St.prp. nr. 82 (1999-2000)

Om jordbruksoppgjøret 2000 - endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.

Til innholdsfortegnelse

3 Jordbruksforhandlingene 2000 Referat fra møter 26. mai 2000

Til stede

Fra jordbruket:Værdal, Huseby, Kostveit, Aas, Milli, Agerup, Eilertsen, Huus, Mansaas, Godli, Sollid, Berg, Strand, Løvstad
Fra staten:Grue, Sagelvmo, Leirpoll, Skjeflo, Gunnarson, Fossum, Nersten, Vasaasen, Grotli, Gjølberg, Helgen, Asp

Plenumsmøte kl. 17:30-17:50

Grue innledet med å presisere at partene hittil hadde vært inne i en sonderingsfase, men at man nå måtte gå inn i en fase hvor partene sammen må summere opp hvor vi står. Han viste til at partene hadde brukt tid på å avklare grunnlaget for fastsettingen av en ny prisutjevningsordning for melk. Her har partene forholdt seg til en rapport fra en arbeidsgruppe og NILFs rapport (Notat 2000:12).

Staten har bedt NILF om noen tilleggsvurderinger. Grue viste til to notater fra NILF datert 26.05.00:

Markedsordningen for melk - vurdering av spørsmål

Markedsordningen for melk - oppsummering av vurderinger

Partene var enige om å betrakte disse dokumenter som supplement til NILFs rapport og til arbeidsgruppens rapport. Partene var videre enige om å legge NILFs konklusjoner i de nevnte notater av 26. mai til grunn, og i tillegg forholde seg til de endringer som følger av Omsetningsrådets sekretariat sine vedtak om endret råvareprisnivå for modnede oster. Dette var ikke innarbeidet i NILFs notater. På det punkt hvor det i NILFs notater ikke var trukket noen entydig konklusjon, dvs. prisnivået i gruppen ikke smakstilsatte melkeprodukter, var partene enige om å komme tilbake til det i de videre sonderingene.

Grue avsluttet møtet med å meddele at en fra statens side om kort tid ville komme tilbake med et opplegg for å innlede den samlede sluttrunde i årets jordbruksforhandlinger.

Plenumsmøte 18:45-18:55

Grue presiserte at partene med dette møtet startet sluttsonderingene i årets forhandlinger. En hadde i år fulgt praksis fra de senere år med at en sonderte om det var mulig å komme fram til en samlende enighet, eller om krav og tilbud skulle bli stående som partenes siste standpunkt.

Han meddelte at han i formannsmøte nå ville legge fram en sonderingsskisse for en endelig forhandlingsløsning. Han viste til at avslutningen i disse forhandlingene ville bli både vanskelig og viktig. Årets oppgjør var en prosess hvor både de tradisjonelle inntektsspørsmål og viktige avklaringer vedrørende landbrukspolitikken framover vil bli avgjort.

Han presiserte til slutt at det dokument som ville bli overrakt på formannsmøtet var å betrakte som et ikke-dokument dersom partene ikke kom fram til en forhandlingsløsning. Etter formannsmøtet ville sonderingene fortsette inntil det foreligger en avklaring.

Plenumsmøte 23:30-23:45

Værdal meddelte at den framlagte skissen ikke ga grunnlag for forhandlingsløsning. Hun la fram jordbrukets skriftlige reaksjon på statens skisse, jf. undervedlegg 1.

Grue konstaterte at det var brudd i forhandlingene. Han sa at regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på Statens tilbud og at Statens tilbud og utkast til sonderingsskisser er bygd på Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

Han sa videre at det var viktig å avklare hvilke bestemmelser som skal gjelde i en situasjon hvor en ikke har noen jordbruksavtale. Han foreslo at følgende ble tatt inn i referatet:

«Partene er enige om å praktisere de bestemmelser som følger av Stortingets endelige behandling av jordbruksoppgjøret 2000 som jordbruksavtale, jf. Hovedavtalens §§ 4.1 og 4.2. Partene er enige om å utarbeide en teknisk jordbruksavtale på dette grunnlag.»

Dette ble akseptert fra jordbrukets side.

3A Jordbrukets forhandlingsutvalg Dagsprotokoll av 26. mai 2000

  1. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til den grundige gjennomgangen av landbrukspolitikken som er gjort gjennom St. meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Gjennom denne behandlingen er mål og retningslinjer for norsk landbruk og matproduksjon trukket opp.

  2. Jordbruksforhandlingene 2000 skal gjennomføres på grunnlag av de retningslinjene som er trukket opp av et bredt flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Jordbrukets forhandlingsutvalg la dette til grunn for kravet av 14. mai 2000.

  3. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Statens tilbud av 19. mai 2000, og de holdninger Staten har inntatt i de sonderinger som er gjennomført fram til 26. mai 2000. Vi kan ikke se at Statens prioriteringer er i samsvar med de premisser som Stortinget har lagt.

    Vi viser spesielt til følgende hovedpunkter:

    • Statens tilbud vil gi en inntektsnedgang for jordbruket på i overkant av 5 000 kr per årsverk. Dette er klart i strid med Stortingets mål om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. Heller ikke de sonderinger som er ført har bidratt til å endre dette vesentlig.

    • Den fordelingsprofil som Staten har presentert både gjennom sitt tilbud og sonderinger, er et alvorlig angrep på distriktsjordbruket. Fordelingsprofilen er helt uforenelig med å opprettholde et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Distriktsjordbrukets betydning er også understreket av både Regjering og Storting som viktige forutsetninger for det multifunksjonelle landbruket.

    • Middels store bruk med allsidig produksjon kommer svært dårlig ut gjennom Statens tilbud og sonderingsskisser. Dette er ikke i samsvar med St. meld. nr. 19 (1999-2000) og Innst. S. nr. 167 (1999-2000) som legger til grunn at bruk hvor jordbrukets produksjon utgjør et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt skal prioriteres.

  4. Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke ta ansvar for et resultat av årets jordbruksforhandlinger som bryter med Stortingets forutsetninger.

  5. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til tall fra Budsjettnemnda for jordbruket som viser at inntektene i jordbruket ligger på 138 000 kroner per årsverk i 1999. Dette utgjør 50 pst. av gjennomsnittet for andre grupper. Vi viser videre til oppgjørene i både privat og offentlig sektor, der det er gitt betydelige inntektstillegg.

  6. Jordbrukets forhandlingsutvalg finner ut fra dette, og den framlagte skisse til ramme og fordeling, ikke å kunne gå videre i årets forhandlinger.

Til forsiden