Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017–)

Til innholdsfortegnelse

2 Utfordringene

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet er:

Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurranse­vridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Hvordan skjer arbeidslivskriminaliteten?

I mange tilfeller dreier det seg om kriminalitet i arbeidsforhold, som for eksempel ­alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelser og andre lønns- og arbeidsvilkår, arbeid uten arbeidstillatelse og manglende bokføring av inntekter. Erfaring viser at det også forekommer grov kriminalitet under dekke av å drive virksomhet, for eksempel gjennom fiktiv fakturering og hvitvasking av inntekter.

Et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er innslaget av multikriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kjennetegnes ved et eller flere av følgende elementer:

  • Skatte- og avgiftskriminalitet - overtredelse av skatteloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven
  • Grove regnskaps- og bokføringsovertredelser – uriktige og mangelfulle regnskap og bruk av fiktiv/uriktig dokumentasjon
  • Korrupsjon
  • Utroskap – ulovlig tapping av selskaper
  • Konkurskriminalitet
  • Hvitvasking
  • Valutasmugling
  • Menneskehandel
  • Trygdesvindel – mottak av trygd samtidig som det arbeides svart
  • Grove bedragerier – bestillingsbedragerier, fakturasvindler, bedragerier mot finansnæringen
  • Uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet – herunder bruk av falsk identitet og registrering av uriktig informasjon i offentlige registre
  • Grove brudd på arbeidsmiljøloven
  • Utbytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale
  • Overtredelse av utlendingsloven – bruk av ulovlig arbeidskraft

Forholdet til sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

Forholdet til økonomisk kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil også ha betydning for arbeidet mot økonomisk kriminalitet generelt. I 2016 ble det opprettet et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å styrke etatenes innsats mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Strategien mot arbeidslivskriminalitet utgjør en viktig del av regjeringens samlede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Omfanget av utfordringene

Etatenes beskrivelse av utfordringsbildet

På bakgrunn av erfaringene fra det operative samarbeidet har Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten oppsummert utfordringsbildet:

  • De kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige. Unndragelsesmetoder tilpasses og utvikles fortløpende for å være i forkant, redusere oppdagelsesrisikoen og unngå kontroll og sanksjonering.
  • De kriminelle kan drive aktiviteter i flere bransjer samtidig, og flytter også den kriminelle aktiviteten dit hvor forholdene ligger til rette for det. Profesjonelle medhjelpere som for eksempel regnskapsførere og advokater benyttes.
  • Manglende kvalitet i offentlige registre utnyttes av kriminelle aktører og reduserer risikoen for at de kriminelle aktørene oppdages.
  • Økt bruk av enkeltpersonforetak benyttes for å omgå regelverket.
  • Skatte- og avgiftskriminalitet i form av fiktive kostnader og underrapportert inntekt, og annen kriminalitet, kamufleres i legal virksomhet.
  • Kriminelle aktører opptrer i mange tilfeller i nettverk der disse står for mer komplekse former for økonomiske bedragerier.
  • Gjengangere og konkurskriminalitet er et viktig trekk ved arbeidslivskriminalitet.
  • Kriminelle aktører misbruker arbeidsmarkedstiltak og NAV-ytelser.
Det er bred enighet mellom aktører som politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene om at utfordringene med kriminalitet i arbeidslivet er økende. Erfaringene fra blant annet Arbeidstilsynets tilsynsinnsats er at det i enkelte deler av arbeidslivet foregår omfattende brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Tilsynsmyndighetene ser at dette i økende grad står i sammenheng med brudd på annen lovgivning. Denne utviklingen har gått raskt, og har fått en rekke aktører til å advare mot at en sammensatt og organisert form for ­kriminalitet ser ut til å infisere deler av norsk arbeidsliv.

Oppfølging av utfordringer innen forbrukermarkedet

Markedet for å tilby tjenester til forbrukere er stort. Byggenæringens landsforening anslår at omsetningen i det såkalte ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) for private boliger er nærmere 70 milliarder kroner årlig. Også innen andre næringer utgjør salg av tjenester til forbrukere en viktig del av samlet omsetning.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi i privat­markedet. Det innføres derfor flere nye tiltak som vil ha betydning for forbrukernes muligheter til selv å forsikre seg om at leverandørene de velger er seriøse. Dette er ­nærmere beskrevet i omtalen av de enkelte tiltakene.

Utfordringer for lønnsdannelsen

Arbeidsinnvandring – lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Holden-utvalgets innstilling (NOU 2013:13) – punkt 14 i utvalgets vurderinger og hovedkonklusjoner:

Selv om myndighetene ikke kan styre arbeidsinnvandringen fra EØS-land direkte, bør det tilgjengelige handlingsrommet brukes for å bidra til at innvandringen fungerer best mulig. Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider. Myndighetene og partene bør løpende vurdere om allmenngjøringsordningen fungerer tilfredsstillende. Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig.

Kriminalitet og useriøse forhold undergraver de verdiene som er grunnlaget for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Holden-utvalget (NOU 2013:13), som i sin innstilling vurderte utfordringene for lønnsdannelsen i Norge, uttalte at det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Cappelen-utvalget (NOU 2016:15) konkluderte med at Holden-utvalgets vurderinger fortsatt er aktuelle. I begge disse utvalgene var alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet representert.

Forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av Arbeidstilsynets og politiets innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Revisjonen omfatter perioden 2009−2015, med hovedvekt på årene 2014 og 2015. Riksrevisjonen peker på at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelig kompetanse om temaet, at de ikke kontrollerer grundig nok og at de i større grad må utnytte de reaksjonsmulighetene de råder over. Politiet får kritikk for at ­etterforskningen tar for lang tid. Samarbeidet mellom etatene må utnyttes bedre og ­deltakelsen fra politiet styrkes, mener Riksrevisjonen.

I en annen forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid mot sosial dumping i offentlige anskaffelser, peker Riksrevisjonen på at offentlige virksomheter i for liten grad følger opp krav til lønns- og arbeidsforhold i sine anskaffelser. Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet ytterligere styrker innsatsen for å forhindre sosial ­dumping ved anskaffelser i offentlig sektor.

Kartlegging av det tverretatlige statlige samarbeidet

Som en oppfølging av strategien mot arbeidslivskriminalitet er det gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom politiet, skattemyndighetene, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater. Forskerne har sett på perioden fra 2014 og fram til i dag. Rapporten viser at satsingen på tverretatlig samarbeid mellom statlige aktører i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet i store trekk er lovende og at det er oppnådd viktige resultater. Tverretatlig samarbeid er imidlertid utfordrende og problemene med arbeidslivskriminalitet endres stadig. Forskerne viser til at vi framover står overfor en avveining mellom videreføring av unike lokale samarbeidstiltak på den ene siden og ønsket om standardisering av innsatsen på den andre siden.

Rapporten: Innsats mot arbeidslivskriminalitet. Uni Research Rokkansenteret, Rapport 7-2016.

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner følges opp ved at strategien mot arbeidslivskriminalitet revideres. Mange av tiltakene er også et svar på Riksrevisjonens anbefalinger.

Til toppen
Til dokumentets forside