Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 64 (2003-2004)

Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

Til innholdsfortegnelse

10 Tjenesteproduksjon

10.1 Rapporteringsgrunnlag - KOSTRA-statistikk 2003

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA omfatter det meste av virksomhetene i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene viser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte den 15. mars 2004 ureviderte KOSTRA-data for 2003. Regnskapstallene bygger på rapporter fra 78 prosent av fylkeskommunene og 60 prosent av kommunene. Tjenesterapporteringen har en gjennomsnittlig svarprosent på vel 90, men varierer fra 75 til nærmere 100 prosent.

KOSTRA-tallene for 2003 er i flere av tabellene et anslag for landet, utarbeidet av SSB på bakgrunn av de kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004. Anslag for landet gjør at tallene for 2003 blir lettere sammenlignbare med tidligere års tall. 1

KOSTRA-tallene for 2003 som presenteres i dette vedlegget er ureviderte, det kan derfor forekomme feil. SSB vil publisere opprettede tall den 15. juni 2004. Tallene vil da være kontrollert, både av kommunene selv og av SSB.

For nærmere omtale av KOSTRA henvises det til KOSTRA-rapporteringen på SSBs nettsider (www.ssb.no). Her presenteres flere nøkkeltall for den enkelte kommune og fylkeskommune. Kommunene kan her gå inn på nettsiden for egen kommune, samt vurdere egne resultater med resultater for den sammenlignbare kommunegruppen og for landet.

Gruppering av kommuner

For de ulike sektorene er det vist rapporteringsdata for grupper av kommuner. Grupperingen tar utgangspunkt i SSBs gruppering, som er foretatt på grunnlag av data for 1998 2

. SSB grupperer kommunene etter innbyggertall, inntektsnivå og nivået på bundne kostnader (utgiftsbehov). I dette vedlegget er det valgt kun å gruppere kommunene etter innbyggertall og inntektsnivå. Av den grunn er noen av SSBs kommunegrupper slått sammen.

Kommunene er først delt inn i små og mellomstore kommuner etter innbyggertall. Små kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mens mellomstore kommuner har mellom 5 000 og 19 999 innbyggere. Kommunene grupperes deretter etter nivået på frie disponible inntekter. Frie disponible inntekter er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning på kommunenes økonomiske handlefrihet 3

. For frie disponible inntekter per innbygger er det brukt kvartilsgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave inntekter omfatter de 25 prosent av kommunene med lavest nivå på frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye inntekter omfatter de 25 prosent av kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 prosent av kommunene har middels inntekter.

Noen kommuner omfattes ikke av grupperingen som er omtalt ovenfor på grunn av høyt innbyggertall, andre er utelatt fra grupperingen fordi de har et høyt inntektsnivå. De ti kommunene med høyest nivå på frie disponible inntekter per innbygger er skilt ut som en egen gruppe. Dette er kommuner med høye løpende inntekter fra kraftanlegg lokalisert i kommunen. Store kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyene) er også skilt ut som en egen gruppe uten nærmere inndeling etter inntekt. Storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger er en egen gruppe. I grupperingene vises tall for Oslo separat, og landsgjennomsnittene som presenteres er eksklusive Oslo. Tabell 10.1 viser grupperingen som er benyttet. I avsnitt 7 er det gitt en oversikt over hvilken gruppe den enkelte kommune tilhører, samt fire tjenesteytingsindikatorer for enkeltkommuner.

Tabell 10.1 Kommunene er gruppert etter innbyggertall og inntektsnivå, og i tabellen vises nummereringen av kommunegrupper.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter Gruppe 1 (57 kommuner) Gruppe 4 (40 kommuner)
Middels inntekter Gruppe 2 (93 kommuner) Gruppe 5 (92 kommuner)
Høye inntekter Gruppe 3 (86 kommuner) Gruppe 6 (16 kommuner)
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) Gruppe 7 (36 kommuner)
Bergen, Trondheim og Stavanger Gruppe 8 (3 kommuner)
De ti kommunene med høyest inntekt Gruppe 9 (10 kommuner)
Landsgjennomsnitt utenom Oslo
Oslo Gruppe 10 (1 kommune)

Produksjonsmål

Størsteparten av de offentlige tjenestetilbudene produseres i kommunesektoren. De siste årene har omfanget av tjenestene økt, og stadig flere mottar tjenester fra kommunen. Generelt er det vanskelig å måle omfanget av produksjonen i kommunal sektor. I privat sektor kan verdien av produksjonen måles gjennom prisfastsetting i et marked, men offentlige tjenester opererer i hovedsak ikke i noe marked. Det må derfor etableres alternative mål.

Produksjon og dekningsgrad

Omfanget av tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av antall leverte tjenester, for eksempel antall plasser, besøk, saker, osv. Antall barnehageplasser er et eksempel på et slikt måltall. Tjenesten er i stor grad standardisert gjennom regelverket, slik at man har en felles forståelse av hva en barnehageplass innebærer.

Dersom produksjonen relateres til antall personer i den aktuelle målgruppen, eller behovet, får vi fram dekningsgraden. Her er det valgt å sette likhetstegn mellom målgruppe/behov og alderskategori. Barnehagedekningen måles for eksempel ved andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass. Vanligvis vil ikke alle i aldersgruppen etterspørre tjenesten. De beregnede dekningsgradene blir derfor gjennomgående noe lave i forhold til de reelle dekningsgradene.

Prioritering

Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene (skatteinntekter og rammeoverføringer). I indikatorene er netto driftsutgifter per innbygger for den aktuelle tjenesten, eller i prosent av samlede netto driftsutgifter, gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer.

Produktivitet/enhetskostnader/ressursinnsats per enhet

Ressursinnsatsen vises ved korrigerte brutto driftsutgifter og/eller ved årsverk.

Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon, summert med avskrivninger fratrukket dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For å vise kommunenes produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten, er det i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal bruker eller produsert enhet.

Som mål på ressursinnsatsen i avsnittet som omhandler utvikling over tid, benyttes blant annet årsverksinnsatsen per bruker eller årsverksinnsats per plass. Hvis ressursinnsatsen per enhet endres fra det ene året til det andre, kan dette tolkes på ulikt vis. Om ressursinnsatsen per enhet øker kan årsaken være at det har skjedd en standardheving, dvs. at kvaliteten på tjenesten har økt. Økt ressursinnsats på et område kan også skyldes at gjennomsnittsmottakeren av tjenesten blir mer ressurskrevende, med andre ord at behovet har økt. Endringer i regelverk som regulerer kommunale oppgaver kan også bety at ressursinnsatsen må økes, for eksempel på grunn av økt standard.

10.2 Produktivitetsutvikling

Forskningsstiftelsen Allforsk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har de tre siste årene beregnet produksjonsindekser for kommunale tjenester for enkeltkommuner 4

basert på KOSTRA-statistikk. Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenesteproduksjon basert på produksjonsindikatorer for enkeltsektorer. Samleindeksen inkluderer sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg og sosialkontortjenester. Indikatorene blir årlig presentert i høstrapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Sist oppdaterte analyse er basert på 2002-tall og inkluderer 384 kommuner 5

. I grove trekk viser analysen at det samlede tjenestetilbudet er høyest i kommuner med høyest inntektsnivå, og i små kommuner. Foruten å vise produksjonsnivået for enkeltkommuner, er det også analysert hvilke faktorer som kan forklare variasjoner i produksjonsnivå kommunene i mellom. Så langt det er mulig er det også inkludert kvalitetsindikatorer ved beregning av indeksen. Analysen, foretatt for et begrenset antall kommuner, antyder at om lag 20 prosent av produksjonsforskjellene i kommunene kan forklares ved effektivitetsforskjeller.

Allforsk bruker modellen for produksjonsindeks 6

til å vurdere utviklingen i kostnader og produksjon i kommunene fra det ene året til det andre. Ved å sammenholde utviklingen i produksjonen fra 2001 til 2002 med utviklingen i kostnadene, indikeres det at kostnadsutviklingen har økt mer enn det som følger av produksjonsutviklingen. Dette gjelder alle sektorer, imidlertid indikerer analysen at arbeidsproduktiviteten har økt i barnehager og i grunnskolen. Med arbeidsproduktivitet menes indikatorer som ikke påvirkes av lønnsveksten for eksempel årsverk per bruker. Kostnadsutviklingen kan også ha sammenheng med forhold knyttet til pensjonskostnader som ikke fanges opp av deflateringen av tallene.

Den empiriske analysen fra 2001 til 2002 er basert på data fra 355 kommuner. Studien viser at for dette utvalget økte den samlede produksjonen innen sektorene barnehage, grunnskole/SFO, barnevern, primærhelse og pleie og omsorg med 1,6 prosent. Samtidig økte de samlede kostnadene i de samme kommunene i faste priser med 4,8 prosent. Når en relaterer utviklingen i produksjonen med kostnadsutviklingen, blir det en økning i produksjonskostnadene på 3,1 prosent, noe som indikerer en effektivitetsnedgang i sektoren. Samme analyse ble foretatt på grunnlag av KOSTRA-data fra 2000 til 2001, og også da fant en at kostnadsutviklingen var høyere enn produksjonsutviklingen 7

.

Det må tas forbehold om at disse anslagene er basert på relativt enkle forutsetninger og at kvaliteten på dataene kan være variabel, siden mange kommuner har relativt kort erfaring med innrapportering til KOSTRA. Samtidig tas det kun i begrenset omfang hensyn til eventuelle standardendringer fra det ene året til det andre. Analysen er imidlertid interessant og viser hvordan tjenesteyting og økonomidata i KOSTRA kan brukes til å si noe om utviklingen i effektivitet i sektoren.

10.3 Utvikling over tid

Det meste av kommunenes ressurser går til tjenesteproduksjon. Utviklingen av den kommunale tjenesteproduksjonen over tid kan derfor si mye om kommunens oppgaver, prioriteringer og behov. I dette avsnittet beskrives perioden 1998-2003 med nøkkeltall for utviklingen i ressursinnsats og antallet produserte tjenester på landsbasis. Omtalen konsentrerer seg om barnehagesektoren, de to største kommunale tjenestesektorene grunnskole og pleie- og omsorgsektor, samt videregående opplæring. For hver sektor presenteres indikatorer for behov, ressursinnsats, prioritering, dekningsgrad og produktivitet 8

.

KOSTRA-tallene for 2003 er anslag for landet, jf. omtale under avsnitt 1. Også for andre år kan det være mangler ved tallene. Når det gjelder beregnede andeler, er det her tatt hensyn til at alle kommunene ikke har rapportert inn data.

Alle regnskapstall som presenteres i tabellene er i 2003-kroner 9

.

Nærmere om barnehagesektoren

Vi ser av tabell 10.2 at antallet barn i målgruppen er noe redusert i perioden 1998-2003, både i gruppen 1-5 og 1-2 år. I løpet av perioden 1998-2003 (anslag) økte antallet barnehageplasser med 15 800. Anslaget for 2003 på 203 668 barnehageplasser innebærer en økning på vel 7 200 fra 2002.

Utviklingen i forholdet mellom behov og produksjon medfører at dekningsgraden øker. I løpet av perioden 1998-2003 har dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år økt fra 61,1 til 69,3 prosent, og for barn i alderen 1-2 år fra 38,8 til 44,0 prosent.

Ressursinnsatsen, målt i antall årsverk i barnehagesektoren, er stabil i perioden fram til 2000. Fra 2000 til 2003 har det vært en økning i ressursinnsatsen, og økningen er størst fra 2002 til 2003. Barnehagenes andel av netto driftsutgifter er om lag uendret fra 2001 til 2003.

Produktiviteten i sektoren har vært stabil i perioden 1998-2001. I hele denne perioden har det vært om lag 0,2 årsverk per barnehageplass.

