St.prp. nr. 76 (2006-2007)

Utbygging og drift av Valhall videreutvikling

Til innholdsfortegnelse

2 Beskrivelse av prosjektet

Departementet mottok 22. mars 2007 plan for utbygging og drift av Valhall videreutvikling. Det planlegges å bygge en ny plattform på feltsenteret til Valhall, som skal erstatte to av de tre eldste plattformene. Den nye plattformen vil være en integrert produksjons- og boligplattform med kraftforsyning via kabel fra land. Det er planlagt at produksjon fra den nye plattformen vil starte mot slutten av tredje kvartal 2010.

2.1 Introduksjon

Valhallfeltet er et oljefelt lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, 292 km fra land. Produksjonsstart for Valhall var 1982, og feltet produserer i dag om lag 70 000 fat olje per dag samt noe gass. Feltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 og dekkes av utvinningstillatelsene 006B og 033B. Oljen fra Valhall eksporteres via Ekofiskfeltet og Norpipe til Teesside i Storbritannia. Gassen eksporteres direkte gjennom Norpipe til Emden i Tyskland.

Figur 2.1 Oversiktskart over Valhall

Figur 2.1 Oversiktskart over Valhall

Kilde: Oljedirektoratet

Rettighetshaverne er BP Norge AS (operatør), Hess Norge AS, Enterprise Oil Norge AS (AS Norske Shell) og Total E&P Norge AS. Rettighetshavernes deltakerandeler er vist i tabell 2.1.

Tabell 2.1 Oversikt rettighetshavere i Valhallfeltet

SelskapDeltakerandel i pst.
BP Norge AS (operatør)28,09
Hess Norge AS28,09
Enterprise Oil Norge AS28,09
Total E&P Norge AS15,72

Den opprinnelige planen for utvikling av Valhallfeltet ble godkjent av Stortinget i 1977. Denne dekket tre plattformer, QP (boligplattform), DP (boreplattform) og PCP (prosess- og kompresjonsplattform). I 1996 ble det installert en ny brønnhodeplattform (WP). I 1999 startet operatøren opp et vanninjeksjonsprosjekt for å se på mulige fremtidige utviklingsmuligheter for feltet. Dette resulterte i at det i 2002-2003 ble installert en ny injeksjonsplattform (IP) samt brønnhodeplattformer på nordlige og sørlige flanke av Valhallfeltet. Ved godkjennelse av vanninjeksjonsprosjektet i 2000 ble konsesjonstiden til Valhall forlenget til 2028.

Figur 2.2 Installasjonene på Valhallfeltet i dag er, fra venstre: boligplattform, boreplattform, prosess- og kompresjonsplattform, brønnhodeplattform og injeksjonsplattform

Figur 2.2 Installasjonene på Valhallfeltet i dag er, fra venstre: boligplattform, boreplattform, prosess- og kompresjonsplattform, brønnhodeplattform og injeksjonsplattform

Kilde: BP

I 1984 oppdaget man at havbunnen på Valhallfeltet sank inn. Dette er forårsaket av at reservoaret blir presset sammen av trykksenkningen som følger oljeproduksjonen. Siden de opprinnelige innretningene på Valhall ble installert i 1981/82, har havbunnen sunket med 5,7 meter slik at de opprinnelige innretningene ikke oppfyller sikkerhetskravene i forhold til bølgehøyde. Rettighetshaverne har fått dispensasjon fra disse kravene til 4. kvartal 2009, forutsatt evakuering av plattformene ved varsel om ekstreme værsituasjoner.

Operatøren har på vegne av partnerskapet gjort en teknisk og økonomisk evaluering av ulike alternativer for videreutvikling av feltet for å sikre videre drift. Flere tekniske løsninger har blitt vurdert for hvordan man skal håndtere innsynkningen, og i april 2005 ble det besluttet i partnerskapet at man vil gå videre med en plan som innebærer å bygge en ny plattform på Valhall som skal erstatte den gamle boligplattformen og produksjons- og kompresjonsplattformen. Den gamle boreplattformen skal holdes i drift inntil produksjon herfra ikke lenger er forsvarlig av sikkerhetsmessige årsaker eller økonomisk lønnsomt. Antatt nedstenging vil være i 2014.

Det nye feltsenteret skal baseres på en ny integrert produksjons- og boligplattform (PH) med kraftforsyning via kabel fra land. Det er planlagt å installere understellet i 2009 og plattformdekket i andre kvartal 2010, slik at produksjon fra den nye PH-plattformen kan starte mot slutten av tredje kvartal 2010. Den nye innretningen designes med en levetid på 40 år, og vil føre til en sikrere, mer miljøvennlig og kostnadseffektiv produksjon av de betydelige gjenværende reservene på Valhallfeltet.

