Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2019–)

Til innholdsfortegnelse

2 Utfordringene

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er innslaget av multikriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kjennetegnes ved ett eller flere av følgende elementer:

  • Skatte- og avgiftskriminalitet – overtredelse av skatteloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven
  • Grove regnskaps- og bokføringsovertredelser – uriktige og mangelfulle regnskap og bruk av fiktiv/uriktig dokumentasjon
  • Korrupsjon
  • Utroskap – ulovlig tapping av selskaper
  • Konkurskriminalitet
  • Hvitvasking
  • Valutasmugling
  • Menneskehandel
  • Trygdesvindel – mottak av trygd samtidig som det arbeides svart
  • Grove bedragerier – bestillingsbedragerier, fakturasvindler, bedragerier mot finansnæringen
  • Uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet – herunder bruk av falsk identitet og registrering av uriktig informasjon i offentlige registre
  • Grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
  • Utbytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale
  • Overtredelse av utlendingsloven – bruk av ulovlig arbeidskraft

Forholdet til sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

Forholdet til menneskehandel

Menneskehandel i form av tvangsarbeid er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet. Indikatorer på tvangsarbeid kan være at arbeiderne lever under uverdige forhold og mangler kontroll over egen arbeids- og livssituasjon. Det kan være tale om maktbruk, avhengighetsforhold og press, som den enkelte føler seg tvunget til å akseptere for å unngå at arbeidsgiveren varsler myndighetene om ulovlig opphold eller andre forhold som kan få negative konsekvenser for vedkommende.

Forholdet til økonomisk kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet defineres gjerne som «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig». Hvitvasking, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen. Strategien mot arbeidslivskriminalitet utgjør en viktig del av regjeringens samlede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Utfordringer for lønnsdannelsen

Kriminalitet og useriøse forhold undergraver de verdiene som er grunnlaget for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Holden-utvalget (NOU 2013:13), som i sin innstilling vurderte utfordringene for lønnsdannelsen i Norge, uttalte at det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid fremover. Cappelen-utvalget (NOU 2016:15) konkluderte med at Holden-utvalgets vurderinger fortsatt er aktuelle. I begge disse utvalgene var alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet representert.

Hvilket omfang har arbeidslivskriminaliteten?

I en rapport utarbeidet på oppdrag fra Skatteetaten har Samfunnsøkonomisk analyse anslått skatte- og avgiftsunndragelser relatert til arbeidslivskriminalitet i 2015. Samfunnsøkonomisk analyse opererer med et spenn mellom om lag 12 og 60 milliarder kroner som anslag for omfanget av manglende innbetaling av skatter og avgifter.

Samfunnsøkonomisk analyse har også beregnet omfanget av verdiskaping som er skjult for omverdenen. Dette omfatter data for avdekket inntekt og grunnlag for arbeidsgiveravgift knyttet til arbeidslivskriminelle handlinger, samt et anslag for verdien av relevant trygdesvindel. Samfunnsøkonomisk analyse anslår et spenn for skjult verdiskaping på mellom 28 og 108 milliarder kroner i 2015. 28 milliarder kroner tilsvarer 1,2 prosent av Fastlands-BNP. Samfunnsøkonomisk analyses beregninger tyder på at omfanget av arbeidslivskriminalitet var økende i perioden 2000–2009, men at det deretter har flatet ut.1

Skatteetaten har også utført egne analyser basert på etatens kontrolldata og en serie spørreundersøkelser rettet mot virksomheter og forbrukere. Skatteetaten kommer frem til at om lag femten prosent av alle virksomheter er involvert i arbeidslivskriminalitet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til dette anslaget. Andelen er høyest i deler av ­byggenæringen og godstransport på vei. Skatteetatens analyse tyder på at offentlige ­etaters kontrollinnsats fører til reduksjon i omfanget av arbeidslivskriminalitet i de ­bransjer og næringer som følges tett opp av myndighetene.2

