Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 64 (2003-2004)

Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

Til innholdsfortegnelse

12 Regelforenkling

12.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Forslag til ny arbeidslivslov

Arbeidslivslovutvalget leverte sin innstilling 20. februar 2004, NOU 2004:5 Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Utvalget foreslår å innføre en ny arbeidslivslov som er en videreutvikling og forenkling av arbeidsmiljøloven. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidslivsloven), skal erstatte arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernsregler for tjenestemenn.

Utvalgets flertall foreslår større adgang til å benytte midlertidig ansettelse i privat og kommunal sektor, mens bestemmelsene for ansatte i staten blir noe strammet inn. Flertallet foreslår en generell adgang til å inngå midlertidig ansettelse for en periode på seks måneder, som kan utvides til ett år hvis det aktuelle arbeidet fortsetter ut over den avtalte periodens utløp. Det foreslås også en særregel om rett til fast ansettelse for arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt etter denne bestemmelsen i til sammen 12 måneder i løpet av en periode på tre år.

Det foreslås videre en ny bestemmelse om adgang til å ansette midlertidig dersom »arbeidstakeren bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag». Denne bestemmelsen skal erstatte og presisere gjeldende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 58 A om adgang til å ansette midlertidig når »arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten».

Et samlet utvalg foreslår i tillegg en generell adgang til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse. Det foreslås også at arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn 4 år får samme oppsigelsesvern som fast ansatte.

12.2 Barne- og familiedepartementet

Barnehageregelverket

Barne- og familiedepartementet har påbegynt arbeidet med en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. I dette arbeidet er det et hovedmål å legge fram forslag til en enkel og tidsriktig lov. Barnehageloven er en lov som blant annet regulerer kommunenes oppgaver og plikter som barnehagemyndighet, samt oppgaver og plikter for barnehageeier; både private og kommunale. Det er et mål at loven skal bidra til lokal handlefrihet; både for kommunen som myndighet og for den enkelte eier. Slik handlefrihet er viktig for utforming av gode og effektive barnehagetilbud; tilpasset lokale forhold og behov.

Barnehageloven var i 1995 gjenstand for en omfattende revidering, og bakgrunnen for at det allerede nå er behov for en ny gjennomgang er blant annet at det har skjedd store endringer i barnehagesektoren de senere årene. I tillegg gjennomgår mange kommuner store administrative endringer med omlegging til den såkalte tonivå-modellen; noe som har vist seg å ha betydning for utformingen av barnehagetilbudet i den enkelte kommune. Det er viktig at barnehageloven ikke er til hinder for slike endringer, samtidig som det er viktig å legge til rette for at barnehagene har rammevilkår som setter dem i stand til å gi tilbud av god kvalitet.

Departementet har tidligere, blant annet i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet varslet at spørsmålet om ledelse av barnehager vil bli drøftet i forbindelse med revideringen. Videre at også lovens regler om kompetansekrav til personalet, samt regler om lokaler og uteområder og om brukermedvirkning vil bli vurdert.

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2004 var det flertall for et vedtak om overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003) Kommuneproposisjonen. Vedtaket innebærer at regjeringen er bedt om å legge fram et forslag om innlemming av det statlige driftstilskuddet til barnehager i inntektssystemet i kommuneproposisjonen våren 2005. Ved omlegging til rammefinansiering får kommunene det totale ansvaret for økonomien i barnehagesektoren. Arbeidet med revidering av barnehageloven må vurderes i lys av dette.

Det vil bli fremmet en odelstingsproposisjon med endringer i barnehageloven vinteren 2005 slik at overgang til rammefinansiering og endringer i loven kan vurderes parallelt.

