St.prp. nr. 65 (2001-2002)

Om jordbruksoppgjøret 2002 – endringer i statsbudsjettet for 2002 m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Jordbruksforhandlingene 2002 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 21. mai mellom Staten og Norges Bondelag

1.1 Innledning

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Sem-erklæringen og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Utformingen av virkemidlene er basert på premissene i dette grunnlaget.

1.1.1 Stortingets bevilgningsreduksjon på 300 mill. kroner for 2002

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen (kap. 1150) redusert med 300 mill. kroner. Det ble videre forutsatt at partene fordelte kuttet på poster ved jordbruksforhandlingene våren 2002. Partene er enige om fordeling som vist i vedlegg 1.

Fordelingen innebærer at 199,0 mill. kroner av kuttet i budsjettet for 2002 blir finansiert med ledige engangsmidler, mens 29,7 mill. kroner er innsparinger innenfor gjeldende satser og 71,3 mill. kroner er reduksjon i grunntilskudd på melk og kjøtt som gir direkte inntektsvirkning for produsentene i 2002. Pristilskuddene er justert ved å redusere grunntilskudd melk med 3,6 øre pr. liter og grunntilskudd storfe- og sauekjøtt med 80 øre pr. kg. Dette innebærer at grunntilskudd for kumelk avvikles.

For 2002 gjenstår da 70,1 mill. kroner i engangsmidler som kan omdisponeres. Disponeringen av engangsmidler går fram av tabell 1.2.

For 2003 konsekvensjusteres budsjettet slik at kuttet i pristilskuddene blir doblet til 142,7 mill. kroner (full effekt av satsendringene), mens de resterende 157,3 mill. kroner forutsettes dekket gjennom budsjettreduksjoner innenfor gjeldende satser.

Utslaget av fordelingen på ulike brukstyper er vist i vedlegg 3.

1.1.2 Utvidet jordbruksfradrag ved ligningen

Partene viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har omtalt at den vil foreslå for Stortinget en utvidelse av jordbruksfradraget og at Stortinget vil bli invitert til å gjøre vedtak om utvidelsen gjennom eget romertallsvedtak i proposisjonen om jordbruksoppgjøret. Det er lagt til grunn at ordningen skal ha en provenyvirkning i statsbudsjettet på 200 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi for jordbruket før skatt på 300 mill. kroner. Inntil endelig utforming er fastlagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, har partene lagt til grunn at det kan trekkes fra 16 prosent av inntekt mellom 36.000 og 155.000 kroner pr. bruk i næringsinntekt fra jord- og hagebruk. Partene viser til at Regjeringen vil foreslå at den utvidete ordningen innføres med halv virkning for inntektsåret 2002 og full virkning i 2003.

Partene har i den inngåtte avtalen lagt virkningen av utvidet jordbruksfradrag som premiss for dimensjonering av både rammens størrelse og fordeling. Avtalen er basert på at slik utvidelse av jordbruksfradraget finner sted og vedtas sammen med årets jordbruksavtale.

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om de endringer i avtalepriser og bevilgninger over statsbudsjettet som framgår av vedlegg 2 til sluttprotokollen. Avtalens økonomiske ramme framgår av tabell 1.1. Avtalens målpriser økes med 475 mill. kroner i avtaleåret 2002-2003. Bevilgningene over kapittel 1150 reduseres med 135 mill. kroner. Det omdisponeres 70 mill. kroner til inntektsgivende tiltak fra LUF. I tillegg disponeres 40 mill. kroner av frigjorte midler på avtalen. Dette gir en ramme over avtalen på 450 mill. kroner, jf. tabell 1.1.

I tillegg legges det til grunn at det innføres et utvidet jordbruksfradrag ved ligningen med en inntektsvirkning for jordbruket før skatt på 300 mill. kroner på årsbasis.

Tabell 1.1 Ramme for avtaleåret og på årsbasis, mill. kroner.

  AvtaleåretÅrsbasis
  Mill. kr.Mill. kr.
Målpriser475475
Budsjett, kap 1150-135-135
Omdisponering innenfor LUF3570
Engangsmidler4040
Sum jordbruksavtalen, mill. kr415450
Utvidet jordbruksfradrag, mill. kr300300
Sum disponert, mill. kr715750
Utslag i kroner pr. årsverk10 20010 700

Fordeling på avtalepriser og tilskudd går fram av vedlegg 2.

BFJs sekretariat har beregnet utslaget av rammen og fordelingen på referansebrukene. Disse beregningene er vist i vedlegg 3.

Partene er enige om at ledige engangsmidler på kap. 1150 for året 2002 disponeres som vist i tabell 1.2.

Tabell 1.2 Disponering av engangsmidler.

Disponering av engangsmidler i 2002:Mill. kr
Finansiering av budsjettkutt på 300 mill. kr i 2002, jf. pkt. 1.1199,0
Styrking av LUF20,0
Heving av satser AK-grovfôr 200320,0
Utviklingskostnader Digitalt markslagskart (DMK)10,1
Utviklingskostnader IKT i Statens landbruksforvaltning20,0
Sum fordelte engangsmidler i 2002269,1

Bruk av 20 mill. kroner i engangsmidler gir en økning i satsene for AK-grovfôr med 3 kroner pr. daa i 2003.

1.3 Forenkling og målretting

På bakgrunn av Stortingets forutsetninger, og som oppfølging av FOLA-rapporten fra NILF og utredninger av partssammensatte arbeidsgrupper er partene enige om følgende:

  1. I samråd med organisasjonene arbeider Landbruksdepartementet videre frem til St.prp. nr. 1 med en teknisk omgruppering og tydeliggjøring av virkemidlene over kap. 1150 i forhold til målene for politikken.

  2. Tilskuddet til innmarksbeite begrenses i samsvar med statens tilbud gjennom at:

    1. Det innføres et tak på støtteberettiget grovfôrareal pr. ”grovfôrdyr” ved at nedre grense for grovfôrareal i forhold til normert arealbehov justeres fra 0,4 til 0,6, og for øvrig i samsvar med statens tilbud.

    2. Taket for innmarksbeiteareal pr. beitedyr strammes inn i samsvar med vedlegg 4.

    3. Omregningsfaktoren for innmarksbeite til støtteberettiget areal justeres fra 0,7 til 0,6.

  3. Tilskuddene til organisert beitebruk forenkles ved at:

    1. Midlene vurderes lagt inn i en regional miljøpott fra 2004 der partene kan styre disponeringen for eksempel til beitelag innenfor nasjonalt fastsatte minstesatser.

    2. Driftsstøtten til beitelag videreføres, men der søknad og administrasjon samordnes med produksjonstilskuddene.

    3. Tilskuddet til investeringstiltak i utmark forvaltes av fylkesmannen basert på tildelte rammer etter retningslinjer fastsatt av avtalepartene.

    4. Tilskudd til tilsyn av nye dyr på beite etter nedslakting på grunn av skrapesyke eller mædi samordnes administrativt med den generelle erstatningsordning for husdyr.

  4. Katastrofefondet omgjøres til ”Skadefondet for landbruksproduksjon”

    1. Erstatningsordningene for katastrofetap i husdyrholdet (som ikke omfattes av husdyrloven) over Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m., overføres til det nye skadefondet fra 01.01.2003.

