St.prp. nr. 69 (1996-97)

Om delvis bompengefinansiering av Ev 18 i Kristiansand, i Vest-Agder

Til innholdsfortegnelse

2 Beskrivelse av prosjektet

I St.meld. nr. 34 (1992-93) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97, er Ev 18 i Kristiansand beskrevet som en strekning med store kapasitetsproblemer og store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer på grunn av den lave standarden.

I St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) for 1998 - 2007 er utbygging av Ev 18 parsellen Bjørndalssletta - Gartnerløkka foreslått startet opp i perioden 1998-2001 og fullført i perioden 2002-2007. Dette er imidlertid avhengig av at det fattes vedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Parsellen er ca. 3 km lang og omfatter en ca. 1 km lang løsmassetunnel gjennom boligområdene øst for sentrum, ny bru over elva Otra samt tunneler under friluftsområdet Baneheia med forbindelsesveger til Vest-Agder Sentralsykehus og sentrum (Kvadraturen). Parsellen vil få fem kryss med tilkobling mot det lokale hovedvegsystemet.

I tillegg til gang- og sykkelvegnettet tilknyttet selve prosjektet kommer utbygging av et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Kristiansand inkludert ny gang- og sykkelbru over Otra. Det foreligger ikke planer for dette utvidete nettet som derfor ikke er tatt med i kostnadsoverslag m.v. nedenfor. Imidlertid er forslag til et foreløpig opplegg for finansiering av nettet omtalt i pkt. 3 og 6 nedenfor.

Figur 2.1 Oversiktskart over prosjektet

Figur 2.1 Oversiktskart over prosjektet

Prosjektet bygger på Transportplanen for Kristiansand som fastlegger rammene for utbygging av hovedvegnett, gang- og sykkelvegnett, økt kollektivtrafikk, satsing på miljø og sikkerhet samt styring av arealbruken.

Kristiansand er en av fem miljøbyer i Norge (nevnt i St. meld. nr. 31 (1992-93) Om den regionale planleggingen og arealpolitikken). Utbyggingen av Ev 18 bidrar til å oppfylle flere av målene i miljøbyprogrammet, blant annet:

  • redusert luftforurensning og støy

  • sikre natur og nære friområder med hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv samt forbedre tilgjengeligheten til vassdrag og sjø

  • sikre beboerne et trygt og stabilt miljø med tilgang til lokal service og tjenester

  • styrke sentrum som byens viktigste møtested.

2.1 Planstatus

Kommunedelplanen for Ev 18 Bjørndalssletta - Hannevikdalen ble godkjent av Kristiansand bystyre 22. februar 1995. Parsell Bjørndalssletta - Gartnerløkka er en delparsell innenfor godkjent kommunedelplan.

Det foreligger forslag til reguleringsplan. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid mellom Statens vegvesen og Kristiansand kommune. Reguleringsplanen ble oversendt kommunen til politisk behandling 1. april 1997. Planen forventes godkjent senest i oktober 1997.

Melding etter plan- og bygningsloven § 33-3 om konsekvensutredning for Ev 18 Bjørndalssletta - Gartnerløkka (datert november 1992), ble godkjent av Vegdirektoratet i samråd med Miljøverndepartementet 15. juli 1994. Det ble ikke stilt krav om egen konsekvensutredning for prosjektet. Konsekvensanalysen ble gjennomført som en del av arbeidet med kommunedelplanen.

2.2 Kostnader

I forslag til reguleringsplan er prosjektet kostnadsberegnet til 760 mill. kr (1997-priser).

Kostnadsoverslaget i kommunedelplanen var 609 mill. kr i 1997-priser (600 mill. kr i 1996-priser).

Økningen på 151 mill. kr i kostnadsoverslaget, (fra 609 mill. kr i kommunedelplanen til 760 mill. kr i forslaget til reguleringsplan) skyldes i hovedsak følgende:

  • Ca. 80 mill. kr kan henføres til endrede og bedre planløsninger. Deler av dette har framkommet som forslag fra Kristiansand kommune i forbindelse med godkjenning av kommunedelplanen.

  • Ca. 70 mill. kr kan henføres til endrede forutsetninger, vesentlig som følge av vanskeligere grunnforhold enn antatt i kommunedelplanfasen. Videre har økt detaljering av planen generelt avdekket mer kompliserte forhold enn tidligere antatt.