Tabell 10.2 Utvikling i barnehagesektoren 1998-2003. Landet.1

1998 19992 2000 2001 2002 Anslag 2003
Behov 3
Antall barn 1-5 år 304 312 304 284 304 167 301 856 298 110 293 957
Antall barn 1-2 år 122 066 121 860 119 578 119 541 117 257 113 871
Produksjon
Barnehageplasser i alt4 187 869 187 612 189 837 192 649 196 454 203 668
Barn i kommunale barnehager4 111 044 111 478 112 999 115 427 111 550 113 247
Barnehageplasser i alt: 1-2 år4 47 251 44 176 44 082 45 036 47 404 50 160
Antall korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager i 1 000 timer4 214 229 268 696 276 660
Antall korrigerte oppholdstimer i private barnehager i 1 000 kroner4 152 602 205 683 230 838
Ressursinnsats
Antall årsverk4 39 906 39 451 39 951 40 901 42 455 47 081
Korr. br. dr.utg. kommunale barnehager i 1 000 kroner4 9 474 638 9 683 601 10 410 534
Prioritering
Netto driftsutgifter barnehage i prosent av netto driftsutgifter i alt5 3,4 3,5 3,3
Dekningsgrad
Andel 1-5 år med plass4 61,1 61,1 62,0 63,3 65,9 69,3
Andel med plass i kommunale barnehager i forhold til alle barn med plass4 59,1 59,4 59,5 59,9 56,7 56,0
Andel 1-2 år med plass4 38,8 36,9 37,1 37,7 40,4 44,0
Produktivitet
Årsverk per plass 0,2 0,2 0,2 0,2 0,21 0,23
Utgift i kroner per oppholdstime4 36 36 38

1 Alle regnskapstall presenteres i 2003-kroner

2 Ikke inkludert åpne barnehager.

3 Innbyggertall per 1. januar samme år som kolonneår

4 Verdiene for 2003 er et anslag for landet basert på de kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004. For ytterligere informasjon se artikkel publisert 22. mars 2004 på www.ssb.no/kostra.

5 Tallet er et anslag for 2003 for landet uten Oslo. Anslaget er basert på kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nærmere om grunnskole og SFO

Tabell 10.3 viser at barnetallet økte jevnt i løpet av perioden 1998-2003. Når det gjelder SFO er dekningsgraden 53 prosent, mot 47 i 1998. Antallet elever med plass i SFO i skoleåret 2002-2003 er i underkant av 134 000. Anslag knyttet til høsten 2003 indikerer et noe lavere elevtall med SFO-plass på i underkant av 132 000.

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole var på vel 35 milliarder kroner i skoleåret 2002-03, mens anslag for høsten 2003 indikerer et nivå på 38 milliarder kroner. I gjennomsnitt brukte kommunene 57 770 kroner per elev i 2001. Anslag indikerer at kommunene brukte 63 217 kroner per elev i 2003, mens beløpet var 59 588 kroner i 2002. Videre viser tallene at grunnskolens andel av kommunesektorens samlede netto driftsutgifter er stabil.

Tabell 10.3 Utvikling i grunnskole/SFO 1998-20031

1998 1999 2000 2001 2002 Anslag 2003
Behov
Antall barn 6-15 år 569 044 580 261 590 471 602 533 612 964 619 717
Produksjon
Antall elever med plass i SFO 115 029 115 068 120 592 128 017 133 724 131 871
Dekningsgrad
Andel elever med plass i SFO (av 100) 47 47 49 52 52,6 52,7
Ressursinnsats
Årsverk i alt 58 613 59 572 55 009 54 763 53 013
Årsverk av undervisnings-

personale

50 718 50 090 48 236
Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskole i 1 000 kroner2 35 315 438

(n=433)

35 301 558 38 012 687
Prioritering
Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av netto driftsutgifter i alt3 31,2

(n=433)

31,1 31,1
Produktivitet
Brutto driftsutgifter i kroner per elev2 57 770 (n=433) 59 588 63 217
Elev per årsverk 10,7 10,9 11,4
Elever per klasse4 19,9 20,0 20,2 20,2 20,4
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-7. årstrinn4 13,2
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8.-10. årstrinn4 15,0

1 Oversikt over elever, årsverk, klasser etc er hentet fra GSI (grunnskolens informasjonssystem). Tellingstidspunktet er 1. oktober og viser slik tall for kommende skoleår. For produktivitetsindikatorene er elevtallene justert til å samsvare med regnskapsåret. Alle regnskapstall presenteres i 2003-kroner. Antall kommuner som rapporteringen bygger på i 2001-02 står i parentes der antallet er under 434.

2 Verdien for 2003 er et anslag for landet basert på de kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004. For ytterligere informasjon se artikkel publisert 22. mars 2004 på www.ssb.no/kostra.

3 Tallet er et anslag for 2003 for landet uten Oslo. Anslaget er baset på kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004.

4 Frem til 1. august 2003 var organiseringen av opplæringen på den enkelte skole regulert av klassedelingsreglene jf. opplæringsloven kapittel 8. Klassedelingsreglene regulerte hvor mange elever det maksimalt kunne være i en klasse, og regulerte dermed en vesentlig del av ressursdisponeringen. Reglen om maksimal klassestørrelse ble erstattet av en regel om pedagogisk forsvarlige undervisningsgrupper. Indikatorer på klassestørrelse er derfor erstattet av indikatorer for beregnede gjennomsnittlig størrelse på undervisningsgruppene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Utdannings- og forskningsdepartementet

Nærmere om pleie- og omsorgstjenester

Tabell 10.4 viser utvikling i pleie- og omsorgssektoren over tid. Antall eldre 80 år og over har økt med om lag 24 500 i perioden 1998-2003, mens antall eldre i alderen 67 år og over er redusert med 17 500. Antall mottakere av hjemmetjenester er økt i perioden 1998-2003, mens antallet beboere i institusjon var om lag stabil i samme periode. Andelen brukere av hjemmetjenesten i alderen 67 år og over har holdt seg stabil i perioden 1998-2003. Det er nå mulig å lage nye og mer presise indikatorer enn tidligere for innbyggere 80 år og over. Andelen brukere av hjemmetjenesten i alderen 80 år og over var i 2003 lik 37,1 prosent. Dekningsgrad for institusjonsplasser til innbyggere 80 år og over var i 2003 lik 14,2 prosent.

Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenesten var på om lag 19,5 milliarder kroner i 2003. Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjoner var på om lag 22,7 milliarder kroner i 2003. Utgift per mottaker i hjemmetjenesten var om lag 119 000 kroner for kommunene som har rapportert. Utgift per mottaker i institusjon var om lag 605 000 i 2003.

Tabell 10.4 Utvikling i pleie og omsorg 1998-2003. Landet.1

1998 1999 2000 2001 2002 Anslag 2003
Behov 2
Antall eldre 80 år og over 184 413 188 421 190 022 201 459 205 063 209 186
Antall eldre 67 år og over 620 906 619 710 617 507 609 607 605 143 603 330
Produksjon
Antall mottakere av hjemmetjenester i alt3 152 796 157 396 159 669 161 169 161 748 163 154
Antall mottakere av hjemmetjenester under 67 år3 34 208 36 118 38 393 39 788 41 551 44 740
Antall mottakere av hjemmetjenester over 67 år3 118 588 121 278 121 276 121 381 120 197 118 414
Antall beboere i institusjon4 42 406 42 691 42 236 41 894 43 022 39 183

(n=403)

Antall beboere i pleie- og omsorgsboliger3 40 617 43 983 45 515 46 023 46 339 46 428
Dekningsgrad
Andel brukere av institusjonsplasser 80 år og over3 15,6 15,4 14,2
Andel brukere hjemmetjenesten 67 år og over3 19,1 19,6 19,6 20,0 19,9 19,6
Andel brukere hjemmetjenesten 80 år og over3 38,4 37,8 37,1
Ressursinnsats
Årsverk i alt5 82 794 86 370 89 669 91 820

(n=434)

88 154 ..
Antall årsverk i hjemmetjenesten5 41 127

(n=431)

41 765 ..
Antall årsverk i institusjon, pleie og omsorg5 43 659

(n=431)

45 593 ..
Korrigerte brutto driftsutgifter i hjemmetjenesten i 1 000 kroner3 17 439 164

(n=433)

18 567 994 19 459 368
Korrigerte brutto driftsutgifter i institusjon i 1 000 kroner3 21 421 474

(n=433)

22 005 337 22 687 478
Prioritering
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt6 30,5

(n=433)

34,0 33,2
Produktivitet
Årsverk per 100 innbygger 80 år og over5 43,9 45,5 45,5 - 43 ..
Årsverk per bruker5 0,42 0,43 0,44 0,4 0,4 ..
Korrigerte brutto driftsutgift per mottaker i hjemmetjenesten i kroner3 108 362

(n=433)

114 538 119 270
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker i institusjon i kroner3 555 539

(n=433)

518 869 604 935

1 Alle regnskapstall presenteres i 2003-kroner. Antall kommuner som rapporteringen bygger på i 2001 og 2002 står i parentes der antallet er under 434. Omsorgsboliger, med ulike tjenestenivå, regnes også som hjemmetjenester.

2 Innbyggertall per 1. januar samme år som kolonneår.

3 Verdien for 2003 er et anslag for landet basert på de kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004. For ytterligere informasjon se artikkel publisert 22. mars 2004 på www.ssb.no/kostra.

4 Tall for 2003 er for de kommunene som har rapportert til KOSTRA ved publisering 15. mars 2004 (403 kommuner).

5 Tilgjengelige tall per 15. mars er ikke tilstrekkelige til å gi et anslag for 2003 pga. omlegging fra skjema til registerbasert innhenting.

6 Tallet er et anslag for 2003 for landet uten Oslo. Anslaget er basert på kommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nærmere om videregående opplæring

Tabell 10.5 viser at antall elever og lærlinger har gått noe ned i perioden 1998-2001. Tall fra 2002 og 2003 viser derimot en betydelig økning i antall elever, og antallet er i 2003 større enn i 1998. Antall lærlinger øker også noe fra 2002 til 2003. Andelen 16-18 åringer som er i videregående opplæring øker noe fra 88,3 prosent i 2001 til 89,3 prosent i 2003. Dette gjelder også for andelen elever som er over 20 år, som øker fra 12,1 prosent i 2001 til 14,8 prosent i 2003.

Når det gjelder ressursinnsats, viser tabell 10.5 at lærerårsverk gikk ned med i underkant av 1 500 fra 2000 til 2002. Netto driftsutgifter per innbygger 16-18 år ble redusert med ca. 2 600 kroner fra 2001 til 2002, men økte igjen med ca. 1 900 kroner til 106 374 kroner i 2003.

Når det gjelder produktivitet viser tabell 10.5 at korrigert brutto driftsutgift per elev økte fra 96 000 kroner i 2002 til ca. 104 000 kroner i 2003 (anslag). Vi ser videre at antallet elever per lærerårsverk ligger stabilt på omkring syv i perioden for de årene vi har tall.

Tabell 10.5 Utvikling i videregående opplæring 1998-20031

1998 1999 2000 2001 2002 2003
Produksjon
Antall elever 171 919 168 934 164 033 162 607 167 694 177 416
Antall lærlinger 32 350 31 446 29 945 29 623 29 375 28 423
Dekningsgrad
Andel 16-18 åringer i videregående opplæring 88,3 88,8 89,3
Andel elever 20 år og eldre 12,1 12,8 14,8
Ressursinnsats
Lærerårsverk i alt2 23 891 22 683 22 450 ..
Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring3 17 122 863 15 259 723 16 143 616
Netto driftsutgift per innb. 16-18 år 107 062 104 468 106 374
Produktivitet
Korrigert brutto driftsutgift per elev i kroner3 96 009 103 969
Elever per lærerårsverk2 7,0 7,0 7,4 .. 7,0 ..

1 Data for perioden 1998 til 2000 er basert på opplysninger fra Utdannings- og forskningsdepartementet, mens data fra de tre siste årene er basert på KOSTRA-data. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Alle regnskapstall presenteres i 2003-kroner.