Barnevernregelverket

Staten opprettet fra 1. januar 2004 Statens barnevern og familievern (SBF). Statens barnevern og familievern overtok da ansvaret for all fylkeskommunal barnevernvirksomhet og for de fylkeskommunale familievernkontorene. Virksomheten er organisert i fem regioner, med en sentral, overordnet myndighet under Barne- og familiedepartementet. Hver region har flere fagteam med ansvar for hver sin geografiske del av regionen. Fagteamene skal blant annet bistå kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet samt gi faglig bistand i vanskelige barnevernssaker. Dette innebærer en styrking for det kommunale barnevernet.

Barne- og familiedepartementet vil i løpet av 2004 sende ut et høringsnotat med forslag til flere endringer i barnevernloven. Enkelte av disse endringene vil innebære en forenkling av barnevernregelverket. Det foreslås blant annet en endring i barnevernloven § 2-1, som i dag setter strenge grenser for kommunens organisering.

12.3 Finansdepartementet

Merverdiavgiftskompensasjonsreglene

Fra 1. januar 2004 er det innført en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv. Kompensasjonsordningen finansieres av kommunene og fylkeskommunene selv ved at de statlige overføringene trekkes tilsvarende i rammetilskuddet.

Formålet med ordningen er å nøytralisere konkurransevridinger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet ved at kommunenes kjøp av tjenester fra private bedrifter likestilles med kommunal egenproduksjon av tjenester. Kompensasjonen etter den nye ordningen er generell og vil, i motsetning til den tidligere begrensede ordningen, i utgangspunktet gjelde for alle varer og tjenester. Ordningen innebærer således at det kompenseres for all merverdiavgift som kommuner og fylkeskommuner betaler. Kommunene vil på denne måten unngå en del avgrensningsspørsmål blant annet i forhold til ulike kompensasjonskategorier som var i den tidligere ordningen.

Også når det gjelder den praktiske innretningen av den nye ordningen er det enkelte forenklinger i forhold til tidligere. Dette gjelder blant annet enklere krav til dokumentasjon, og at private som skal kreve kompensasjon ikke lenger skal sende disse gjennom kommunen.

Når det gjelder eiendomsskatt og skatteinnfordring, vises til nærmere omtale i kapittel 14.

12.4 Fiskeridepartementet

Revisjon av havne- og farvannsloven

Utviklingstrekk og kartlegging av sentrale problemstillinger innen havne- og farvannssektoren, har medført at Fiskeridepartementet ikke lenger anser gjeldende lovgivning som hensiktsmessig.

Fiskeridepartementet oppnevnte Havnelovutvalget i desember 2000. Utvalgets utredning ble overlevert departementet i mars 2002. Utvalget har hatt som oppgave å utrede grunnlaget for en ny havne- og farvannslov, og i lys av den generelle samfunnsutviklingen, komme med forslag til lovendringer som kan bidra til forenklinger av dagens regelverk. Fiskeridepartementet har imidlertid blitt forsinket med revisjonsarbeidet, og vil derfor komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon om ny havne- og farvannslov på et senere tidspunkt.

12.5 Helsedepartementet

Regjeringen vil i løpet av våren 2004 legge fram for Stortinget forslag om endring i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven. Lovendringen vil gi de kommuner som ønsker det hjemmel til å delegere myndighet til interkommunale organer på områdene miljørettet helsevern og smittevern.

Når det gjelder allerede foretatte endringer, kan det opplyses om at departementet 12. februar 2004 endret forskrift 6. mai 1998 nr. 581 om hygienekrav i frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Endringen innebærer at den tidligere godkjenningsplikt for lokaler for frisør- og hudpleievirksomhet nå erstattes av en meldeplikt til kommunen. Lokaler som benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet vil ut fra smittevernhensyn fortsatt måtte godkjennes.

Videre ble forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav fastsatt 4. juli 2003 nr. 951 av Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet. Forskriften opphevet og erstattet fire forskrifter. Det vises også til forskrift om miljørettet helsevern som omtalt i fjorårets kommuneproposisjon. Forskriften opphevet og erstattet åtte landsdekkende og ca. 400 lokale forskrifter.

