7 Hovedtrekkene ved jordbruksoppgjøret i 1997

7.1 Hovedtrekk

Norsk landbruk er i internasjonal sammenheng et miljøvennlig jordbruk basert på små enheter. Også i framtiden bør norsk landbruk være basert på en miljøvennlig produksjon og internasjonalt sett små enheter. Det legges imidlertid til grunn at jordbruket som næring og den enkelte bonde tar i bruk ny teknologi: Dette vil fortsatt frigjøre arbeidskraft og gjøre enhetene større dersom investeringene skal være lønnsomme. I landbrukspolitikken er det viktig å sikre familiebrukene gode inntektsmuligheter framover. Norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk vil være basert på både heltidsbruk og bruk som drives på deltid.

Virkemidlene må tilpasses slik at alle brukstyper har muligheter til å utvikle seg når kapital. arbeidskraft og andre ressurser blir godt utnyttet. Det at dagens virkemidler ikke gir tilstrekkelig stimulans til heltidsbrukerne og heltidsbøndenes situasjon bør tillegges noe større vekt ved utformingen av landbrukspolitikken framover. Dette er viktig å følge opp i melkeproduksjonen som er den viktigste produksjon i Norge for de som har bruket som eneste arbeidsplass. Landbruket må fortsatt spille en sentral rolle for å sikre grunnlaget for bosetting over hele landet. Den økende andel husholdninger med to inntekter indikerer at arbeidsplasser utenfor det tradisjonelle jordbruket blir avgjørende for å sikre en spredt bosetting.

I Regjeringens langtidsprogram. St meld nr 4 (1996-97). er disse retningslinjene trukket opp for landbrukspolitikken framover. Retningslinjene har sin basis i Stortingets vedtak ved behandling av St prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling.

• Støtte opp om en omfattende og effektiv landbruksproduksjon i Norge. som kan gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri.

• Sikre en landbruksproduksjon tilpasset naturens tåleevne. der hensynet til kulturlandskapet. biologisk mangfold og lokale miljø- og produksjonsforutsetninger må stå sentralt.

• Bidra til mer konkurransedyktige råvarepriser og lavere matvarepriser.

• Bidra til å opprettholde bosettingsgrunnlaget ved å utvikle et levedyktig landbruk og legge til rette for utviklingen av alternative arbeidsplasser i tilknytning til landbruket.

For å sikre dette må norsk landbruk fortsatt omstille seg. Hovedretningslinjene i St prp nr 8 (1992-93). Stortingets behandling av denne og oppfølgingen gjennom proposisjonene om jordbruksoppgjørene legges til grunn for omleggingen. Hovedstrategien er å skape et mer konkurransedyktig og robust landbruk gjennom kostnadsreduksjoner og et lavere støttenivå. Lavere matvarepriser vil bety relativt mest for forbrukergrupper med svak økonomi. Det legges vekt på å redusere forskjellen i matvarepriser mellom Norge og andre land. Kostnadsreduksjonene må gjennomføres i alle deler av jordbruksbasert næringsliv. Norge har en meget høy støtte til landbruket. Vi har gode sosiale ordninger for yrkesutøverne i næringen og gjennomgående høyt kvalitetsnivå på produksjon og tjenesteyting knyttet til sektoren.

Norges topografiske og demografiske forhold. våre politiske målsettinger om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet samt miljøhensyn. gjør et høyt støttenivå til landbruket nødvendig. Innenfor disse rammene må vi imidlertid hele tiden søke etter bedre og billigere virkemidler i politikken.

I Langtidsprogrammet for 1998-2001 understrekes det at den økonomiske politikken som har vært ført med utgangspunkt i Solidaritetsalternativet i forrige Langtidsprogram har gitt gode resultater. Disse må tas vare på i årene framover ved å videreføre Solidaritetsalternativet som en helhetlig strategi for økt verdiskaping innenfor en bærekraftig utvikling og økt sysselsetting gjennom bla.:

• Et forpliktende inntektspolitisk samarbeid som skal bidra til lav pris- og kostnadsvekst.

• En aktiv arbeidsmarkedspolitikk som skal bidra til å begrense de strukturelle problemene på arbeidsmarkedet.

• En videreføring av arbeidslinjen i velferdspolitikken. som skal bidra til høy sysselsetting og begrense antall stønadsmottakere.

