Syndin beitelag

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Vi viser til klage datert 22. desember 2012 som er oversendt med brev fra Enhetsregisteret  21. januar 2013. Vi viser også til klagers brev datert 28. november 2012 samt foreløpig svar fra departementet datert 29. januar 2013. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 4. desember 2012 om å nekte registrering av Syndin beitelag som forening. 19. november 2012 mottok Enhetsregisteret melding om regi­strering av Syndin beitelag som forening. Samme dag mottok også registeret melding om oppløsning av Syndin beitelag BA. På grunn av sammenhengen mellom meldingene ble meldingen om sletting av selskapet og meldingen om nyregistrering behandlet samlet. Meldingen ble nektet fordi det ikke er hjemmel i lov til å omdanne et BA til en forening.

Nærings- og handelsdepartementet er kommet til at Enhetsregisterets vedtak må oppheves. Saken sendes tilbake til Enhetsregisteret for ny behandling. Opphevelsen av vedtaket med­fører at Brønnøysundregistrene må vurdere slettemeldingen og meldingen om nyregistrering som to separate meldinger. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket (side 7) følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager skriver at de skal slette ”gamle” Syndin beitelag BA for så å starte ”nye” Syndin beitelag som forening. Klager skriver at de håper å unngå flere møter og ber om at Syndin beitelag godkjennes som et nytt selskap dannet som forening.

Enhetsregisterets behandling av meldingene

Enhetsregisteret har behandlet de to meldingene under ett. Enhetsregisteret skriver i sitt vedtak 21. januar 2013 at et selskap med begrenset ansvar ikke kan omdannes til en forening.

Videre skriver Enhetsregisteret at det går frem av de innsendte vedtektene at enheten ble opprettet i 2001, stiftet i 2002 og registrert i Enhetsregisteret som samvirkeforetak i 2003. Det fremkommer av den vedlagte protokollen at det er besluttet nye vedtekter for Syndin beitelag organisert som en forening. Enhetsregisteret skriver at virksomheten ut fra det som er opplyst, ikke er endret. Enhetsregisteret skriver videre at de faktiske forholdene klart tilsier at det dreier seg om en omdanning av det samme beitelaget fra selskap med begrenset ansvar til forening og ikke en reell opprettelse av en ny forening.

Omdanning fra én organisasjonsform til en annen kan kun gjøres der det finnes hjemmel i lov (lovbestemmelse som åpner for å endre organisasjonsform). Enhetsregisteret skriver at det ikke finnes en lovregel som sier at man kan omdanne et BA til en forening.

Enhetsregisteret skriver at man må ta hensyn til samvirkeloven som fra 1. januar 2013 gjelder alle sammenslutninger som er omfattet av lovens virkeområde uavhengig av stiftelses­tidspunkt, jf. lovens § 163. Enhetsregisteret skriver også at Syndin beitelag er en sammen­slutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser som beitebrukere, og at dette medfører at foreningen faller inn under lovens definisjon. Dermed plikter beitelaget å registrere seg som samvirkeforetak, og er avskåret fra å velge foreningsformen.

Når det gjelder uttrykket ”økonomiske interesser” som er brukt i samvirkeloven, skriver Enhetsregisteret at det må tolkes vidt og at det først og fremst er ment å stå som en motsetning til ideelle interesser. Enhetsregisteret skriver at den økonomiske gevinsten her består av den nytten medlemmene som næringsdrivende innenfor husdyrhold har av samarbeidet mellom medlemmene og foretaket. Enhetsregisteret skriver at det synes klart at det å fremme medlemmenes økonomiske interesser som beitebrukere er lagets hovedformål.

På bakgrunn av dette mener Enhetsregisteret at Syndin beitelag omfattes av samvirkeloven og dermed plikter å registrere seg som et samvirkeforetak. Enhetsregisteret skriver at Syndin beitelag ikke har anledning til å velge å registrere seg som en forening. Enhetsregisteret finner ikke grunn til å omgjøre sitt eget vedtak, og sender klagen til Nærings- og handelsdepartementet for endelig avgjørelse.

Rettslig grunnlag

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Selskap med begrenset ansvar (BA) har reelt sett blitt ansett for å være samvirkeforetak. Før vedtakelsen av samvirkeloven måtte selskaper som søkte om å bli registrert som BA, organis­eres i tråd med ulovfestede samvirkeprinsipper. Felles for de enhetene som er registrert som BA i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er at de er registrert med denne organisasjons­formen basert på en vurdering av tidligere aksjelov § 1-1 tredje ledd nr. 3. Felles for disse foretakene er at de har eiere (begrepet andeler er gjennomgående benyttet i vedtektene), ansvaret er begrenset, foretaket har ikke betegnet seg selv som aksjeselskap og de har gjennomgående hatt typiske samvirkeformål. I samvirkelovens forarbeider, NOU 2002:6, side 118 er dette omtalt slik: Det skal likevel nevnes at Foretaksregisteret, ved registrering av BA-selskaper (med begrenset deltakeransvar) i dag, legger vekt på at foretakene i hovedsak er organisert i samsvar med de kooperative prinsippene, jf. asl. § 1-1 tredje ledd nr. 3, slik at i hvert fall foretak registrert under denne ansvarsformen i senere år, i hovedsak må anses å være samvirkeforetak. Etter ikrafttredelsen av samvirkeloven må selskap med begrenset ansvar følge reglene i samvirkeloven.