    2. Ordningen med tilskudd til tiltak mot radioaktivitet (post 74.19) flyttes over i skadefondet fra 01.01.2003.

    3. Ordningen med erstatning for avlingssvikt gis pr. foretak som oppfyller forskiftenes vilkår for produksjonstilskudd og erstatningsgrunnlaget beregnes pr. produkt eller vekstgruppe.

    4. SLF gis i oppgave å utrede hvordan egenandeler, terskelverdier og minsteutbetalinger kan justeres ved gjennomføring av punkt c) innenfor om lag uendret bevilgningsbehov (erstatningsutbetalinger). Erstatning for svikt i honningproduksjon vurderes. Frist for utredningen er 15.02.2003 slik at endringer kan behandles i jordbruksoppgjøret 2003 og justert forskrift kan iverksettes fra 01.07.2003.

    5. Med samme forutsetninger som punkt d) gis SLF også i oppdrag å utrede enklere beregningsmetoder for erstatning ved avlingssvikt i grovfôrproduksjon.

    6. Departementet gjør en nærmere vurdering av hvor forvaltningen av erstatninger etter offentlige pålegg hjemlet i henholdsvis husdyrloven og plantesykdomsloven skal plasseres, og om det er grunnlag for et mer helhetlig og et mer ensartet regelverk og forvaltning enn i dag. Justeringer gjøres i samråd med avtalepartene.

  5. Tiltaksfondet for småfe og fjørfe avvikles. Kapitalen og de enkelte delordninger i fondet overføres til andre budsjettposter fra 01.01.2003 etter samråd med avtalepartene.

  6. Det gjøres justeringer i satsene for AK-tilskuddet slik at det kan etableres et særskilt kulturlandskapstilskudd som betaling for produksjon av kollektive goder på kr 200,- pr. dekar til alt tilskuddsberettiget jordbruksareal.

  7. Forvaltningen av distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt distriktstilskudd til poteter i Nord Norge samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra søknadsomgangen 20.01.2003. Midlertidig ordning med frakttilskudd til konservesblomkål avvikles.

  8. Forvaltningen av tilskudd til økologisk produksjon samordnes med forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra søknadsomgangen 20.08.2002.

  9. Tilskudd til forskning: Av hensyn til forenkling og for å få en samlet oversikt over midlene til forskning over jordbruksavtalen, overføres følgende delordninger til underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning fra 01.01.2003, jf. pkt 9.4:

    • 50.11 LUF, spesielle miljøtiltak – kulturlandskapsforskning

    • 50.13 forskning og utredning over Tiltaksfondet

    • 77.15 forskningsprogram over handlingsplan plantevernmidler

    • 77.16 tilskudd til forskning økologisk landbruk

1.4 Markedsordningene

Partene er enige om at det skal foretas en gjennomgang av markedsordningene, med utgangspunkt i Sem-erklæringen, for å se på rammebetingelsene for de uavhengige aktørene.

1.4.1 Melk

Kvoteordningen for melk

Ved kjøp- og salgsrunden i 2002 legges det opp til at all kvote staten kjøper blir solgt ut igjen til aktive produsenter. Bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner til null.

For kumelk endres dagens system for kjøp og salg av kvoter til en kombinert modell basert på følgende hovedprinsipper:

  1. Ved salg må hele kvoten selges.

  2. All omsetning skal skje innenfor hvert enkelt fylke.

  3. 30 pst av kvoten må selges i det private markedet og 70 pst til staten.

  4. Den administrerte prisen på kvote i den sentrale ordningen settes til kr 3,50 pr. liter.

  5. For omsetningen som foregår i det private markedet forutsettes det at prisen avtales mellom kjøper og selger.

  6. Salg av kvote fra sentral ordning til gjenværende produsenter foregår gjennom en tilsvarende søknadsprosedyre som i dagens ordning. Det kan avsettes en begrenset kvoteramme for særskilt prioriterte grupper. For øvrig stiller alle bruk med kvote i utgangspunktet likt. Ved etterspørselsoverskudd får melkeprodusentene en forholdsmessig lik reduksjon i forhold til det de har søkt om.

  7. Ved behov for å redusere produksjonen, gjøres dette ved at kvote inndras. Det legges til grunn at eventuell fremtidig inndragning av melkekvoter finansieres gjennom omsetningsavgift.

  8. Innmelding av kjøp og salg av kvote kan foregå fortløpende. Overdragelsen gjøres gjeldende fra 1. januar påfølgende år.

  9. Taket for kvotekjøp heves fra 170 000 liter til 225 000 liter.

Arealgrunnlaget for kvote avvikles. Hensynet til arealgrunnlag ivaretas gjennom andre bestemmelser.

Ny ordning for kjøp og salg av kvote gjøres gjeldende fra og med kvoteåret 2003. Nytt regelverk fastsettes på ordinær måte høsten 2002.

Geitmelk

Forholdstall for geitmelkkvote for 2002 settes til 1,04.

SLF foretar en evaluering av kvoteordningen for geitmelk for avtalepartene. Evalueringen skal gi grunnlag for å foreslå endringer i kvoteordningen for geitmelk, ev. overgang til en ordning med etableringskontroll.

Samdrifter i melkeproduksjon

Partene er enige om at kvotetak på samdrifter på 500 000 liter heves til 750 000 liter.

Toppavgrensningen i tilskudd til husdyr settes til 250 000 kroner. Avtrappingen til 190 000 kroner over fire år, beskrevet i protokoll av 05.06.2001 og i avtaleteksten for 2001-2002, gjennomføres ikke. Det åpnes for at deltakere i samdrifter i melkeproduksjon kan søke om produksjonstilskudd til husdyr separat for andre husdyr enn storfe, når dette er produksjoner som ikke er en del av et driftssamarbeid.

Kravet til maksimal avstand mellom bruk som inngår i en samdrift heves fra 8 til 10 km.

Prisutjevningsordningen for melk

Som grunnlag for prisfastsetting og prisutjevning for melk og melkeprodukter for kommende avtaleperiode er partene enige om følgende produktgrupper og målpriser på råvareverdi nivå:

Tabell 1.3 Målpriser på råvareverdi nivå. Kroner pr. liter anvendt helmelk, fløte og myse.

Melk i/til produktgruppeMålpris frem t.o.m. 30.06.02Teknisk justeringPrisendring årets j.b.oppgjørNy målpris 01.07.02 -30.06.03
Hovedprodukter
Sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare5,795,79
Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare5,360,135,49
Søte smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare3,620,183,80
Ferske oster unntatt mysoster, dagligvare4,440,184,62
Modnede oster, dagligvare3,610,133,74
Geitmelksprodukter, dagligvare4,070,184,25
Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri2,932,93
Modnede oster, industri2,87-0,022,85
Tørrmelk og kasein, industri2,982,98
Modnede oster, merkevareeksport2,552,55
Biprodukter
Fløte til kremfløte, kroner pr. liter fløte28,160,5028,66
Produksjonsfløte, kr pr. liter fløte16,72516,725
Fløte til smør, dagligvare1), kr pr. liter fløte7,941,489,42
Myse til mysost, dagligvare, kroner pr. liter myse2,312,31

1) Råvareverdien for fløte til smør er endret til kun å omfatte dagligvaremarkedet.

  1. Partene er enige om de prinsipper staten la frem i sitt tilbud vedrørende oppsplitting av biproduktgruppen fløte til smør/tørrmelk og myse til mysost. Dette følges nærmere opp gjennom forskriftstilpasninger.