• En helhetlig næringspolitikk som skal bidra til et lønnsomt. omstillingsdyktig og vekstkraftig næringsliv.

Utviklingen viser gode resultater som kommer alle grupper og næringer tilgode. Den positive utviklingen bla. i kostnadsnivå og etterspørsel etter matvarer har sin bakgrunn i denne utviklingen.

Inntekt og levekår

St prp nr 8 (1992-93) og Stortingets behandling av denne. innebærer at landbruksbefolkningen skal sikres muligheter for inntekt og levekår på linje med den øvrige befolkningen. Hvilke inntekter den enkelte næringsutøver og næringen som helhet faktisk oppnår er avhengig av en rekke forhold som utøverne selv bestemmer over. Det avhenger videre av hvor rasjonelt og kostnadsorientert hele matvarekjeden fra primærprodusenten og fram til forbrukerne fungerer.

Ut fra Stortingets behandling av St prp nr 8 (1992-93) skal beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk i jordbruket (Totalkalkylens normaliserte regnskaper) bare nyttes til å vurdere inntektsutviklingen. Dette materialet skal ikke nyttes for å vurdere «inntektsnivået» i jordbruket i forhold til andre næringer. Erfaringer viser at beregningsprinsipper og revisjon av dataserier som følge av endringer i datagrunnlag. kan gi relativt store endringer i beregningsresultat mellom beregningsår. Stortinget slo med andre ord fast i sitt vedtak ved behandling av St prp nr 8 at det foreliggende materiale over inntekt alene ikke tilfredsstiller de krav som må stilles for å kunne sammenlikne inntekt og levekår for landbruksbefolkningen med den øvrige befolkning. BFJs referansebruk skal nyttes som hjelpemiddel for å vurdere virkningen av endringer i virkemiddelbruken for ulike bruksgrupper.

I St prp nr 8 ble det lagt vekt på å styrke bøndenes rolle som selvstendige næringsdrivende. med økt vekt på utformingen av de generelle og langsiktige rammevilkår for næringens utvikling. Det er understreket at en gjennom inntekts- og investeringspolitikken må få tilpasset produksjonskapasiteten slik at det ikke stimuleres til høyere produksjon og ressursinnsats enn det er rom for i markedet. St prp nr 8 legger derfor til grunn at materiale over inntekt og inntektsutvikling skal suppleres med et bredt resultatrapporteringssystem som viser utviklingen i landbruket som resultat av den landbrukspolitikk som er ført. Et slikt rapporteringssystem har vært under utvikling over en del år og forelagt Stortinget i de årlige proposisjoner om jordbruksoppgjøret. Resultatet er ført så langt fram som mulig i tid. og er gjengitt i kapittel 5 og 6. Resultatrapporteringen dekker viktige spørsmål som utvikling i produksjon. markedssituasjon. arealbruk. investeringer. utvikling i distriktene. utvikling i miljømessig sammenheng. sysselsetting. rekruttering m.v. Dette materiale skal nyttes som et aktivt supplement til inntektsmaterialet både for å vurdere inntektsrammen for jordbruksoppgjøret og virkemiddelbruken. Det må også tas hensyn til at St prp nr 8 trekker opp eksplisitte mål om reduksjon i næringsoverføringer og matvarepriser.

Ved jordbruksoppgjøret i 1996 ble det regnet med en inntektsøkning for 1995-96 på 0.5%. Materialet fra BFJ viser en reduksjon i vederlag til arbeid og egenkapital beregnet per årsverk på 3.5%. Nedgangen skyldes i hovedsak de relativt store endringer i arbeidsforbrukstallene som følge av ny telling fra Statistisk Sentralbyrå (jfr kap 5). Med de arbeidsforbrukstall som ble lagt til grunn i fjorårets materiale. ville resultatet pr årsverk i årets beregninger vist en reduksjon på 1%. Utviklingen fra 1995-96 er videre påvirket av at kraftfôrkostnadene i de normaliserte regnskaper i år er blitt 250 mill kr. høyere enn anslått i fjor. på grunn av økt kraftfôrvolum.

Fra 1996 til 1997 viser de nye tall en reduksjon på omlag 1.5%. Med fjorårets tall ville en fått en svak økning fra 1996-97. I BFJs utredning er det pekt på at det er usikkerhet forbundet med arbeidsforbruksberegningene generelt. og de vurderinger som er gjort i tilknytning til forskjellen mellom tidligere og ny telling. En sikrere vurdering vil kunne foretas når resultatet av 1997-års telling foreligger i Statistisk sentralbyrå.