Kartlegging av holdninger til skatteunndragelser

Kartlegging av holdninger til skatteunndragelser kan gi indikasjon på utviklingen i arbeidslivskriminaliteten. Skatteetaten gjennomfører årlige spørreundersøkelser blant næringer og virksom­heter, mens Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) ­gjennomfører undersøkelser blant forbrukere annet hvert år:

  • SERO (Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko)
  • Undersøkelse mot bygg- og anleggsbransjen «Proffmarkedet» (BA-proff)
  • SMSØ sin undersøkelse om svart arbeid i privatmarkedet

I SERO stilles det blant annet spørsmål til næringsdrivende om hvor stor sannsynlighet det er for at skattemyndighetene oppdager skatteunndragelser i deres bransje. I undersøkelsen for 2018 er det om lag 70 prosent som oppgir at det er stor sannsynlighet for å bli oppdaget, som er en økning på 10 prosent fra 2016. SMSØs undersøkelse av omfanget av svart arbeid i privatmarkedet tyder på en nedgang i kjøp av svart arbeidskraft, fra 14 prosent i 2016 til 10 prosent i 2018.

Rapport om arbeidslivskriminalitet i Norge

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) utarbeidet i 2017 en situasjonsbeskrivelse om arbeidslivskriminalitet.3 Denne rapporten bygger på en tilsvarende situasjonsbeskrivelse fra 2014. Den gang viste rapporten at arbeidslivskriminaliteten var i ferd med å bli mer systematisk og organisert. Dette har utviklet seg videre. Situasjonsbeskrivelsen fra 2017 viser at virksomheter i økende grad kamuflerer sine ­lovbrudd bak en tilsynelatende lovlydig fasade. Etatene opplever at aktiviteter i økt grad flyttes mellom virksomheter, at det stadig opprettes nye virksomheter og at enkeltpersonforetak benyttes der det egentlig foreligger et arbeidsgiveransvar. Bruk av fiktiv og falsk dokumentasjon trekkes fram som en stor utfordring, og benyttes blant annet for å ­kamuflere svart arbeid. Falsk ID og misbruk av ID ser også ut til å øke i omfang, og spiller en sentral rolle i saker som gjelder bedragerier.

De kriminelle aktørene opererer i flere bransjer og flytter gjerne virksomhet mellom ­bransjer. Omfanget ser fortsatt ut til å være høyest i byggenæringen, men etatene avdekker også mange lovbrudd i tjenestevirksomhet tilknyttet eiendomsdrift, bilvask og -verksted, renhold, frisør/skjønnhetspleie, servering mv. Godtransport på vei trekkes også fram som en arena hvor kriminelle aktører opererer.

Kartlegging av svindel med trygdeytelser

PROBA samfunnsanalyse har i en analyse på oppdrag av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2013 estimert at omfanget av trygdesvindel utgjør fem prosent av utbetalinger til overgangsstønad, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, dagpenger og foreldrepenger.1 I 2018 anslår Oslo Economics at omfanget av feilutbetalinger knyttet til sykepenger, som innebærer både bevisste handlinger (trygdesvindel) og ubevisste handlinger (f. eks. bruker- eller prosessfeil), utgjør mellom 150 og 550 millioner kroner årlig.2 Oslo Economics har også fått i oppdrag å analysere feil­utbetalinger på dagpengeområdet.

1 PROBA samfunnsanalyse (2013) Trygdesvindel i Norge.

2 Oslo Economics (2018) Kartlegging av omfanget av feilutbetalinger på sykepengeområdet.

Felles mål for det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten har organisert et bredt samarbeid om innsats mot arbeidslivskriminalitet. Etatene er blitt enige om å innrette sin felles innsats for å oppnå følgende mål:

  • Sentrale trusselaktørerhar fått sin kapasitet og intensjon betydelig redusert
  • Utenlandske arbeidstakere er satt i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter
  • Forbrukere og oppdragsgivere bidrar ikke til arbeidslivskriminalitet ved kjøp av varer og tjenester

