3 Konsekvensutredninger

Etter lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 4-2, jf. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 20, er det utarbeidet en konsekvensutredning for plan for utbygging og drift for Valhall videreutvikling.

Konsekvensutredningen gir en oversikt over de innvirkninger som det ventes at prosjektet vil gi på næringsmessige og miljømessige forhold. Utredningen viser blant annet hvordan utbyggingen vil påvirke og ta hensyn til miljø og fiskeri.

Utredningen er basert på prosjektinformasjon ved årsskiftet 2005–06. Etter at operatøren ferdigstilte utredningen har det funnet sted en del endringer. De viktigste endringene er at totalkostnaden for prosjektet har økt fra ca. 9 mrd NOK til 13,6 mrd NOK, og at planlagt oppstart er forskjøvet fra 2009 til september 2010. Disse endringene har ingen vesentlig effekt på konklusjonene i konsekvensutredningen. Det har også vært foretatt mindre justeringer i designet gjennom denne perioden, men ingen av disse justeringene forventes å gi negative endringer i påvirkning av ytre miljø.

Konsekvensutredningen har vært på høring hos parter som berøres av prosjektet, inkludert departementer, fylkeskommuner og nærings- og interesseorganisasjoner. Operatøren har mottatt kommentarer fra 6 instanser: Fiskeridirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning.

Forurensnings-, petroleums- og fiskerimyndighetene er generelt positive til de miljøløsninger som er valgt for Valhall, og vurderer det faglige innholdet i utredningen som tilfredsstillende. Fra naturvernmyndighetene er det imidlertid stilt spørsmål til om den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (RKU) fra 1999 utgjør et tilstrekkelig grunnlag til å oppfylle utredningskravet. Bruk av RKU fra 1999 som referansegrunnlag ligger til grunn i utredningsprogrammet. Det er i tillegg til dette også lagt til grunn oppdaterte data hvor dette har vært tilgjengelig, samt at oppdatert kunnskap per 2005 generelt er benyttet i vurderingene. En oppdatering av RKU har foregått i perioden 2005-2006 og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2007. Tidsmessig har det derfor ikke vært mulig for BP Norge å legge til grunn det oppdaterte RKU-referansegrunnlaget for Valhall KU, som ble ferdigstilt februar 2006. Operatøren har forholdt seg til det fastsatte utredningsprogrammet og har i tillegg anvendt oppdaterte data og kunnskap.

Operatøren har sammenfattet høringsuttalelsene og sendt brev til Olje- og energidepartementet med svar på hvordan operatøren vil ta hensyn til de innkomne merknadene. Nedenfor er det tatt med et sammendrag av konsekvensene for utbyggingen for miljøet og samfunnet. For utdrag av innkomne høringsuttalelser og kommentarer fra operatøren henvises det til vedlegget.

3.1 Utslipp til luft

Utslipp til luft fra virksomheten til havs består av komponenter fra forbrenning av drivstoff og avgasser fra utvunnet petroleum. Dette medfører at luftutslipp fra offshorevirksomheten gir bidrag til både globale og regionale konsekvenser.

Dagens årlige utslipp av CO₂ og NO_x fra Valhall er knyttet til energiproduksjon, kompresjon av gass, dieselforbruk og fakling. I tillegg bidrar forbrenningsprosesser fra borerigg til luftutslipp så lenge det foregår boreaktivitet. De årlige CO₂ -utslippene fra Valhall er i dag på rundt 300 000 tonn. De årlige utslippene av NO_x er om lag 800-1100 tonn, avhengig av boreaktivitet.

SO_x -utslipp er hovedsakelig en konsekvens av forbrenning av svovelholdige hydrokarboner. Dieselforbruk er dermed den største kilden til SO_x -utslipp både fra Valhall og norsk sokkel generelt. Utslippet av SO_x fra Valhall var ca. 20 tonn i 2004, hvorav vel halvparten kom fra en innleid borerigg.

De viktigste kildene til utslipp av avgasser fra utvunnet petroleum er lagring og lasting av olje til havs. Det foregår ingen lagring og lasting av råolje på Valhall da oljen transporteres i rør, og det er således ingen slike utslipp. Rettighetshaverne vurderer imidlertid om oljen i fremtiden skal transporteres med bøyelaster. En eventuell fremtidig bøyelasting av olje fra Valhall kan kun foretas etter godkjennelse fra myndighetene, og vil kreve en egen prosess med søknad om endring av PUD, med tilhørende konsekvensutredning.