2.2 Reserver

Opprinnelige estimater for de utvinnbare reservene på Valhall var i størrelsesorden 40 millioner Sm3 olje. Per februar 2007 er det produsert 118 millioner Sm3 oljeekvivalenter fra Valhallfeltet og operatøren har beregnet de gjenværende reservene til 76 millioner Sm3 oljeekvivalenter med drift frem til 2049.

Figur 2.3 Anslått produksjonsprofil fra 2006 til 2049 fordelt på ulike tiltak (Sm3
  olje per dag)

Figur 2.3 Anslått produksjonsprofil fra 2006 til 2049 fordelt på ulike tiltak (Sm3 olje per dag)

Kilde: BP

2.3 Utbyggingsløsning

Valhall videreutvikling innebærer at det bygges en ny plattform på feltsenteret til Valhall som erstatning for den gamle boligplattformen og produksjons- og kompresjonsplattformen. Det nye feltsenteret skal baseres på en ny integrert produksjons- og boligplattform (PH). Den nye plattformen vil knyttes til vanninjeksjonsplattformen (IP) med to broer, og den vil inneholde separeringssystem, gassbehandlings- og kompresjonsanlegg, måle- og eksportløsning for olje, enhet for mottak av kraft fra land, sikkerhetssystem og boligkvarter med 180 enmannslugarer. Systemet vil designes for en eksportkapasitet på 120 000 fat olje og 4,1 millioner Sm3 gass per dag.

Figur 2.4 Oversikt over innretningene på Valhallfeltet, inkludert den nye PH-plattformen til venstre

Figur 2.4 Oversikt over innretningene på Valhallfeltet, inkludert den nye PH-plattformen til venstre

Kilde: BP

Understellet til plattformen vil være en konvensjonell stålstruktur med en vekt på om lag 7 500 tonn. Prosess- og boligenheten vil ha en totalvekt på vel 15 600 tonn. Understell og plattformdekk vil bli installert ved hjelp av tungløftefartøy.

Når PH-plattformen er installert er det i utgangspunktet planlagt at man vil stenge ned den gamle boligplattformen (QP) og produksjons- og kompresjonsplattformen (PCP). Disse vil bli rengjort og klargjort for fjerning. PCP-plattformen vil beholdes på stedet og benyttes som støtte for broforbindelsen mellom den gamle boreplattformen og WP/IP. Den gamle boligplattformen vil bli tatt ut av drift, men vil muligens bli søkt brukt frem til sommeren 2011 på grunn av nedstengningsarbeider på den gamle produksjonsplattformen.

Boreplattformen (DP) vil fortsette å produsere til det ikke lenger er sikkerhetsmessig forsvarlig eller økonomisk lønnsomt. Basis for PUD er at nedstengingen av brønner vil starte i 2014 og at DP stenges ned i 2016. Vurdering av hvor lenge det er forsvarlig å holde DP i drift avhenger også av PCP-plattformen og broforbindelsen mellom PCP og DP.

Verdien av den gamle boreplattformen er høy nok til at det forsvarer planene med å bygge en ny bro. Om den fremtidige produksjonen og optimaliseringsmuligheter knyttet til de 30 brønnslissene på plattformen forsvarer en langsiktig løsning er derimot uklart sett fra myndighetenes side. Det er også uklart i hvor stor grad verdien av utsatt fjerning for innretningene spiller inn. Myndighetene vil kreve at operatøren gjennomfører en studie som adresserer dette problemkomplekset. Studien skal omfatte de totale kostnadene en videreføring av produksjonen fra den gamle boreplattformen medfører, også for den gamle produksjons- og kompresjonsplattformen. Dette må vurderes opp mot andre alternativer. For disponeringskostnadene må man vurdere kostnadene ved en optimal fjerning, hvor plattformene fjernes med en gang, mot kostnadene ved delvis fjerning over lengre tid.

Transportavtalen med Ekofisk/Norpipe går ut i fjerde kvartal 2011. Referansescenariet er derfor at man fra 2011 går over fra transport av olje gjennom rør til Teesside til transport med skip. På grunn av dette er det lagt inn en eksportløsning for transport av olje via skip på den nye innretningen. Det legges opp til at transportløsning for olje blir avklart innen utgangen av 2007. En eventuell omlegging av eksportløsning vil kreve myndighetenes godkjennelse i en egen prosess, hvor operatøren sender inn søknad om endring av PUD.