For øvrig kan nevnes at lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v. (matloven) opphevet 12 lover som blant annet påla kommunene oppgaver. Disse oppgavene ble fra 1. januar 2004 overtatt av det nye statlige Mattilsynet.

12.6 Kommunal- og regionaldepartementet

Plan- og bygningsloven - byggesaksreglene

Det er foretatt endringer i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2003. Endringene gjelder i hovedsak innføring av tidsfrister i byggesaksbehandlingen, utvidelse av meldingsordningen og enkle tiltak, og noen endringer i ansvarsreglene. For overskridelse av 12-ukers fristen som innføres for kommunenes behandling av byggesaker, innføres sanksjoner i form av gradvis tilbakebetaling av gebyr. Sanksjonsreglene trer i kraft 1. juli 2004.

Utbyggingsavtaler

I enkelte pressområder har det ved større utbygginger oppstått uenighet om kommunenes bruk av utbyggingsavtaler, blant annet om mulighetene for finansiering av såkalt sosial infrastruktur, som barnehager og skoler. Regjeringen er opptatt av å skape klare og forutsigbare betingelser for bruk av utbyggingsavtaler. Med utgangspunkt i bygningslovutvalget og planlovutvalget sine utredninger og høringsuttalelsene til disse, skal det i 2004 legges fram en odelstingsproposisjon med forslag til lovregulering av dette området.

Kommunelovens regler om kontroll og revisjon

Odelstinget gjorde i desember 2003 lovvedtak som blant annet innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan konkurranseutsette revisjonen. Lovendringene trer i kraft 1. juli 2004. Departementet arbeider med nye forskrifter om revisjon og kontrollutvalg som skal supplere lovens bestemmelser. Forskriftene skal tre i kraft samtidig med lovendringene.

12.7 Kultur- og kirkedepartementet

Krav om kommuneplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv

For at det skal gis tilskudd av spillemidlene til idrettsanlegg, må anlegget inngå i kommunale planer. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på, i samarbeid med planmyndighetene, å bidra til videreutvikling av kommunenes planlegging på området idrett og fysisk aktivitet. Etter at forslagene i Planlovutvalgets annen delutredning er behandlet, vil endelige konklusjoner bli trukket. Fram til det skjer, vil Kultur- og kirkedepartementet gi økonomisk tilskudd til fylkeskommunene for å avholde kurs om kommuneplanarbeidet knyttet til spillemidlene.

Regelverk for tilskudd til lokal og regionale kulturbygg

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i St.meld. nr. 48 (2002-2003) at nåværende tilskuddsordning blir erstattet med en ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus og en ny ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Stortinget har sluttet seg til dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). I den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus, legger departementet opp til at fylkeskommunene stilles nokså fritt i bruken av midlene, og at de statlige føringene avgrenses til et sett av premisser som skal gå fram av det årlige brevet der midlene stilles til rådighet. Tilskuddsordningene blir finansiert av den delen av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping AS som skal fordeles av Kongen til kulturformål.

Lov av 20. desember 1995 nr. 108 om folkebibliotek og forskrift om personale i kommunale folkebibliotek (bibliotekloven)

Lovendringene foreslått i Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) trådte i kraft 1. august 2003. Lovendringen legger til rette for utprøving av et bredere samarbeid på folkebiblioteksektoren for å kunne yte kvalitets- og tidsmessige bibliotektjenester.

Som oppfølging av endringene i folkebibliotekloven er det i løpet av 2004 planlagt endring i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek. Endringene vil utarbeides i samarbeid med ABM-utvikling, samt andre aktører på bibliotekfeltet og vil blant annet innebære en oppdatering av utdanningskravene til fagutdannet biblioteksjef.

Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

Departementet har i et høringsnotat lagt frem forslag til enkelte endringer i sameloven. Forslaget innebærer at det ikke lenger direkte i loven fastslås hvilke kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk, men at Kongen i stedet gis myndighet til å avgjøre hvilke kommuner som skal komme inn under forvaltningsområdet. Hensikten er å unngå at det må foretas lovendring ved eventuelle fremtidige endringer av forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg foreslås en tilføyelse der det defineres hva som menes med samisk språk. Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon i løpet av våren 2004.

Lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn

Arbeidet med gjennomgang av regelverket med sikte på forenkling er påbegynt. På bakgrunn av rapport om evaluering av stadnamnlova, avgitt til Kultur- og kirkedepartementet i januar 2001 er det utarbeidet høringsnotat med forslag til endringer i stadnamnlova. Odelstingsproposisjon er planlagt fremmet i løpet av 2004.

12.8 Landbruksdepartementet

Kommunesatsing på landbruksområdet

Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, har Landbruksdepartementet lagt nye oppgaver til kommunene. Formålet med endringene er at kommunene skal gis økt ansvar slik at de skal kunne bidra som en aktiv landbrukspolitisk aktør. Det vil også legge til rette for en regional og lokalt tilpasset politikk. Endringene er gjennomført med virkning fra 1. januar 2004.

Kommunene har fått vedtaksmyndighet for deler av virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond. Dette omfatter ordningene som gjelder

  • spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak. I budsjettet for 2003 omfatter dette bevilgninger på 105,2 millioner kr

  • tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. I budsjettet for 2003 omfatter dette bevilgninger på 95 millioner kr

  • tilskudd til skogbruksplanlegging. I budsjettet for 2003, 30 millioner kr

Kommunen er videre gitt avgjørelsesmyndighet i de aller fleste saker etter konsesjonsloven, jordloven og skogbruksloven. I gjennomsnitt har det samlet blitt behandlet 6-7000 saker etter disse lovene hvert år.

Ny konsesjonslov, lov 28. november 2003 nr. 98

Stortinget vedtok ny lov om konsesjon 28. november 2003. Loven trådte i kraft 1. januar 2004. Endringene i loven innebærer at det vil bli færre konsesjonssaker til behandling enn tidligere.

À JOUR - saksbehandlingsprogram

Rapporteringen fra kommunene skal forenkles og effektiviseres. KOSTRA skal bli en hovedkanal for rapportering og publisering av data også på landbruksområdet. Det vil bli opprettet en fast faggruppe for landbruk i KOSTRA-systemet som vil ha til oppgave å arbeide med forenkling og forbedring av landbruksrapporteringen.

Overtagelse av ansvar for næringsmiddeltilsynet

Med virkning fra 1. januar 2004 har staten overtatt det ansvaret for næringsmiddeltilsyn som tidligere var tillagt det kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynet. Lovverket som påla kommunene dette ansvaret er opphevet og erstattet av en samlet lov om matproduksjon og mattrygghet. Tilsynet blir nå i hovedsak ivaretatt av Mattilsynet. Kommunene har derfor heller ikke finansieringsansvar for disse oppgavene.

12.9 Miljøverndepartementet

Det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver fra stat til kommune på miljøvernområdet de siste årene. I tillegg har regleverket rettet mot kommunene blitt forenklet gjennom opphevelsen av en rekke forskrifter og endringer i flere bestemmelser som tidligere begrenset kommunenes handlefrihet på miljøvernområdet. Også i årene som kommer kan det være aktuelt å endre oppgavefordelingen mellom stat og kommune og forenkle regelverk rettet mot kommunene i tråd med prinsippene i regelverksforenklingsprosjektet.

Naturforvaltningsområdet

Det er gjennomført omfattende regelverksforenklinger i viltloven og laks- og innlandsfiskloven. Blant annet er flere forskrifter og rundskriv etter viltloven opphevet, og ca. 1200 forskrifter om jaktadgang og minsteareal er slått sammen til 19 fylkesvise forskrifter. Også i årene fremover planlegges det revisjoner av forskrifter etter viltloven i tråd med prinsippene i regelverksforenklingsprosjektet. Kommunene har i tillegg fått overført ytterligere myndighet etter viltloven, og det er opprettet egne kommunale viltfond basert på inntekter fra fellingsavgifter for elg og hjort, som i stor grad finansierer den kommunale viltforvaltningen.