  2. Avtalepartene gir Statens landbruksforvaltning i oppdrag å vurdere de flyttinger av enkeltprodukter mellom prisgrupper som ligger i jordbrukets krav. Statens landbruksforvaltning gis myndighet til å kunne foreta tekniske justeringer av målprisene som en følge av eventuelle flyttinger av produkter mellom grupper etter at saken har vært på høring hos berørte parter. Det forutsettes at målprisjusteringene gjennomføres innenfor en uendret ramme med hensyn til samlet prisuttak.

  3. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har fått i oppdrag å gjennomføre en utredning for å se på forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet. Avtalepartene er enige om at det tas sikte på å innføre endringer i PU-ordningen fra 01.07.2003. Det særlige tilskuddet til små konsummelkmeierier videreføres inntil de nødvendige endringer i PU-ordningen er gjennomført. Bevilgningen vurderes overført til andre kapitler på statsbudsjettet ved utarbeidelse av St.prp. nr. 1 for 2003.

  4. Prissettingen i markedet må ta høyde for det normerte kapitalavkastningskravet som forvaltningen fastsetter. Dette innebærer at markedsregulator må ta hensyn til det normerte kapitalavkastningskravet ved beregning av uttak av råvareverdier som skal sammenlignes direkte med råvareverdier fastsatt i jordbruksavtalen.

  5. Det innføres en minste volum grense på 200 000 liter pr. år for aktører i PU-ordningen som produserer faste produkter.

  6. Bestemmelsene vedrørende etterkontroll og etterregning av markedsregulators råvareprisuttak skal for kommende avtaleperiode tas ut av jordbruksavtaleteksten og reguleres gjennom forskrift.

Driftstilskudd melk

Satsen for driftstilskudd melk settes 5 000 kroner høyere pr. bruk i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør-Norge.

1.4.2 Korn

Frakttilskudd

For å bidra til å redusere prisforskjellene på korn på Østlandet økes frakttilskuddet fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg med 6 mill. kroner. Det gjeninnføres tilskudd til frakt av korn for avstander på 21 til 50 km fra transittanleggene og satsene økes tilsvarende i øvrige soner. Tilskuddet skal fortsatt bare gjelde for korn som fraktes videre til underskuddsområdet. For matkorn gis tilskudd for frakt også til produksjonsanlegg for matmel (Oslo/Skien). Statens landbruksforvaltning skal beregne nye satser for frakttilskudd på Østlandet.

Partene er enige om å redusere satsene for mellomfrakt fra overskuddsområdet til underskuddsområdet med 6 mill. kroner. Dette tilsvarer anslagsvis 1 øre pr. kg. Samtidig økes tilskuddet til frakt av kraftfôr (stedsfrakttilskuddet) med 6 mill. kroner. Statens landbruksforvaltning skal beregne nye satser for mellomfrakttilskudd og stedsfrakttilskudd.

Målprisanlegg i underskuddsområdene

Partene konstaterer at prissettingen av korn blant annet i Trøndelag og Rogaland har ligget vesentlig lavere enn målprisen. Disse områdene tilføres store mengder korn fra Østlandet til en pris som ligger høyere enn målprisen. Partene mener at dette gir grunnlag for høyere produsentpriser enn det som er oppnådd i inneværende kornsesong.

Primært mener partene at det kun bør være målprisanlegg i overskuddsområdet og at aktørene for øvrig kan fastsette prisen på kornet ut fra en markedsmessig betraktning. Etablering av målprisanlegg i underskuddsområdene kan likevel være et virkemiddel for å bidra til at kornprodusentene i underskuddsområdene oppnår en kornpris i samsvar med verdien på kornet. Partene ønsker at markedsordningen skal få virke noe lenger før det vurderes å etablere målprisanlegg i underskuddsområdene.

Prisnedskrivningstilskudd

Prisnedskrivningstilskudd for fôrerter økes med 20 øre pr. kg.

1.4.3 Kjøtt og egg

  1. Det etableres et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på 1 000 kroner pr. ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og 40 000 kroner pr. foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon.

  2. Regelverket for pristilskudd kjøtt endres for å hindre tilskuddstilpasning i strid med intensjonene for distriktstilskuddordningen for kjøtt, og med sikte på justering av forskriften fra 01.07.2002.

  3. Partene er enige om at det innvilges grunntilskudd også for lam av villsaurase med slaktevekt lavere enn 13 kg.

  4. Ved gjennomgangen av frakttilskudd kjøtt og egg ved fase II i årets forhandlinger, vurderes en differensiering av satsene for innfrakttilskudd egg med sikte på å etablere høyere satser for innfrakttilskuddet i Nord-Norge enn for landet for øvrig.

1.4.4 Frukt, grønt og potet

Partene er enige om at ordningen med tilskuddet til fruktlager videreføres slik som skissert i Statens tilbud.

Landbruksdepartementet har satt i gang et arbeid for å kunne fremme tiltak som kan forbedre matpotetkvaliteten til forbruker. I dette arbeidet vil forvaltningen, spesielt Statens næringsmiddeltilsyn, ha en sentral rolle. I tillegg vil det i løpet av prosessen tas sikte på å involvere faglagene og aktører i markedet for omsetning av poteter.

1.5 Landbrukets utviklingsfond

LUF tilføres et engangsbeløp på 20 mill. kroner i 2002. Bevilgningen til LUF reduseres med 128 mill. kroner til 608 mill. kroner fra 2003.

Dagens ordning med investeringslån erstattes med en rentestøtteordning. Innvilgningsrammen for BU-midler er derfor redusert med 200 mill. kroner, mens rentestøtteordningen er beregnet til 12,5 mill. kroner for 2003.

Fordeling av LUF-midler går fram av tabell 1.4.

Tabell 1.4 Fordeling av midlene på Landbrukets utviklingsfond (mill. kroner)

Ordning   Innvilgningsramme 2002Innvilgningsramme 2003
Verdiskapingsprogram for matproduksjon90,095,0
Konkurransestrategier for norsk mat60,050,0
Kompetansetiltak8,08,0
Bygdeutvikling
Sentrale35,039,0
Fylkesvise518,0286,0
Sum bygdeutvikling ekskl rentestøtte553,0325,0
Sum spesielle miljøtiltak142,0142,0
Skogbruk og bioenergi
Bioenergi15,0
Sum skogbruk og bioenergi158,0158,0
Overføring til Samisk utviklingsfond2,02,0
SUM ekskl rentestøtte1)1013,0780,0

1) Rentestøtte vil første år gi en kostnad på 12,5 mill. kroner.

De 286 mill. kroner til fylkesvise Bygdeutviklingsmidler fordeles med 143 mill. kroner til utviklingstiltak (herav forvaltes 55 mill. kroner av fylkesmannen) og 143 mill. kroner til tradisjonelt landbruk.

Fordeling av sentrale BU-midler går fram av tabell 1.5.

Tabell 1.5 Fordeling av sentrale BU-midler for 2003 (mill. kroner).

FormålSum
Markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd10,0
Næringsutvikling i utmark8,0
Markedsføring av Norge som reisemål i eget land8,0
Pilotfylker på likestilling/rekruttering2,0
Sentral støtte til Norsk bygdeturisme/Norsk Gardsmat1,5
Pilotprosjekt Norsk Gardsmat1,5
Sentral støtte til Norsk Seterkultur0,2
Forskningsprosjekt korn1,5
Frie midler6,3
Sum39,0

Eksportprogrammet

Eksportprogrammet flyttes fra Konkurransestrategier for norsk mat til Verdiskapingsprogram for matproduksjon. Virksomheten ivaretas fortsatt av Norges Eksportråd, men ses i sammenheng med det øvrige arbeidet innenfor Verdiskapingsprogram for matproduksjon.