Nedenfor er kostnadene ved hoveddelene i prosjektet vist:

Tabell 2. Kostnader i hoveddelene i prosjektet

Bru over Otra30 mill. kr
Løsmassetunnel Lund m.m.365 mill. kr
Tunneler i Baneheia220 mill. kr
Lokalveger på Lund13 mill. kr
Daganlegg i byen62 mill. kr
Kryss Bjørndalssletta70 mill. kr
Totalt760 mill. kr

Vegdirektoratet har gjennomført kvalitetssikring av kostnadsoverslaget. For deler av prosjektet ligger det imidlertid en forholdsvis stor usikkerhet i kostnadsberegningene. De forholdene hvor det er mest usikkerhet er:

  • prisutvikling/markedssituasjon for tjenester, materiale og grunnerverv

  • usikkerhet knyttet til trafikkavvikling langs eksisterende Ev 18

  • anleggsmessige problemer knyttet til løsmassetunnelen og omliggende bebyggelse

  • tunneler i Baneheia, spesielt når det gjelder tetting mot overliggende vann

  • anleggsmessige problemer knyttet til tunnelportal ved Gartnerløkka

  • deponeringsplasser for tunnelmasse

  • forholdet til forsvarets og televerkets installasjoner i Baneheia.

2.3 Trafikk

Ev 18 Bjørndalssletta - Gartnerløkka er i dag gjennomgående to-feltsveg med en årsdøgntrafikk i 1996 på ca. 28 000 kjøretøy. Det er avviklingsproblemer i rushperiodene pga. for liten kapasitet og tidvis kødannelse som forplanter seg fra signalregulerte kryss. Kapasitetsproblemene på Ev 18, samt dårlig tilknytning mellom Kvadraturen og Ev 18, fører til unødig mye kjøring på lokalvegnettet og en uheldig spredning av trafikken. Dette medfører også problemer for kollektivtrafikken. I denne proposisjonen er det regnet med en trafikkvekst på 1,3 pst fram til og med år 2001 og 1,2 pst videre fra år 2002.

Foruten å løse trafikkavviklingsproblemene på Ev 18, bidrar prosjektet til en mer effektiv, trafikksikker og miljøvennlig trafikkavvikling i Kvadraturen og de nære byområdene. Prosjektet bedrer også framkommeligheten for kollektivtrafikken. De gående og syklende vil få et utvidet og sikrere tilbud.

Den eneste adkomsten til Vest-Agder sentralsykehus går i dag gjennom Kvadraturen, noe som medfører dårlig framkommelighet og store miljøproblemer. Dette prosjektet gir sykehuset direkte adkomst fra Ev 18 og framkommeligheten for ambulansetrafikken blir vesentlig bedre.

Høgskolen i Agder (HiA), som har om lag 4500 studenter, skal flytte til Gimlemoen. Store deler av trafikken til dette området går i dag gjennom boligområder. Når HiA blir ferdig utbygd, vil trafikken til og fra området øke sterkt i forhold til dagens trafikk. Ny Ev 18 gir muligheter for ny hovedadkomst til høgskoleområdet og innebærer bedre forhold for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk mellom Gimlemoen og resten av byen. Utbygging av denne adkomstvegen, som ikke inngår i Ev 18-prosjektet, må avklares mellom kommunen og utbygger av HiA.

2.4 Miljø og trafikksikkerhet

I 1993-1996 er det registrert 21 ulykkespunkter på riksveger i Vest-Agder. Åtte av disse ligger på Ev 18 mellom Bjørndalssletta og Gartnerløkka. Ulykkene på denne strekningen utgjør alene drøyt 10 pst av alle trafikkulykker i Kristiansand kommune. Dette skyldes i stor grad dårlig trafikkavvikling, ramper uten akselerasjonsfelt og fotgjengerkryssinger i plan. Den dårlige tilknytningen mellom Ev 18 og Kvadraturen er også en direkte årsak til en stor del av ulykkene på lokalvegnettet.

Ev 18 skjærer gjennom boligbebyggelse og ligger nær flere skoler med totalt ca. 2000 elever. Det er flere idrettsanlegg i området. Ev 18 ligger også tett opptil Oddernes kirke. Kirken og prestegården er fredet.

Områdene langs dagens Ev 18 i Kristiansand er preget av dårlig luftkvalitet og støy. Dette til tross for lange sammenhengende støyskjermer. Støyskjermene er i dag en visuell forurensning. Den planlagte 1 km lange løsmassetunnelen vil fjerne trafikkstøyen langs hele Oddernesveien og forbi Oddernes kirke.

Prosjektet legger til rette for en sentrumsutvikling med økt forretningsaktivitet og boligfortetting. Barrierevirkningene mellom byen og friluftsområdene, blant annet i Baneheia, vil bli vesentlig redusert.

2.5 Nytte-/kostnadsanalyse

Prosjektet har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Netto-nytte/kostnadsfaktoren er beregnet til 1,17. Netto-nytte/kostnadsfaktoren er relatert til både bompenger og statlige investeringsmidler.

2.6 Følsomhetsvurderinger

Dersom den årlige trafikkøkningen blir på 3 pst kan innkrevingen og prosjektet avsluttes ett år tidligere enn forutsatt, dvs. i år 2003. Dersom trafikken holdes på samme nivå som i dag, medfører dette at innkrevingen avsluttes ett år senere enn antatt, dvs. i år 2005.