Kommunene har i dag ansvaret for en rekke oppgaver innenfor fiskeforvaltningen. Laks- og innlandsfiskeloven har vært gjennom en omfattende forenkling, blant annet ved at forskrifter etter loven uten praktisk verdi er opphevet og ved at en rekke enkeltforskrifter er samlet til fylkesvise forskrifter. Loven skal revideres i løpet av 2004. I den forbindelse vil en også vurdere ytterligere forenklinger i regelverket.

Det har siden 2000 pågått et forsøksprosjekt i åtte utvalgte kommuner, blant annet for å klarlegge hvorvidt formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å kople praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Forsøket vil bli avsluttet i 2005, og vil bli et viktig grunnlag for å gjennomføre eventuelle endringer i motorferdselloven.

Forurensningsfeltet

Kommunene har blant annet fått økt myndighet gjennom forskrift om lokal luftkvalitet. Videre er kravet i forurensningsloven om kommunale avfallsplaner opphevet. Det vurderes å gi kommunene økt myndighet på avløpsfeltet gjennom en ny forskrift som er under utarbeidelse.

Det er et betydelig handlingsrom knyttet til en mer aktiv bruk av plan- og bygningsloven som miljøinstrument i kommunene, noe kommunene oppfordres til å utnytte. I tillegg vil det bli vurdert hvorvidt kommunenes behandling etter plan- og bygningsloven skal kunne erstatte behandling etter forurensningsloven på enkelte områder.

Når det gjelder plan- og bygningsloven, vises til nærmere omtale i kapittel 14.

12.10 Nærings- og handelsdepartementet

Serveringsloven

Nærings- og handelsdepartementet foretok i 2003 en evaluering av serveringsloven og sendte i november ut et høringsforslag om lovendringer. Forslaget innebærer en redusert bevillingsplikt som igjen vil føre til mindre administrative oppgaver for kommunene og en forenkling av regelverket. Dette innebærer at færre virksomheter pålegges plikt til å avlegge etablererprøven. Videre utvides sanksjonsmulighetene i loven slik at adgangen til stenging av serveringssteder ved lovbrudd økes. Departementet håper disse endringene vil redusere «svart» virksomhet og ved dette sikre rettferdig og lik konkurranse i bransjen.

Forskrift om offentlige anskaffelser

Regjeringen har i januar 2004 vedtatt midlertidig unntak i kravet til åpen konkurranse ved kjøp av helse- og sosialtjenester fra frivillige organisasjoner.

Nærings- og handelsdepartementet har utgitt veileder om hvordan kommunene kan ta miljøhensyn innen rammen av forskriften. Veiledere vil også bli publisert våren 2004 om hvordan det offentlige kan håndtere dokumentasjonskrav og begrunnelsesplikt og hvordan offentlig og privat samarbeid kan gjennomføres i forhold til forskriften.

12.11 Samferdselsdepartementet

Skiltforskrifter

Forslag til nye skiltforskrifter (jf. forskrift 10. oktober 1980 nr. 10 §§ 28, 29 og 30) ble sendt på alminnelig høring 12. desember 2003 med høringsfrist 31. mars 2004. Det tas sikte på å vedta nye skiltforskrifter i løpet av 2004.