Rentestøtteordning

Partene er enige om å innføre en rentestøtteordning under LUF og forvaltet gjennom SND. Rentestøtteordningen forutsettes å erstatte eksisterende ordning med investeringslån. Ordningen innebærer at det gis en rentestøtte til lån til investeringsformål som opptas i det private lånemarked. Rentestøtten skal gjelde både tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak. Ordningen begrenses til en utlånsramme på 500 mill. kroner pr. år i perioden 2003-2007, deretter beregningsmessig 200 mill. kroner pr. år. Rentestøtten forutsettes gitt med 5% av en låneramme på inntil 1 mill. kroner pr. bruk. Støtten beregnes ut fra serielån med 15 års avdragstid. BU-forskriften tilpasses den nye ordningen med rentestøtte. Partene er enige om å vurdere nødvendige føringer i forskriftsfastsettingsprosessen høsten 2002.

Bioenergi

Det avsettes 15 mill. kroner til en satsing på bioenergi innenfor rammen på 158 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Den økte satsingen forutsettes å legge grunnlaget for forretningsmessige konsepter der landbruket er totalleverandør av bioenergiløsninger. Satsingen forutsettes å utfylle ENOVAs arbeid med fornybare energikilder. En plan for bruk av midlene forutsettes utarbeidet høsten 2002.

Bygdeturisme

Partene er enige om at markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd skal rettes mer direkte inn på en profilering av bygdeturisme knyttet til landbruket.

Partene er enige om at støtten til markedsføringssamarbeidet Landbruket – Norges Turistråd må ses i sammenheng med støtten til markedsføring av Norge som reisemål i eget land. Styringsgruppen for markedsføringssamarbeidet må sørge for en koordinering slik at midlene blir benyttet på en effektiv måte. Partene legger til grunn at prosjektet Markedsføring av Norge som reisemål i eget land utvikles av NTR med basis i økonomisk støtte fra reiselivsnæringen og offentlig sektor utenom jordbruksavtalen.

Næringsutvikling i utmark

Avsetningen til næringsutvikling i utmark økes til 8 mill. kroner. Partene er enige om at prosjektet Driftsplanlegging i utmarkog Norsk Hjortesenter på Svanøy finansieres innenfor denne avsettingen.

Oppfølging av St.meld.nr.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet

Partene viser til St.meld.nr.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå som skal behandles av Stortinget i vårsesjonen 2002. Partene er enige om følgende:

Sentrale prinsipper for Landbrukets utviklingsfond (LUF) i relasjon til jordbruksavtalen er trukket opp av partene gjennom protokoll av 15.05.1999. Disse prinsipper og retningslinjer vil fra Regjeringens side også legges til grunn for fondets midler framover og ved desentralisering av LUF-midler. Dette innebærer:

  1. LUF er et eget fond under jordbruksavtalen. Gjennom jordbruksoppgjøret fastsettes bevilgning til LUF, innvilgingsramme, omfang, bestemmelser for ordningene og retningslinjer for bruken.

  2. Forvaltningen vil få sine styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom forskrifter for ordningene, St.prp. om jordbruksoppgjøret, St.prp.nr.1, og tildelingsbrev tilpasset de enkelte forvaltningsnivå. Forvaltningsapparatet skal bidra til en fortsatt helhetlig landbrukspolitikk. Det skal foretas resultatrapportering og resultatkontroll.

  3. Det skal være ordninger med klageadgang og offentlighetsloven skal gjelde.

  4. Partene er enige om at de prinsipper som i protokoll av 15.mai 1999 er trukket opp for jordbruksorganisasjonenes representasjon i styrende organer og for drøftinger m.v. skal legges til grunn i det framtidige styringssystem.

  5. Hvordan disse prinsipper skal følges opp skal avklares nærmere med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i utviklingsarbeidet fram til systemet iverksettes 1.januar 2004. Denne avklaringen vil skje gjennom jordbruksforhandlingene første gang i 2003, forskriftsfastsettelse og andre kontakter etter behov.

1.6 Velferdsordningene

Satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsningen for ferie og fritid opprettholdes uendret. Bevilgningen på post 78.11 reduseres med 25 mill. kroner ut fra antatt redusert forbruk på posten i 2003. Dersom forbruket avviker fra dette, vil forskuddsutbetalingen i 2003 tilpasses tilsvarende.

Satsene i tidligpensjonsordningen heves til 90 000 kroner for enbrukerpensjon og 144 000 kroner for tobrukerpensjon. Det er enighet om å foreta en evaluering av tidligpensjonsordningen for jordbrukere i forhold til måloppnåelse og fremtidig finansieringsbehov.

1.7 Miljø

Det vises til statens tilbud med følgende justeringer:

  1. Partene er enige om at de sentrale og de fylkevise midlene til informasjons- og utviklingstiltak samles i en pott. Det gjennomføres et årlig budsjettmøte mellom avtalepartene, der disponering av midler til informasjons- og utviklingstiltak drøftes.

  2. Totalt avsettes det 7,5 mill. kroner til informasjons- og utviklingstiltak i forbindelse med innføring av miljøplan. Partene er enige om at inntil 3,5 mill. kroner av ikke disponerte fondsmidler på spesielle miljøtiltak for 2001 kan brukes til informasjons- og utviklingstiltak i forbindelse med innføring av miljøplan i 2002. 2 mill. kroner av disponible fondsmidler til spesielle miljøtiltak for 2002 omdisponeres til tilsvarende tiltak i 2003. De resterende 2 mill. kroner dekkes over rammen for spesielle miljøtiltak for 2003. Miljøplanråd iverksettes gjennom et samarbeid mellom Landbrukets forsøksringer og de samarbeidende studieforbund.

  3. Det avsettes 2,3 mill. kroner til Program for gjenvinning av våtorganisk avfall.

Fordelingen av LUF-midlene til miljøtiltak fremgår av tabell 1.6.

Tabell 1.6 Spesielle miljøtiltak. Fordeling på sentrale og fylkesvise midler (mill. kr)

OrdningBudsjett 2001Innvilget 2001Ansvar 31.12.01Budsjett 2002Forslag 2003
Informasjons- og utviklingstiltak1)22,523,24,521,524,0
Miljø- og ressursvern2)5,04,81,59,50
– Genressursarbeid6,3
– Norsk landbruksmuseum3,2
– Bevaringsverdige storferaser1
Prog. For gjenvinning av våtorganisk avfall1,51,503,02,3
Erosjonsforbebyggende tiltak3,53,50,400
Spesielle miljøtiltak100,5135,7324,598,097,0
Områdetiltak10,022,615,010,08,2
Sum142,0142,0

1) Postene sentrale og fylkesvise informasjons- og utviklingstiltak er slått sammen til en post. Midlene fordeles av partene høsten 2002. Midler til kulturlandskapsforskning (3 mill. kr) foreslås flyttet til post 77.13 forskning fra 2003.

2) Ordningen miljø- og ressursvern splittes opp i de formålene ordningen blir brukt til.

