8 Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner
Kritiske samfunnsfunksjoner er de funksjonene som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Med grunnleggende behov menes trygghet for den enkelte, og elementære fysiske behov som vann, mat, varme og lignende. De anleggene og systemene som er nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner omtales som kritisk infrastruktur, og omfatter blant annet matforsyning, bank og finans, olje og gass, elektronisk kommunikasjon, satellittbasert kommunikasjon og navigasjon, transport og kraft.
I oversikten i Samfunnets kritiske funksjoner34 den til enhver tid justerte versjonen av denne i JDs årlige budsjettproposisjon35, er det definert 14 kritiske samfunnsfunksjoner. Åtte departementer er utpekt som hovedansvarlig for ett eller flere av de 14 områdene. KD er ikke blant disse, men er som alle andre departementer involvert i funksjonene "styring og kriseledelse" og "digital sikkerhet i sivil sektor". Virksomheter i sektoren er dessuten eiere av infrastruktur som bidrar til å opprettholde den samfunnskritiske funksjonen "digital sikkerhet i sivil sektor" (jf. avsnittet om kritisk infrastruktur nedenfor).
Årsaken til at virksomheter/tjenester i KDs sektor ikke er utpekt som kritisk samfunnsfunksjon er at dette som hovedregel forutsetter at et bortfall i opptil syv dager vil være kritisk for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og trygghetsfølelse. Det er imidlertid verdt å nevne at KD, gjennom å være ansvarlig departement for barnehage og skole, er oppført som en viktigsamfunnsfunksjon i Regjeringens midlertidige oversikt som ble opprettet i forbindelse med koronapandemien.36
Kritisk infrastruktur i KDs sektor
KD definerer følgende systemer som kritisk infrastruktur i egen sektor:
1. NIX (Norwegian InterneteXchange). Dette er viktige samtrafikkpunkter for norsk internettrafikk som de fleste internettleverandører i Norge er tilkoblet, også private aktører som Telenor og andre internettilbydere. Hensikten med disse NIX-ene er å koble sammen deler av internettet i Norge. Disse samtrafikkpunktene driftes av USIT ved Universitetet i Oslo i samarbeid med fire andre universiteter (NIX-ene er plassert i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger).
2. Forskningsnettet. Uninett AS utvikler og driver det norske forskningsnettet. Forskningsnettet forbinder mer enn 200 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og over 300 000 brukere, og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett. Mange viktige tjenesteleverandører også utenfor universitets- og høyskolesektoren er avhengige av Forskningsnettet.
3. Feide. Dette er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Innloggingstjenesten skal både autentisere (bekrefte brukerens identitet) og autorisere brukeren (bekrefte status som elev/student/lærer, hvilke tjenester du har tilgang til og hvilke du ikke har tilgang til). Feide leveres av Uninett AS, og brukes både av høyere utdanning, grunnskolen, videregående skole og mange forskningsinstitusjoner. Løsningen har ca. 180 millioner årlige innlogginger.
Departementer som er hovedansvarlige for kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende infrastruktur skal blant annet ha oversikt over risiko og gjennomførte/planlagte beredskapstiltak på området.
Virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur må planlegge for å kunne opprettholde denne infrastrukturen. Som en viktig del av slik kontinuitetsplanlegging er det å kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å redusere denne.