St.prp. nr. 70 (1997-98)

Om salg av Daja kraftverk i Sulitjelmavassdraget

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

A/S Sulitjelma Gruber fikk 06.07.1933 konsesjon for grubedrift i Sulitjelma og for leie av fallene i Sulitjelmavassdraget fra staten fram til 06.07.1983. Ved konsesjonstidens utløp skulle staten få fri rådighet over utleide vannfall og rettigheter, og kraftstasjonen skulle hjemfalle til staten.

I 1954 overdro A/S Sulitjelma Gruber sine leierettigheter til A/S Balmi Kraftlag. A/S Balmi Kraftlag eies med 60 pst av A/S Sulitjelma Gruber, og med 40 pst av kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold. Selskapet regnes derfor som privat etter industrikonsesjonsloven. A/S Balmi Kraftlag fikk tillatelse til å tre inn i A/S Sulitjelma Grubers leierettigheter og startet utbygging i vassdraget. Daja kraftverk ble satt i drift i 1958 og produserer nå årlig ca 140 GWh. I 1956 fikk A/S Balmi Kraftlag reguleringskonsesjon foreløpig frem til hjemfallstidspunktet 06.07.1983, men begrenset til 13.04.2016 dersom leieavtalen med staten ble forlenget.

Elkem A/S var i 1965-66 interessert i å overta A/S Sulitjelma Gruber for videre drift. Det ble startet forhandlinger om forlengelse av leieperioden for fallrettighetene i Sulitjelmavassdraget. Elkem A/S overtok aksjemajoriteten i A/S Sulitjelma Gruber i 1968. I en avtale fra 1972 mellom Norges vassdrags- og energiverk, Direktoratet for statens skoger, A/S Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber ble leietiden for utbygde fallrettigheter forlenget frem til 13.04.2016, dvs til utløpet av reguleringskonsesjonen. Forutsetningen for fortsatt leie av vannfallsrettighetene var at gruvedriften fortsatte etter 1983. Formålet med avtalen var å sikre gruvevirksomheten rimelig kraft fra 1983 til 2016. Som følge av dårlige markedsforhold ble gruvedriften imidlertid avviklet i 1983 og Daja kraftverk hjemfalt derfor til staten 06.07.1983.