2 Tallene for 2003 publiseres først 15. juni 2004.

3 Verdien for 2003 er et anslag for landet basert på de fylkeskommuner som har rapportert til KOSTRA per mars 2004. For ytterligere informasjon se artikkel publisert 22. mars 2004 på www.ssb.no/kostra.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Utdannings- og forskningsdepartementet

10.4 Kommunene

10.4.1 Barnehager

Foreløpige KOSTRA-tall for 2003 viser at vel 68 prosent av barn i alderen 1-5 år utenfor Oslo fikk tilbud om barnehageplass, jf. tabell 10.6. Figur 10.1 viser dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år for kommunene, gruppert fylkesvis. Det er betydelige geografiske forskjeller i barnehagedekningen. Kommunene i Sogn og Fjordane og Finnmark har høyest dekning, mens kommunene i Østfold, Rogaland, Hordaland, Aust-Agder og Vest-Agder har lavest barnehagedekning.

Tabell 10.6 viser at barnehagetilbud for 1-5 åringer er best i kommuner med høye inntekter både i små og mellomstore kommuner. Bergen, Trondheim og Stavanger har en dekningsgrad omtrent som landsgjennomsnittet. Samme mønster viser seg i tabell 10.7 over dekningsgrad for 1-2 åringer.

Tabell 10.8 viser også en tendens til at utgiftene per plass i kommunal barnehage øker med økende inntekt og økende folketall. Landsgjennomsnittet ligger på i underkant av 92 000 kroner per kommunal barnehageplass, gjennomsnittet for kommuner over 20 000 innbyggere (uten storbyene) er på vel 97 000 kroner og for Bergen, Trondheim og Stavanger er snittet på ca. 114 000 kroner. Forskjellene kan ha sammenheng med ulikheter i effektivitet, men også kvalitetsforskjeller som mer kvalifisert bemanning eller høyere driftsutgifter (for eksempel på grunn av høyere husleie) i sentrale strøk.

Figur 10.1 Dekningsgrader barnehager 1-5 år. Prosent. Kommunene gruppert etter fylke. 2003. N=431

Figur 10.1 Dekningsgrader barnehager 1-5 år. Prosent. Kommunene gruppert etter fylke. 2003. N=431

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.6 Gjennomsnittlig dekningsgrad barnehager 1-5 år for gruppene av sammenlignbare kommuner. Prosent. N=431.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 67,2 63,9
Middels inntekter 70,2 66,1
Høye inntekter 75,8 77,5
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 69,1
Bergen, Trondheim og Stavanger 67,4
De ti kommunene med høyest inntekt 87,9
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 68,2
Oslo ..

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.7 Gjennomsnittlig dekningsgrad barnehager 1-2 år for gruppene av sammenlignbare kommuner. Prosent. N=430.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 35,2 35,5
Middels inntekter 44,2 38,4
Høye inntekter 53,5 58,6
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 44,5
Bergen, Trondheim og Stavanger 42,2
De ti kommunene med høyest inntekt 61,5
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 42,2
Oslo 46,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.8 Gjennomsnittlig korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=269.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 74 443 81 864
Middels inntekter 77 667 85 830
Høye inntekter 94 086 83 218
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 97 186
Bergen, Trondheim og Stavanger 113 979
De ti kommunene med høyest inntekt 120 769
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 91 903
Oslo 110 269

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.2 Grunnskole

Demografi og bosettingsmønster er med på å bestemme skolestrukturen i kommunene, og skolestrukturen vil påvirke ressursinnsatsen innenfor grunnskolen. De siste årene har elevtallet på landsbasis økt, men utviklingen er ikke lik i alle kommuner. Sentrale kommuner har opplevd vekst og utbyggingspress innenfor de sentrale velferdstjenestene, mens mange distriktskommuner har opplevd fraflytting.

Andel elever som får spesialundervisning kan være én av flere indikator for å se på variasjon i ressursinnsatsen kommunene imellom. Tabell 10.9 viser en tendens til at andelen elever med spesialundervisning øker med synkende innbyggertall og økende inntektsnivå. De store variasjonene tyder imidlertid også på at det finnes store lokale kulturforskjeller og ulike oppfatninger av hvordan opplæringen skal skje, herunder organisering og tilrettelegging av tilbudet til elever med spesielle behov.

Tabell 10.10 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse 10

, årstrinn 1-7, synker med synkende folketall, noe som blant annet har sammenheng med bosettingsmønster og elevgrunnlag. Oslo har en noe høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Oslo ligger på samme nivå som kommuner med mer enn 20 000 innbyggere eksklusive storbyer. Bergen, Trondheim og Stavanger har en noe større gjennomsnittlig gruppestørrelse enn Oslo. Lavest gruppestørrelse har en i små kommuner med høye inntekter. Det er en tendens til at gjennomsnittlig gruppestørrelse synker med økende inntekter.

Mønsteret i forhold til gruppestørrelse finner en igjen i form av ressursbruk/prioritering. Tabell 10.11 viser en tendens til at netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring per innbygger 6-15 år øker med synkende folketall og med økende inntekter. Denne tendensen gjør seg imidlertid ikke gjeldende for kommuner med mer enn 20 000 innbyggere.

Tabell 10.9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning for gruppene av sammenlignbare kommuner. Prosent. 2003. N=434.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 6,5 5,8
Middels inntekter 7,1 5,7
Høye inntekter 8,1 6,8
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 5,0
Bergen, Trondheim og Stavanger 5,2
De ti kommunene med høyest inntekt 8,6
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 5,7
Oslo 5,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn, for gruppene av sammenlignbare kommuner. 2003. N=434.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 11,7 13,1
Middels inntekter 11,0 13,1
Høye inntekter 9,5 11,5
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 14,1
Bergen, Trondheim og Stavanger 15,6
De ti kommunene med høyest inntekt 9,6
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 13,2
Oslo 14,1

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.11 Gjennomsnittlig netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år, for gruppene av sammenlignbare kommuner. 2003. Kroner. N=271.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 67 440 60 676
Middels inntekter 70 420 59 478
Høye inntekter 87 185 69 045
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 58 551
Bergen, Trondheim og Stavanger 59 007
De ti kommunene med høyest inntekt 113 944
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 60 900
Oslo 64 467

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.3 Helse

Tabell 10.12 viser gjennomsnittlig antall legeårsverk per 10 000 innbyggere i kommunehelsetjenesten for grupper av sammenlignbare kommuner. Med leger menes i denne sammenhengen kommunale og privatpraktiserende leger, samt turnuskandidater. Tabellen viser en tendens til at legedekningen synker med økende folketall. Videre er det en tendens til at legedekningen øker med økende inntektsnivå. Kommunenes utgifter til legetjenesten er etter innføringen av fastlegeordningen i hovedsak knyttet til basistilskuddet (et fast tilskudd per innbygger som er med i fastlegeordningen, eller som står på en leges liste). Ulik legedekning vil derfor i mindre grad enn tidligere innebære ulike utgifter til legetjenesten. Forskjellene mellom de ulike kommunegruppene er relativt store. Noen av forskjellene knyttet til befolkningsstørrelse skyldes at en relativt høy legedekning er nødvendig i kommuner med et lavt innbyggertall for at legevakten skal fungere.

Tabell 10.12 Gjennomsnittlig antall legeårsverk per 10 000 innbyggere i kommunehelsetjeneste for gruppen av sammenlignbare kommuner. 2003. N=323.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 8,7 7,9
Middels inntekter 10,5 7,9
Høye inntekter 13,2 10,2
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 7,7
Bergen, Trondheim og Stavanger 7,3
De ti kommunene med høyest inntekt 14,6
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 8,1
Oslo 7,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.4 Pleie- og omsorgstjenesten

Tidligere har antall årsverk vært benyttet som indikator på ressursinnsatsen innen sektoren som helhet. Med KOSTRA-data er det mulig å gi et mer direkte uttrykk for ressursinnsatsen ved hjelp av driftsutgifter per innbygger eller per bruker av tjenestene. I 2003 viser de foreløpige tallene at netto driftsutgifter per innbygger i landet var vel 9 000 kroner for landet utenom Oslo, og 9 400 for Oslo (jf. tabell 10.13). Dette er en økning fra 2001 på om lag 2 000 kroner.

I tabell 10.14 og 10.15 vises variasjoner i driftsutgifter per bruker for henholdsvis kommunenes hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det er langt flere brukere av hjemmetjenester enn av institusjonstjenester (jf. avsnitt 10.3), men generelt har institusjonene mer krevende brukere enn hjemmetjenestene. En institusjonsplass koster på landsbasis i gjennomsnitt nesten seks ganger så mye som en bruker av hjemmetjenester (brutto driftsutgifter), vel 600 000 kroner per plass mot vel 100 000 kroner per bruker.

Mellomstore kommuner og kommuner med innbyggertall over 20 000 med unntak av de fire største byene bruker noe mer på hjemmetjenester enn storbyene og små kommuner. Dette forsterkes når innbyggertall og kommunenes inntekter ses i sammenheng. Små kommuner med lave inntekter bruker 103 000 kroner, mens mellomstore kommuner med høye inntekter bruker 157 000 kroner per bruker. De 10 rikeste kommunene bruker imidlertid betydelig mindre enn gjennomsnittet, bare 82 000 kroner per bruker. Dette kan forklares med at terskelen for institusjonsplasser er lavere i disse kommunene.

De ti rikeste kommunene brukte lite på hjemmetjenester, men relativt mye per institusjonsplass. Det er entydig sammenheng mellom ressursbruk og inntektsnivå når det gjelder institusjonstjenester. Kommuner med høye inntekter prioriterer institusjonsplasser.

Dekningsgraden forteller hvor stor del av innbyggerne i en viss aldersgruppe som får tjenester eller hvor mange plasser som finnes i forhold til antall innbyggere i gruppen. Tabell 10.16 og 10.17 viser henholdsvis gjennomsnittlig andel innbyggere 80 år og over av alle innbyggere 80 år og over som bor på institusjon, og andel mottakere av hjemmehjelpstjenester.

Tabell 10.13 Gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger i kroner til pleie- og omsorgtjenesten for gruppene av sammenlignbare kommuner. 2003. N=271.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 9 505 8 442
Middels inntekter 11 206 8 282
Høye inntekter 13 930 10 522
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 8 730
Bergen, Trondheim og Stavanger 9 324
De ti kommunene med høyest inntekt 19 102
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 9 003
Oslo 9 472

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.14 Gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunenes hjemmetjenester for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=263.1

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 102 964 117 504
Middels inntekter 111 836 126 598
Høye inntekter 94 864 157 927
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 126 146
Bergen, Trondheim og Stavanger 116 818
De ti kommunene med høyest inntekt 82 033
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 121 485
Oslo 104 871

1 Omsorgsboliger, med ulike tjenestenivå, regnes også som hjemmetjenester.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.15 Gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter per plass i kommunale institusjoner for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=263.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 603 448 540 595
Middels inntekter 573 407 589 849
Høye inntekter 600 487 615 332
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 637 707
Bergen, Trondheim og Stavanger 671 569
De ti kommunene med høyest inntekt 662 946
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 612 527
Oslo 607 312

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 10.16 Gjennomsnittlig andel innbyggere 80 år og over som er beboere på alders- og sykehjem for gruppene av sammenlignbare kommuner. 2003. N=402.1

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 15,1 14,2
Middels inntekter 17,0 14,3
Høye inntekter 19,1 15,2
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 12,1
Bergen, Trondheim og Stavanger 14,8
De ti kommunene med høyest inntekt 25,3
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 14,2
Oslo 15,0

1 Til sammenligning var institusjonsdekningen i 2002 for landet under ett målt som antall institusjonsplasser samlet i forhold til innbyggere 80 år og eldre 20.5 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Sosialdepartementet

Tabell 10.17 Gjennomsnittlig andel mottakere av kommunale hjemmetjenester som er over 67 år for gruppen av sammenlignbare kommuner. Prosent. 2003. N=397.1

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 72,5 67,9
Middels inntekter 76,0 69,3
Høye inntekter 76,5 74,8
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 71,9
Bergen, Trondheim og Stavanger 72,8
De ti kommunene med høyest inntekt 80,7
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 71,8
Oslo 81,2

1 Omsorgsboliger, med ulike tjenestenivå, regnes også som hjemmetjenester.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.5 Sosialkontor

Tabell 10.18 viser andel innbyggere i alderen 20-66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp for gruppene av sammenlignbare kommuner i 2003. Det er en viss tendens til at andel mottakere øker med økende innbyggertall. Storbyene har den høyeste andelen innbyggere i alderen 20-66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp.