For å bekjempe de kriminelle aktørene i arbeidslivet vil etatene benytte ulike virkemidler, slik som å frata verdier, stanse virksomhet, frata rettigheter, hindre fra å organisere og kamuflere ulovlig virksomhet og straffeforfølging. Det er et mål at de kriminelle aktørene skal oppleve det som vanskelig å organisere og kamuflere lovbruddene, samt å få tilgang på kapital, kunder, leverandører, kompetanse og arbeidskraft, som de er avhengige av for å drive ulovlig. Målsettingen er at de kriminelle aktørene skal oppleve det som vanskelig, og helst umulig, å tjene penger på slik virksomhet i arbeidslivet. Etatene skal også gjennomføre tiltak rettet mot utenlandske arbeidstakere for å styrke deres muligheter til å ivareta sine rettigheter og plikter. I ­tillegg skal etatene utvikle og gjennomføre tverr­etatlige forebyggende tiltak rettet mot forbrukere og oppdragsgivere.

Etatenes reaksjoner i kombinasjon

Når etatene samordner sine reaksjoner og bruker dem i kombinasjon, gir det etatene et stort potensiale til å kunne begrense eller stanse kriminelle aktører. Eksempelet under viser hvordan kombinert reaksjonsbruk fra
a-­krimsenteret og linjeorganisasjonen i etatene bidro til å redusere kapasiteten til en virksomhet med flere involverte kriminelle aktører1:

«Uregistrert Øst»

En utenlandsk virksomhet i byggebransjen opererte i Norge i flere år, uten å være registrert i landet1. Virksomheten opererte som hovedentreprenør for eiendoms­selskaper og private utbyggere, og brukte flere virksomheter fast som leverandører på ulike byggeplasser. Da etatene kontrollerte virksomheten ble det avdekket brudd på flere ulike lover og regler, og det ble benyttet følgende virkemidler:

  • Arbeidstilsynet stanset virksomheten på grunn av overhengende fare og manglende oppfyllelse av tidligere gitte pålegg.
  • Politiet bortviste arbeidere fra stedet, og stanset virksomheten.
  • Politiet, i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, pågrep og senere utviste tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse. Det ble avdekket falske identiteter som resulterte i anmeldelse.
  • Plan- og bygningsetaten trakk ansvarsretten fra en virksomhet (medhjelper til «Uregistrert Øst») grunnet manglende byggteknisk kvalitet på arbeidet.
  • Arbeidstilsynet ila byggherren tvangsmulkt.
  • En av de medvirkende virksomhetene ble begjært konkurs.
  • Det ble foretatt bokettersyn og etterberegning av skatt og arbeidsgiveravgift hos tidligere og daværende oppdragsgivere til den uregistrerte virksomheten. Sikring av verdier og innkreving ble foretatt for flere av disse.
  • Det ble foretatt ettersyn hos den uregistrerte virksomheten for innkreving og sikring av verdier.

Etatene viser til at saken var uoversiktlig i omfang, med flere involverte aktører. Etatenes reaksjonsbruk rettet seg mot flere oppdragsgivere og byggherrer, i tillegg til «Uregistrert Øst» og samarbeidende virksomheter. Eksempelet understreker betydningen av samarbeid med andre myndigheter, i dette tilfellet Plan- og bygningsetaten. Her medførte tap av ansvarsrett for virksomheten store negative konsekvenser, som manglende mulighet til å delta i fremtidige byggeprosjekter.

1 Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (2018) Mer effektiv sanksjonering.

Fotnoter

1.

Samfunnsøkonomisk analyse (2017) Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet. Rapport 69-2017.

2.

Skatteetaten (2017) Omfanget av utviklingen av arbeidslivskriminaliteten i Norge - Analyse av risikobaserte kontroller. Teknisk rapport 2017.

3.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (2017) Situasjonsbeskrivelse 2017 – Arbeidslivskriminalitet i Norge.