BFJs materiale legges til grunn for vurdering av inntektsutviklingen. Det understrekes imidlertid at rammene må vurderes ut fra en samlet vurdering av de forhold Stortinget har lagt vekt på ved behandlingen av St prp nr 8 og ved behandling av jordbruksoppgjøret i de seinere år. Det foreløpige materialet fra levekårsundersøkelsene tyder på at levekårsforholdene i jordbruket er omlag på linje med den øvrige befolkningen.

Hovedutfordringen blir videre å sikre en bedre utnytting av de samlede ressurser i hele matvarekjeden. Det er fortsatt nødvendig med virkemidler for å motvirke overproduksjon og overkapasitet. For stor deler av husdyrproduksjonen. bla. melke- og eggproduksjonen. er det en overkapasitet. Dette gir for høye kostnader i jordbruket både på kort og lang sikt. Videre er det nødvendig med en reduksjon i kostnader og forbedring i ressursutnyttingen i omsetningsleddene og i næringsmiddelindustrien. og det er nødvendig at både myndighetene og de berørte næringsinteresser gir denne oppgaven tilstrekkelig oppmerksomhet.

Departementet mener at en tilfredsstillende utvikling i landbruksbefolkningens inntekter og levekår både må være basert på de prognoserte inntektstall og klare forutsetninger om at viktige svakheter i primærjordbruket. omsetning og foredling må forbedres. Uten slik ekstra forbedring vil norsk landbruk svekke sin konkurranseevne sammenlignet med utviklingen i våre naboland. Forslaget til ramme bør gi grunnlag for en tilfredsstillende utvikling i landbruksbefolkningens inntekter og levekår ut fra de forutsetninger som Stortinget har lagt til grunn. Det vises bla. til de endringer som følger av praktiseringen av det tollbaserte importvernet. i markedsordningene og i kvotesystemet for melk. Det vises også til at det fortsatt må legges til grunn en økt effektivitet i bruken av bevilgningene over statsbudsjettet.

Rammen for oppgjøret

Inntektsrammene for oppgjøret på kort og lang sikt bør gi rimelige inntektsmuligheter for landbruket. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å legge så ensidig vekt på inntektsutviklingen i kalenderåret. Det skyldes både de mer tilfeldige svingningene som en har i beregningene over inntektsutviklingen i BFJs materiale og at endringene som gjøres i jordbruksoppgjøret bare gir halv virkning for beregningene i kalenderåret. Det mest hensiktsmessige vil derfor være å vurdere virkningene av rammene for avtaleåret. og i denne sammenheng både se på de kortsiktige inntektsmessige virkningene og de mer langsiktige virkninger. Videre bør de mer langsiktige næringspolitiske hensyn tillegges økt vekt.

Det foreslås en varig økning i avtalepriser og bevilgninger på samlet 500 mill kr på avtaleårsbasis. Bevilgningene over jordbruksavtalen (kap. 1150). som før oppgjøret i 1997 er på 11.9 mrd kr. foreslås økt med 50 mill kr i avtaleperioden. Jordbruksavtaleprisene foreslås økt innenfor en ramme på 450 mill kr. som er vel 300 mill kroner lavere enn jordbruksorganisasjonenes krav. Den lave budsjettandelen på den varige rammen har sammenheng med behovet for å holde statsbudsjettets utgiftsside under kontroll. Dette er i dagens situasjon vesentlig for å begrense etterspørselspresset i økonomien.

Det foreslås videre utbetalt 255 mill kr i engangsbeløp som areal- og kulturlandskapstilskudd og husdyrtilskudd i 1997. Videre forslås en engangsutbetaling av areal- og kulturlandskapstilskudd med 100 mill kr i 1998. Sammen med omdisponeringer innenfor den varige rammen på 73 mill kr vil dette gi en inntektsvirkning på 928 mill kr i avtaleperioden.

Den inngåtte avtalen innebærer i tillegg at det disponeres 90 mill kroner til engangstiltak der det ikke er forutsatt inntektsvirkning i avtaleperioden.Disse fordeler seg med 45 mill kroner til tiltak vedrørende skrapesyke. 40 mill kroner til Landbrukets Utviklingsfond og 5 mill kroner til en erstatningsordning i planteproduksjonen.