2.4 Kraft fra land

Valhallsenteret, inkludert de eksisterende innretningene, vil få dekket hele sitt kraftbehov med elektrisk kraft fra land. Det skal legges en likestrøms kraftkabel nedgravd på havbunnen fra Lista i Vest-Agder og ut til feltet. Sammen med kraftkabelen vil det også legges en fiberoptisk kabel. Kraftkabelen vil ha en kapasitet på 78 MW. Det forventes at det vil benyttes om lag 70 MW relativt stabilt fra nettet på land, men med noe lavere faktisk forbruk på feltet som følge av overføringstap i systemet. Forbruket på feltet er i hovedsak knyttet til gasskompresjon, vanninjeksjon og boring. Det er beregnet nok kraftkapasitet til et økt kraftbehov som følge av eventuell innføring av ulike tiltak for økt utvinning i fremtiden. Noe usikkerhet med hensyn til produksjonsprofiler og behov for injeksjon/reinjeksjon av vann, samt fremtidig boreaktivitet gjør at man ikke har en endelig sikker profil over kraftbehovet.

Nødvendige anlegg for kraft fra land er konsekvensutredet i forbindelse med søknad om konsesjon etter energiloven. Konsesjon ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat 30. september 2005.

2.5 Økonomi

Operatøren har beregnet investeringskostnadene i prosjektet til 13,6 milliarder 2006-kroner. I PUD-dokumentet er kun kostnader direkte knyttet til den nye innretningen presentert. Alternativet til å investere i Valhall videreutvikling er å stoppe alle investeringer, og la feltet produsere så lenge det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Investeringer og driftskostnader knyttet til planlagte verdiskapende aktiviteter de neste årene inngår i lønnsomhetsvurderingene, sammen med de produksjonsstrømmer aktivitetene forventes å gi. Eksempelvis inngår investeringer knyttet til forsvarlig drift frem til 2010, investeringer som er godkjent i PUD for vanninjeksjon, men ikke utført, og prosjekter som er detaljplanlagt, men ikke formelt vedtatt. Dette er ting som legges til grunn i prosjektet og det totale reelle investeringsnivået anslås derfor til 21,7 milliarder 2006-kroner (22,2 milliarder 2007-kroner).

Lønnsomheten i prosjektet er vurdert ut fra et alternativ om ikke å gjøre noe for å forlenge levetiden for feltet. Dersom prosjektet Valhall videreutvikling ikke gjennomføres og man velger å ikke gjøre investeringer fra og med 2007, er det beregnet en nedgang i produksjonen på 28 prosent per år, og nedstenging i 2009. Investeringsscenariet er basert på den merproduksjonen man vil oppnå gjennom forlenget levetid dersom prosjektet gjennomføres som foreslått, med produksjon til utløp av konsesjonstiden. Rettighetshaverne ser et stort potensial for produksjon utover konsesjonstiden, noe som reflekteres i designlevetiden til den nye innretningen.

Basert på disse forutsetningene har operatøren beregnet at prosjektet har nåverdi før skatt på 4,8 milliarder kroner med 7 pst. diskonteringsfaktor. Prosjektet vil gi positiv nåverdi for oljepris over 21,6 USD per fat. Nåverdi etter skatt er beregnet til 0,7 milliarder kroner. Prosjektets internrente er 14,7 pst. før skatt. Operatøren har forutsatt en valutakurs på 6,5 NOK/USD, olje-, gass- og NGL-priser på henholdsvis 25 USD/fat, 0,86 NOK/Sm3 og 18,75 USD/fat og 7 pst. diskonteringsrente. Alle operatørens beregninger er i 2006-kroner.

2.6 Helse, miljø og sikkerhet

Valhallfeltet drives på dispensasjon fra Petroleumstilsynet. De opprinnelige innretningene oppfyller ikke sikkerhetskravene i forhold til bølgehøyde, og rettighetshaverne har fått dispensasjon fra disse kravene til 4. kvartal 2009. Dispensasjonen forutsetter at plattformene evakueres ved varsel om ekstreme værsituasjoner. Det er dette som er bakgrunnen for prosjektet Valhall videreutvikling, og bakgrunnen for at myndighetene har gitt pålegg om oppgradering av feltet.

Planene for videreutvikling av Valhall innebærer en omlegging av det eksisterende feltsenteret og vil derfor gi marginale innvirkninger på det marine miljøet, på skipstrafikk, fiskeri og andre brukere av regionen, sammenlignet med dagens situasjon. Sikkerhetssonen rundt installasjonene vil utvides med et areal som er anslått til 0,15 km2 og det er ikke ventet at dette vil påvirke området negativt.

Prosjektet vil ha positive effekter på miljøet ettersom miljøpåvirkninger fra feltet vil bli sterkt redusert gjennom at man forsyner feltet med kraft fra land, får forbedret reinjeksjon av produsert vann samt gjenvinner fakkelgass. Utslipp til luft og sjø blir dermed sterkt redusert. Som en følge av at gamle gassturbiner nå fases ut, har man beregnet at CO2 -utslipp fra feltet vil bli redusert med 97 pst. fra 450 000 tonn til 15 000 tonn per år. NOx -utslipp vil reduseres med 90 pst. fra inntil 1000 tonn til 90 tonn NOx per år. Dette i forhold til å bygge nytt kraftgenererende utstyr på plattformen.