St.prp. nr. 82 (1997-98)

Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig

Til innholdsfortegnelse

3 NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i norge under den 2. verdenskrig

Jødebo-utvalget ble oppnevnt ved Justisdepartementets brev av 29. mars 1996. Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • Fylkesmann Oluf Skarpnes (leder), Fylkesmannen i Vest-Agder

  • Professor Thor Falkanger, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Professor Ole Kristian Grimnes, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Sorenskriver Guri Sunde, Nedre Telemark sorenskriverembete

  • Underdirektør Anne Hals, Riksarkivet

  • Psykolog Berit Reisel, Oslo

  • Cand. philol. Bjarte Bruland, Bergen

Utvalgets medlemmer Berit Reisel og Bjarte Bruland ble oppnevnt etter forslag fra de mosaiske trossamfunn i Norge. Utvalgets medlem Anne Hals ba seg fritatt fra vervet, og departementet godkjente 11. juni 1996 at arkivar Eli Fure trådte inn som nytt medlem fra Riksarkivet. Konsulent Torfinn Vollan, Fylkesmannen i Vest-Agder, var utvalgets sekretær.

Utvalget fikk følgende mandat:

«1. Utvalget gis i oppdrag å kartlegge hva som skjedde med jødenes eiendeler i Norge under den annen verdenskrig. Kartleggingen skal blant annet gi en beskrivelse av:

  • Quisling-regimets regelverk om beslag av jødisk eiendom

  • fremgangsmåten ved beslagene, herunder hvilke instanser som var involvert

  • omfanget av det som ble beslaglagt, herunder

    • antall personer/virksomheter som fikk beslaglagt sine eiendeler

    • hva slags eiendeler som ble beslaglagt og antatt verdi på disse

    • hvorledes og av hvem beslaglagte eiendeler ble håndtert (om de ble solgt, videreplassert m.v.)

  • den faktiske og rettslige forskjellen når det gjelder beslag av jødenes eiendeler i Norge og de beslag Quisling-regimet foretok i eiendeler tilhørende andre nordmenn.

2. Utvalget skal kartlegge hvorledes og i hvilket omfang beslaglagte verdier/eiendeler ble tilbakeført til jødene etter krigen. Kartleggingen bør omfatte blant annet en beskrivelse av

  • lov- og regelverk om tilbakeføring

  • hvorledes arbeidet ble organisert

  • hvilke tiltak som ble iverksatt for sikre at eiendelene ble tilbakeført

  • hvilke eiendeler som ble tilbakeført og verdien av disse, hva som skjedde med eiendelene til jødiske familier som ble utslettet under krigen, eventuelt om det foreligger noen oversikt over samlet verdi av de beslaglagte eiendeler til disse jødiske familiene.

3. Utvalget kan også behandle andre forhold av betydning for saken.

4. Utvalget avgjør hvorledes arbeidet bør legges opp, og kan herunder engasjere personer til foreta nødvendige undersøkelser. Utvalget kan også innhente/motta forklaring fra eventuelle personer eller organisasjoner som ønsker å forklare seg for utvalget når opplysningene kan være av interesse/betydning for utvalgets arbeid

5. Arbeidsperioden for utvalget er anslått til ett år, men dette må om nødvendig vurderes nærmere når utvalget har fått oversikt over arbeidet.

6. Utvalget skal avgi rapport til Justisdepartementet.»

Utvalget avga 23. juni 1997 sin utredning til Justisdepartementet. Utredningen er delt i to: en flertallsutredning og en mindretallsutredning. Flertallet består av utvalgets leder fylkesmann Oluf Skarpnes og medlemmene professor Thor Falkanger, arkivar Eli Fure, professor Ole Kristian Grimnes og sorenskriver Guri Sunde. Mindretallet består av medlemmene psykolog Berit Reisel og cand philol Bjarte Bruland. Utredningen foreligger som NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig.

Utvalgets utredning har inngått som en del av bakgrunnsinformasjonen for regjeringen i de vurderinger som er foretatt.

Til toppen
Til dokumentets forside