De direkte tilskudd på kap 1150 post 74 økes med 165 mill kroner. mens pristilskuddene reduseres med 140 mill kroner.

Tidligpensjonsordning i jordbruket

Jordbruksorganisasjonene fremmet krav om å innføre en tidligpensjonsordning for bønder med laveste pensjonsalder på 62 år fra 1.1.1998.

Fra statens side ble det vist til at det ved etableringen av AFP i privat sektor. jfr Ot prp nr 15 (1988-89) Om lov om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon. er forutsatt at de pensjonsordningene som kan få statstilskudd er opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Som selvstendig næringsdrivende er bøndene derfor ikke omfattet av tilskuddsloven. I Ot prp nr 15 heter det imidlertid:

«Det kan imidlertid bli aktuelt med utvidelser på et senere tidspunkt dersom ordninger for avtalefestet pensjon trekkes inn ved disse organisasjonenes forhandlinger med staten om inntektsforholdene.»

Staten viste til de overordnete retningslinjer som i årene etter 1989 er trukket opp for velferds- og pensjonspolitikken i Velferdsmeldingen (St meld nr 35 (1994-95)) og Langtidsprogrammet (St meld nr 4 (1996-97)). Her framgår arbeidslinjen som et sentralt prinsipp i Regjeringens politikk. Denne går ut på å bevare og utvide arbeidsstyrken som det økonomiske grunnlaget for de mange velferdsordninger. I Langtidsprogrammet heter det:

«Regjeringen ønsker å få flere eldre til å fortsette lengre i arbeid. og det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen. Denne politikken må ses i sammenheng med at en i årene framover vil stå overfor stigende forsørgingsbyrde. særlig etter 2010. og at flere av fremtidens eldre antakelig vil ha mindre slitsomt arbeid bak seg enn dagens eldre.»

Ved behandlingen av Velferdsmeldingen vedtok Stortinget å be Regjeringen om å utrede fleksible pensjonsordninger. Dette spørsmålet utredes nå i en interdepartemental arbeidsgruppe. I brev av 5.4.1997 fra Statsministeren til LO og NHO er det varslet at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg for å vurdere ulike former for fleksible pensjoneringsordninger med sikte på å få til en høyere pensjoneringsalder. Regjeringen er av den oppfatning at spørsmålet om eventuelt å etablere en tidligpensjonsordning i jordbruket må vurderes i lys av disse utredningsarbeidene.

For øvrig viste staten til at næringsdrivende i jordbruket i likhet med andre selvstendig næringsdrivende har anledning til å opprette individuelle pensjonsavtaler (IPA) med en laveste tillatte aldersgrense for utbetaling av pensjonsmidler på 64 år. jfr forslag i Ot prp nr 64 (1996-97) Endringar i skattelovgjevninga.

På dette grunnlag fant Regjeringen ikke å gå inn på å etablere en egen tidligpensjonsordning for jordbrukere. Det vises til protokolltilførsler fra jordbrukets forhandlingsutvalg og fra statens forhandlingsutvalg (jfr vedlegg 2).

Utvikling i viktige produksjoner

Ved jordbruksoppgjøret i 1996 vedtok Stortinget at et omfordelingssystem for melkekvoter skulle innføres. På bakgrunn av Stortingets vedtak er det. i samråd med Norges Bondelag. vedtatt hvordan systemet skal utformes mer i detalj. Det er videre fastsatt at produksjonsnivået for melk skal være 1700 mill liter i 1997. 1998 og 1999. Omfordelingssystemet vil etterhvert gi grunnlag for å ta i bruk ledig kapasitet hos aktive melkeprodusenter. og dermed være et viktig virkemiddel for å øke inntekten og effektiviteten i melkeproduksjonen. Omstillingen i melkeproduksjonen kombineres med at de som slutter med melkeproduksjon får mulighet til å utvikle alternative produksjoner. Det vil i første rekke være storfekjøttproduksjon basert på ammekyr og utvikling av alternativ næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. men også andre produksjoner når forholdene ligger til rette for det. Produsenter som fristiller sin produksjon får prioritet ved tildeling av utviklings- og investeringsmidler på disse områdene.