Partene viser til jordbrukets krav og referat fra kvotedrøftingsmøte 29.11.01 der det heter at:

”Partene er enige om å foreta en vurdering av aktuelle kostnadseffektive virkemidler med sikte på å øke grasarealet for å redusere forurensningen i spesielt sårbare områder. I en slik gjennomgang skal også eventuell tildeling av melkekvoter ut fra bestemte kriterier vurderes. Vurderingen skal foreligge før jordbruksforhandlingene 2002.”

NILF har i rapporten ”Fra korn til gras på Sørøstlandet” vurdert økonomi- og miljøeffekter av ulike produksjonstilpasninger. På bakgrunn av konklusjonene i rapporten er partene enige om at det ikke skal settes av særskilte melkekvoter i Morsa-området. Partene viser spesielt til tiltak i avtalen for spesialisert storfekjøttproduksjon.

Endret jordarbeiding

Partene er enige om at følgende satser skal gjelde for 2002, jf. tabell 1.7.

Tabell 1.7 Satser for endret jordarbeiding (kr pr. daa).

TiltakGammel sats kr/daaNy sats kr/daa
Stubbåker, liten erosjonsrisiko5040
Stubbåker, middels erosjonsrisiko7060
Stubbåker, stor erosjonsrisiko110110
Stubbåker, svært stor erosjonsrisiko140140
Lett høstharving4030
Direktesådd høstkorn4040
Høstkorn etter lett høstharving4030
Fangvekster ”Østlandet”160110
Fangvekster, resten av landet12070
Grasdekte vannveier (uendret)4 pr. m4 pr. m

Handlingsplan plantevernmidler

Det nedsettes en arbeidsgruppe for evaluering av nåværende og utarbeidelse av en videreført plan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Arbeidet skal være klart til jordbruksforhandlingene 2003. Arbeidsgruppen baseres på den partssammensatte arbeidsgruppen som har forestått løpende oppfølging av nåværende plan, supplert med representanter for berørte myndigheter.

Oppfølging av FOLA på miljøområdet

Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal arbeide fram et forslag til miljøprogram. Arbeidet skal ta utgangspunkt i FOLA-rapporten og samordnes med øvrige arbeid rettet mot oppfølging av St.meld.19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, jf. også pkt.5 .I utarbeidelsen av regionale miljøprogram skal det legges vekt på å løse de regionale miljøutfordringene på en målrettet og kostnadseffektiv måte.

Partene legger til grunn at det kan settes nasjonale minstesatser for enkelte tilskuddsordninger innenfor miljøprogrammet.

Hest i skogbruket

Partene viser til protokoll fra Fase II i 2001. Partene understreker at det kan gis tilskudd til skogsdrift med hest innenfor rammen av kap 1150 post 50 LUF: Skogbruk og bioenergi.

1.8 Økologisk landbruk

Det vises til statens tilbud med følgende justeringer:

  1. Det avsettes 115,5 mill. kroner på post 77.16 for 2003. Partene er enig om å opprette en samlepost for regional forvaltning, veiledning og informasjon, og markedstiltak.

  2. Partene er enig om å flytte forskningsmidlene til økologisk landbruk til post 77.13. Det er avsatt 8 mill. kroner til forskning.

  3. Partene viser til at kornproduksjon er en flaskehals i den videre utvikling av økologisk landbruk. Videre at det er et stort markedspotensiale i økologiske frukt og grønnsaker. I den forbindelse vil partene påpeke at kornproduksjon og frukt- og grønnsaksproduksjon må gis prioritet når det gjelder forsknings- og utviklingsprosjekter.

  4. Partene er enige om at arealtilskuddet for økologisk korn økes med 30 kr fra 220 til 250 kroner pr. daa og at ordningen utvides til å omfatte dyrking av belgvekster til fôrproduksjon. Videre er partene enige om at det åpnes for at det kan gis ordinært AK-tilskudd for grønngjødslingsarealer i økologisk drift, samtidig som ordningen gjøres gjeldende for alle bruk som driver ensidig økologisk kornproduksjon.

1.9 Andre spørsmål

  1. Partene er enige om at det innføres som vilkår at foretak som søker produksjonstilskudd må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å kunne motta tilskudd, jf. statens tilbud pkt. 8.1.2.

  2. Partene er enige om at toppavgrensning på tilskudd husdyr heves til 140 000 kroner pr. foretak.

  3. Fra tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. videreføres en bevilgning på 0,5 mill. kroner til ”Rovviltprosjektet”, jf. jordbrukets krav, og 1 mill. kroner til radiomerking av bufe, jf. statens tilbud.

  4. Partene er enige om at ordningen med produsentrettet rådgivning i potetsektoren på post 77.15 avvikles og midlene (0,4 mill. kroner) overføres til forsøksringene på post 77.13. Bevilgningen til post 77.13 forsøksringer og forskning reduseres med 5 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner på forsøksringer og 2 mill. kroner på forskning. Partene er enige om at forsøksringene bør utarbeide et forslag til fordeling av tilskuddet til forsøksringene. Det vises for øvrig til pkt. 3.9.

1.10 Saker til fase 2

  1. Avtaletekst for avtaleperioden 2002-2003

  2. Teknisk justering av satser i distriktstilskudd gris til nytt kvantumsgrunnlag

  3. Målpriskurver for poteter, grønnsaker og frukt

  4. Grunntilskudd for slakt. Forhåndsfastsetting av tilskuddssatser for avtaleåret

  5. Satser for frakttilskudd for kjøtt og egg.

  6. Fastsetting av basiskvanta for ordninger notifisert i blå boks i WTO.

  7. Fleksibilitet i bruk av midler under avsetningstiltak.

For spørsmål som ikke er omtalt i denne protokollen legges statens tilbud til grunn.

Oslo, 22. mai 2002

Kirsten Indgjerd Værdal

Per Harald Grue

1A Fordeling og finansiering av kuttet på 300 mill. kroner.

Tabell 1.8 

Kapittel 1150:BudsjettEndring budsjettJustert budsjettEndring budsjettBudsjettEngangsm
PostBenevning200220022002200320032002
50Fondsavsetninger785,0785,0785,0
70Markedsregulering, kan overføres222,5222,5222,5
73.13Pristilskudd melk534,3-27,1507,2-54,2480,1
73.15Pristilskudd kjøtt864,5-44,2820,2-88,5776,0
73Pristilskudd (overslagsbevilgning)2 456,4-71,32 385,1-142,72 313,7
74.11Driftstilskudd, melkeproduksjon1 334,6-105,01 229,6-105,01 229,670,4
74.14Produksjonstillegg, husdyr2 263,8-20,02 243,8-20,02 243,86,2
74.17Areal- og kulturlandskapstillegg3 042,3-12,33 030,0-12,33 030,00,0
74.18Andre arealbaserte tilskudd222,9-32,3190,60,0222,931,8
74Direkte tilskudd, kan overføres6 873,6-169,76 703,9-137,36 736,3108,5
77.16Tilskudd til økologisk jordbruk100,5100,5100,5-5,0
77.18Oppkjøp av melkekvoter20,0-20,00,0-20,00,020,0
77Utviklingstiltak, kan overføres359,0-20,0339,0-20,0339,015,0
78.11Refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid1 231,3-36,51 194,8-36,51 194,836,5
78.12Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v.194,812,0206,812,0206,8
78.15Andre velferdstiltak54,0-2,551,5-2,551,5
78.16Tidligpensjonsordning for jordbrukere74,927,0101,927,0101,9
78Velferdsordninger,kanoverføres1 773,90,01 773,90,01 773,936,5
Ufordelt kutt300,0
S um kap. 115012 170,3-261,012 209,3-300,012 170,3160,0
Kap. 4150122,039,0161,00,0122,039,0
Sum kap. 1150 og 415012 048,3-300,012 048,3-300,012 048,3199,0
Rest engangsmidler70,1
Sum forbruk av engangsmidler269,1

