Innledning
Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag om endringer under enkelte kapitler i statsbudsjettet for 1997. Proposisjonen omfatter endringer i diverse kapitler, programområde 10 Helsevern, Sosial- og helsedepartementet, og programområde 13 Innvandring, arbeidsmiljø og regional- og distriktspolitikk, Kommunal- og arbeidsdepartementet.
På bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen for fylkeskommunale sykehus legges det frem forslag om samlet økning i bevilgningene til sykehus på 300 mill. kroner. Dette ledsages av inndekningsforslag.
Bakgrunn for bevilgningen
To viktige element i vedtatt budsjett for 1997 er økningen av øremerkede tilskudd til sykehussektoren samt innføring av ny finansieringsordning, innsatsstyrt finansiering. Endringen av finansieringsordningen er først og fremst begrunnet i ønsket om flere behandlede pasienter i sykehus.
Rapporter fra fylkeskommunale sykehus varsler om en vanskelig økonomisk situasjon, redusert drift på sengeposter og påfølgende dårlig tilbud til pasientene. En rapport fra landets fylkesleger konkluderer med at indremedisinske avdelinger stadig presses med flere korridorpasienter.
Det har spesielt vært fremhevet i media de betydelige økonomiske problemer som regionsykehusene har. Flere sentralsykehus er også i en problematisk driftssituasjon.
Foreløpige rapporter om behandlingsaktivitet (første tertial -97) tyder på mindre vekst i begynnelsen av inneværende år enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Fylkeskommunene har sendt inn sine planer for behandlingsaktivitet annet halvår 1997. Disse ligger an til en samlet vekst på ca. 5 pst.
Foreløpige tall fra Norsk Institutt for Sykehusforskning gir imidlertid grunnlag for å revurdere situasjonen. SAMDATA viser til en total økning på 1,7 pst. i antall behandlede pasienter ved innleggelse fra 1995 til 1996. Hele økningen skyldes tilfeller av øyeblikkelig hjelp, mens omfanget av planlagt behandling går ned med 2,3 pst. i samme periode. Denne aktiviteten er lavere enn hva som ble lagt til grunn i statsbudsjettet. Videre viser SAMDATA en betydelig kostnadsvekst i samme periode. Kostnad pr. innlagt pasient ved regionsykehusene var i 1996 ca 15 pst. høyere enn i 1995. Kostnadsveksten ved andre sykehus er noe lavere.
Kommunenes Sentralforbund sendte en rapport om virkningene av lønnsoppgjøret til departementet 13. august -97. Rapporten er utarbeidet av et konsulentbyrå. Beregningene tyder på at gjennomsnittlige lønnsutgifter til leger i sykehus økte med ca 40 pst. fra oktober 95 til april 97. 22 pst av dette skyldes økte kostnader pr. utført legetime.
Departementet mener at en gunstig effekt av lønnsoppgjøret for legene er at legene nå søker tilbake til offentlige sykehus.
Fylkeskommunene fikk i St.prp. nr. 1 for 1996-97 ca 70 mill. kroner spesielt knyttet opp til lønnsoppgjøret for leger. Også etter dette har fylkeskommunene fått økt sine inntekter særlig i form av økte skatteinntekter. Ved Salderingen av statsbudsjettet 1997 ble skatteinntektene for fylkeskommunene økt med ca 725 mill. kroner. Fram til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble skatteanslaget for fylkeskommunene økt med ytterligere omlag 300 mill. kroner. I tillegg kommer ca 650 mill. kroner i økt skatteanslag i 1997 etter RNB. Departementet mener at behovet for tilleggsbevilgninger bl.a. må ses på bakgrunn av dette.
Det understrekes at det er kommunesektoren som har forhandlet frem den sterke lønnsveksten for legene og det er derfor kommunesektorens eget ansvar å finansiere den sterke lønnsøkningen innenfor eksisterende inntektsrammer. Departementet mener at KS' beregninger om kompensasjon ikke har tatt hensyn til disse forhold.
På bakgrunn av den vanskelige situasjonen ved sykehusene ønsker departementet likevel å styrke sykehusenes økonomi gjennom en bevilgning til fylkene på 300 mill. kroner.
