Historisk arkiv

Svar på spørsmål om rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for personer med kortvarige tillatelser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lovtolkninger og spørsmål til introduksjonsloven


Til Utlendingsdirektoratet

Postboks 8108 Dep

0032 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

 

05/160-14 HHE

01.06.05


Svar på spørsmål om rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for personer med kortvarige tillatelser

Det vises til e-post fra Integreringsavdelingen ved Truls Knudsen 11. mars 2005 vedrørende spørsmål om rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven §§ 2 og 3 for personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse i en begrenset periode. Spørsmålet gjelder tre ulike problemstillinger:

  1. Person som har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen er begrenset, for eksempel fordi personen skal gjennomgå behandling her i landet.

Av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) kapittel 11.3.4 framgår at departementets vurderinger er i tråd med introduksjonslovutvalgets forslag. Det presiseres at personer med opphold på humanitært grunnlag må ha søkt om asyl for å være omfattet av lovforslagets personkrets. Ved vurderingen har departementet lagt vekt på at oppholdsgrunnlagene til flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer med kollektiv beskyttelse og familiegjenforente til disse gjerne representerer langvarige opphold i landet. Personer med disse oppholdsgrunnlagene har et særskilt behov for kvalifisering i det norske samfunnet.

I forhold til personkretsen som kommunen etter introduksjonsloven § 3 tredje ledd kan velge å tilby program, sies det klart helt til slutt i kapittel 11.3.4 at departementet ikke går inn for å utvide personkretsen til å omfatte personer med ren midlertidig tillatelse. Slike tillatelser er ikke gjenstand for fornyelse, og innlemmelse av disse vil derfor ikke være i samsvar med dagens integreringspolitikk.

Konklusjonen blir at personen i dette eksempelet verken har rett og plikt til deltakelse etter § 2 eller er i gruppen som kommunen kan tilby program etter § 3.

  1. Person som har fått en tillatelse i 6 måneder for å inngå ekteskap i henhold til utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 24 første ledd bokstav a.

En person som har fått en tillatelse på 6 måneder for å inngå ekteskap, såkalt prøveforlovelse, er kommet på familiegjenforening med norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 24 første ledd bokstav a. Det utbetales ikke integreringstilskudd for personer med slike kortvarige tillatelser, og personen er ikke omfattet av gruppen med rett og plikt til deltakelse etter introduksjonsloven.

Når tillatelsen fornyes, og oppholdsgrunnlaget endres til en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, avgjøres spørsmålet av hvem vedkommende kommer på familiegjenforening til. Hvis herboende har oppholds- eller arbeidstillatelse på grunnlag av asyl eller er overføringsflyktning, vil den familiegjenforente ha rett og plikt til deltakelse iht. § 2 første ledd bokstav d, forutsatt at herboende ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening, og at den familiegjenforente fyller de øvrige vilkårene i § 2.

Hvis herboende har opphold på humanitært grunnlag eller er norsk eller nordisk statsborger, vil den familiegjenforente ikke ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, jf. § 2 første ledd bokstav d.

  1. Etter utlendingsforskriften § 24 femte ledd kan man gi midlertidige tillatelser til familiegjenforening også i andre tilfeller. Skal samme vurdering som under problemstilling 1 legges til grunn?

Tillatelse etter utlendingsforskriften § 24 femte ledd kan gis når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det. Tillatelsen kan gis med eller uten begrensninger i forhold til mulighet for fornyelse, og det kan fastsettes hvorvidt tillatelsen skal danne grunnlag for bosettingstillatelse eller ikke. Dersom tillatelsen er gitt uten mulighet for fornyelse, og det er fastsatt at den ikke skal kunne danne grunnlag for bosettingstillatelse må samme vurdering som i forhold til problemstilling 1. legges til grunn.

Er slike begrensninger ikke fastsatt, kan tillatelse etter utlendingsforskriften § 24 femte ledd fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse. Hvorvidt den familiegjenforente vil ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram eller ikke vil avgjøres av herboendes oppholdstillatelse eller statsborgerskap, slik som i problemstilling 2. ovenfor.

Konklusjon: rett og plikt i henhold til introduksjonsloven krever arbeids- og oppholdstillatelse som er fornybar.

Med hilsen

Ahmad Ghanizadeh e.f.
underdirektør

Hege Hov Eggen
rådgiver