Svar på spørsmål nr. 262 om dypvannsdeponiet ved Malmøkalven

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF)

Svar på spørsmål nr. 262 om dypvannsdeponiet ved Malmøkalven

Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til miljøvernministeren

Miljøvernministeren stadfestet den 6. desember reguleringsplanen for Malmøykalven, på tross av stor lokal motstand mot dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. I søknaden fra Oslo Havn til SFT står det at det forurensede slammet skal sendes ned på 70 meters dyp gjennom et lukket rør som går helt ned i bunnen. Har dette vært en forutsetning som også miljøvernministeren la til grunn da hun stadfestet reguleringsplanen for Malmøykalven?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 262 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.

Jeg er opptatt av å redusere forurensningsfaren fra miljøgifter i sjøbunnen. Det er fastsatt en ambisiøs og helhetlig strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn, og i Soria Moria-erklæringen har Regjeringen presisert at vi skal sikre opptrapping av dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2006 ble bevilgningen til opprydding i gamle forurensninger økt med 20 millioner kroner.

Etableringen av dypvannsdeponi ved Malmøykalven er et viktig ledd i den helhetlige planen for opprydding i forurenset sjøbunn i Oslo havn/indre Oslofjord, som jeg er glad for at har kommet på plass. Statens forurensningstilsyn (SFT) ga 20. september i år tiltakshaver Oslo Havn KF tillatelse etter forurensningsloven til å etablere og ta i bruk dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at det ble truffet nødvendig reguleringstiltak etter plan- og bygningsloven i Oslo og Nesodden kommuner. I tillatelsen fra SFT er det satt krav til at transport og håndtering av masser skal gjøres slik at det blir minimal spredning av forurensning. Nedføringen av masser skal foregå med en metodikk og på en slik måte at massene så raskt som mulig synker til bunns, og slik at det blir minst mulig oppvirvling og spredning av forurenset masse. Tillatelsen krever videre at massene skal føres så langt ned mot bunnen som praktisk mulig. Oslo havn har nylig bekreftet at dette vil gjøres med bruk av rør helt ned til deponiet.

SFTs tillatelse og krav til bl.a. nedføring av massene i deponiet lå til grunn for min stadfestelse av Oslo og Nesodden kommunes reguleringsplan for dypvannsdeponiet. Jeg forutsetter at etableringen og bruk av deponiet skjer i tråd med tillatelsen, slik at dypvannsdeponiet vil være miljø- og helsemessig akseptabelt.

Med hilsen

Helen Bjørnøy