Tabellen viser en tendens til at andelen mottakere øker med økende inntekt blant små kommuner. Blant mellomstore kommuner er det også de kommunene med høyest inntekt som har størst andel mottakere, mens det er relativt jevnt mellom gruppene av kommuner med lave og middels inntekter. Oslo har høyest andel sosialhjelpsmottakere med 5,9 prosent.

Tabell 10.18 Gjennomsnittlig andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år for gruppene av sammenlignbare kommuner. Prosent. 2003. N=376.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 4,1 4,4
Middels inntekter 4,3 4,3
Høye inntekter 5,5 4,8
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 4,8
Bergen, Trondheim og Stavanger 5,5
De ti kommunene med høyest inntekt 4,4
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 4,7
Oslo 5,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.6 Barnevern

Tabell 10.19 viser kommunenes gjennomsnittlige netto driftsutgifter i barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år for gruppene av sammenlignbare kommuner. Nettoutgiftene var på landsbasis (utenom Oslo) om lag 3 500 kroner per innbygger i alderen 0-17 år. De samme ugiftene er for Bergen, Trondheim og Stavanger vesentlig høyere med nær 5 000 kroner per innbygger i den aktuelle aldersgruppen. Oslo har de høyeste utgiftene med om lag 7 300 kroner, altså over dobbelt så mye som landsgjennomsnittet (utenom Oslo). Hvis vi ser bort i fra de ti kommunen med høyest inntekt, viser tabellen ingen entydig sammenheng mellom utgiftsnivå og kommunestørrelse eller inntekstnivå.

Tabell 10.19 Gjennomsnittlige netto driftsutgifter i barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=271.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 2 812 3 327
Middels inntekter 2 775 3 018
Høye inntekter 3 182 3 035
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 3 643
Bergen, Trondheim og Stavanger 4 958
De ti kommunene med høyest inntekt 4 719
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 3 489
Oslo 7 326

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.7 Bolig

Tabell 10.20 viser gjennomsnittlig antall kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere for grupper av sammenlignbare kommuner. Det er en tendens til at små kommuner har et høyere antall boliger enn mellomstore kommuner. Storbyene har også et relativt høyt antall kommunalt disponerte boliger. Videre er den en tendens til at antallet boliger øker med økende inntektsnivå.

Tabell 10.20 Gjennomsnittlig antall kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere for gruppene av sammenlignbare kommuner. 2003. N=354.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 19 17
Middels inntekter 26 17
Høye inntekter 29 22
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 19
Bergen, Trondheim og Stavanger 24
De ti kommunene med høyest inntekt 45
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 20
Oslo 21

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.4.8 Administrasjon

Tabell 10.21 viser kommunenes gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, styring og fellesutgifter for gruppene av sammenlignbare kommuner. Tabellen viser at utgiftene til administrasjon mv. er høyest for kommunene med høyest inntekter. Høyest utgifter har gruppen av de ti kommunene med høyest inntekt, som med om lag 15 500 kroner ligger nesten seks ganger over landsgjennomsnittet (utenom Oslo) på nær 2 700 kroner.

Tabell 10.21 Gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, styring og fellesutgifter for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=271.1

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 3 630 2 635
Middels inntekter 4 507 2 705
Høye inntekter 7 022 3 882
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 2 157
Bergen, Trondheim og Stavanger 2 405
De ti kommunene med høyest inntekt 15 535
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 2 664
Oslo 3 925

1 Indikatoren omfatter føring av premieavvik. Dette samt kommunenes varierende bruk av funksjon 190 Interne serviceenheter, gjør indikatoren mindre sammenlignbar kommunene imellom og påvirker også tidsserien for den enkelte kommune.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.5 Fylkeskommunen

10.5.1 Videregående opplæring

Demografi og geografi påvirker fylkeskommunens kostnader ved å drive videregående opplæring fordi dette påvirker skolestrukturen. I tillegg vil sammensetningen og dimensjoneringen av de ulike studieretningene påvirke de totale utgiftene til fylkeskommunen, da yrkesfaglige studieretninger generelt er mer kostnadskrevende enn studieretninger som fører fram til generell studiekompetanse (allmennfag).

I gjennomsnitt hadde fylkeskommunene (uten Oslo) 107 756 kroner i netto driftsutgifter per innbygger 16-18 år i videregående opplæring. Tabell 10.22 viser at de nordligste fylkene bruker mest ressurser på videregående opplæring i forhold til antall innbyggere 16-18 år. Østfold og Oppland kommer på de neste plassene av de fylkeskommunene en har tall for.

Figur 10.2 viser at litt i underkant av 90 prosent av 16-18 åringene i 2003 gikk i videregående opplæring (inkludert lærlinger - landsgjennomsnitt uten Oslo). Finnmark og Oslo hadde de laveste dekningsgradene. Figuren viser også hvor stor prosentandel av elevene og lærlingene som har lovfestet rett til videregående opplæring. Østfold ligger på topp med om lag 90 prosent, mens Finnmark og Oslo har en andel på rundt 82-83 prosent.

Figur 10.3 viser brutto driftsutgifter per elev i videregående skoler. Utgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og internkjøp, og inkluderer ikke utgifter til lærlinger. Brutto utgifter er høyest i Finnmark og Nordland.

Tabell 10.22 Netto driftsutgifter per innbygger i alderen 16-18 år, videregående opplæring. Kroner. 2003. N=14.

Østfold 120 937
Akershus 101 213
Oslo ..
Hedmark ..
Oppland 111 890
Buskerud 105 111
Vestfold 104 222
Telemark 106 359
Aust-Agder 108 238
Vest-Agder 97 846
Rogaland 95 940
Hordaland 102 812
Sogn og Fjordane ..
Møre og Romsdal 107 736
Sør-Trøndelag ..
Nord-Trøndelag 125 413
Nordland 130 647
Troms ..
Finnmark - Finnmárkku 131 389
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 107 756

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 10.2 Andel 16-18 åringer i videregående opplæring og andel elever og lærlinger med lovfestet rett til videregående opplæring. 2003. N=19.

Figur 10.2 Andel 16-18 åringer i videregående opplæring og andel elever og lærlinger med lovfestet rett til videregående opplæring. 2003. N=19.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 10.3 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i videregående skoler. 2003. N=14.

Figur 10.3 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i videregående skoler. 2003. N=14.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.5.2 Administrasjon

Figur 10.4 viser netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, styring og fellesutgifter. Nivået på fylkeskommunenes utgifter per innbygger til administrasjon mv. varierer sterkt. Utgiftene i Oslo ligger langt under landsgjennomsnittet (utenom Oslo) med om lag 150 kroner per innbygger, mens Finnmark er den fylkeskommunen (av de som har rapportert) som bruker mest med over 900 kroner per innbygger. Siden Oslo kommune utfører oppgaver som ellers ligger til fylkeskommunene, kan føringen av utgifter til administrasjon mv. være annerledes enn for resten av landet.

Figur 10.4 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, administrasjon, styring og fellesutgifter. 2003. N=16.

Figur 10.4 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, administrasjon, styring og fellesutgifter. 2003. N=16.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.5.3 Barnevern

Figur 10.5 viser andelen barn og unge med fylkeskommunale barneverntiltak i 2001, 2002 og 2003, i forhold til innbyggere i alderen 0-19 år. Oslo har hatt størst nedgang i løpet av de tre årene, med en halvering av andelen barn og unge med barnverntiltak fra 2001 til 2003. For Hordaland, Østfold, Troms og Vestfold har det vært en økning i den aktuelle andelen fra 2002 til 2003. I Nordland og Møre og Romsdal har 0,1 prosent av barn og unge fylkeskommunale barneverntiltak, og dette er en tredjedel av landsgjennomsnittet (utenom Oslo) på 0,3 prosent.

Figur 10.6 viser barn med fylkeskommunale barneverntiltak per årsverk i 2001, 2002 og 2003. På landsbasis (utenom Oslo) er det 1,1 barn med fylkeskommunalt barneverntiltak per årsverk. Dette representerer en svak økning fra 2002. Akershus har flest barn per årsverk med 2,4.

Figur 10.5 Andel barn og unge med fylkeskommunale barneverntiltak per 31. desember i 2001, 2002 og 2003 i forhold til innbyggere i alderen 0-19 år. N=18.

Figur 10.5 Andel barn og unge med fylkeskommunale barneverntiltak per 31. desember i 2001, 2002 og 2003 i forhold til innbyggere i alderen 0-19 år. N=18.

Figur 10.6 Barn med fylkeskommunale barneverntiltak per 31. desember per årsverk i 2001, 2002 og 2003. N= 18.

Figur 10.6 Barn med fylkeskommunale barneverntiltak per 31. desember per årsverk i 2001, 2002 og 2003. N= 18.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10.6 Kirkelig virksomhet

Den norske kirke

Det økonomiske forholdet mellom kommune og kirke er i første rekke regulert i lov av 7. juni 1996 om Den norske kirke. Kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven retter seg særlig mot drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og lønn til visse lovbestemte stillinger. De kirkelige fellesrådene er etter kirkeloven gitt et selvstendig ansvar for forvaltningen av de kommunale bevilgningene.

De kirkelige fellesrådene rapporterer hvert år regnskapsdata til SSB. Det er fellesrådene som mottar overføringene fra kommunene, forvalter kirkene og kirkegårdene og har tilsettings- og lønnsansvaret for de fleste kirkelige stillingene. Kirkeregnskapene for fellesrådene er den fremste kilde til kunnskap om utviklingen av den lokale kirkeøkonomien. Sentrale økonomitall fra kirkeregnskapene i 2002 er presentert nedenfor. I 2005 vil det ellers bli lagt fram en egen melding om kirkeøkonomien, der ulike utviklingstrekk for kirkens økonomi vil bli presentert og vurdert nærmere, jf. Innst. S. nr. 142 (2003-2004).

Kommunenes utgifter til kirke i 2003

Tabell 10.23 viser kommunenes netto driftsutgifter per innbygger til kirke for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kommunene har på landsbasis (utenom Oslo) nær 400 kroner i netto driftsutgifter til kirke per innbygger. Det er en klar tendens at små kommuner har større utgifter per innbygger enn større kommuner. De ti kommunene med høyest inntekter har med over 3 000 kroner per innbygger gjennomsnittlig, nær åtte ganger så høye kostnader som landsgjennomsnittet (utenom Oslo).

Tabell 10.23 Gjennomsnittlige kommunale netto driftsutgifter per innbygger til kirke for gruppene av sammenlignbare kommuner. Kroner. 2003. N=271.

Små kommuner Mellomstore kommuner
Lave inntekter 521 387
Middels inntekter 540 371
Høye inntekter 819 464
Kommuner med innbyggertall over 20 000 (eksklusive storbyer) 351
Bergen, Trondheim og Stavanger 359
De ti kommunene med høyest inntekt 3 043
Landsgjennomsnitt utenom Oslo 387
Oslo 232

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det kommunale bidraget til kirken i perioden 2000-2002

Den viktigste inntektskilden for fellesrådene er det økonomiske bidraget fra kommunene. I tabell 10.24 følger en sammenligning av kommunenes nettoutgifter til kirken i 2000, 2001 og 2002.

Tabell 10.24 Sum kommunale nettoutgifter til kirkelig virksomhet, eksklusive kommunale bidrag som er nyttet til investeringer i bygg og anlegg (i 1 000 kroner). Nominelle tall.

2000 2001 2002 Endring 00-01 i prosent Endring 01-02 i prosent
Kommunale nettoutgifter 1 540 139 1 652 515 1 780 953 7,3 7,8

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kultur- og kirkedepartementet

I tallene i tabell 10.24 inngår de finansielle nettooverføringene fra kommunene til fellesrådene, verdien av tjenester som kommunene yter fellesrådene og kommunenes nettoutgifter ved drift av kirkegårder/krematorier der dette ikke blir regnskapsført av fellesrådene.

