Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017–)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Januar 2015 la regjeringen fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Strategien trekker opp to hovedretninger for innsatsen: Et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet og en bedret koordinering mellom de offentlige etatene slik at deres felles innsats blir så slagkraftig som mulig.

Arbeidslivskriminaliteten er ifølge etatenes tilbakemeldinger blitt mer omfattende, ­grovere og mer sammensatt. Derfor er det behov for å videreføre og forsterke innsatsen. I denne reviderte utgaven av strategien er tiltakene blitt oppdatert, enkelte nye områder er lagt til og tiltak som allerede er gjennomført er tatt ut. Formålet med endringene er å bidra til å forsterke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Hovedområder i strategien:

Samarbeid med partene i arbeidslivet

Det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. Regjeringen setter temaet på dagsorden i Kontaktutvalget og vil følge opp tiltakene i strategien i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Kontroll og oppfølging

Arbeidslivskriminaliteten er sammensatt og må bekjempes gjennom felles innsats fra politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater. Dette samarbeidet er blitt styrket og gjort mer systematisk på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bedre deling av informasjon er nødvendig for å sikre effektiv oppfølging fra offentlige myndigheter. Det er viktig at etatene benytter sine samlede sanksjonsmuligheter på en effektiv måte, at anmeldelser følges opp og at alvorlige saker så raskt som mulig kommer opp for ­domstolene. Oppfølgingen av konkurskriminalitet styrkes ved at alle politidistrikter får egen bo-koordinator. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

Innkjøp

Konsekvensene av arbeidslivskriminalitet virker også negativt for konkurransen i markedene. Nytt anskaffelsesregelverk inneholder nye bestemmelser som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I utsatte bransjer er det også viktig med ytterligere informasjons- og kontrolltiltak for å sikre bedre oppfølging av regelverket.

Kunnskap

Virksomhetenes og forbrukernes muligheter til å ta informerte valg må styrkes. Det må bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Samfunnets kunnskap om utbredelsen av arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser må bli bedre. Bedre kunnskap vil gjøre det mulig med mer målrettet ­kontrollvirksomhet. Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere å drive useriøst, uten å legge nye byrder på de virksomhetene som driver seriøst og som er opptatt av å følge lover og regler.

Informasjon

Målrettet informasjon til de utenlandske arbeidstakerne som søker arbeid i Norge vil gjøre det enklere for dem å kjenne sine rettigheter og vite hva de kan kreve av sin arbeidsgiver. Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere og nettbasert informasjon fra offentlige etater gir et godt utgangspunkt for å informere utenlandske arbeidstakere som søker arbeid i Norge.

Internasjonalt samarbeid

Kriminalitet og useriøse arbeidsforhold er grenseoverskridende utfordringer. Styrket samarbeid med tilsyns- og kontrollmyndigheter i andre land er viktig for å oppnå ­resultater. Norge deltar i samarbeidet som er etablert i tilknytning til EUs plattform mot svart arbeid. Arbeidstilsynet er i gang med å styrke sitt operative tilsynssamarbeid med arbeidstilsynene i land som sender mange arbeids­takere til Norge. EØS-midlene kan bidra til et slikt arbeid i de land som mottar slike ­midler, dette i henhold til regjeringens europastrategi.

Sikrere identitet og identitetsforvaltning

Etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet erfarer at de kriminelle aktørene og nettverkene er godt organisert. De melder om profesjonelle aktører som benytter seg av ulike og kreative metoder i strid med gjeldende regelverk for å sikre seg innpass i markedet og økonomisk vinning. Bruk av falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Dette har stor betydning for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Til toppen
Til dokumentets forside