Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 70 (2002-2003)

St.prp. nr. 70— Om jordbruksoppgjøret 2003 – endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m.

Til innholdsfortegnelse

4 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Foredling og omsetning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må i større grad ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord.

Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge.

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

4.2 Prisutviklingen på matvarer

Tabell 4.1 viser prisutviklingen på matvarer ved konsumprisindeksen for matvarer fra Statistisk sentralbyrå. Indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer har steget nesten 10 pst. mindre enn den generelle prisveksten i perioden 1998-2002. Dette må ses i sammenheng med at merverdiavgiften på matvarer ble satt ned fra 24 pst. til 12 pst. fra 01.07.2001. Det er fisk som har hatt størst prisstigning av matvarene fra 1998 til 2002.

Tabell 4.1 Konsumprisindeksen på matvarer og totalt, 1998 =100.

  1999 2000 2001 2002 April 2003
Brød og kornprodukter 102,5 103,8 100,4 98,7 102,0
Kjøtt 102,7 103,5 101,8 100,0 101,4
Fisk 106,8 112,0 113,5 112,7 114,5
Melk, ost og egg 101,3 102,3 98,3 96,9 100,0
Oljer og fett 103,2 105,1 103,2 103,3 110,0
Frukt 103,7 105,0 108,7 103,2 98,6
Grønnsaker, med poteter 104,4 108,9 104,3 105,0 117,2
Sukker, sjokolade, andre sukkervarer 104,4 107,4 107,1 106,1 109,4
Andre matvarer 103,7 105,6 102,4 97,3 97,9
Kaffe, te og kakao 92,8 92,2 87,2 80,3 78,3
Matvarer i alt 103,2 105,0 103 101,3 104,2
Konsumprisindeks totalt 102,3 105,5 108,7 110,1 112,9

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I følge Statistisk sentralbyrås (SSB) forbruksundersøkelse for 2001 har forbruket til mat og drikke som andel av forbruket vært synkende i mange år. Denne trenden hadde et hopp i 2000, hvor gjennomsnittshusholdningens forbruk til mat økte fra 11,7 pst. i 1999 til 12,3 pst. i 2000. Fra 2000 til 2001 er andelen igjen redusert og utgjorde 11,4 pst i 2001. Økningen i 2000 kan i følge SSB skyldes at forbrukerne kjøper dyrere matvarer eller økt innslag av større husholdninger i datautvalget til undersøkelsen. Nedgangen i 2001 må ses i sammenheng med halvering av merverdiavgiften på matvarer fra 01.07.2001.

Prisovervåkingsprogrammet har vist at momsreduksjonen på matvarer i all hovedsak kom forbrukerne til gode ved at matprisene ble redusert med over 9 pst. fra juni til oktober 2001. Reformen bidro dermed til tilsvarende reduksjon i prisforskjellene til nabolandene. Etter reformen har særlig utviklingen i kronekursen spist opp noe av forskjellen.

Et ekspertutvalg nedsatt av Finansdepartementet, det såkalte Grensehandelsutvalget, avga 30.04.2003 rapporten ”Særavgifter og grensehandel”. Utvalget har anslått den handelsmotiverte grensehandelen til i størrelsesorden 3 mrd. kroner i 2002 og understreker at det hersker betydelig usikkerhet ved anslaget. Anslaget tar utgangspunkt i at grensehandel defineres til kun å omhandle varer som innføres avgiftsfritt til Norge i medhold av Reisegodsforskriften i forbindelse med handelsmotiverte reiser, og hvor varene er avgiftsbelagte i innkjøpslandet.

Når det gjelder matvarer viste en undersøkelse foretatt av SSB i 2001 at prisnivået i de mest typiske grensehandelsområdene var til dels betydelig lavere enn ellers i Sverige. På de mest typiske grensehandelsvarene lå prisene innover i Sverige 25 til 40 pst. over grensehandelsområdene. Sammenligning av prisene på grensa alene gir derfor et skjevt bilde av de generelle prisforskjellene i forhold til våre naboland.

4.3 Industri og konkurranseforhold

4.3.1 Forhold som påvirker konkurransesituasjonen

Det er et sterkt gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og foredling/omsetningsleddene. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse. Graden av konkurranse varierer mellom varegrupper. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 3,9 mrd. kroner i 2002. Importøkningen har vært særlig merkbar for melbaserte produkter som brød, frosne og halvstekte varer, deiger og kakemikser. Norsk eksport av RÅK-varer har siden 1998 blitt redusert fra 950 mill. til 836 mill. kroner i 2002.

Omsetningstall fra varehandelen viser videre en økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. For norsk næringsmiddelindustri representerer det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende segmentet. Dette vil også være svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. For eksempel viser anslag at 13 pst. av norsk melkeproduksjon i dag går til RÅK-industrien. Det er videre beregnet at RÅK-industrien gir avsetning fra 6 500 årsverk i jordbruket.

Den framtidige utviklingen og konkurransekraften i RÅK-industrien og annen næringsmiddelindustri vil avhenge av flere faktorer. Dette gjelder både hvilke nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien må operere under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til utvikling og markedsorientering.

Fjerning av industrielementet for RÅK-varer

Høsten 2001 ble det enighet om protokoll 3 til EØS-avtalen som omfatter tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter. Avtalen innebar en tollreduksjon på 3 pst. for Norge og EU og 2 pst. for Island. I tillegg ble det gitt ytterligere tollreduksjoner for noen enkeltprodukter. Avtalen ble iverksatt fra 01.01.2002.

