Svar på spørsmål nr. 145 om maksimalpris på jakt- og fiskerettigheter

Skriftlig spørsmål fra representanten Gunnar Gundersen (H)

Svar på spørsmål nr. 145 om maksimalpris på jakt- og fiskerettigheter

Skriftlig spørsmål fra representanten Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

I Nationen 8. november kan vi lese at miljøvernministeren vurderer å innføre maksimalpriser på jakt- og fiskerettigheter. Distrikts-Norge har behov for nye og lønnsomme næringer. Sentrale myndigheter har gjentatte ganger sagt at utmarksressursene er viktige å utvikle. Er statsråden av den oppfatning at det å foreslå en ordning med maksimalpriser på jakt- og fiskerettigheter virker stimulerende på Distrikts-Norges evne til å utvikle sitt ressursgrunnlag, og mener hun at det er god distriktspolitikk?

Statsrådens svar:

Spørsmål nr 145 til skriftlig besvarelse

Spørsmålet om å tilrettelegge for befolkningens adgang til jakt og fiske er et viktig ledd i friluftslivspolitikken. Problemstillingen er omtalt i St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.

Retten til jakt og fiske er ikke en del av allemannsretten, men tilhører i utgangspunktet grunneieren. Dersom tilgjengeligheten til jakt og fiske blir priset så høyt at mange av de som er interessert i å drive jakt og fiske, ikke har råd til det, bør det vurderes å gi en hjemmel for å sette maksimalpriser etter nærmere retningslinjer.

Det er god distriktspolitikk å utvikle ressursgrunnlaget i distrikts-Norge, men det vil etter min vurdering ikke være god distriktspolitikk dersom prisnivået på jakt og fiske blir så høyt at mange ikke har råd til å delta. Det vil lett kunne gi negative reaksjoner både i forhold til tilbyderne av disse godene og den allmennhet som opprettholdelse av jakt og fiske som positive aktiviteter er avhengig av.

Med hilsen

Helen Bjørnøy