Kornproduksjonen er en sentral del av vår jordbruksproduksjon. Som et ledd i tilpasningen av landbrukspolitikken er prisen på korn redusert betydelig de siste årene. For produsentene er reduksjonen delvis kompensert med økt arealstøtte. Ut fra hensynet til både inntektsutvikling og ønske om å opprettholde en kornproduksjon omlag på nåværende nivå foreslås en økning i prisene på hvete. rug og bygg med 1 øre/kg. og en økning i arealtilskuddet med 7 kr/dekar i sone 1-3 og 9 kr/dekar i sone 4-7. I tillegg foreslås engangsutbetalinger av arealtilskudd med 8 kr/dekar i 1997 og 7 kr/dekar i 1998.

Det er viktig å legge til rette for utvikling av spesialisert planteproduksjon for brukere som ønsker å drive bruket som eneste arbeidsplass også i de sentrale jordbruksområder. Det er ekspansjonsmuligheter av enkelte frukt. bær og grønnsakslag både for det norske marked og for eksport. Det foreslås å videreføre tiltak som gir mulighet til ekspansjon på disse områder bla. for å utnytte de tollfrie kvoter i EØS-avtalen.

I den spesialiserte planteproduksjon er risikoen større enn i andre produksjoner både pga. tap ved plantesykdommer og på annen måte. Myndighetene vil i tiden fremover effektivisere og styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe farlige skadegjørere. Dette vil bli kombinert med at det utvikles ordninger som gir mulighet til å redusere risikoen. Det settes i gang et arbeid med å få opprettet en erstatningsordning for tap. Partene er enige om at det skal gjennomføres drøftinger mellom jordbruksorganisasjonene og myndighetene om hvilke plantesykdommer som skal underlegges ordningen. samt aktuelle tiltak og kontrollordninger. Det avsettes 5 mill kroner fra «Lager- og tørkefondet» til ordningen.

I LUF er det i dag øremerket 20 mill kroner til investeringer i planteproduksjoner med klare ekspansjonsmuligheter. Denne ordningen foreslås utvidet og styrket innenfor en ny ramme på 25 mill kroner.

I det siste året har etterspørselen etter økologiske produkter økt betydelig. En vil videreføre ekspansjonen ut fra de retningslinjer Stortinget har trukket opp. Økologisk produksjon er en spesialproduksjon med høyere kostnader enn tradisjonell produksjon. Det foreslås en vesentlig utvidelse av bevilgningene pga økning i antall bruk som legger om til økologisk produksjon. Det legges opp til en økning i bevilgningene til økologisk landbruk fra 25 mill til 50 mill kr. Det er viktig å gjøre økologisk produksjon mer markedsrettet. Det legges til grunn at tyngden av merkostnader tas ut som priser i markedet. Målet er at all økologisk produksjon skal markedsføres som økologisk merkede produkter. Det foreslås en betydelig økning i bevilgningene til forskning. veiledning og utviklingsarbeid.

Alternativ næringsutvikling

Satsingen på alternativ næringsutvikling i og i tilknytning til jordbruket har økt sterkt og prosjektene som er innvilget i 1996 vil gi en forventet sysselsetningsøkning på 1000 årsverk. Næringens interesse for ordningene er stor i alle deler av landet. og satsingen gir etterhvert betydelige resultater og ringvirkninger. Departementet forventer at satsingen på alternativ næringsutvikling også framover vil ha betydelige effekter med økt sysselsetting. sikring av arbeidsplasser. kvinnerettede tiltak og samarbeidsprosjekter i distriktene. Det foreslås å iverksette et eget program for ungdom og nyskapning. Det foreslås videre at det settes ned et bredt sammensatt utvalg for å summere erfaringer og foreslå tiltak for å bedre rekrutteringen og likestillingen i jordbruket. Det foreslås at den samlede aktivitet opprettholdes med 400 mill kroner i året.

Tilpasninger i importregimet

Tollvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen. De tilpasninger som beskrives i det følgende bygger på at importvernet skal praktiseres i samsvar med forutsetningene for prissystemene i jordbruksavtalen. jfr St prp nr 61 (1994-95):

«På lengre sikt legger en fra myndighetenes side opp til tilpasninger i det tollbaserte importvernet sett i forhold til de priser som fastsettes i jordbruksavtalen på en slik måte at norsk jordbruk gis gradvis og reell konkurranse».

