Historisk arkiv

Svar på spørsmål om samordning mellom introduksjonsstønad og stønad til livsopphold fra Aetat, jf. introduksjonsloven § 12 annet ledd.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lovtolkninger og spørsmål til introduksjonsloven


Til Regionkontor Midt-Norge UDI

v/ Elizabeth Langsrud

rkmel@UDI.no

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

02/5060-54 HHE

06.10.04

       


Svar på spørsmål om samordning mellom introduksjonsstønad og stønad til livsopphold fra Aetat, jf. introduksjonsloven § 12 annet ledd.

Det vises til e-post av 22. september d.å, med spørsmål vedrørende samordning mellom introduksjonsstønad og stønad til livsopphold fra Aetat, jf. introduksjonsloven § 12 annet ledd. Spørsmålet gjelder stønad til livsopphold fra Aetat som inneholder spesifisert beløp til dekning av faktiske reiseutgifter i forbindelse med reiseutgifter til praksisstedet. Spørsmålet gjelder også barnetillegget, og hvorvidt en deltaker kan få beholde dette på lik linje med barnetrygd og kontantstøtte.

Begrepet individstønad til livsopphold, som benyttes både i Rundskriv H-20/03 og i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003, defineres i forskrift om arbeidsmarkedstiltak fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. desember 2001 med hjemmel i lov

27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting §§ 15, 16 og 17, og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) § 58A bokstav c.

Av forskriftens § 10-4 framgår det at stønad til livsopphold består av henholdsvis en basisytelse og eventuelt barnetillegg. Reisetillegg reguleres i forskriftens § 10-5.

Begrepet individstønaden, som benyttes i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003, er ikke noe annet enn stønaden som beskrives i nevnte forskrift §§ 10-4 og 10-5.

I forhold til spørsmålet om samordning av ytelser, gjøres det ingen forskjell mellom basisytelsen og barnetillegget når det gjelder kommunenes inntreden i deltakerens krav etter introduksjonsloven § 12 annet ledd. Det gjøres heller ingen forskjell mellom barnetillegg og reisetillegg. Kommunen trer inn i hele kravet, også selv om dette utgjør et større månedlig beløp til utbetaling enn introduksjonsstønad per måned. Begrunnelsen for dette er prinsippet bak utformingen av introduksjonsstønaden. Det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir den enkelte rett til introduksjonsstønad. Særskilte tillegg til henholdsvis barnetilsyn eller reiseutgifter relaterer seg til den enkelte deltakers individuelle behov, og strider mot prinsippet om at introduksjonsstønaden ikke skal være behovsprøvet.

Med hilsen

Stephan Mo e.f.
avdelingsdirektør

Hege Hov Eggen
rådgiver


Til Kommunenes Sentralforbund

v/ Cecilie Sundby

Cecilie.Sundby@ks.no

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

02/5060-53 HHE

06.10.04

       

Svar på spørsmål om samordning av ytelser mellom Aetat og kommunen for deltakere i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven § 12.

Det vises til spørsmål på e-post av 23. september d.å, vedrørende en deltaker på introduksjonsprogram som deltar på et AMO-kurs som en del av sitt introduksjonsprogram. Deltakeren mottar kursstønad og barnetillegg for barn som oppholder seg i utlandet. Spørsmålet gjelder hvorvidt også barnetillegget skal tilfalle kommunen, jf. introduksjonsloven § 12 annet ledd. I tillegg spørres det også om regelen er den samme dersom det utbetales barnetillegg for barn som oppholder seg i utlandet.

Spørsmålet er omtalt i Rundskriv H-20/03 under punkt 12 (side 49-59) og i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003 om samarbeid mellom kommunen og Aetat om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, punkt 4.

Når en deltaker som ledd i sitt introduksjonsprogram deltar på arbeidsmarkedstiltak, fatter Aetat vedtak om individstønad. Etter introduksjonsloven § 12 annet ledd trer den enkelte kommune i slike tilfeller inn i deltakerens krav på individstønaden. Aetat skal derfor utbetale individstønaden til livsopphold til vedkommende kommune og ikke direkte til deltakeren. Deltakeren mottar original av vedtaket, hvor hun/han informeres om at individstønaden vil bli utbetalt til kommunen. Kommunen mottar en kopi av vedtaket.

Begrepet individstønad til livsopphold, som benyttes både i Rundskriv H-20/03 og i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003 defineres i forskrift om arbeidsmarkedstiltak fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. desember 2001 med hjemmel i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting §§ 15, 16 og 17, og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) § 58A bokstav c.

Av forskriftens § 10-4 framgår det at stønad til livsopphold består av henholdsvis en basisytelse og eventuelt barnetillegg.

I forhold til spørsmålet om samordning av ytelser, gjøres det følgelig ingen forskjell mellom basisytelsen og barnetillegget når det gjelder kommunenes inntreden i deltakerens krav etter introduksjonsloven § 12 annet ledd. Det gjøres heller ingen forskjell mellom barnetillegg for barn som deltaker bor sammen med, og barnetillegg for barn deltaker forsørger, men ikke bor sammen med. Kommunen trer inn i hele kravet, også selv om dette utgjør et større månedlig beløp til utbetaling enn introduksjonsstønad per måned. Begrunnelsen for dette er prinsippet bak utformingen av introduksjonsstønaden. Det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir den enkelte rett til introduksjonsstønad. Særskilte tillegg til henholdsvis barnetilsyn eller reiseutgifter relaterer seg til den enkelte deltakers individuelle behov, og strider med prinsippet om at introduksjonsstønad ikke skal være behovsprøvd.

Med hilsen

Stephan Mo e.f.
avdelingsdirektør

Hege Hov Eggen
rådgiver