St.prp. nr. 8 (1998-99)

Utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen for Åsgard m.v., og diverse disponeringssaker

Til innholdsfortegnelse

6 Disponering av innretningene på Øst-Friggfeltet

6.1 Sammendrag

Departementet legger med dette frem forslag om endelig disponering av innretningene på Øst-Friggfeltet. Øst-Frigg er et gassfelt med tre undervannsinstallasjoner samt rørledninger og elektriske kabler til Friggfeltet.

Departementet anbefaler å fjerne feltets undervannsinstallasjoner. Avgjørelsen om rør og kabler blir utsatt til utredningsprogrammet om endelig disponering av rør og kabler er gjennomført, jf. St prp nr 50 (1995-96). Kostnadene ved den anbefalte disponeringsløsningen anslås til å ligge på totalt 96 mill kroner (1998). Statens andel av fjerningskostnadene for Øst-Frigginstallasjonene anslås av departementet til å utgjøre om lag 46 mill kroner.

6.2 Øst-Friggfeltet

Øst-Frigg er et gassfelt ca. 18 km øst for Frigg feltet. Rettighetshaverne er operatøren Elf (37,23 pst.), Norsk Hydro (32,11 pst.), TOTAL (20,23 pst.) og Statoil (10,43 pst., hvorav SDØE 1,46 pst.).

Installasjonene på Øst-Frigg består av to undervannsproduksjonsstasjoner og en undervannssamlestasjon. Den produserte gassen ble transportert til Friggfeltet for behandling og videre transport til St. Fergus, Skottland. Det assosierte kondensatet ble først transportert til St. Fergus, men ble i den siste perioden fraktet i Frostpipe til Oseberg A og videre til Sture.

Feltet ble vedtatt utbygget i 1984, ordinær produksjon startet i 1988, og produksjonen stoppet opp i 1997. Den samlede produksjonsmengden var på om lag 9,3 mrd m3 gass og 26 400 tonn kondensat.

6.3 Statlig overtakelse av innretningene

Departementet har vedtatt at retten fastsatt i petroleumsloven til statlig overtakelse av innretningene på Øst-Frigg ikke vil bli benyttet. De økonomisk utvinnbare reservene er allerede utnyttet. Ved overtakelse ville dessuten staten måtte dekke alle fremtidige vedlikeholds- og fjerningskostnader.

6.4 Rettighetshavernes anbefaling

Rettighetshaverne oversendte den 11. juli 1997 plan for disponering av innretningene på Øst-Frigg. I 1999 vil rettighetshaverne gjøre innretningene klare for disponering. Det innebærer å kutte kabler, rense rørledninger, samt å stenge ned brønnene. Øst-Friggutstyr på plattformen på Friggfeltet vil renses og isoleres, og vil således bli en del av avslutningsplanen for Frigg.

Rettighetshaverne vil foretrekke å utsette det endelige disponeringsarbeidet for installasjonene på Øst-Frigg til 2002, da lignende disponeringer vil være sannsynlige i Friggområdet. Ved å koordinere fjerningsarbeidet for flere installasjoner kan det oppnås synergieffekter som resulterer i lavere disponeringskostnader.

Rettighetshaverne har vurdert to alternativer for disponering av installasjonene på Øst-Frigg. Fjerning av de tre undervannsinstallasjonene vil totalt innebære kostnader på om lag 96 mill kroner. Alternativet å rense, sikre og etterlate alle installasjonene er anslått å koste 36 mill kroner. Rettighetshaverne anbefaler å fjerne alle installasjonene.

Installasjonene på Øst-Frigg er de eldste rene undervannsinstallasjonene på norsk sokkel. De tre installasjonene er festet til sjøbunnen med totalt tolv stålpæler. For å fjerne installasjonene må pælene kuttes, noe som i henhold til operatøren medfører ekstra fjerningskostnader. I senere utbygginger har det i større grad blitt tatt hensyn til disponering av installasjonene ved produksjonsslutt, noe som vil gi lavere fjerningskostnader.

6.5 Merknader fra høringsinstansene

Rettighetshavernes forslag til endelig disponering ble sendt på høring til det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Norges Fiskarlag, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Natur og ungdom, Bellona og Greenpeace Norge.