Dagens tollregime. selv etter den reduksjon i tollsatsene som skjedde 1.7.95. innebærer at de fleste norske markeder for landbruksvarer er effektivt skjermet mot internasjonal konkurranse. Tollsatsene i WTO-avtalen er dimensjonert i forhold til differansen mellom nasjonale og internasjonale priser i perioden 1986-88. Stigende internasjonale priser og synkende nasjonalt prisnivå innebærer for de fleste landbruksvarer at disse tollsatsene i dagens situasjon i sterk grad overbeskytter innenlandske markeder og hindrer import basert på de generelle tollsatser. Import som er nødvendig bla. for å holde innenlandske markeder i balanse på et akseptabelt prisnivå. skjer i hovedsak gjennom kvoteordninger og systemer for administrative tollnedsettelser. Slik ordningene er utformet står de i liten grad i et effektivt. produktivitetsfremmende konkurranseforhold til norsk produksjon. Dagens praksis er derfor ikke i samsvar med de langsiktige forutsetninger Stortinget har trukket opp. Både praktiske og markedsmessige forhold taler for sektorvise vurderinger av endringer i tollvernet. For blomster. frukt. grønt og fjørfekjøtt vil det bli foreslått endringer i importvernet. For meierisektoren. kjøttsektoren og eggsektoren er det ikke aktuelt med endringer nå. Myndighetene vil arbeide videre med å vurdere forutsetningene for en mer generell omlegging av importvernet på landbruksvarer på lengre sikt. i henhold til Stortingets forutsetninger.

I St prp nr 72 (1995-96) ble det sagt:

«Ved en tilpassing i det tollbaserte importvernet er det ikke et mål å øke importen. men gjennom konkurranse på likeverdige vilkår å stimulere de ulike ledd i matvarekjeden til nyskaping. økt kostnadseffektivitet og lavere støttebehov. Det vil videre være av avgjørende betydning å bedre kvaliteten på norsk produksjon for å sikre at denne kvalitetsmessig minst er på høyde med importvarer både generelt sett og for ulike varianter.»

En omlegging av tollsystemet som vil bli foreslått for blomster. frukt. grønnsaker og fjørfekjøtt må forene hensynene til økt konkurranse. likebehandling. forutsigbarhet og administrativ effektivitet. Blant annet må det være en forutsetning at behovet for individuelle og generelle administrative tollnedsettelser reduseres (jfr kap 8). For korn er tollsystemet teknisk sett i hovedsak tilpasset det foreslåtte system.

Gjennomføringen av de endringer som er foreslått må ses i sammenheng med og eventuelt tilpasses resultatet av forhandlingene med EU i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen med sikte på gjennomføring fra 1.1.1998 for de ulike vareslag som foreslås. I protokoll til avtalen har partene konkludert med at målpriser i jordbruksavtalen er de priser jordbruket skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Det legges til grunn at det skal være kontakt mellom myndighetene og jordbruksorganisasjonene. og eventuelt også forhandlinger om slike endringer dersom viktige forutsetninger for avtalen endres.

Tilpasninger i markedsordninger

Det foreslås at en partssammensatt arbeidsgruppe foretar en gjennomgang av markedsordningen for korn. med sikte på å vurdere hvordan ordningen har fungert i forhold til forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen. Gjennomgangen skal også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt. og være sluttført før jordbruksforhandlingene i 1998.

Den nye markedsordningen for melk vil iverksettes fra 1.7.97. Den nye markedsordningen skal legge grunnlaget for konkurranse på likeverdig og åpent sammenliknbare vilkår der all produksjon og alle produsenter tar del i markedsordningen og produksjonskvotesystemet (jfr kapittel 9.1).

Markedsordningen for poteter ble ved fjorårets jordbruksoppgjør forutsatt opphevet fra 1997. En arbeidsgruppe som har gått gjennom ordningen har konkludert med at forutsetningen for alternative ordninger som ivaretar markedsføringen av kvalitetspoteter ennå ikke er tilstede. Det foreslås derfor at kvalitetstillegget halveres. Parallelt med dette foreslås målprisene hevet tilsvarende. Fram til neste år forutsettes tiltak for økt vektlegging av kvalitet og markedsføring av poteter gjennomført. Myndighetene vil endre kvalitetsforskriften for poteter med sikte på å styrke kvalitetsarbeidet fram til forbruker.