I norsk rett er det i sammenslutningsretten lagt til grunn at overgang fra en selskapsform til en annen baseres på prinsippet om såkalt diskontinuitet. Denne hovedregelen er isolert sett ikke basert på en enkelt lovhjemmel, men kommer til uttrykk i lovgivningen ved at unntak fra hovedregelen er gitt i lovs form. Det er for eksempel gitt regler om selskapsrettslig omdan­ning med kontinuitet bl.a. i aksjeloven kapittel 15, allmennaksjeloven kapittel 15, og sam­virke­loven kapittel 11. I mangel av særskilt hjemmel for omdanning med selskapsrettslig kontinuitet må endring til annen selskapsform skje ved oppløsning etter reglene som gjelder for den selskapsformen man ønsker overgang fra, kombinert med nystiftelse etter reglene for den selskapsformen man ønsker overgang til. Dette prinsippet og følgene av det kommer til uttrykk både i teori, praksis og en del lovforarbeider.

Ved oppløsning av et selskap med begrenset ansvar gjelder samvirkeloven kapittel 10 Oppløysing o.a. Etter § 127 skal vedtak om å oppløse samvirkeforetaket gjøres på årsmøtet med flertall som for vedtektsendringer, med mindre eksisterende vedtekter fastsetter et streng­ere vedtakskrav. Etter samvirkeloven § 129 skal vedtak om å oppløse selskapet meldes til Foretaksregisteret straks avviklingsstyret er valgt. § 131 inneholder regler for hvilken stilling foretaket har under avviklingsstyret.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et AS som ikke følger aksjeloven eller et SA som ikke følger samvirkeloven. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ANS eller et BA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, forening/
lag/innretning). Inntil vedtakelsen av den nye samvirkeloven måtte et selskap som søkte regi­strering som BA-selskap, være organisert i samsvar med de den gang ulovfestede samvirkeprinsippene. Reelt sett har BA-selskapene altså blitt ansett for å være samvirke­foretak. Nå er de tidligere ulovfestede prinsippene nedfelt i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven).

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet. Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp. Dette hindrer likevel ikke at vedtektene stiller saklige krav for innmelding, jf. § 14 (1). Etter samvirkelova skal også et samvirkeforetak behandle alle medlemmer likt, altså etter prinsippet ”ett medlem gir én stemme”.

Samvirkeloven § 163 har overgangsregler som sier at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som ble stiftet før loven trådte i kraft, må bringes i samsvar med lovens regler innen fem år fra lovens ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2008, hvilket betyr at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før dette, ble omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I Foreningsrett punkt 2.8.1. (2. utgave) av Geir Woxholt, står det blant annet: Ved løsning av foreningsrettslige spørsmål vil man ikke sjelden stå uten noen veiledning i lov og rettspraksis. Ofte vil heller ikke vedtektene gi noe klart svar. Videre i samme bok står det i punkt 2.83: Vi har imidlertid ingen alminnelige, preseptoriske [ufravikelige] regler som eksklusivt gjelder foreningene.

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. I Woxholt Foreningsrett i punkt 2.851 står det: Det sentrale normgrunnlag i foreningsretten er vedtektene («loven»). Disse kan sies å utgjøre foreningens «forfatning», dvs den sentrale «privatiserte» rettkildefaktor i foreningsretten. Til tross for små formalkrav må det bl.a. fremgå av vedtektene at det er en forening, og vedtektene kan ikke ha bestemmelser som strider mot foreningsformen. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreninger er altså personsammenslutninger uten eiere og er selveiende.

En forening har vanligvis ikke et økonomisk formål, men er såkalt ideell. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede forenings­retten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. Woxholt skriver om dette i Foreningsrett i punkt 2.5: Foreningene deles tradisjonelt i to grupper, de økonomiske (foreninger med økonomisk formål) og de ikke-økonomiske (forening­er med ikke-økonomisk formål). Innen gruppen økonomiske foreninger nevnes ofte samvirke­laget og bolig­samvirket som to praktiske eksempler. I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige.

