Svar på spørsmål nr. 698 om forskning på dyr om vinteren

Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V)

Svar på spørsmål nr. 698 om forskning på dyr om vinteren

Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til miljøvernministeren

Vil statsråden vurdere om denne type forskning på vinters tid, hvor dyrene er ressursmessig svakest strider med forskriften, og hvis statsråden finner at dette strider med forskriften - hvilke tiltak vil bli satt inn for å stanse denne type forskning?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 698 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, oversendt fra Stortingets presidentskap 31. mars 2006.

Jeg forutsetter at nødvendige dyreetiske krav til radiomerking er ivaretatt gjennom den godkjenningsprosedyre som skjer i Mattilsynets forsøksdyrutvalg i forkant av slik merking, samt ved de vilkår som gis av Direktoratet for naturforvaltning når det gis tillatelse til innfanging. Dette innebærer at hensynene i forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål blir ivaretatt fullt ut ved slik merking, at dyr ikke påføres unødig lidelse, og uten at naturens produktivitet og artsrikdom reduseres. Jeg viser også til at Direktoratet for naturforvaltning har etablert egne instrukser for merking av store rovdyr, og at disse skal følges av alle som får innfangingstillatelse for disse arter.

Innenfor rammen av dagens bestemmelser er radiomerking av dyr et viktig verktøy for å møte samfunnets kunnskapsbehov. Vesentlige deler av den kunnskap vi har i dag om rovvilt skyldes bruk av radiomerkede dyr. Det gjelder eksempelvis kunnskap om bestandsstørrelse, arealbruk, dødelighet, dødsårsaker, effekter av beskatning m.v. I dagens rovviltforvaltning stilles det store krav til nøyaktig viten om blant annet bestandsstørrelse og bestandsutvikling. Radiomerking av et mindre antall individer er således et viktig verktøy for å kvalitetssikre disse dataene for bestandene som helhet.

Jeg er opptatt av at omfanget av slik merking holdes på et lavest mulig nivå, både av hensyn til dyrene selv, og av hensyn til grunnleggende prinsipper i viltforvaltningen om at fangst av ville dyr utenom ordinær jakt skal ha et minst mulig omfang. Der slik tillatelse likevel gis, skal de samfunnsmessige behov for merkingen klart veie tyngre enn de mulige negative effekter på individ- og bestandsnivå.

Med hilsen

Helen Bjørnøy