Det framgår av tabell 10.24 at økningen i de kommunale nettoutgiftene til kirken fra 2000 til 2001 var på 7,3 prosent. Dette er noe høyere enn lønns- og prisveksten i samme tidsrom, som av det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi er beregnet til 7,1 prosent. Fra 2001 til 2002 var økningen i de kommunale nettoutgiftene på 7,8 prosent, mens lønns- og prisveksten for samme tidsrom var på 4,2 prosent.

Utgifter og inntekter i forbindelse med investeringer i fast eiendom (bygg og anlegg) skal føres på egne poster i regnskapet til fellesrådene. De kommunale overføringene til dette, som kommer i tillegg til utgiftene oppført i tabell 10.24, varierer mer fra år til år. I 2000 var verdien av det kommunale bidraget på 154 millioner kroner, i 2001 på 112 millioner kroner og i 2002 på 163 millioner kroner.

Fellesrådenes samlede inntekter i 2002

Inntektene fordelt på ulike inntektskilder til de kirkelige fellesrådene i 2001 og 2002, er vist i tabell 10.25. Tabellen viser at inntektene økte med 154 millioner kroner fra 2001 til 2002. Det kommunale bidraget utgjorde 76,2 prosent av inntektene i 2002 mot 75,6 prosent i 2001. Foruten bevilgninger over kommunebudsjettene, mottar alle de kirkelige fellesrådene et særskilt statstilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, jf. kapittel 340, postene 71 og 72. I 2002 utgjorde summen av de kommunale og statlige overføringene 84,4 prosent av de totale inntektene for fellesrådene.

I tillegg til inntektene nevnt i tabell 10.25, har fellesrådene hatt inntekter ved investeringer i bygg og anlegg. Disse var på 202 millioner kroner i 2002 mot 187 millioner kroner i 2001.

Tabell 10.25 Inntektene til de kirkelige fellesrådene 2001 - 2002 fordelt på inntektskilder (1 000 kroner). Nominelle tall.1

Inntektskilder 2001 2002 Endring 01-02 i prosent
Sum kommunalt bidrag 1 661 367 1 790 889 7,8
Statlige overføringer 188 470 192 652 2,8
Overføringer fra menighetsråd 40 378 38 200 -5,4
Salgs- og leieinntekter 120 294 135 042 12,3
Ref. av lønn fra trygdeforv. 57 643 63 483 10,1
Gaver, ofringer o.a. 46 458 33 952 -26,9
Andre inntekter 81 610 95 769 17,3

1 Tabellen er utarbeidet på samme måte som tabell 2.7 i St.meld. nr. 14 (2000-2001).

Fellesrådenes samlede utgifter i 2002

Av de totale utgiftene som ble ført i fellesrådenes regnskaper, utgjorde lønnsutgiftene 62 prosent i 2002. De samlede lønnsutgiftene var i 2002 på 1 415 millioner kroner. Dette var en økning på 9 prosent i forhold til fellesrådenes lønnsutgifter i 2001. Utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter utgjorde 16,9 prosent av de totale lønnsutgiftene for fellesrådene i 2000. For 2002 var denne andelen økt til 21,6 prosent. Økningen i lønnsutgifter eksklusive utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, var på 6,7 prosent fra 2001 til 2002.

Utgifter til utstyr, vedlikehold og driftsutgifter for øvrig, utgjorde 30,2 prosent av utgiftene i 2002. Utgifter til utstyr og vedlikehold ble redusert med 5,4 prosent fra 2001 til 2002, mens driftsutgifter for øvrig økte med 6 prosent.

I tabell 10.26 følger fordelingen av fellesrådenes utgifter i 2001 og 2002 på de enkelte utgiftsformål. Som det framgår har det vært en særlig vekst i utgifter under andre kirkelige formål. Dette har sammenheng med overføringen av statlige kateketstillinger til fellesrådene som skjedde våren 2001.

I tillegg til utgiftene nevnt i tabell 10.26, har fellesrådene hatt utgifter til investeringer i bygg og anlegg. Disse var på 285 millioner kroner i 2002 mot 187 millioner kroner i 2001.

Tabell 10.26 Utgifter til kirkelige formål eksklusiv investeringer i bygg og anlegg (1 000 koner). Nominelle tall.1

Formål 2001 2002 Endring 01-02 i prosent
Kirkelig administrasjon 626 442 667 696 6,6
Kirker 979 206 1 025 224 4,7
Kirkegårder 460 194 492 133 6,8
Andre kirkelige formål 174 001 193 961 11,5
Sum 2 240 563 2 379 014 6,2

1 Tabellen er utarbeidet på samme måte som tabell 2.9 i St.meld. nr. 14 (2000-2001).

Resultater for de kirkelige fellesrådene for perioden 2000-2002

Resultatet for fellesrådene i 2002 var på 22 millioner kroner (ekskl. investeringer i fast eiendom), mens tilsvarende resultat for 2001 var på 8 millioner kroner og for 2000 på 49 millioner kroner. I tabell 10.27 følger resultatene fordelt på kommunegrupper inndelt etter antall innbyggere.

Tabell 10.27 Resultatene for fellesrådene i 2000, 2001 og 2002 fordelt etter innbyggerintervall, eksklusive investeringer i fast eiendom (1 000 kroner).

Innbyggerintervall Resultat 2000 Resultat 2001 Resultat 2002
Under 5 000 19 866 -179 3 466
5 000 - 9 999 5 945 - 2 003 2 584
10 000 - 19 999 13 669 14 3 857
20 000 - 49 999 1 275 10 816 16 977
Over 50 000 8 386 -898 -4 678
Sum 49 141 7 750 22 206

Det var 33 prosent (144 fellesråd) som hadde negativt resultat i 2000 mot 49 prosent i 2001. I 2002 hadde 48 prosent av fellesrådene negative resultater.

Medregnet utgifter og inntekter i forbindelse med investeringer i bygg og anlegg, viser regnskapstallene at de samlede inntektene for fellesrådene i 2002 var 60,7 millioner kroner lavere enn de samlede utgiftene. I tabell 10.28 er resultatene for 2000, 2001 og 2002 fordelt etter innbyggertall.

Tabell 10.28 Resultatene for fellesrådene i 2000, 2001 og 2002 fordelt etter innbyggerintervall, inklusive utgifter og inntekter ved investeringer i fast eiendom (1 000 kroner). Nominelle tall.

Innbyggerintervall Resultat 2000 Resultat 2001 Resultat 2002
Under 5 000 9 380 -6 891 -7 948
5 000 - 9 999 2 444 -9 722 -20 934
10 000 - 19 999 - 4 028 7 430 2 939
20 000 - 49 999 -944 -4 440 -23 107
Over 50 000 43 011 -18 693 -11 672
Sum 49 863 -32 693 -60 722

Kilde: Kultur- og kirkedepartementet

Det var 40 prosent av fellesrådene som hadde negativt resultat i 2000 og 51 prosent i 2001 når det er tatt hensyn til utgifter og inntekter ved investeringer i fast eiendom. I 2002 hadde 54 prosent av fellesrådene negative resultater.

For de fellesrådene som hadde negative resultater, viste regnskapene at dette summerte seg til 277 millioner kroner. Disse utgiftene ble dekket gjennom bruk av lån med i alt 66 millioner kroner og resterende ved bruk av tidligere års avsetninger. For de fellesrådene som hadde positive resultater i 2002, viser regnskapene at dette summerte seg til 216 millioner kroner. Av dette ble 13 millioner kroner nyttet til avdrag på lån, 1 millioner kroner til kjøp av verdipapir/utlån og 202 millioner kroner til avsetning for senere bruk.