Tiltak mot skrapesyke

Det er ut fra situasjonen grunn til å regne med lavere forekomst av skrapesyke i 1997 enn det som en på usikkert grunnlag tidligere har anslått. Partene har ut fra dette kommet til at avsetningen til skrapesyketiltak overfor kontaktbesetninger over avtalen for 1997 settes til 45 mill kroner.

Bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak etter husdyrloven over kap 1107 i 1997 foreslås økt med 45 mill kroner i 1997. Dersom det skjer vesentlige uforutsette endringer i skrapesykeforekomsten i løpet av 1997. vil myndighetene ta opp saken vedrørende tiltak og finansiering med jordbruksorganisasjonene.

Utforming av tilskuddssystemet

De landbrukspolitiske virkemidler er i dag differensierte med store ekstra tillegg for bruk og produksjoner i distriktene og for små driftsenheter. Dette er en prioritering som fortsatt skal legges til grunn. Distriktstiltakene skal tilpasses slik at inntektsmuligheter og produksjon i distriktene opprettholdes. Distriktstiltakene er nå i mange produksjoner dimensjonert slik at inntektene gjennomgående er høyest i distriktene og slik at distriktenes andel av produksjonen er stabil eller øker.

Virkemiddelsystemet er på flere områder lite oversiktlig og samsvarer dårlig med de krav økonomireglementet setter. Det foreslås at avtalepartene gjennomgår disse forhold til forhandlingene i 1998. med sikte på forenkling og klarere målsettinger (jfr kapittel 9.8).

Forvaltningen av jordbruksavtalens virkemidler skjer i dag via Statens Kornforretning. Statens Landbruksbank. Omsetningsrådet og flere offentlige og halvoffentlige organer. Både Omsetningsrådet og Statens Kornforretning er tilført nye oppgaver og enheter i det siste. Det skal settes i gang en utredningsprosess for å gjennomgå forvaltningen av jordbruksavtalens virkemidler. også vurdert opp mot det nye økonomireglementet i staten. Siktemålet er å skape en mer enhetlig og samordnet forvaltning.

Miljøtiltak

Det er etablert et resultatkontrollsystem rettet mot forurensningene i jordbruket. Tilsvarende system rettet mot jordbrukets kulturlandskap er under utvikling. De beregnede reduksjoner i forurensningstilførslene til Skagerakkysten er 19% for nitrogen og 26% for fosfor i perioden 1985-1996. De siste årene har effektene av de samlede tiltakene stagnert. De viktigste tiltakene så langt har vært overgang til endret jordarbeiding. tetting av gjødsellagre og økt spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen. Næringsbalanseberegninger viser at overskuddet av fosfor er redusert betydelig de siste 10 årene. mens overskuddet av nitrogen har endret seg lite.

For å redusere forurensningstilførslene ytterligere er det behov for å øke bevilgningen til miljøtiltak. Tilskuddsordningen for endret jordarbeiding vil bli utvidet til å dekke samordnede tiltak i spesielt prioriterte områder. De særskilte kulturlandskapstiltak foreslås økt. Det foretas en tilpasning av investeringsstøtten til miljøtiltak slik at deler av midlene forvaltes i tilknytning til ordningen med investeringer i tradisjonelt landbruk.

Virkemidler på miljøområdet vil i økende grad settes inn samordnet i områdeplaner der tiltak som retter seg mot reduserte forurensninger. kulturlandskapstiltak m.v. settes inn etter samlet plan i samarbeid med miljømyndigheter. lokalsamfunn og interesser som representerer bøndene. Også Miljøverndepartementets virkemidler vil i økende grad integreres i slike planprosjekter.

For plantevernmidler er det de siste to årene etablert et omfattende miljø-overvåkingssystem. Resultater så langt peker mot funn av plantevernmiddelrester både i bekker. små elver og i øvre deler av grunnvannsmagasiner. Enkeltprøver viser også konsentrasjoner over anbefalte grenseverdier. Bla. på denne bakgrunn er det nedsatt en arbeidsgruppe som i 1997 skal utarbeide ny handlingsplan for plantevernmidler. Handlingsplanen skal foreslå nye mål og virkemidler for å redusere risikoen for miljø- og helseskader som en følge av bruken av plantevernmidler. Økonomiske tiltak som stimulerer til ikke å sprøyte. herunder jordbrukets forslag. vurderes i tilknytning til handlingsplanen. Jordbruksorganisasjonene skal trekkes inn i dette arbeidet.