1B Fordeling på priser og tilskudd

Tabell 1.9 Budsjett- og prisendringer

Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter-135,0
Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter0,0
=Nettoeffekt av tilskudd-135,0
Avtalepriser475,0
Sum avtalepriser og tilskudd340,0

Tabell 1.10 Endringer i målpriser

Avtalepriser fra 01.07.02Kvantum Mill. l/kgVerdi Mill. kr.Kr. pr. l / kgTotal endring mill. kr
Produkt
Melk, ku1490,50,10149,1
Melk, geit19,90,102,0
Storfe87,21,76153,5
Gris102,80,5556,5
Sau/lam24,41,7643,0
Egg48,10,2512,0
Fjørfekjøtt46,00,209,2
Poteter248,70,1127,4
Grønnsaker1064,02,7 %29,2
Frukt93,92,7 %2,6
Norsk matmel190,0-0,05-9,5
Sum avtalepriser475,0

Tabell 1.11 Endringer på poster kap. 1150 og kap. 4150

Endringer på kap. 1150 og 4150EndringBudsjett 2002
Post   mill. krmill. kr *)
50Fondsavsetninger-132,900784,960
70Markedsregulering24,000222,500
73Pristilskudd-27,0002 385,068
74Direkte tilskudd18,3776 703,908
77Utviklingstiltak2,500339,000
78Velferdsordninger-20,0001 773,854
Sum kap. 1150-135,02312 209,289
Kap. 4150 Post 800,000161,000

*) Justert for Stortingets kutt i bevilgningen for 2002 på 300 mill. kr

Tabell 1.12 Fordelingen på underposter på kap 1150

Kapittel 1150:           EndringBudsjett 2002
PostBenevning         mill. krmill. kr *)
50.11Tilskudd til LUF-128,000736,000
50.12Tilskudd til fond for katastrofeordning-2,90012,900
50.13Tilskudd til tiltaksfondet for småfe og fjørfe-2,00036,060
50Fondsavsetninger-132,900784,960
70.11Avsetningstiltak0,00048,400
70.12Tilskudd til råvareprisordningen m.v.25,000148,100
70.13Eksportrestitusjon-1,00026,000
70Markedsregulering, kan overføres24,000222,500
73. 11Tilskudd til norsk ull0,000167,840
73.13Pristilskudd melk0,000507,186
73.15Pristilskudd kjøtt-33,800820,212
73.16Distriktstilskudd egg0,0004,960
73.17Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak.0,00054,770
73.18Frakttilskudd6,800229,700
73.19Prisnedskriving korn0,000434,400
73.20Tilskudd matkorn0,000166,000
73 *)Pristilskudd (overslagsbevilgning)-27,0002 385,068
74.11Driftstilskudd, melkeproduksjon13,9001 229,600
74.14Produksjonstilskudd, husdyr27,5182 243,757
74.17Areal- og kulturlandskapstilskudd-38,0413 030,000
74.18Andre arealbaserte tilskuddsordninger15,000190,551
74.19Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet0,00010,000
74Direkte tilskudd, kan overføres18,3776 703,908
77.11Tilskudd til inseminering m.m.-1,50069,800
77.12Lagringstilskudd på engfrø m.m.0,0007,000
77.13Tilskudd til forsøksringer og forskning-5,00059,700
77.14Tilskudd til pelsdyr-3,00036,200
77.15Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak-3,00057,700
77.16Tilskudd til økologisk jordbruk15,000100,500
77.17Tilskudd til fruktlager0,0008,100
77.18Oppkjøp av melkekvoter0,0000,000
77Utviklingstiltak, kan overføres2,500339,000
78.11Refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid-25,0001 194,819
78.12Refusjon av avløserutgifter for sykdom m.v.0,000206,800
78.13Medlemsavgift til folketrygden0,000130,800
78.14Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket0,00088,000
78.15Øvrige velferdstiltak-1,00051,500
78.16Tidligpensjonsordning6,000101,935
78Velferdsordninger, kan overføres-20,0001 773,854
Sum kap. 1150 *)-135,02312 209,289

*) Kuttet på 300 mill. kroner for 2002 er innarbeidet på enkeltposter

Tabell 1.13 Endringer i markedsordningen for korn

Prisendringer norsk korn     KvantumMålprisInntektsutslag
      1.000 tonnKr / kgKr / kg *)Mill. kr
Hvete, matkorn220,32,31-0,05-11,0
Rug, matkorn6,22,15-0,05-0,3
Fôrkorn888,91,85-0,05-44,4
Fôrhvete, Fôrrug og Rughvete80,3-0,05-4,0
Såkorn64,2-0,05-3,2
Sum norsk korn1259,9-0,05-63,0
Oljevekster18,04,44-0,05-0,9
Sum korn og oljevekster1277,9-0,05-63,9

*) Endring i gjeldende målpris; utslag hos produsentene blir 4 øre/kg høyere pris, dvs. -1øre/kg i forhold til gjeldende prisuttak

Tabell 1.14 

Kap. 4150 Post 80     KvantumSatsEndringEndring
Markedsordningen for korn     1.000 tonnKr / kgKr / kgMill. kr
Sildemel20,00,000,000,0
Soyamel160,00,900,000,0
Urea4,02,600,000,0
Fôrhvete1,00,000,000,0
Andre fôrstoffer0,00,000,000,0
Mel av hvitfiskavfall (refusjon)-5,70,000,000,0
Sum kap 4150.800,0
Anslag endring i kraftfôrpris, inkl korn og protein, kr/kg*)-0,04

*) Forutsatt forventet produktivitsforbedring i kraftfôrindustrien tilsvarende 3 øre/kg

Tabell 1.15 Tilskudd til ull

      KvantumSatsSatsendringTotal endring
      Mill. kgKr / kgKr / kgmill. kr
Ull 1)5,17832,000,000,0

1) Kvantum skal inkludert ullmengden på ulne skinn og pelsskinn.