10.7 Gruppering av kommuner og tjenesteindikatorer for enkeltkommuner

Tabell 10.29 Gruppering av kommuner

K.nr Kommune Gr K.nr Kommune Gr K.nr Kommune Gr
101 Halden 7 911 Gjerstad 1 1566 Surnadal 4
104 Moss 7 912 Vegårshei 2 1567 Rindal 2
105 Sarpsborg 7 914 Tvedestrand 5 1569 Aure 3
106 Fredrikstad 7 919 Froland 1 1571 Halsa 2
111 Hvaler 1 926 Lillesand 4 1572 Tustna 2
118 Aremark 2 928 Birkenes 1 1573 Smøla 2
119 Marker 1 929 Åmli 2 1601 Trondheim 8
121 Rømskog 2 935 Iveland 2 1612 Hemne 2
122 Trøgstad 1 937 Evje og Hornnes 1 1613 Snillfjord 2
123 Spydeberg 1 938 Bygland 3 1617 Hitra 2
124 Askim 5 940 Valle 3 1620 Frøya 2
125 Eidsberg 4 941 Bykle 9 1621 Ørland 4
127 Skiptvet 1 1001 Kristiansand 7 1622 Agdenes 1
128 Rakkestad 4 1002 Mandal 5 1624 Rissa 5
135 Råde 4 1003 Farsund 5 1627 Bjugn 1
136 Rygge 4 1004 Flekkefjord 5 1630 Åfjord 1
137 Våler 1 1014 Vennesla 5 1632 Roan 2
138 Hobøl 1 1017 Songdalen 4 1633 Osen 3
211 Vestby 5 1018 Søgne 4 1634 Oppdal 5
213 Ski 7 1021 Marnardal 2 1635 Rennebu 2
214 Ås 5 1026 Åseral 9 1636 Meldal 2
215 Frogn 5 1027 Audnedal 2 1638 Orkdal 5
216 Nesodden 5 1029 Lindesnes 1 1640 Røros 5
217 Oppegård 7 1032 Lyngdal 4 1644 Holtålen 1
219 Bærum 7 1034 Hægebostad 2 1648 Midtre Gauldal 4
220 Asker 7 1037 Kvinesdal 5 1653 Melhus 5
221 Aurskog-Høland 4 1046 Sirdal 9 1657 Skaun 4
226 Sørum 5 1101 Eigersund 5 1662 Klæbu 2
227 Fet 5 1102 Sandnes 7 1663 Malvik 5
228 Rælingen 5 1103 Stavanger 8 1664 Selbu 2
229 Enebakk 5 1106 Haugesund 7 1665 Tydal 9
230 Lørenskog 7 1111 Sokndal 1 1702 Steinkjer 7
231 Skedsmo 7 1112 Lund 1 1703 Namsos 5
233 Nittedal 5 1114 Bjerkreim 2 1711 Meråker 2
234 Gjerdrum 2 1119 5 1714 Stjørdal 4
235 Ullensaker 5 1120 Klepp 5 1717 Frosta 1
236 Nes 5 1121 Time 4 1718 Leksvik 2
237 Eidsvoll 4 1122 Gjesdal 5 1719 Levanger 5
238 Nannestad 5 1124 Sola 5 1721 Verdal 5
239 Hurdal 1 1127 Randaberg 5 1723 Mosvik 2
301 Oslo 10 1129 Forsand 9 1724 Verran 2
402 Kongsvinger 5 1130 Strand 5 1725 Namdalseid 2
403 Hamar 7 1133 Hjelmeland 3 1729 Inderøy 4
412 Ringsaker 7 1134 Suldal 3 1736 Snåsa 2
415 Løten 4 1135 Sauda 6 1738 Lierne 3
417 Stange 5 1141 Finnøy 1 1739 Røyrvik 9
418 Nord-Odal 4 1142 Rennesøy 1 1740 Namsskogan 3
419 Sør-Odal 5 1144 Kvitsøy 3 1742 Grong 2
420 Eidskog 4 1145 Bokn 2 1743 Høylandet 2
423 Grue 5 1146 Tysvær 5 1744 Overhalla 1
425 Åsnes 4 1149 Karmøy 7 1748 Fosnes 3
426 Våler 2 1151 Utsira 9 1749 Flatanger 3
427 Elverum 5 1154 Vindafjord 1 1750 Vikna 2
428 Trysil 5 1159 Ølen 1 1751 Nærøy 5
429 Åmot 2 1201 Bergen 8 1755 Leka 3
430 Stor-Elvdal 2 1211 Etne 1 1804 Bodø 7
432 Rendalen 3 1216 Sveio 1 1805 Narvik 6
434 Engerdal 3 1219 Bømlo 5 1811 Bindal 3
436 Tolga 2 1221 Stord 5 1812 Sømna 2
437 Tynset 5 1222 Fitjar 1 1813 Brønnøy 5
438 Alvdal 2 1223 Tysnes 1 1815 Vega 3
439 Folldal 2 1224 Kvinnherad 5 1816 Vevelstad 3
441 Os 2 1227 Jondal 3 1818 Herøy 3
501 Lillehammer 7 1228 Odda 6 1820 Alstahaug 5
502 Gjøvik 7 1231 Ullensvang 2 1822 Leirfjord 2
511 Dovre 2 1232 Eidfjord 9 1824 Vefsn 5
512 Lesja 2 1233 Ulvik 3 1825 Grane 3
513 Skjåk 2 1234 Granvin 3 1826 Hattfjelldal 3
514 Lom 2 1235 Voss 5 1827 Dønna 3
515 Vågå 1 1238 Kvam 5 1828 Nesna 2
516 Nord-Fron 5 1241 Fusa 2 1832 Hemnes 3
517 Sel 4 1242 Samnanger 2 1833 Rana 7
519 Sør-Fron 2 1243 Os 5 1834 Lurøy 2
520 Ringebu 2 1244 Austevoll 1 1835 Træna 3
521 Øyer 1 1245 Sund 5 1836 Rødøy 3
522 Gausdal 5 1246 Fjell 5 1837 Meløy 6
528 Østre Toten 5 1247 Askøy 5 1838 Gildeskål 3
529 Vestre Toten 4 1251 Vaksdal 2 1839 Beiarn 3
532 Jevnaker 5 1252 Modalen 9 1840 Saltdal 3
533 Lunner 4 1253 Osterøy 4 1841 Fauske 6
534 Gran 4 1256 Meland 4 1842 Skjerstad 3
536 Søndre Land 2 1259 Øygarden 3 1845 Sørfold 3
538 Nordre Land 4 1260 Radøy 1 1848 Steigen 2
540 Sør-Aurdal 1 1263 Lindås 5 1849 Hamarøy 3
541 Etnedal 3 1264 Austrheim 2 1850 Tysfjord 3
542 Nord-Aurdal 5 1265 Fedje 3 1851 Lødingen 2
543 Vestre Slidre 2 1266 Masfjorden 3 1852 Tjeldsund 3
544 Øystre Slidre 1 1401 Flora 5 1853 Evenes 2
545 Vang 3 1411 Gulen 2 1854 Ballangen 2
602 Drammen 7 1412 Solund 3 1856 Røst 3
604 Kongsberg 7 1413 Hyllestad 2 1857 Værøy 3
605 Ringerike 7 1416 Høyanger 3 1859 Flakstad 2
612 Hole 2 1417 Vik 2 1860 Vestvågøy 5
615 Flå 2 1418 Balestrand 3 1865 Vågan 5
616 Nes 2 1419 Leikanger 2 1866 Hadsel 6
617 Gol 2 1420 Sogndal 5 1867 2
618 Hemsedal 3 1421 Aurland 9 1868 Øksnes 2
619 Ål 2 1422 Lærdal 3 1870 Sortland 5
620 Hol 3 1424 Årdal 6 1871 Andøy 5
621 Sigdal 2 1426 Luster 6 1874 Moskenes 3
622 Krødsherad 1 1428 Askvoll 1 1901 Harstad 7
623 Modum 5 1429 Fjaler 1 1902 Tromsø 7
624 Øvre Eiker 5 1430 Gaular 1 1911 Kvæfjord 3
625 Nedre Eiker 4 1431 Jølster 1 1913 Skånland 2
626 Lier 7 1432 Førde 5 1915 Bjarkøy 3
627 Røyken 5 1433 Naustdal 2 1917 Ibestad 3
628 Hurum 4 1438 Bremanger 3 1919 Gratangen 3
631 Flesberg 1 1439 Vågsøy 5 1920 Lavangen 3
632 Rollag 2 1441 Selje 1 1922 Bardu 3
633 Nore og Uvdal 3 1443 Eid 4 1923 Salangen 3
701 Horten 7 1444 Hornindal 2 1924 Målselv 6
702 Holmestrand 5 1445 Gloppen 5 1925 Sørreisa 2
704 Tønsberg 7 1449 Stryn 4 1926 Dyrøy 3
706 Sandefjord 7 1502 Molde 7 1927 Tranøy 3
709 Larvik 7 1503 Kristiansund 5 1928 Torsken 3
711 Svelvik 4 1504 Ålesund 7 1929 Berg 3
713 Sande 5 1511 Vanylven 1 1931 Lenvik 6
714 Hof 1 1514 Sande 2 1933 Balsfjord 5
716 Re 5 1515 Herøy 5 1936 Karlsøy 3
719 Andebu 1 1516 Ulstein 5 1938 Lyngen 2
720 Stokke 4 1517 Hareid 1 1939 Storfjord 3
722 Nøtterøy 4 1519 Volda 5 1940 Gaivuotna - Kåfjord 3
723 Tjøme 1 1520 Ørsta 5 1941 Skjervøy 3
728 Lardal 2 1523 Ørskog 2 1942 Nordreisa 2
805 Porsgrunn 7 1524 Norddal 3 1943 Kvænangen 3
806 Skien 7 1525 Stranda 2 2002 Vardø 3
807 Notodden 5 1526 Stordal 2 2003 Vadsø 6
811 Siljan 1 1528 Sykkylven 5 2004 Hammerfest 6
814 Bamble 5 1529 Skodje 1 2011 Guovdageaidnu -

Kautokeino

3
815 Kragerø 5 1531 Sula 4 2012 Alta 6
817 Drangedal 1 1532 Giske 4 2014 Loppa 3
819 Nome 5 1534 Haram 5 2015 Hasvik 3
821 1 1535 Vestnes 2 2017 Kvalsund 3
822 Sauherad 1 1539 Rauma 5 2018 Måsøy 3
826 Tinn 6 1543 Nesset 2 2019 Nordkapp 3
827 Hjartdal 2 1545 Midsund 2 2020 Porsanger 3
828 Seljord 2 1546 Sandøy 2 2021 Karasjohka -

Karasjok

3
829 Kviteseid 1 1547 Aukra 1 2022 Lebesby 3
830 Nissedal 2 1548 Fræna 4 2023 Gamvik 3
831 Fyresdal 3 1551 Eide 1 2024 Berlevåg 3
833 Tokke 3 1554 Averøy 4 2025 Deatnu - Tana 3
834 Vinje 3 1556 Frei 4 2027 Unjarga - Nesseby 3
901 Risør 5 1557 Gjemnes 1 2028 Båtsfjord 3
904 Grimstad 5 1560 Tingvoll 1 2030 Sør-Varanger 6
906 Arendal 7 1563 Sunndal 6

Tabell 10.30 Indikatorer for ressursinnsats og dekningsgrad for barnehager, grunnskole og eldreomsorg for enkeltkommuner. Kommunene er gruppert etter økonomiske rammebetingelser og innbyggertall.1 2003

Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
Gruppe 1 (små kommuner, lave inntekter)
0111 Hvaler 71,4 9,6 41,3 10,8
0119 Marker 62,6 6,7 66,8 10,2
0122 Trøgstad 66,6 6,2 65,5 12,9
0123 Spydeberg 73,6 3,0 65,8 14,1
0127 Skiptvet 71,3 4,8 70,4 12,9
0137 Våler 67,6 3,9 58,9 12,5
0138 Hobøl 71,2 6,2 82,3 13,5
0239 Hurdal 62,3 4,2 87,8 12,2
0515 Vågå 74,7 7,7 81,9 17,0
0521 Øyer 77,3 4,2 .. 14,9
0540 Sør-Aurdal 69,0 6,5 68,7 16,3
0544 Øystre Slidre 76,8 3,8 66,9 15,9
0622 Krødsherad 63,6 14,1 86,2 17,0
0631 Flesberg 72,3 5,6 56,9 15,0
0714 Hof 71,2 5,5 76,8 15,5
0719 Andebu 57,3 10,1 75,1 12,3
0723 Tjøme 71,6 8,4 78,7 11,8
0811 Siljan 80,0 2,4 64,4 18,8
0817 Drangedal 65,4 1,6 81,2 ..
0821 70,3 3,8 86,2 15,8
0822 Sauherad 72,3 3,4 91,7 3,0
0829 Kviteseid 70,7 5,2 81,3 16,5
0911 Gjerstad 68,8 11,1 51,0 20,4
0919 Froland 54,5 7,2 54,6 15,8
0928 Birkenes 48,5 6,0 68,0 15,2
0937 Evje og Hornnes 69,2 12,7 79,6 12,7
1029 Lindesnes 56,0 8,2 66,4 6,2
1111 Sokndal 61,1 4,4 86,1 13,0
1112 Lund 63,4 6,9 64,2 17,2
1141 Finnøy 70,2 8,6 90,4 6,7
1142 Rennesøy 62,7 7,1 79,1 10,1
1154 Vindafjord 66,4 7,8 80,3 18,3
1159 Ølen 44,7 3,6 79,5 17,9
1211 Etne 67,8 10,1 83,9 14,4
1216 Sveio 73,5 9,4 70,0 13,6
1222 Fitjar 53,6 6,6 70,6 11,7
1223 Tysnes 83,3 3,9 69,8 19,4
1244 Austevoll 63,1 7,3 .. ..
1260 Radøy 70,6 6,2 .. ..
1428 Askvoll 63,5 4,2 76,2 19,0
1429 Fjaler 86,6 7,6 67,9 17,1
1430 Gaular 124,4 11,0 .. ..
1431 Jølster 81,7 11,6 88,2 19,7
1441 Selje 60,7 8,8 80,5 13,2
1511 Vanylven 67,4 4,6 61,6 19,3
1517 Hareid 69,6 2,8 81,6 19,0
1529 Skodje 67,3 6,6 72,2 17,9
1547 Aukra 58,1 5,2 84,9 24,3
1551 Eide 59,7 2,9 79,2 18,3
1557 Gjemnes 67,3 5,7 82,7 14,4
1560 Tingvoll 91,1 8,8 87,9 16,2
1622 Agdenes .. 8,8 80,2 21,0
1627 Bjugn 61,4 5,0 68,3 16,1
1630 Åfjord 80,2 11,0 65,9 15,3
1644 Holtålen 93,1 5,9 79,3 27,0
1717 Frosta 63,4 8,0 78,1 11,2
1744 Overhalla 16,1 2,9 62,9 16,4
Gruppegjennomsnitt 67,2 6,5 72,5 15,1
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 2 (små kommuner, middels inntekter)
0118 Aremark 67,4 5,6 79,4 12,4
0121 Rømskog 82,5 1,9 87,9 19,6
0234 Gjerdrum 63,9 7,9 78,3 18,9
0426 Våler 83,5 13,1 77,5 17,4
0429 Åmot 74,7 11,6 85,6 15,4
0430 Stor-Elvdal 85,7 9,6 85,2 12,6
0436 Tolga 63,0 2,4 81,8 10,8
0438 Alvdal 59,2 4,2 74,6 21,0
0439 Folldal 96,2 5,4 91,0 14,2
0441 Os 61,0 0,6 84,5 16,0
0511 Dovre 83,1 5,6 81,8 19,1
0512 Lesja 78,6 4,0 73,8 16,7
0513 Skjåk 65,9 4,7 86,4 19,8
0514 Lom 65,6 2,7 82,8 19,5
0519 Sør-Fron 72,6 3,6 75,1 15,2
0520 Ringebu 79,0 4,5 79,2 14,6
0536 Søndre Land 73,9 6,5 57,5 14,1
0543 Vestre Slidre 81,2 7,3 74,7 18,6
0612 Hole 75,9 7,8 76,9 7,8
0615 Flå 60,8 3,4 90,9 9,9
0616 Nes 67,8 8,1 .. ..
0617 Gol 73,9 5,4 71,8 14,3
0619 Ål 74,2 5,6 80,0 15,8
0621 Sigdal 74,6 7,0 82,6 16,0
0632 Rollag 80,2 3,9 79,2 19,7
0728 Lardal 45,9 7,0 68,8 16,3
0827 Hjartdal 63,5 8,7 76,5 19,1
0828 Seljord 68,7 7,3 77,8 8,4
0830 Nissedal 74,2 7,9 84,6 20,0
0912 Vegårshei 69,3 5,2 75,2 16,8
0929 Åmli 78,4 10,4 64,2 16,8
0935 Iveland 88,1 7,7 66,0 31,9
1021 Marnardal 67,6 5,2 69,4 24,8
1027 Audnedal 75,4 8,4 65,7 24,0
1034 Hægebostad 50,9 7,1 64,0 24,3
1114 Bjerkreim 51,4 5,0 70,0 18,1
1145 Bokn 75,0 10,4 71,4 28,6
1231 Ullensvang 79,8 7,2 78,3 17,3
1241 Fusa 78,8 2,3 69,0 15,0
1242 Samnanger 78,9 9,4 81,9 16,7
1251 Vaksdal 71,5 8,9 71,9 19,0
1264 Austrheim 93,1 7,5 85,4 18,7
1411 Gulen 84,4 5,2 .. 16,0
1413 Hyllestad 83,0 14,2 76,3 18,7
1417 Vik 81,0 5,2 77,1 20,7
1419 Leikanger 74,0 7,6 93,0 17,2
1433 Naustdal 75,7 12,2 .. ..
1444 Hornindal 74,2 5,8 87,3 26,2
1514 Sande 67,7 6,2 75,6 19,9
1523 Ørskog 78,0 7,6 72,0 21,6
1525 Stranda 79,6 4,7 89,2 11,4
1526 Stordal 76,5 3,0 77,5 32,8
1535 Vestnes 66,1 7,5 56,8 21,3
1543 Nesset 56,1 7,5 .. ..
1545 Midsund 76,7 8,4 86,5 17,6
1546 Sandøy 85,1 4,2 73,2 20,8
1567 Rindal 84,5 4,2 87,3 12,8
1571 Halsa 74,5 4,0 72,6 14,5
1572 Tustna 69,6 12,0 93,2 20,6
1573 Smøla 72,2 8,8 80,9 20,0
1612 Hemne 30,2 5,3 81,9 11,5
1613 Snillfjord 66,1 7,8 88,5 17,1
1617 Hitra 76,3 10,8 80,3 23,7
1620 Frøya 70,3 4,5 .. ..
1632 Roan 72,7 9,3 90,0 18,0
1635 Rennebu 77,5 10,2 61,4 18,6
1636 Meldal 75,2 6,8 78,6 15,5
1662 Klæbu 36,6 9,4 69,0 ..
1664 Selbu 80,2 7,4 80,5 12,0
1711 Meråker 94,0 3,3 89,0 18,8
1718 Leksvik 74,0 6,6 68,3 12,6
1723 Mosvik 86,4 4,0 93,6 12,5
1724 Verran 76,5 4,8 87,3 16,1
1725 Namdalseid 66,0 4,4 89,3 15,0
1736 Snåsa 84,6 7,0 77,5 19,3
1742 Grong 6,9 2,5 73,5 20,3
1743 Høylandet 83,1 2,0 70,5 26,0
1750 Vikna 75,1 7,6 72,1 15,2
1812 Sømna 90,2 18,1 .. 19,7
1822 Leirfjord 73,0 7,9 80,8 15,9
1828 Nesna 100,8 7,1 73,9 10,4
1834 Lurøy 77,2 18,2 74,0 9,3
1848 Steigen 67,1 5,0 88,1 14,0
1851 Lødingen 70,4 5,3 78,3 ..
1853 Evenes 68,4 8,2 .. 16,3
1854 Ballangen 52,9 6,2 77,0 16,8
1859 Flakstad 59,3 7,4 76,9 ..
1867 75,6 9,2 83,3 21,3
1868 Øksnes 51,4 9,0 48,6 20,0
1913 Skånland 72,4 4,7 71,1 24,6
1925 Sørreisa 66,5 13,5 62,6 18,2
1938 Lyngen 67,0 10,0 74,1 13,7
1942 Nordreisa 54,8 8,0 69,8 18,9
Gruppegjennomsnitt 70,2 7,1 76,0 17,0
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 3 (små kommuner, høye inntekter)
0432 Rendalen 90,9 4,4 86,5 11,7
0434 Engerdal 84,8 5,3 .. 17,2
0541 Etnedal 81,8 1,3 72,4 17,2
0545 Vang 87,3 2,1 78,9 27,1
0618 Hemsedal 82,2 3,5 76,7 18,5
0620 Hol 84,6 10,1 74,9 19,0
0633 Nore og Uvdal 79,0 5,0 84,6 22,5
0831 Fyresdal 87,2 8,5 81,8 18,8
0833 Tokke 84,0 9,9 59,6 14,9
0834 Vinje 84,7 6,5 70,8 22,9
0938 Bygland 42,9 5,0 66,7 27,6
0940 Valle 85,1 8,0 79,8 24,2
1133 Hjelmeland 82,4 10,0 88,8 16,6
1134 Suldal 57,8 4,5 77,0 11,4
1144 Kvitsøy 75,8 11,3 71,4 25,9
1227 Jondal 83,0 6,5 94,7 24,2
1233 Ulvik 88,9 11,1 77,8 16,5
1234 Granvin 73,3 9,6 .. 14,3
1259 Øygarden 65,9 6,3 83,2 21,2
1265 Fedje 77,8 2,4 87,5 28,0
1266 Masfjorden 85,2 6,3 91,0 19,0
1412 Solund 74,4 14,6 84,6 23,7
1416 Høyanger 83,5 7,3 .. ..
1418 Balestrand 69,6 7,5 59,2 23,8
1422 Lærdal 90,2 5,5 .. ..
1438 Bremanger 78,8 6,6 80,7 15,6
1524 Norddal 81,0 7,2 91,7 17,1
1569 Aure 78,4 6,9 77,2 16,7
1633 Osen 94,1 10,4 77,1 15,7
1738 Lierne 81,2 10,1 76,2 24,7
1740 Namsskogan 86,9 7,6 77,8 29,8
1748 Fosnes 83,3 3,4 81,6 34,8
1749 Flatanger 75,6 5,3 78,9 21,7
1755 Leka 69,6 6,2 71,7 32,4
1811 Bindal 69,9 12,8 77,9 11,4
1815 Vega 60,0 9,0 .. ..
1816 Vevelstad 84,4 17,2 94,7 35,0
1818 Herøy 76,8 9,9 78,8 21,3
1825 Grane 71,8 6,0 75,3 14,6
1826 Hattfjelldal 78,2 4,7 72,2 13,0
1827 Dønna 72,5 11,3 73,8 18,0
1832 Hemnes 73,3 4,4 79,8 16,8
1835 Træna 93,3 2,8 85,7 28,6
1836 Rødøy 67,0 13,4 .. ..
1838 Gildeskål 79,6 10,0 77,9 18,9
1839 Beiarn 59,6 7,9 80,0 23,3
1840 Saltdal 77,0 7,3 56,8 12,8
1842 Skjerstad 82,2 10,2 .. ..
1845 Sørfold 75,5 15,2 82,1 20,9
1849 Hamarøy 91,3 8,9 82,6 16,6
1850 Tysfjord .. 8,7 .. ..
1852 Tjeldsund 76,2 6,0 89,0 16,7
1856 Røst 80,5 6,4 74,1 25,8
1857 Værøy 77,3 10,1 .. ..
1874 Moskenes 59,2 9,7 84,2 23,0
1911 Kvæfjord .. 3,8 50,0 24,2
1915 Bjarkøy 64,7 6,4 97,6 20,8
1917 Ibestad 84,2 11,0 76,2 18,1
1919 Gratangen 74,0 4,0 87,0 ..
1920 Lavangen 98,2 6,7 75,5 23,2
1922 Bardu 74,3 8,6 80,8 16,2
1923 Salangen 69,2 9,4 75,3 21,5
1926 Dyrøy 70,1 12,6 75,0 22,7
1927 Tranøy 71,7 8,7 .. ..
1928 Torsken 89,5 13,1 55,4 32,2
1929 Berg 88,9 8,9 81,2 34,5
1936 Karlsøy 71,1 3,3 79,3 15,2
1939 Storfjord 64,4 4,5 .. 5,8
1940 Gaivuotna -

Kåfjord

66,7 10,2 .. ..
1941 Skjervøy 53,7 9,1 58,9 19,5
1943 Kvænangen 77,2 21,4 86,4 23,6
2002 Vardø 79,6 9,5 86,7 23,8
2011 Guovdageaidnu - Kautokeino 64,0 11,2 76,5 26,1
2014 Loppa 66,2 14,0 80,7 ..
2015 Hasvik 72,3 6,2 70,6 25,0
2017 Kvalsund 76,6 6,6 80,0 20,4
2018 Måsøy 84,2 6,8 71,8 16,7
2019 Nordkapp 83,1 4,4 82,9 20,4
2020 Porsanger 79,9 7,0 .. ..
2021 Karasjohka -

Karasjok

74,1 20,4 87,4 19,5
2022 Lebesby 55,3 10,3 .. 11,8
2023 Gamvik 77,8 25,7 77,1 27,1
2024 Berlevåg 68,6 14,0 68,5 21,7
2025 Deatnu - Tana 70,2 5,4 .. 14,7
2027 Unjarga -