Protokoll 3 avtalen innebar en gjensidig erklæring om videre gjennomgang av industrielementet i tollsatsene med sikte på eliminering, eventuelt med noen få midlertidige unntak. Forhandlingene om eliminering av industrielementet mellom Norge og Kommisjonen startet 27.06.2002 og ble avsluttet med at Kommisjonen og Norge ble enige om et utkast til avtale 20.12.2002. Det ble forhandlet om i underkant av 1/3 av varenumrene i protokoll 3. Saken er til behandling i EU.

Det er videre enighet mellom Norge og Kommisjonen om endringer i tollvernet for eksport av mineralvann fra Norge til EU. Dette innebærer at dagens tollfrihet oppheves og erstattes med en tollfri kvote på 11 mill. liter for 2003. Eksport utover dette blir pålagt en tollsats som skal utligne for prisforskjellen på sukker mellom Norge og EU. Det vil i tilfelle først iverksettes når protokoll 3 er på plass.

Prisutvikling råvarer

For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår. Prisforskjellene på råvarer mellom Norge og aktuelle importland, f. eks EU, har økt de seneste årene. Denne utviklingen fortsatte i 2002. For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen blir dette kompensert ved utbetaling avtilskudd. Prisutjevning skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.

Importen av RÅK-varer til Norge skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge er således et svært viktig element i konkurransevilkårene for norsk næringsmiddelindustri. I EU gjennomføres nå en gradvis reduksjon av råvareprisene for melk, korn og storfekjøtt som følge av landbruksreformen i Agenda 2000. EU diskuterer også videre reformer av landbrukspolitikken som kan medføre ytterligere prisendringer. Prisutviklingen i våre naboland må følges nøye og gi grunnlag for løpende vurderinger av konkurransesituasjonen i næringsmiddelindustrien og tilpasning av virkemidlene innenfor RÅK-ordningen.

4.3.2 Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien

Melkemarkedet

I St.prp. nr. 65 (2001-2002) Om jordbruksoppgjøret 2002kap. 7.7.2 omtales tidsplanen for innføring av en ny markedsordning for melk. Det heter her blant annet:

”........På bakgrunn av dette mener departementet at det ikke vil være forsvarlig med en gjennomføring fra 01.01.2003, og at det bør tas sikte på å innføre endringene fra 01.07.2003. Timeplanen vil i en viss grad være avhengig av hvor omfattende endringer som blir resultatet av den utredning som nå pågår.”

Med utgangspunkt i NILFs rapport Ny markedsordning for melk – større konkurranse og like vilkår har Landbruksdepartementet gjennomført en videre utredning av ordningen med sikte på implementering fra 1. juli 2003. Blant annet med bakgrunn i at det fremdeles er relativt stor uenighet om hovedelementene i ny ordning mener departementet at det ikke vil være forsvarlig å iverksette noen ny markedsordning for melk fra 1. juli 2003. Iverksettelsen utsettes derfor til 1. januar 2004. Det må imidlertid innføres tiltak fra 1. juli 2003 som retter seg mot uavhengige konsummelk meierier slik at deres økonomiske rammebetingelser bedres.

Korn- og melmarkedet

Det ble 01.07.2001 innført ny markedsordning for korn der pris- og markedsreguleringsansvaret ble lagt til Norske Felleskjøp. I forbindelse med innføringen av den nye markedsordningen ble det satt i verk tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen. I en situasjon med få aktører i det norske kornmarkedet er det en utfordring å få til fungerende konkurranse. Det er viktig at konkurransemyndighetene følger utviklingen i dette markedet på vanlig måte. Når det gjelder kornomsetningen har det i sesongen 2002/2003 kommet en ny aktør i markedet, Nordisk Korn AS, i tillegg til aktørene Felleskjøpgruppen, bygdemøllene og Unikorn AS. Dette har medvirket til økt konkurranse om kornet blant kornkjøperne, jf. kap. 7.6.1. I kraftfôrproduksjonen er det Felleskjøpgruppen og bygdemøllene som er de store aktørene. I matmelbransjen er det også to store aktører, Norgesmøllene DA og Cerealia AS. Også utviklingen i kraftfôr- og matmelbransjen følges av konkurransemyndighetene på vanlig måte. Pris- og kostnadsforholdene i matmelbransjen er nærmere omtalt i kap. 6.6 og 7.6.1.

4.4 Matmangfold

Flere jordbruksbransjer er inne i en svært aktiv periode når det gjelder utvikling av nye produkter. Satsingen gjennom Jordbruksavtalen på Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon begynner nå å gi resultater.

Evalueringen av 1. fase av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP) konkluderer med at programmet har bidratt til å sette i gang prosjekter som skal være nyskapende og innovative, og som involverer sammenslutninger av primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter.

Evalueringen viser også at det med utgangspunkt i norsk primærproduksjon er mulig å bygge opp merkenavn og andre konkurransefortrinn basert på regionalt opphav, lokal matkultur og spesiell produktkvaliteter, og at dette kan gi grunnlag for en høyere utsalgspris.

I tillegg til en rekke nye gardsmatprodukter og produkter fra små næringsmiddelforetak gjelder dette nyskapende produktutviklingstiltak som Thulefjord (Gilde) og Ostecompagniet (Tine) samt en rekke innovative produkter i fjørfebransjen i regi av Prior.

Felles for disse prosjektene er at det legges vekt på emballasje, design, produktets historie og stedsidentitet. Mattrygghet gjennom sporbarhet knyttes også til merkevarebyggingen. Et nytt produkt er innbakt laks, basert på et samarbeid mellom Norgesmøllen, bakeribransjen og oppdrettindustrien.

Til toppen
Til dokumentets forside