Fiskeridepartementet krever i høringsuttalelsen at undervannsinstallasjonene skal fjernes og transporteres til land for disponering.

Miljøverndepartementet har problemer med å forstå kostnadsoverslagene for de forskjellige disponeringsløsningene. Sammenliknet med andre utredninger synes tallene fra operatøren å ligge svært mye høyere. Miljøverndepartementet påpeker at dersom et operatørselskap konkluderer med etterlatelse eller deponering på dypt vann som disponeringsløsning, så må selskapet også vurdere behovet for fremtidig oppfølging gjennom et overvåkningsprogram for å kontrollere hvorvidt det senere oppstår uønskede effekter.

De øvrige departementene har ikke kommet med merknader.

Havforskningsinstituttet ser det som ønskelig at undervannsinstallasjonene blir fjernet.

Fiskeridirektoratet foreslår også fjerning av samtlige installasjoner.

Forsvarets overkommando ser det som lite ønskelig at det blir etterlatt innretninger på havbunnen på Øst-Friggfeltet med en vertikal utstrekning på 11 meter. Forsvaret har prinsipielle innvendinger mot at innretninger etter oljerelatert virksomhet blir etterlatt på norsk sokkel, og ønsker at det på generell basis opprettes en streng politikk for dette, med Forsvaret som vurderingsinstans. Dersom det uansett skulle bli påkrevd å etterlate innretninger på norsk sokkel ønskes saken behandlet av Kystdirektoratet og Sjøkartverket, blant annet med henblikk på hensiktsmessig merking i sjøkart.

Norges Fiskarlag kan ikke akseptere grus/stein dumpinger. I de tilfeller der undervannsinstallasjoner tillates etterlatt, må det utvikles alternative tildekkingsmetoder som ikke volder skade på fiskeredskap eller hindrer normal fiskeriaktivitet.

Statens forurensningstilsyn anser at undervannsinstallasjonene på Øst-Frigg bør fjernes med sikte på opphugging og gjenvinning. En evt. fjerning ved sprengning kan drepe fiskelarver, og med mindre ytterligere tiltak settes inn for å begrense slike effekter anbefaler SFT at sprengningsarbeidene legges til en periode hvor det ikke er fiskelarver og -egg i området.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) kommenterer at fjerning og gjenvinning i all hovedsak bør velges som disponeringsløsning for innretningene. Dette alternativet er gunstigst ressursmessig og med hensyn på utslipp til luft av avgasser. DN påpeker at gjenvinning av metaller reduserer belastningen på miljøet betydelig sammenlignet med nyproduksjon av en ekvivalent mengde stål.

Oljedirektoratet (OD) har ingen innvendinger til operatørens planer for nedstengning og valg av disponeringsløsning for innretningene på Øst-Frigg. OD finner imidlertid ikke at Avslutningsplanen dokumenterer synergieffekter ved å utsette fjerning av innretningene på Øst-Frigg til 2002. OD anbefaler derfor at operatøren pålegges å komme tilbake med spesifikke planer, der mulige synergieffekter beskrives og kvantifiseres.

6.6 Departementets vurdering

Departementet ønsker at vedtatte disponeringsløsninger gjennomføres så kostnadseffektivt som mulig. Operatøren vil bli bedt om å vurdere kostnadsbesparelser ved å samordne fjerningen av installasjonene på Øst-Frigg med andre felt i området. På basis av dette vil departementet beslutte tidspunkt for gjennomføring av endelig disponering. Det vil også settes krav til operatøren om å påvise at området er tilstrekkelig ryddet for fremtidig bruk som fiskefelt. I følge rettighetshaverne vil ikke Øst-Frigg installasjonene fjernes ved sprengning, og departementet vil legge dette til grunn ved godkjennelse av disponeringsløsningen. Departementet går inn for at avgjørelsen om disponering av Øst-Friggutstyr montert på TCP-2plattformen skal fattes i sammenheng med avgjørelsen om disponering av Friggplattformene. Ved installeringen av undervannsinstallasjonene på Øst-Frigg ble det ikke i samme grad som ved utbygging av nye felt i dag, tatt hensyn til disponering av installasjonene ved produksjonsslutt. Det innebærer at det påløper ekstra fjerningskostnader ved disponeringen av Øst-Frigg. Høringsuttalelsen fra Miljøverndepartementet om at fjerningsutgiftene synes å ligge svært mye høyere enn sammenlignbare utredninger, relaterer seg til dette faktum. Ut fra en samlet vurdering av samfunnsøkonomiske hensyn, bl.a hensynet til miljø, fiske, skipsfart, trygghet for involvert personell og kostnader, slutter departementet seg til rettighetshavernes forslag om fjerning og ilandføring av alle undervannsinstallasjonene på Øst-Frigg. Dette er i samsvar med tidligere praksis og OSPAR-kommisjonens beslutning, jf. kap. 5.