Nesseby

58,8 9,6 73,1 23,4
2028 Båtsfjord 71,5 9,1 69,7 12,3
Gruppegjennomsnitt 75,8 8,1 76,5 19,1
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 4 (Mellomstore kommuner, lave inntekter)
0125 Eidsberg 66,1 4,7 72,5 14,0
0128 Rakkestad 70,6 6,5 63,6 8,0
0135 Råde 62 5,4 83,5 10,0
0136 Rygge 66,6 4,7 66,4 8,8
0221 Aurskog-Høland 63,9 5,1 46,6 15,6
0237 Eidsvoll 56,5 4,3 69,4 18,6
0415 Løten 76,6 6,0 72,5 14,7
0418 Nord-Odal 73,3 4,1 77,1 17,6
0420 Eidskog 68,6 9,5 .. 18,3
0425 Åsnes 63,1 5,8 75,3 16,8
0517 Sel 71,2 4,0 72,8 12,1
0529 Vestre Toten 57,3 6,4 64,7 14,4
0533 Lunner 70,0 8,0 72,2 16,4
0534 Gran 69,6 6,8 59,4 19,8
0538 Nordre Land 66,1 2,1 81,2 14,0
0625 Nedre Eiker 62,8 7,8 62,8 9,9
0628 Hurum 71,2 6,0 62,2 3,8
0711 Svelvik 69,4 5,1 54,9 15,2
0720 Stokke 60,7 9,7 70,7 7,7
0722 Nøtterøy 65,2 6,3 74,6 12,2
0926 Lillesand 68,4 3,0 58,7 17,4
1017 Songdalen 49,1 8,0 59,2 11,9
1018 Søgne 56,0 8,4 52,9 14,9
1032 Lyngdal 60,0 4,9 64,5 21,8
1121 Time 57,9 2,1 60,6 13,8
1253 Osterøy 54,9 6,4 70,9 6,8
1256 Meland 65,4 8,2 64,8 ..
1443 Eid 66,2 7,6 73,2 20,8
1449 Stryn 72,7 6,3 74,2 17,5
1531 Sula 73,2 7,8 67,6 10,5
1532 Giske 49,8 6,0 83,9 8,3
1548 Fræna 53,5 3,0 76,5 16,4
1554 Averøy 48,7 7,5 74,8 18,9
1556 Frei 61,6 7,9 58,6 19,3
1566 Surnadal 77,4 5,8 80,4 18,2
1621 Ørland 69,5 6,4 56,0 19,1
1648 Midtre Gauldal 67,5 6,4 68,5 25,8
1657 Skaun 42,3 6,5 80,4 21,3
1714 Stjørdal 76,9 3,4 75,4 7,1
1729 Inderøy 51,1 5,2 83,9 12,0
Gruppegjennomsnitt 63,9 5,8 67,9 14,2
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 5 (mellomstore kommuner, middels inntekter)
0124 Askim 74,0 5,0 78,5 11,4
0211 Vestby 76,1 5,0 61,2 11,9
0214 Ås 71,2 3,9 73,7 13,2
0215 Frogn 67,3 4,7 74,4 12,6
0216 Nesodden 69,4 4,6 67,7 12,1
0226 Sørum 64,1 3,5 70,9 17,5
0227 Fet 57,6 4,2 78,4 13,3
0228 Rælingen 62,0 4,4 57,9 ..
0229 Enebakk 69,6 6,2 72,4 20,6
0233 Nittedal 68,5 5,1 62,5 16,2
0235 Ullensaker 57,9 4,4 68,6 9,6
0236 Nes 50,7 4,6 75,8 18,1
0238 Nannestad 58,1 5,3 75,2 17,2
0402 Kongsvinger 65,6 8,7 70,5 15,7
0417 Stange 67,1 3,8 66,2 11,6
0419 Sør-Odal 67,0 9,0 .. 18,0
0423 Grue 68,8 4,8 70,4 15,7
0427 Elverum 67,6 8,8 69,3 12,5
0428 Trysil 81,8 6,6 81,2 18,4
0437 Tynset 85,2 4,8 79,1 9,1
0516 Nord-Fron 78,6 4,4 77,1 15,8
0522 Gausdal 77,0 5,4 77,6 20,1
0528 Østre Toten 70,2 7,0 72,5 14,1
0532 Jevnaker 62,8 8,0 84,1 16,5
0542 Nord-Aurdal 73,5 7,9 68,8 12,9
0623 Modum 65,3 7,2 71,1 10,4
0624 Øvre Eiker 66,4 4,8 64,4 14,2
0627 Røyken 52,0 5,3 58,9 7,8
0702 Holmestrand 67,3 8,0 74,1 9,9
0713 Sande 68,5 6,4 75,2 11,3
0716 Re 68,2 9,6 65,7 4,6
0807 Notodden 77,6 3,9 74,7 14,1
0814 Bamble 63,8 1,4 67,1 7,7
0815 Kragerø 63,3 3,6 71,9 5,9
0819 Nome 69,6 5,2 38,3 11,6
0901 Risør 73,3 9,4 68,9 14,6
0904 Grimstad 58,5 5,1 64,0 16,9
0914 Tvedestrand 65,3 8,2 65,3 11,5
1002 Mandal 66,0 7,3 74,7 16,0
1003 Farsund 60,9 3,8 59,9 17,1
1004 Flekkefjord 67,8 1,3 67,4 21,7
1014 Vennesla 54,0 11,1 59,9 12,1
1037 Kvinesdal 57,9 3,5 68,1 22,5
1101 Eigersund 56,1 4,2 66,4 9,4
1119 60,1 1,3 61,3 16,0
1120 Klepp 62,2 3,8 61,9 10,7
1122 Gjesdal 55,1 5,7 51,5 8,4
1124 Sola 77,0 1,6 54,9 18,4
1127 Randaberg 58,4 6,4 43,5 ..
1130 Strand 40,9 9,1 60,0 7,5
1146 Tysvær 66,5 7,9 61,8 18,3
1219 Bømlo 59,4 7,6 64,2 12,5
1221 Stord 58,0 5,7 64,4 14,7
1224 Kvinnherad 72,3 5,8 .. ..
1235 Voss 68,1 5,7 83,8 17,4
1238 Kvam 76,5 6,9 71,1 15,8
1243 Os 67,5 4,9 77,1 7,7
1245 Sund 72,6 11,9 .. ..
1246 Fjell 66,9 4,9 54,2 ..
1247 Askøy 51,7 6,3 67,9 12,9
1263 Lindås 70,2 5,1 68,2 15,8
1401 Flora 65,4 5,4 69,2 14,4
1420 Sogndal 72,3 9,4 75,3 7,6
1432 Førde 78,6 7,2 73,3 16,0
1439 Vågsøy 64,0 9,6 79,7 21,4
1445 Gloppen 72,3 3,6 71,4 11,8
1503 Kristiansund 73,3 7,2 67,5 11,7
1515 Herøy 63,2 5,3 74,9 19,5
1516 Ulstein 75,2 2,0 60,7 13,9
1519 Volda 88,7 8,1 70,3 15,5
1520 Ørsta 72,8 7,5 77,8 20,6
1528 Sykkylven 61,0 7,7 75,0 15,9
1534 Haram 70,1 4,3 87,0 14,0
1539 Rauma 66,0 9,8 81,9 20,6
1624 Rissa 71,2 7,6 79,0 17,8
1634 Oppdal 83,0 6,9 80,2 13,9
1638 Orkdal 57,1 5,3 76,5 19,2
1640 Røros 78,3 6,8 .. 17,1
1653 Melhus 69,4 7,0 78,4 14,1
1663 Malvik 71,8 6,5 67,0 15,8
1703 Namsos 70,5 4,0 70,6 9,9
1719 Levanger 73,2 4,3 60,4 12,8
1721 Verdal 67,2 3,9 .. 15,6
1751 Nærøy 74,5 7,1 77,6 19,0
1813 Brønnøy 65,0 9,3 66,8 18,6
1820 Alstahaug 67,4 8,4 .. ..
1824 Vefsn 72,0 6,0 76,7 12,8
1860 Vestvågøy 65,5 8,4 76,2 19,4
1865 Vågan 69,1 7,3 .. ..
1870 Sortland 67,0 6,4 72,6 10,1
1871 Andøy 76,1 7,1 72,9 19,1
1933 Balsfjord 71,2 9,5 68,2 19,8
Gruppegjennomsnitt 66,1 5,7 69,3 14,3
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 6 (mellomstore kommuner, høye inntekter)
0826 Tinn 89,2 6,1 85,4 8,1
1135 Sauda 73,7 6,5 69,3 1,7
1228 Odda 81,5 6,3 81,5 15,2
1424 Årdal 107,2 6,2 78,6 12,7
1426 Luster 80,8 8,0 .. ..
1563 Sunndal 82,8 5,7 76,5 15,9
1805 Narvik 81,5 4,4 79,0 14,5
1837 Meløy 71,3 9,8 78,3 17,8
1841 Fauske 40,9 8,1 72,2 19,8
1866 Hadsel 84,4 7,9 .. 7,9
1924 Målselv 81,1 10,3 96,5 20,3
1931 Lenvik 67,9 12,8 66,9 17,4
2003 Vadsø 80,7 5,1 71,9 28,1
2004 Hammerfest 89,1 5,1 .. 21,9
2012 Alta 71,1 4,8 67,4 19,4
2030 Sør-Varanger 87,0 5,9 69,7 14,2
Gruppegjennomsnitt 77,5 6,8 74,8 15,2
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 7 (store kommuner, uten de fire største byene)
0101 Halden 62,1 7,7 79,9 8,7
0104 Moss 63,4 3,5 67,8 11,4
0105 Sarpsborg 55,2 4,6 72,0 10,7
0106 Fredrikstad 62,2 4,1 73,1 11,2
0213 Ski 71,6 4,3 71,3 11,8
0217 Oppegård 90,4 3,0 63,6 9,4
0219 Bærum 77,5 3,9 71,4 12,5
0220 Asker 83,9 6,7 65,2 13,1
0230 Lørenskog 77,3 4,9 68,2 9,6
0231 Skedsmo 76,0 2,8 72,1 13,8
0403 Hamar 79,1 4,4 72,4 9,6
0412 Ringsaker 68,6 2,8 69,5 17,1
0501 Lillehammer 68,7 3,6 74,9 11,7
0502 Gjøvik 70,8 2,6 68,8 10,3
0602 Drammen 69,1 7,4 78,8 12,4
0604 Kongsberg 78,8 6,3 71,5 14,7
0605 Ringerike 56,3 7,0 75,1 11,5
0626 Lier 76,1 5,8 66,3 12,9
0701 Horten 69,3 6,5 69,2 13,8
0704 Tønsberg 75,3 3,9 73,4 10,3
0706 Sandefjord 67,1 7,6 81,9 10,0
0709 Larvik 61,7 7,6 73,1 10,7
0805 Porsgrunn 63,8 2,9 68,5 11,7
0806 Skien 66,4 4,0 77,1 10,6
0906 Arendal 67,2 7,9 77,9 12,2
1001 Kristiansand 71,1 4,4 63,8 14,2
1102 Sandnes 55,0 5,4 79,1 8,2
1106 Haugesund 67,9 6,8 77,6 14,6
1149 Karmøy 59,1 4,7 62,8 15,0
1502 Molde 78,4 4,2 74,5 15,8
1504 Ålesund 54,0 7,6 71,6 12,9
1702 Steinkjer 66,1 4,5 70,2 9,5
1804 Bodø 77,6 6,4 59,9 12,3
1833 Rana 69,5 6,5 71,3 13,6
1901 Harstad 66,1 3,2 68,9 20,2
1902 Tromsø 69,9 2,6 72,7 12,1
Gruppegjennomsnitt 69,1 5,0 71,9 12,1
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 8 (Bergen, Trondheim og Stavanger)
1103 Stavanger 72,6 4,4 78,2 16,9
1201 Bergen 62,1 5,4 71,3 14,4
1601 Trondheim 71,8 5,6 72,4 13,9
Gruppegjennomsnitt 67,4 5,2 72,8 14,8
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 9 (de 10 kommunene med høyest inntekt)
0941 Bykle 90,6 5,8 76,0 34,4
1026 Åseral 78,1 4,0 68,3 18,8
1046 Sirdal 82,4 14,3 80,6 27,1
1129 Forsand 80,7 4,0 73,1 20,4
1151 Utsira 50,0 9,4 80,0 31,2
1232 Eidfjord 97,6 8,5 93,3 28,1
1252 Modalen 142,9 12,3 33,3 66,7
1421 Aurland 98,1 10,3 88,2 15,1
1665 Tydal 94,4 6,9 81,8 26,4
1739 Røyrvik 68,2 9,1 68,2 32,0
Gruppegjennomsnitt 87,9 8,6 80,7 25,3
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2
Gruppe 10 (Oslo kommune)
0301 Oslo .. 5,9 81,2 15,0
Landsgjennomsnitt 68,2 5,7 71,8 14,2

1 Landgjennomsnittene som er oppgitt i tabellen er eksklusivt Oslo.

Fotnoter

1.

Metoden for å utarbeide landstall er beskrevet i artikkelen Kommunenes økonomi ytterligere svekket publisert 22. mars 2004 på www.ssb.no/kostra.

2.

SSBs gruppering er nærmere beskrevet i Langørgen, Aaberge og Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35 Statistisk sentralbyrå.

3.

Bundne kostnader er et mål på kommunenes kostnader med å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver.

4.

Modellen er dokumentert i rapporten Produksjonsindeks for kommunale tjenester , Lars Erik Borge, Torberg Falch og Per Tovmo, ALLFORSK 2001

5.

Se høstrapporten 2003 fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (H-29/03)

6.

Modellen er dokumentert i rapporten Bruk av KOSTRA-data til vurdering av måloppnåelse og effektivitetsutvikling: Delrapport 1 , Lars-Erik Borge og Per Tovmo, Allforsk 2002. For resultater se høstrapporten 2003 fra TBU, rundskriv H-29/03

7.

Analysen fra 2000-2001 var basert på data fra 206 kommuner. For de samme sektorer ble produksjonsutviklingen målt til 2,1 prosent, mens kostnadsutviklingen ble anslått til 5,8 prosent.

8.

For videregående opplæring er det ikke presentert indikator på behov.

9.

Prisindeks for kommunenes kjøp av varer og tjenester (deflator) er benyttet ved fastprisberegning.

10.

Frem til 1. august 2003 var organiseringen av opplæringen på den enkelte skole regulert av klassedelingsreglene. Reglen om maksimal klassestørrelse ble erstattet av en regel om pedagogisk forsvarlige undervisningsgrupper.

Til toppen
Til dokumentets forside