Som følge av vanninjeksjon og økt produksjon fra flankene har utslippene til luft fra Valhall økt de siste årene. Ulike energiløsninger knyttet til ombyggingen av Valhallfeltet har svært stor innvirkning på hvordan utslippene vil være etter ombyggingen. Med dagens kraftløsning har operatøren anslått at de årlige CO₂ -utslippene fra Valhall vil komme opp i om lag 450 000 tonn de neste årene, målt i forhold til dagens teknologi. Dersom Valhall videreutvikling hadde blitt bygget ut med en oppgradert offshore kraftforsyning ville årlige utslipp blitt på om lag 300 000 tonn CO₂ .

En løsning med kraftforsyning via kraftkabel fra land vil redusere utslippene av CO₂ og NO_x betydelig. De eneste planlagte utslippene av CO₂ og NO_x vil være i forbindelse med bruk av diesel til nødgeneratorer samt noe fakling av sikkerhetsmessige årsaker i forbindelse med produksjonsstans og -oppstart. Det legges for øvrig opp til en fakkelløsning med gjenvinning av fakkelgass. De årlige utslippene av CO₂ vil reduseres med 97 pst. fra 450 000 til 15 000 tonn per år. Utslipp av NO_x vil reduseres med om lag 90 pst. fra 800-1100 til 90 tonn.

3.2 Utslipp til sjø

Produsert vann fra Valhallfeltet blir som en del av produksjonsstrategien reinjisert i reservoaret og brukt som trykkstøtte. Det forventes generelt ikke større endringer for utslipp til sjø fra dagens situasjon til fremtidig løsning. Både i dagens situasjon og i fremtiden vil produsert vann fra Valhall i all hovedsak reinjiseres. Det legges til grunn en reinjeksjonsgrad for produsert vann på 93 pst. Utslippene vil da være i størrelsesorden 1000-3000 fat vann per døgn. Det forventes ikke konsekvenser på marine organismer ved normal produksjon på feltet. Alt vann som slippes til sjø vil bli renset slik at maksimalt innhold av olje i vann er under 30 mg/liter.

Etter at vanninjeksjonsplattformen kom i normal drift i 2005, har mengden produsert vann økt. Det forventes at denne vil stige ytterligere i årene fremover, men som følge av reinjeksjon av produsert vann forventes det imidlertid ikke økte utslipp.

I forbindelse med tilknytning av ny plattform og omlegging av rørledninger vil det kunne forekomme noen planlagte utslipp til sjø i forbindelse med klarering for oppstart. Disse vil være gjenstand for en egen utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn.

Det forventes ikke at omleggingen på Valhall vil medføre endring i omfanget av boring, og således heller ikke økning i regulære utslipp fra dette.

Ombyggingen på Valhall innebærer bruk av materialvalg og overflatebehandling som skal minimere behovet for vedlikehold og dermed bruk av kjemikalier.

3.3 Arealbeslag og fysiske inngrep

Området som omfattes av plassering av den nye innretningen ligger helt opptil eksisterende feltsenter, og vil kun kreve en marginal økning av arealbehovet på anslagsvis 0,15 km² . Det forventes ikke at det her finnes spesielt sårbar bunnfauna/habitat.

I forbindelse med kraftkabel fra land bygges det en omformerstasjon ved Farsund i Lista kommune. Nødvendige anlegg for kraft fra land er konsekvensutredet i forbindelse med søknad om konsesjon etter energiloven. Konsesjon ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat 30. september 2005.

3.4 Virkninger for fiskerivirksomheten

I Valhallområdet drives fiske med flere typer redskaper og av fiskefartøy fra flere land. Sammenlignet med andre områder i Nordsjøen er fangsten i området betegnet som begrenset, og området er karakterisert som et mindre fiskerikt område. Foruten noen uker i installasjonsperioden med økt marin aktivitet i området vil fiskeriaktiviteten kun påvirkes gjennom at sikkerhetssonen må utvides marginalt.

Under installering av ny plattform vil det være bruk av lektere, tungløftefartøy og noe annen marin aktivitet. Arbeidet vil være begrenset til noen uker, og forventes ikke å påvirke utøvelsen av fiske i området.

3.5 Konsekvenser for samfunnet

De totale investeringene er av operatøren anslått til 13,6 milliarder 2006-kroner. Dette inkluderer prosjektledelse, engineering, produksjon og installering av feltinnretninger og kraftforsyning. Operatøren har beregnet at prosjektet har en nåverdi før skatt på 4,8 milliarder kroner med 7 pst. diskonteringsrente.