I det vedtatte opplegget for kommuneøkonomien vil altså skatteveksten kompensere for økningen i utgifter. Imidlertid viser skatteinnbetalingen at dette vil slå ulikt ut fra fylke til fylke. Videre vil ulik størrelse på sykehusdriften i den enkelte fylkeskommune, bl.a. ved at fire fylkeskommuner har ansvar for regionsykehus, innebære en ulik belastning av økte lønnsutgifter.
På bakgrunn av disse forhold foreslår departementet en bevilgning på tilsammen 300 mill. kroner og at det ved fordelingen anvendes et innslag av skjønn. Tilleggsbevilgningen foreslås inndekket ved innsparinger andre steder i statsbudsjettet.
Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Basert på utbetalinger hittil i år, inkomne krav fra kommunene om tilskudd og Utlendingsdirektoratets prognoser for bosetting i kommunene resten av 1997 er det et behov for å justere forutsetningene som er lagt til grunn for beregningene av bevilgningsbehovet under kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. De største endringene gjelder bosettingsårene 1996 og 1997. De reviderte forutsetningene innebærer at det samlede bevilgningsbehovet på posten er redusert med 125 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår, i samråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet, at bevilgningen under kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd, reduseres med 125 mill. kroner.
Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede
Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming
Det var opprinnelig forutsatt at lov og forskrifter om begrenset bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming ville bli iverksatt 1. juli 1997. For å kompensere for kommunenes merutgifter ble det lagt inn 4,0 mill. kroner på halvårsbasis i 1997. I tillegg ble det beregnet et behov på 4,9 mill. kroner til de meroppgaver fylkesmennene ville få. Loven med forskrifter vil ikke tre i kraft i 1997, og midlene kan således omdisponeres. Ytterligere 1,1 mill. kroner kan omdisponeres som følge av et beregnet mindreforbruk på førtidspensjonsordningen til tidligere ansatte ved fylkeskommunale HVPU-institusjoner. Departementet foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen under kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming med 10 mill. kroner.
Kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen ble for 1997 blant annet styrket med 3 mill. kroner til statistikkformål vedrørende legemidler. På grunn av sen oppstart vil ikke hele dette beløpet bli disponert. Også under enkelte andre delformål vil det bli mindre innsparinger. Bevilgningen foreslås nedsatt med 2,5 mill.kroner.
Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier
Post 61 Turnustjeneste, videreutdanning m.v.
Det forventes et mindreforbruk på denne posten på 2,5 mill. kroner i 1997. Departementet foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 2,5 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m.
Det forventes et mindreforbruk på 1 mill. kroner på posten, og departementet foreslår derfor å sette ned bevilgningen med 1 mill. kroner.
Kap. 730 Rikshospitalet
Post 31 Utstyr til nybygg
Forbruket på kap. 730 Rikshospitalet post 31 Utstyr til nytt Rikshospital blir for inneværende år lavere enn planlagt. Sosial- og helsedepartementet foreslår derfor at bevilgningen under kap. 730 Rikshospitalet, post 31 Utstyr til nybygg, reduseres med 25 mill. kroner.
Kap. 739 Andre utgifter
Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren.
Fagutvikling og kompetanseoppbygging i sykehusene anses som viktig blant annet for å sikre at fagpersonell forblir i offentlige sykehus. Når det likevel foreslås å redusere denne bevilgningen med 15 mill. kroner for inneværende år, må det ses i lys av den vanskelige budsjettsituasjonen ved landets sykehus. En stabil driftssituasjon i sykehusene anses som en forutsetning for å kunne gi befolkningen et tilfredsstillende behandlingstilbud og for å kunne redusere ventelistene til behandling. Departementet foreslår derfor å omprioritere fra denne budsjettposten til driftstiltak. Bevilgningen under kap. 739 Andre utgifter, post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren reduseres med 15 mill. kroner.
Post 74 Reiseutgifter, turnuskandidater
Det forventes et mindreforbruk på denne posten på 1 mill. kroner inneværende år. Departementet foreslår derfor å sette ned bevilgningen med 1 mill. kroner.
Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
Post 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter
For inneværende år er det fastsatt en normert rentefot tilsvarende 6,25 pst. for beregning av refusjon for kapitalutgifter til landets fylkeskommuner. Det foreslås at rentefoten settes ned til 4,3 pst. med virkning fra 1. september -97 på grunnlag av det faktiske rentenivået i lånemarkedet. Dette utgjør en årlig tilskuddsreduksjon på i størrelsesorden 60 mill. kroner. Virkningen fra 1. september -97 og ut året vil være 20 mill. kroner. Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, post 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter, reduseres med 20 mill. kroner
Post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m.
Når det gjelder den delen av bevilgningen som skal benyttes til innsatsstyrt finansiering (ISF), er det budsjettert med 8 pst. aktivitetsvekst i 2. halvår 1997 sammenlignet med 2. halvår 1995. Selve utbetalingen av ISF-midlene 2. halvår 1997 skjer på bakgrunn av fylkeskommunenes innsendte plantall. I motsetning til den budsjetterte aktivitetsveksten på 8 pst. viser fylkeskommunenes innsendte plantall kun 5 pst aktivitetsvekst, noe som tilsier reduserte utbetalinger på denne posten i størrelsesorden 60 mill. kroner. Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m., nedsettes med 60 mill. kroner.
Post 67 Andre tilskudd
Fylkenes planlagte behandlingsaktivitet ved regionsykehusene og fylkeskommunale sykehus står i fare for å bli redusert blant annet som følge av lønnsoppgjøret 1996. Sosial- og helsedepartementet foreslår derfor tilleggsbevilget 300 mill. kroner til sykehusene under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, post 67 Andre tilskudd. Fordelingen av midlene må ses i sammenheng med sykehusenes og fylkeskommunenes økonomiske situasjon for 1996. Det foreslås å fordele 200 mill. kroner skjønnsmessig, men med objektive kriterier som utgangspunkt. Departementet ser det som særskilt viktig at behandlingsaktiviteten ved regionsykehus ikke reduseres. 100 mill. kroner foreslås derfor fordelt til regionsykehusene. Ved denne fordelingen benyttes samme nøkkel som ved fordeling av basistilskuddet i bevilgningen til regionsykehus.
Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern
Tidligere erfaringer med øremerkede tilskudd til psykisk helsevern i fylkeskommunene (1995 og 1996) viser at fylkeskommunene har problemer med å bruke alle midlene det året de er bevilget. Begrunnelsen for dette er at det tar tid å bygge opp tilbud innenfor området, og det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personell. Departementet foreslår derfor å sette ned bevilgningen under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern med 3 mill. kroner.
Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Hjelpemiddelsentralene ble en integrert del av trygdeetaten fra 1994, og har vært i kontinuerlig oppbygging. Bl.a. for at det har tatt tid å absorbere et større antall stillinger i sentralene, er det overført betydelige beløp til 1995, 1996 og 1997. Samlet mindreutgift for kap. 2601, postene 01 og 11 utgjorde 22,2 mill. kroner i 1996. Av disse midlene fikk hjelpemiddelsentralene overført ca. 14 mill. kroner til 1997. Departementet foreslår at kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler, post 01 Lønn og godtgjørelser, som et engangstiltak reduseres med 10 mill. kroner for å skape et bedre forhold mellom hjelpemiddelsentralenes forbruk og de midler som står til rådighet.
Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder
Post 50 Refusjon fra fond
Formålet med fondet er å bidra til å fremme edruskapen, særlig blant ungdom, ved å gi lån til kommuner, organisasjoner og andre. Lån kan nyttes til kjøp, bygging, utvidelse og/eller modernisering av alkoholfrie overnattings- og serveringssteder. Fondet forvaltes av Rusmiddeldirektoratet med bistand fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Inntil 50 pst. av avkastningen kan benyttes til prosjekter som styrker rusfrie miljøtilbud spesialt for ungdom. Interessen for fondet er betydelig redusert. I femårsperioden 1986 - 1990 mottok fondet tilsammen 119 søknader, mens det for siste femårsperidode bare er mottatt 22 søknader. Antall løpende lån er redusert fra 209 til 60. På bakgrunn av den reduserte interessen for fondet, foreslår Sosial- og helsedepartementet at refusjonen fra fondet for inneværende år økes med 25 mill. kroner.