12.12 Sosialdepartementet

Sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven

Regjeringen har nedsatt et utredningsutvalg som skal vurdere harmonisering av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Utvalget skal være ferdig innen 1. juli 2004. Siktemålet med harmoniseringen er å sikre ensartet regulering av likeartede tjenester, sikre helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov og bedre kommunenes mulighet til å gjennomføre dette, hindre ansvarsfraskrivelse mellom tjenester og sektorer og forenkle regelverket for brukere, tjenesteytere og kommuner. Utvalget må ta stilling til om harmoniseringen kan skje innenfor eksisterende lover eller i en felles ny lov for de kommunale helse- og sosialtjenestene. I utvalgets mandat er det presisert at utvalgets lovforslag skal baseres på at kommunene skal ha stor frihet til å velge organisering av sine tjenester. I grunnlaget for utvalgets arbeid og i departementets oppfølging av dette er det således lagt vekt på at regjeringens retningslinjer for fremtidig statlig regelverk rettet mot kommunesektoren skal være førende.

Alkoholloven

Departementet sendte ved årsskiftet 2003/2004 ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i alkoholloven. Det vises til nærmere omtale i kapittel 14.

12.13 Utdannings- og forskningsdepartementet

Endringer i opplæringsloven

Opplæringsloven er endret på bakgrunn av Ot. prp. nr. 67 (2002-2003). Det er gjort endringer i §§ 2-5 og 8-2 om klassedeling og klassestyrer. Reglene om klassedeling er erstattet med en regel om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig størrelse på elevgruppene. Regelen om klassestyrer er erstattet med en regel om kontaktlærer for den enkelte eleven.

§ 9-1 om skoleledelse er endret og § 10-2 om krav til rektor er opphevet. Regelen om formelle kompetansekrav for rektor er opphevet og erstattet med krav om realkompetanse samtidig som rektorkravet blir utvidet til å gjelde alle skoler. Forbudet mot å være rektor for mer enn en skole faller bort.

Regelen i § 3-3 tredje ledd om opplæringsordningen for videregående opplæring er endret slik at fylkeskommunen kan godkjenne en lærekontrakt der hele opplæringen, eller en større del av den enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift.

I tilknytning til endringen om skolefritidsordningen § 13-7 er kapittel 23 i forskrift til opplæringsloven opphevet. Bakgrunnen for dette var at statstilskuddet til skolefritidsordningen ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunen.

Opplæringsloven §§ 13-2, 13-3 a og 15-2 er endret på bakgrunn av Ot. prp. nr. 7 (2003-2004). Det er fastsatt i loven at ansvaret for opplæring i institusjoner etter barnevernloven fortsatt skal være fylkeskommunal etter at staten har overtatt ansvaret for barnevernet. Loven er endret slik at fylkeskommunen er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda.

Forenkling av regler om skolemiljøutvalg

Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å legge frem forslag til regler i opplæringsloven om skolemiljøutvalg. I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring forslås det å gi frihet til å organisere hjem/skolesamarbeidet. Det vil derfor ikke bli fremmet forslag om regler om skolemiljøutvalg.

Gjennomgang av opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Utdannings- og forskningsdepartementet har besluttet å sette ned en arbeidsgruppe til å gjennomgå opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen. Arbeidsgruppen vil bestå av representanter fra partene i arbeidslivet, herunder Kommunenes Sentralforbund, og vil blant annet kunne gå igjennom bestemmelsene som regulerer finansieringsordningene knyttet til læreplasser.

Overføring av forhandlingsansvaret for lærerne

Regjeringen besluttet i januar 2003 at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet skulle overføres fra staten til kommuner og fylker med virkning fra 1. mai 2004. Regjeringen forutsatte at overføringen skulle forberedes godt og i god dialog mellom partene.

Kommunenes Sentralforbund/Oslo kommune og Utdanningsforbundet har kommet til enighet om et anbefalt forslag til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. I 2006 skal det forhandles fram en ny avtale på bakgrunn av prinsippene i avtalen, erfaringer og den kvalitetsutvikling som skjer i perioden. Partene har påpekt at hovedformålet med den inngåtte avtale er å stimulere til skoleutvikling, samarbeid og selvstyre i skolen. Disse prinsipper skal også legges til grunn ved forhandlingene om en ny avtale i 2006.

Til toppen
Til dokumentets forside