Tabell 1.16 Pristilskudd melk

Post 73.13 Pristilskudd, melk     KvantumGjeld. satsSatsendringTotal endring
      Mill. l.Kr / lKr / lmill. kr
Grunntilskudd
Ku1485,00,0000,0000,0
Geit19,71,8440,0000,0
Sum grunntilskudd melk1504,70,0000,0
Distriktstilskudd
Sone A og 0177,00,000,000,0
Sone B318,00,080,000,0
Sone C234,50,230,000,0
Sone D509,00,320,000,0
Sone E114,00,420,000,0
Sone F50,50,550,000,0
Sone G57,00,800,000,0
Sone H3,71,010,000,0
Sone I11,01,590,000,0
Sone J11,01,680,000,0
Småmeieri tilskudd0,0
Hjemmeprodusert ost/smør0,0
Sum distriktstilskudd, melk1 485,70,000,0
Sum post 73.13 Pristilskudd, melk0,0

Tabell 1.17 Pristilskudd kjøtt

Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt     KvantumGjeld. satsSatsendringTotal endring
      Mill. kgKr / kgKr / kgmill. kr
Grunntilskudd, kjøtt
Okse, ku, kalv86,82,12-0,31-26,9
Gris110,00,000,000,0
Sau23,94,10-0,29-6,9
Geit0,35,150,000,0
Sum grunntilskudd, kjøtt221,0-33,8
Distriktstilskudd, kjøtt/egg
Sone 122,40,000,000,0
Sone 258,24,050,000,0
Sone 319,96,550,000,0
Sone 47,510,200,000,0
Sone 50,911,100,000,0
Sau, sone 43,112,200,000,0
Sau, sone 50,613,000,000,0
Gris Vestlandet*)6,10,500,000,0
Gris, sone 4 og 5*)5,25,000,000,0
Kylling og kalkun, Vestl./Trl.5,50,200,000,0
Sum distriktstilskudd, kjøtt129,40,0
Sum post 73.15 Pristilskudd kjøtt-33,8

*) Satsene vil bli justert teknisk tilsvarende nytt vektgrunnlag

Tabell 1.18 Distriktstilskudd egg

Post 73.16     KvantumGjeld. satsSatsendringTotal endring
      Mill. kgKr / kgKr / kgmill. kr
Distriktstilskudd, egg
Sone11,50,400,000,0
Sum post 73.16 Distriktstilskudd egg0,0

Tabell 1.19 Frakttilskudd korn

Post 73.18 Frakt tilskudd, korn           Endring
            Mill. kr
Innfrakt0,0
Mellomfrakt0,0
Stedsfrakt6,0
Sum6,0

Tabell 1.20 Prisnedskrivingstilskudd norsk korn

      KvantumSatsEndringEndring
      1.000 tonnKr / kgKr / kgMill. kr
Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn
Prisnedskriving norsk korn1195,70,340,000,0
Prisnedskriving norsk oljefrø18,01,550,000,0
Sum0,0
Post 73.20 Tilskudd til matkorn
Prisnedskriving matkorn382,00,430,000,0

Tabell 1.21 Driftstilskudd melk og ammeku

Post 74. 11 Driftstilskudd   AntallSatsSats-Nye satserEndring
          kr/bruk/dyrendringkr/bruk/dyrmill. kr
Kumelk Sør-NorgeAntall bruk:16 68960 000-1 00059 000-16,7
Antall dyr:40912 000-20011 800-0,1
Kumelk Nord-NorgeAntall bruk:1 88466 000-1 00065 000-1,9
Antall dyr:40913 200-20013 000-0,1
GeitemelkAntall bruk:59166 000-1 00065 000-0,6
Antall dyr:4552 444-372 4070,0
Samdrifter kumelk
Sør-NorgeAntall medlemmer: 2581165 000-2 000163 000-1,2
Antall medlemmer: 357220 000-3 000217 000-0,2
Flere enn 3 medl.16
Nord-NorgeAntall medlemmer: 241177 000-2 000175 000-0,1
Antall medlemmer: 35238 000-3 000235 0000,0
Flere enn 3 medl.1
Samdrifter geitemelk
Antall medlemmer: 24177 000-2 000175 0000,0
Antall medlemmer: 30238 000-3 000235 0000,0
Justert bevilgningsbehov, kombinasjoner0,0
Økt sats. Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo75060 0005 0003,8
Driftstilskudd ammekuover 5 kyr31,0
Sum driftstilskudd13,9

Tabell 1.22 Tilskudd til husdyr

Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr        
    IntervallAntallSatsEndringNye satserEndring
    FraTildyrkr/dyrkr/dyrkr/dyrmill. kr
Mjølkeku og ammeku116253 6753 33003 3300,0
(bruk med melkeprod)172531 1292 00002 0000,0
265010 1561 00001 0000,0
Sum294 9590,0
Storfe1250635 56074407440,0
Mjølkegeit112547 171119501 1950,0
12625053072507250,0
Sum47 7010,0
Ammekyr, spesialisert11632 6283 33003 3300,0
(utenf. Melkebruk)17253 3222 00002 0000,0
26501 8541 00001 0000,0
Sum37 8040,0
Sau/ammegeit11001 008 37547804780,0
101250125 36415801580,0
2514005 034840840,0
Sum1 138 7730,0
Avlsgris Sør-Norge12539 78483208320,0
Avlsgris Nord-Norge1252 6711 12201 1220,0
Avlsgris 26-70267013 60683208320,0
Sum56 0600,0
Slaktegris114001 275 051400400,0
Verpehøner Sør-Norge11 0001 018 817160160,0
Verpehøner Nord-Norge11 00050 671300300,0
Verpehøner, landet10015 0001 668 629160160,0
Sum2 738 1160,0
Hest14023 23940004000,0
Utmarksbeite:0
Kyr, storfe, hest228 71125002500,0
Sau, lam, geit11001 344 32782-280-2,7
Over100760 44565158011,4
Sum2 333 4838,7
Beløpsavgrensing, utenom utmarksbeite125 00015 000140 00018,8
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v.62 0516 00006 0000,0
Sum produksjonstillegg, husdyr6 247 26327,5

Tabell 1.23 Areal- og kulturlandskapstilskudd

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd
Bunnfradrag, pensjonisttrekk m.v.62 0510,0
Tilskudd til NIJOS, prod. av DMK, prosj. tilskuddsforv.0,0
Arealtilskudd, grovfôr6 165 5534,1
herav justering innmarksbeite-75,0
Arealtilskudd, korn3 379 30926,1
Arealtilskudd, potet151 3990,2
Arealtilskudd, grønnsaker52 906-0,9
AK-tilskudd, frukt, bær og planteskoleareal50 6267,4
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser0,0
Sum, AK-tillegg9 799 793-38,0

Tabell 1.24 Andre arealbaserte tilskuddsordninger

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Post. 74.18 Andre arealbaserte tilskuddsordninger
Tilskudd til fôr i fjellet0,0
Tilskudd til brattlendte bruk148 55821002100,0
Seterdrift (pr. bruk)1 57013 000013 0000,0
Endret jordarbeiding0,0
Sum15,0

Tabell 1.25 Arealtilskudd, grovfór

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Sone 10 - 200dekar280 12228702870,0
201 - 400dekar32 334189112000,4
over 400dekar5 96802002001,2
Sum318 4241,5
Sone 20 - 200dekar279 76721202120,0
201 - 400dekar46 215149512002,4
over 400dekar3 77802002000,8
Sum329 7603,1
Sone 30 - 200dekar450 26231103110,0
201 - 400dekar57 504189112000,6
over 400dekar4 17302002000,8
Sum511 9391,5
Sone 40 - 200dekar465 73631103110,0
201 - 400dekar59 280189112000,7
over 400dekar3 73802002000,7
Sum528 7541,4
Sone 50 - 200dekar3 280 65740304030,0
201 - 400dekar290 520219-19200-5,5
over 400dekar13 31902002002,7
Sum3 584 496-2,9
Sone 60 - 200dekar636 12243804380,0
201 - 400dekar119 966219-19200-2,3
over 400dekar8 18502002001,6
Sum764 273-0,6
Sone 70 - 200dekar100 65046804680,0
201 - 400dekar24 356219-19200-0,5
over 400dekar2 90102002000,6
Sum127 9070,1
Sum grovfôr alle soner6 165 5534,1