Forebyggende rovdyrtiltak og andre virkemidler i rovdyrpolitikken vil bli vurdert i fase 2 av forhandlingene.

7.2 Fordeling på priser og tilskudd

Den varige rammen for den inngåtte jordbruksavtalen 1997/98 er på 500 mill kroner. Rammen fordeler seg med 50 mill kroner på økte bevilgninger over statsbudsjettet og 450 mill kroner i økte avtalepriser. Omdisponeringer innenfor den varige rammen vil gi en inntektsvirkning på 73 mill kroner på avtaleårsbasis utover det som er beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket. Partene har lagt til grunn den forutsetning at halvparten av økningen i varig ramme og omdisponeringer vil få inntektsvirkning i 1997.

I tillegg til den varige rammen kommer engangsutbetalinger med en inntektsvirkning på 355 mill kroner på avtaleårsbasis. Av disse vil 255 mill kroner få inntektsvirkning i 1997. mens 100 mill kroner vil få inntektsvirkning i 1998.

Den inngåtte avtalen innebærer i tillegg at det disponeres 90 mill kroner til engangstiltak der det ikke er forutsatt inntektsvirkning i avtaleperioden.Disse fordeler seg med 45 mill kroner til tiltak vedrørende skrapesyke. 40 mill kroner til Landbrukets Utviklingsfond og 5 mill kroner til en erstatningsordning i planteproduksjonen.

Tabell 7.2.1 viser de foreslåtte endringer i priser og tilskudd over jordbruksavtalen.

Engangstiltakene i avtalen finansieres slik:

Avtaleprisene foreslås endret som vist i tabell 7.2.2.

Det foreslås at prisen på hvete, rug og bygg økes med 1 øre/kg. Det foreslås ingen endringer i prisene på andre råvarer til kraftfôr.

De detaljerte forslag til endringer i satser og disponering av midler under de ulike poster er gjennomgått og vist i kapittel 10.

7.3 Økonomisk utslag av avtalen

Summen av økning i varig ramme og engangsutbetalinger vil gi en inntektsvirkning på avtaleårsbasis på 928 mill kroner. Avtalen gir muligheter for en inntektsutvikling på om lag 3¹/₂% (4.200 kroner pr årsverk) fra 1996 til 1997, jfr nedenfor.

Sum disponering av midler

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det isolerte utslaget av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer på grupper av referansebruk.

Ved fastsetting av fordelingsprofilen er det foretatt en helhetsvurdering av utslagene i 1997 og utslagene i avtaleperioden. Det er tatt hensyn til mulig kostnadsøkning i avtaleperioden. Kostnadsnivået pr årsverk er klart høyere på de større melkeproduksjonsbruk sammenlignet med mindre melkeproduksjonsbruk og i saueholdet. Videre er kostnadene pr årsverk i kornproduksjonen og de kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner klart høyere enn i de grovfôrbaserte produksjoner. Fordelingsprofilen er ut fra dette i samsvar med den distrikts- og strukturprofil som er trukket opp for oppgjøret.

7.4 Virkning på forbukerprisene

Prisvirkningen av jordbruksoppgjøret vil avhenge av markedsforholdene for de ulike produkter. En regner med at økningen i forbrukerprisene vil bli beskjeden. Dette kommer dels av at rammebeløpet for prisøkningen utgjør en liten del av det samlede forbruk til landets husholdninger og dels av at tendensene til større produksjon enn det er avsetningsmuligheter for i markedet trolig vil dempe prisoverveltningen fra bonde til forbruker noe. Alt i alt tilsier økningen i målprisene en økning i konsumprisindeksen på om lag 0,1%, og for matvareprisene om lag 1%, noe som er lavere enn den generelle prisstigningen. Prisendringene for de enkelte varene vil kunne bli forskjellige fra butikk til butikk. Prisøkningen på f.eks lettmelk vil kunne dreie seg om 10 øre pr liter i gjennomsnitt. For kjøtt vil utslagene variere med kjøttslag og hva slags stykningsdeler en ser på. For storfekjøtt og sauekjøtt vil prisøkningen kunne bli noe rundt 1 krone pr kilo, mens for gris, egg og fjørfekjøtt vil prisøkningen til forbruker trolig bli beskjeden.