Oppgraderingen av Valhall ventes å medføre store besparelser i driftskostnadene. Besparelsene kommer som en følge av at den nye plattformen som erstatter to av de gamle plattformene (PCP og QP) er mer effektiv i drift, at kraftturbinene på IP og gasskompressorene på WP tas ut av drift, og at reduksjonen i plattform og teknisk utstyr gir mindre behov for vedlikehold og reduserer behovet for drifts- og vedlikeholdspersonell. Operatøren har beregnet at de årlige driftskostnadene på Valhall fra 2011 vil være om lag 800 millioner kroner. Av dette er om lag en fjerdedel ventet å dekke kostnader til kraftforsyning.

Andel norske leveranser i forbindelse med prosjektet er anslått til 5,8 milliarder kroner, tilsvarende om lag 40 prosent av investeringene. Denne andelen vil avhenge av i hvor stor grad norske underleverandører er konkurransedyktige og vinner kontrakter. Øvre og nedre estimat for norsk andel er 60 og 35 prosent. Norsk andel av de årlige driftskostnadene er anslått til mellom 80 og 90 prosent. Disse består av kostnader knyttet til produksjon og plattformdrift, vedlikehold og mekanisk integritet samt kraftforsyning.

De nasjonale sysselsettingsvirkningene er beregnet ved hjelp av en nasjonal kryssløpsmodell. Samlet ventes ombyggingen av Valhall å medføre en produksjonsvirkning, dvs. sysselsetting hos operatør, kontraktører, leverandører og underleverandører, på 17 000 årsverk i Norge. I tillegg kommer konsumvirkninger slik at samlede sysselsettingsvirkninger anslås til rundt 20 000 årsverk som spres utover utbyggingsperioden.

Størst sysselsettingsvirkninger ventes å tilfalle industrien, blant annet som følge av fabrikasjon av installasjoner, utstyr og sammenkobling.

Omleggingen av Valhall vil også påvirke bemanningen i drift av feltet. Feltet bygges om for i større grad å gi et integrert operasjonsmiljø, noe som medfører at enkelte funksjoner over tid vil flyttes fra offshore til land. Den nye plattformen er også designet med tanke på å redusere behovet for vedlikehold. Antallet arbeidsplasser offshore vil på sikt reduseres, mens antall arbeidsplasser på land vil øke. Sysselsettingsvirkningene i driftsperioden anslås til 1000–1500 årsverk.

3.6 Høring av konsekvensutredningen

Forurensnings-, petroleums- og fiskerimyndighetene har fått en konsekvensutredning for Valhall videreutvikling på høring, og er generelt positive til de miljøløsninger som er valgt for Valhall. De vurderer det faglige innholdet i utredningen som tilfredsstillende. Fra naturvernmyndighetene er det imidlertid stilt spørsmål til om RKU for Nordsjøen fra 1999 utgjør et tilstrekkelig grunnlag til å oppfylle utredningskravet. Denne ligger til grunn som referansegrunnlag i utredningsprogrammet. Det er i tillegg også lagt til grunn oppdaterte data hvor dette har vært tilgjengelig, samt at oppdatert kunnskap per 2005 generelt er benyttet i vurderingene. En oppdatering av RKU har foregått i perioden 2005-2006 og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2007. Tidsmessig har det derfor ikke vært mulig for BP Norge å legge til grunn det oppdaterte RKU referansegrunnlaget for Valhall KU, som ble ferdigstilt februar 2006. BP Norge har forholdt seg til det fastsatte utredningsprogrammet og i tillegg anvendt oppdaterte data og kunnskap. Operatøren mener derfor at referansegrunnlaget for Valhall KU er godt og at utredningsplikten er oppfylt.

Et sammendrag av uttalelsene som er mottatt samt BP Norge sin vurdering av hvordan disse er ivaretatt i KU, eventuelt vil ivaretas i den videre planlegging/gjennomføring av prosjektet finnes i vedlegget til denne proposisjonen.

På bakgrunn av de mottatte uttalelser vil det ikke være rimelig med faglige tilleggsutredninger for å innfri utredningsplikten. De forhold som er kommentert er generelt ivaretatt i KU, ikke funnet hensiktsmessig å imøtekomme, eller de vil følges opp i det videre prosjektarbeidet.

I den videre planprosessen med prosjektet vil operatøren iverksette følgende tiltak:

• Uttauing av ny plattform samt installeringsarbeider på Valhall vil bli kunngjort i «Etterretninger for sjøfarende» og i fiskeripressen i god tid før aktiviteten igangsettes.

• Prosjektets vurderinger i forhold til BAT presenteres for Statens forurensningstilsyn i nærmeste fremtid.