Tabell 1.26 Arealtilskudd, korn

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Sone 11 452 55724152467,3
Sone 20 - 400dekar42 85129853030,2
over 400dekar681241623030,0
Sum43 5320,3
Sone 30 - 400dekar1 126 76029853035,6
over 400dekar124 403241623037,7
Sum1 251 16313,3
Sone 40 - 400dekar403 92839554002,0
over 400dekar10 7332411594001,7
Sum414 6613,7
Sone 50 - 400dekar210 14939554001,1
over 400dekar2 6402411594000,4
Sum212 7891,5
Sone 60 - 400dekar4 00139554000,0
over 400dekar1042411594000,0
Sum4 1050,0
Sone 70 - 400dekar50239554000,0
over 400dekar02411594000,0
Sum5020,0
Sum korn, alle soner3 379 3097,726,1

Tabell 1.27 Arealtilskudd, potet

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Sone 137 84327902790,0
Sone 29 18627902790,0
Sone 361 11927902790,0
Sone 417 75727902790,0
Sone 517 29527902790,0
Sone 60 - 60dekar7 2381 104-411000,0
over 60dekar29827982111000,2
Sum7 5360,2
Sone 70 - 60dekar6631 412-1214000,0
over 60dekar0279112114000,0
Sum6630,0
Sum poteter, alle soner151 3990,2

Tabell 1.28 Arealtilskudd, grønnsaker

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Sone 10 - 30dekar11 301747538000,6
31-60dekar5 847398-98300-0,6
over 60dekar10 10129913000,0
Sum27 2490,0
Sone 20 - 30dekar3 191747538000,2
31-60dekar1 091398-98300-0,1
over 60dekar2 05029913000,0
Sum6 3320,1
Sone 30 - 30dekar3 917747538000,2
31-60dekar1 597398-98300-0,2
over 60dekar3 12929913000,0
Sum8 6430,1
Sone 40 - 30dekar3 408896-96800-0,3
31-60dekar955398-98300-0,1
over 60dekar46329913000,0
Sum4 826-0,4
Sone 50 - 30dekar3 613896-96800-0,3
31-60dekar874498-198300-0,2
over 60dekar668398-98300-0,1
Sum5 155-0,6
Sone 60 - 30dekar6281 892819000,0
31-60dekar58797-4973000,0
over 60dekar0697-3973000,0
Sum6860,0
Sone 70 - 30dekar151 892819000,0
31-60dekar0797-4973000,0
over 60dekar0697-3973000,0
Sum150,0
Sum grønnsaker, alle soner52 906-0,9

Tabell 1.29 Arealtilskudd, frukt og bær

          SatsEndringNy satsEndring
        Ant.kr/daakr/daakr/daaMill. kr
Sone 10 - 30dekar8 5545972038001,7
over 30dekar6 47729913000,0
Sum15 0311,7
Sone 20 - 30dekar3845972038000,1
over 30dekar18629913000,0
Sum5700,1
Sone 30 - 30dekar5 2005972038001,1
over 30dekar3 45429913000,0
Sum8 6541,1
Sone 40 - 30dekar1 3535972038000,3
over 30dekar34629913000,0
Sum1 6990,3
Sone 50 - 30dekar20 7565972038004,2
over 30dekar3 18329913000,0
Sum23 9394,2
Sone 60 - 30dekar6961 394614000,0
over 30dekar229913000,0
Sum6980,0
Sone 70 - 30dekar351 394614000,0
over 30dekar029913000,0
Sum350,0
Sum frukt og bær, alle soner50 6267,4

1C Utslag av fordelingen på referansebruk basert på NILFs driftsgranskinger

Tabell 1.30 Beregnet som vederlag til arbeid og egenkapital i kroner pr. årsverk

    Før oppgjørFull virkningNivå inkl.UtslagHerav utslagFullt utslag
    2002, inkl.av kutt påkutt påavav utvidetinkl. kutt på
    skatteord.1)-300 mill.2)300 mill. kravtalen3)skatteordning300 mill kr 4)
1Melk og storfeslakt. 15 årskyr155 900-3 500152 40012 9004 4009 400
2Korn. 273 dekar korn185 0000185 0008 0006 1008 000
3Sau. 102 vinterfôra sauer110 700-1 800108 9006 7002 6004 900
4Melkeproduksjon geit. 75 årsgeiter172 600-900171 70010 0005 3009 100
5Svin og korn. 32,4 avlssvin + 269 dekar korn208 000-100207 90022 9005 00022 800
6Egg og korn (171 dekar korn)112 5000112 50017 2002 10017 200
7Poteter og korn. 90 daa poteter+259 daa korn185 8000185 80018 7005 70018 700
8Storfeslakt/ammeku. 12 ammekyr landet79 600-4 60075 00022 1001 10017 500
9Frukt/bær og sau/geit. 39 daa frukt 16 vf. sauer129 600-200129 40011 6003 90011 400
10Melk og storfe. <15 årskyr (11,5) Landet144 900-3 000141 90011 3004 9008 300
11Melk og storfe. >15 årskyr (19,8) Landet166 200-4 200162 00013 8003 9009 600
1240 største melkebruk. 27,2 årskyr170 400-5 000165 40016 6003 60011 600
13Melk og storfe. 17,8 årskyr Østl. Flatbygder150 000-4 200145 80014 3003 90010 100
14Melk og storfe. 13,6 årskyr Østl andre bygder161 700-3 200158 50011 3004 3008 100
15Melk og storfe. 24,6 årskyr Jæren178 900-4 800174 10015 7004 10010 900
16Melk og storfe. 13,7 årskyr Agder/Rogaland138 500-3 500135 00012 4004 8008 900
17Melk og storfe. 13,3 årskyr Vestlandet153 000-3 400149 60012 5005 0009 100
18Melk og storfe. 15,4 årskyr Trøndelag158 800-3 600155 20012 1004 3008 500
19Melk og storfe. 13,8 årskyr Nord-Norge159 900-3 100156 80011 2004 3008 100
20Korn. < 400 dekar korn (216 daa korn) Østlandet135 7000135 7004 2002 6004 200
21Korn. > 400 dekar korn (510 daa korn) Østlandet285 4000285 40011 3008 70011 300
22Korn og korn/svin, 256 daa korn, 21 avlssvin Trøndelag189 800-200189 60021 2006 90021 000
23Sau (de 25 største) 160 vinterfôra sauer147 600-2 300145 30011 0004 8008 700
24Sau. 77 vinterfôra sauer, Vestlandet64 000-1 50062 5002 70001 200
25Sau. 98 vinterfôra sauer, Nord-Norge111 000-1 700109 3006 1002 0004 400

1) Inkl. gjennomsnittsverdi av eksisterende jordbruksfradrag

2) Helårsvirkning av bevilgningskutt på 300 mill. kroner vedtatt i Stortinget desember 2001.

4) Helårsutslag i forhold til nivå etter Stortingets bevilgningsreduksjon på 300 mill. kroner, inkludert kalkulert inntektsverdi av utvidet jordbruksfradrag.

4) Fullt utslag i forhold til inneværende avtale, inkl bevilgningskutt 300 mill. kr og utvidet skatteordning.

1D Nytt maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr.

Tabell 1.31 

DyreslagSone 1-4Sone 5Sone 6-7
Hest5,567,5
Melkeku/ammeku77,59
Storfe, hjort, andre grovfôrdyr345
Vinterfôra sauer, utegangersau, amme- og melkegeiter22,53
Til forsiden