6.7 Rørledninger og kabler

Rettighetshaverne foreslår at rørledninger og kabler etterlates. I forbindelse med behandlingen av endelig disponering av Odin-innretningene vedtok departementet å sette igang et treårig utredningsprogram for å etablere et bedre grunnlag for avgjørelser for endelig disponering av rørledninger, jf. St prp nr 50 (1995-96). Samtidig vedtok myndighetene å utsette avgjørelsen om endelig disponering av rørledningene fra Odin inntil år 2000. Departementet anbefaler å utsette avgjørelsen om endelig disponering av rørledningene og kablene på Øst-Frigg tilsvarende. Rørledningene og kablene vil ikke kreve vedlikehold i denne perioden. Operatøren har i brev av 26. mars 1998 sagt seg innforstått med dette.

6.8 Statens andel av kostnadene

Når det kreves at innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport av petroleum skal fjernes, vil staten yte direkte tilskudd til dekning av en andel av fjerningsutgiftene etter fjerningsfordelingsloven. Etter § 2 i loven skal statens prosentvise del av fjerningsutgiftene i forhold til den enkelte rettighetshaver fastsettes lik summen av rettighetshaverens endelige utliknete skatter på inntekt av utvinning og rørledningstransport av petroleum for de årene innretningen har vært i bruk for rettighetshaveren, dividert med summen av rettighetshaverens alminnelige inntekt av slik virksomhet over det samme tidsrommet.

Oljeskattekontoret har regnet ut statens tilskuddsandel for Øst-Frigg. Tallene for de fire aktuelle selskapene tilsier at statens gjennomsnittlige tilskuddsandel blir 47,4155 pst. Totale fjerningskostnader som omfattes av fjerningsfordelingsloven for installasjonene på Øst-Frigg er anslått til om lag 96 mill kroner. Dette innebærer at staten skal dekke om lag 45 mill kroner. Ettersom tilskuddssatsen skal baseres på «endelig utliknete skatter», kan denne måtte justeres som følge av eventuelle senere endringer av ligningen. Staten må i tillegg dekke sin prosentvise del av fjerningskostnadene som deltaker i feltet gjennom SDØE. Når SDØE utgjør 1,46 pst. innebærer dette ca. 1,40 mill kroner. Den samlede statlige delen av fjerningskostnadene anslås etter dette til å utgjøre om lag 46 mill kroner.

Etter fjerningsfordelingsloven § 6 kan Kongen, dersom han finner at statens utgiftsandel fastsatt i henhold til § 2 uten tvil må sees som vesentlig for lav for enkelte rettighetshavere, gjøre vedtak om en annen utregningsmåte. Det foreligger ikke noen søknad om økt statlig tilskudd i denne saken.

Departementet vil komme tilbake til de bevilgningsmessige sidene av disponeringen av innretningene på Øst-Frigg på et senere tidspunkt, når en har bedre kjennskap til fordelingen av fjerningsutgiftene på de ulike budsjettår. Det er ikke forventet at det vil påløpe disponeringsutgifter for Øst-Frigg for budsjettåret 1998.

6.9 Konklusjon

Departementet gir sin tilslutning til at innretningene på Øst-Friggfeltet disponeres i overensstemmelse med tilrådingen i denne proposisjonen, jf. Forslag til vedtak IV.

Til toppen
Til dokumentets forside