9 75,2 45,5 25 698
1532 Giske -0,8 0,8 81,2 64,9 24 963
1534 Haram -1,3 7,4 94,9 85,2 31 377
1535 Vestnes
1539 Rauma
1543 Nesset
1545 Midsund
1546 Sandøy 1,9 11,1 44,8 93,1 14 014
1547 Aukra
1548 Fræna
1551 Eide 4,7 5,1 181,3 47,1 68 381
1554 Averøy -3,6 -2,4
1556 Frei
1557 Gjemnes
1560 Tingvoll 3,1 0,3 167,4 91,1 78 920
1563 Sunndal 3,4 4,0
1566 Surnadal -2,0 -2,2 68,4 20,6 23 101
1567 Rindal 3,9 4,1 72,2 7,8 28 258
1569 Aure -1,2 0,2 46,8 30,3 21 583
1571 Halsa
1572 Tustna
1573 Smøla 1,0 0,9 56,4 30,7 25 864
Møre og Romsdal 0,7 1,2 106,9 29,3 34 987
1601 Trondheim -2,1 0,4 97,2 48,4 7 628
1612 Hemne 2,5 2,2 66,4 35,7 21 894
1613 Snillfjord
1617 Hitra
1620 Frøya -1,5 0,0
1621 Ørland -1,9 -0,6
1622 Agdenes
1624 Rissa -2,0 1,0 89,5 22,5 26 906
1627 Bjugn
1630 Åfjord
1632 Roan
1633 Osen -0,3 -0,3 66,3 10,8 34 855
1634 Oppdal 2,3 5,4 69,7 38,4 24 768
1635 Rennebu 4,4 2,6 77,9 22,0 35 738
1636 Meldal 1,9 1,3 63,0 26,5 25 308
1638 Orkdal 1,2 3,9 66,4 22,6 16 358
1640 Røros 3,3 1,4 92,3 29,1 34 278
1644 Holtålen -4,4 -6,2 95,3 22,5 35 762
1648 Midtre Gauldal
1653 Melhus 0,8 -1,2 119,0 31,5 32 977
1657 Skaun 2,6 0,8 89,0 18,9 26 490
1662 Klæbu 0,4 -0,2 69,1 0,2 23 976
1663 Malvik 2,7 0,1
1664 Selbu 3,2 3,9 74,6 11,9 21 986
1665 Tydal -18,7 -16,6 68,7 13,7 34 149
Sør-Trøndelag -0,9 0,5 92,4 40,1 13 785
1702 Steinkjer 3,0 1,2 75,2 2,7 25 895
1703 Namsos 1,7 -1,0 106,2 3,3 40 180
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta 5,1 0,2 83,2 8,2 32 143
1718 Leksvik 4,4 -0,4 89,3 2,9 32 687
1719 Levanger 5,1 1,0 92,7 4,4 23 447
1721 Verdal
1723 Mosvik 3,0 4,1 56,6 11,1 25 884
1724 Verran
1725 Namdalseid 5,5 1,8 99,4 12,6 43 266
1729 Inderøy 3,8 -1,1 99,2 7,6 33 800
1736 Snåsa
1738 Lierne 1,4 -1,3 53,8 11,0 29 968
1739 Røyrvik 3,3 1,6 83,1 33,2 67 744
1740 Namsskogan 4,8 5,9 92,1 26,5 62 095
1742 Grong 5,0 0,9 78,7 3,1 39 421
1743 Høylandet 8,0 4,4 81,6 16,2 36 034
1744 Overhalla 3,3 0,0 90,6 6,3 27 274
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy 3,7 0,1
1755 Leka 3,8 0,2 81,0 19,9 44 970
Nord-Trøndelag 3,7 0,6 87,9 6,0 30 847
1804 Bodø
1805 Narvik -1,4 -0,1 51,3 13,5 20 123
1811 Bindal 37 946
1812 Sømna
1813 Brønnøy
1815 Vega
1816 Vevelstad
1818 Herøy
1820 Alstahaug 1,0 1,7
1822 Leirfjord 0,0 -1,2 55,7 4,3 19 028
1824 Vefsn 2,6 2,5 49,1 16,2 13 685
1825 Grane -1,0 0,4 39,1 27,0 10 153
1826 Hattfjelldal 3,0 7,2 41,5 30,2 17 995
1827 Dønna
1828 Nesna -2,3 -0,3 49,7 17,1 12 106
1832 Hemnes
1833 Rana
1834 Lurøy
1835 Træna
1836 Rødøy
1837 Meløy 1,8 1,4 79,8 9,5 34 469
1838 Gildeskål
1839 Beiarn
1840 Saltdal
1841 Fauske
1842 Skjerstad
1845 Sørfold
1848 Steigen
1849 Hamarøy
1850 Tysfjord
1851 Lødingen
1852 Tjeldsund
1853 Evenes
1854 Ballangen
1856 Røst
1857 Værøy
1859 Flakstad
1860 Vestvågøy -0,8 0,1 47,7 8,6 13 170
1865 Vågan
1866 Hadsel
1867 Bø
1868 Øksnes 2,2 1,5 64,6 19,9 21 904
1870 Sortland 4,1 0,8 82,3 10,8 32 898
1871 Andøy
1874 Moskenes
Nordland 0,9 1,0 57,9 13,5 20 968
1901 Harstad 3,8 -1,0 84,8 7,3 29 345
1902 Tromsø 2,3 1,8 105,6 4,8 32 827
1911 Kvæfjord
1913 Skånland 2,9 1,6 67,1 4,5 24 530
1915 Bjarkøy -3,0 1,4 44,1 7,7 13 748
1917 Ibestad 1,1 1,8 132,1 10,2 70 834
1919 Gratangen
1920 Lavangen
1922 Bardu
1923 Salangen 6,5 2,4 90,6 21,5 37 093
1924 Målselv 1,4 0,1 65,7 8,0 26 522
1925 Sørreisa
1926 Dyrøy
1927 Tranøy
1928 Torsken
1929 Berg 4,1 -1,4 85,1 5,6 51 069
1931 Lenvik
1933 Balsfjord
1936 Karlsøy
1938 Lyngen
1939 Storfjord
1940 Gaivuotna - Kåfjord
1941 Skjervøy 2,7 -3,2 117,6 8,6 42 143
1942 Nordreisa 0,6 -4,0 170,4 7,5 70 679
1943 Kvænangen 0,9 1,0 170,9 17,1 86 417
Troms 2,5 0,6 101,7 6,7 34 800
2002 Vardø 0,6 -2,6 67,5 9,7 30 865
2003 Vadsø
2004 Hammerfest
2011 Guovdageaidnu - Kautokeino 1,5 -1,6 141,8 11,6 68 808
2012 Alta 1,9 0,7
2014 Loppa 4,1 4,0
2015 Hasvik -2,5 -6,4 65,3 1,1 36 871
2017 Kvalsund
2018 Måsøy 4,8 3,6 48,7 15,7 28 292
2019 Nordkapp 2,6 -0,3 82,5 4,7 39 964
2020 Porsanger
2021 Karasjohka - Karasjok
2022 Lebesby 3,6 2,5 81,9 2,4 53 662
2023 Gamvik 4,1 -0,5 97,2 -6,5 65 295
2024 Berlevåg 5,2 1,8
2025 Deatnu - Tana
2027 Unjarga - Nesseby
2028 Båtsfjord
2030 Sør-Varanger
Finnmark 2,2 0,3 87,5 6,3 46 692
Landet utenom Oslo -0,8 0,6 76,4 21,2 20 434

1 I prosent av brutto driftsinntekter

Til toppen
Til dokumentets forside