Svar på spørsmål nr. 127 om Hommelvik i Malvik

Svar på spørsmål nr. 127 Skriftlig spørsmål fra representanten Tord Lien

Svar på spørsmål nr. 127 om Hommelvik i Malvik

Skriftlig spørsmål fra representanten Tord Lien

I Hommelvik i Malvik kommune ligger et 60 mål stort område - Nygården - med jordsmonn som inneholder store mengder polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), primært avsatt fra kreosot som har blitt brukt og deponert på området av NSB. I følge SFT er området, et naturskjønt område i strandsonen ved Trondheimsfjorden, ikke egnet hverken som boligområde eller som rekreasjonsområde. Hva vil ministeren foreta seg for å få dette området friskmeldt?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 127 fra stortingsrepresentant Tord Lien.

Jeg er opptatt av å redusere forurensningsfaren fra miljøgifter i jorden og i sjøbunnen. Det er fastsatt en ambisiøs og helhetlig strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn, og i Soria Moria-erklæringen har Regjeringen sagt at vi skal lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av dette arbeidet. I arbeidet med forurenset jord har miljøvernmyndighetene allerede kommet langt i å følge opp de mest forurensede stedene. I løpet av året vil det være gjennomført nødvendige tiltak og undersøkelser på ca. 600 identifiserte, prioriterte steder med forurenset jord. Dette vil være en stor milepæl i arbeidet for å sikre at miljøgifter i jorden ikke skader helse eller miljø. For det videre arbeidet på dette feltet, er det satt som mål at det skal sikres stans eller vesentlig reduksjon av spredning av miljøgifter fra forurenset jord, og at det skal sikres en risikobasert reduksjon i spredning av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen har også bestemt at det skal gjennomføres en handlingsplan for å gi barn et giftfritt miljø, bl.a. gjennom opprydding i forurenset jord i barnehager, lekeplasser og skolegårder.

Miljøvernmyndighetene vil sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak og oppfølging på steder med forurenset jord. Arbeidet er imidlertid langsiktig, og områder med størst fare for spredning av miljøgifter og størst risiko for helse og miljø, vil bli prioritert først. I utgangspunktet er det den ansvarlige forurenseren og eventuelt grunneieren, som er ansvarlige for forurensningen og for eventuell spredningsfare. Hovedvirkemiddelet er derfor pålegg overfor den ansvarlige om nødvendige tiltak. Imidlertid vil det være tilfeller hvor den ansvarlige ikke kan identifiseres eller ikke lenger finnes eller det av andre grunner ikke ville være rimelig at den ansvarlige skulle bære de fulle kostnadene. Det vil derfor være behov for statlige midler til oppfølgingsarbeidet. Regjeringen har i 2006-budsjettet foreslått å øke bevilgningene til dette arbeidet med 20 millioner kroner.

Den konkrete saken representanten Lien viser til, gjelder i følge opplysninger fra Statens forurensningstilsyn, et område hvor NSB har drevet med impregnering av jernbanesviller i perioden 1925-1974. Grunnen er forurenset med PAH fra kreosot som følge av spill og avfallsdisponering. Alle anlegg knyttet til denne virksomheten er nå borte. Det er påvist tilsvarende forurensning i sjøen utenfor. På det aktuelle området har Jernbaneverket allerede gjennomført tiltak for å redusere forurensningene og spredningsfare, men fullskala opprydding er ikke gjennomført. Det er så langt vurdert av Statens forurensningstilsyn at forurensningen ved Nygården er av størst betydning i forhold til eventuell pågående utlekking til fjorden. Eventuelle videre tiltak ved Nygården vil derfor vurderes i sammenheng med oppfølging av den helhetlige tiltaksplanen for forurenset sjøbunn i Trondheimsfjorden, som skal være ferdig utarbeidet av Fylkesmannen i løpet av 2005. Miljøvernmyndighetene er altså klar over forurensningene på stedet og vil vurdere behovet for oppryddingstiltak i sitt videre arbeid med forurenset sjøbunn.

Med hilsen

Helen Bjørnøy