Om samvirkeloven og grensen mellom forening og samvirkeforetak

I og med at departementet opphever Enhetsregisterets vedtak og sender klagen tilbake for fornyet behandling, er det ikke juridisk nødvendig at departementet tar stilling til sakens materielle problemstilling. Grensen mellom samvirkeforetak og forening er imidlertid grundig behandlet i Enhetsregisteret vedtak, og vi finner det derfor naturlig å knytte noen kommentarer til denne grensen i dette vedtaket.

Justisdepartementet skriver i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) i punkt 3.3 at den kanskje viktigste grunnen til å vedta en samvirkelov er å legge bedre til rette for samvirkeorganisering. Gjennom en samvirkelov kan det legges bedre til rette både for dem som ønsker å opprette et samvirkeforetak og for de eksisterende samvirkeforetakene. I forarbeidene legges det vekt på at samvirkeformen med sin demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter kan spille en viktig rolle på samme måte som de forskjellige selskapsformene legger til rette for kapitalselskapene (selskapsformer som krever innskudd av kapital). Justisdepartementet legger også vekt på at en samvirkelov vil være en fordel for de eksisterende samvirke­foretakene fordi en lov innebærer klargjøring av regeltilstanden på flere punkter, samt gir tryggere rammer for driften. 

I forarbeidene står det om formålet med denne selskapsformen i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) punkt 3.3.3: Formålet med eit samvirkeforetak er ikkje å oppnå størst mogleg avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmane sine interesser som etterspørjarar eller tilbydarar av varer eller tenester. Formålet er å dekke eit sams behov. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmane. Samvirkeforma er såleis basert på aktiv brukardeltaking, ikkje på passiv kapitalplassering.

I Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) er det på side 239 første spalte skrevet: For samanslutningar som fell inn under definisjonen av samvirkeforetak, vil lova gjelde med tvingande karakter, dvs. at det ikkje kan vedtektsfestast eller avtalast at lova ikkje skal gjelde. Andre typar samanslutningar vil på si side falle utanfor lova. Departementet tolker dette slik at hvis sammenslutningen tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg som samvirke og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet.

Vedtakelse av samvirkeloven har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr vedtakelsen av den nye loven at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkeloven § 1 andre ledd. Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Med utgangspunkt i at de aller fleste medlemmene av beitelag og sankelag er medlemmer i beitelaget i kraft av å være selveiende småfeholdere, er samhandlingen medlemmene har omkring beitevirksomheten, tilstrekkelig til å benevne samkvemmet som økonomisk etter loven. Vi antar altså at de aller fleste beitelag reelt sett er samvirkeforetak etter den nye loven. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre: I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.

Det er ikke et absolutt krav i loven at medlemmene har økonomiske rettigheter i samvirke­foretaket ut over retten til å samhandle med det. Selv om medlemmene ikke har krav på ut­delinger under løpende drift eller ved opphør av medlemskapet eller foretaksforholdet, så kan det altså foreligge et samvirkeforetak etter loven. Det er heller ikke avgjørende hvordan deltakerne selv klassifiserer sammenslutningen; samvirkeloven bygger her ikke på formelle kriterier, men forutsetter en vurdering av hvordan laget blir drevet.

Departementets vurdering

Ved innføringen av samvirkeloven kan BA-selskaper i tråd med samvirkeloven enten velge oppløsning eller omdanning til SA. Syndin beitelag BA har valgt oppløsning, som er den ordningen overgangsbestemmelsen i samvirkeloven anviser i de tilfeller hvor enheten ikke ønsker å innrette sine vedtekter etter vilkårene for å bli samvirke, jf. samvirkeloven § 163 nr. 2 tredje ledd. Syndin beitelag BA har sendt inn slettemelding, og departementet legger til grunn at oppløsningen i Syndin beitelag BA er reell. Vi legger vekt på at de formelle sidene ved meld­ingen om oppløsning er i orden. Vi legger også vekt på at Syndin beitelag BA har fulgt samvirkelovens regler for oppløsning.

Vi viser for øvrig til det som er sagt ovenfor om formalkontroll og at registermyndigheten har begrenset mulighet til å vurdere andre vilkår eller forpliktelser knyttet til oppløsning. Departe­mentet har med dette ikke tatt stilling til om det finnes andre rettslige vilkår ved oppløsningen som beitelaget plikter å ta hensyn til.

Syndin beitelag har også sendt inn melding om registrering av en ny enhet, Syndin beitelag som forening. Meldingen er et resultat av at det er holdt stiftelsesmøte om å opprette laget på nytt. Departementet legger til grunn at når Syndin beitelag BA er oppløst, er det ikke i utgangspunktet noe som rent formelt hindrer den samme personkretsen i å danne en forening. Departementet legger vekt på at den tidligere enheten er oppløst fra og med at årsmøtet har besluttet dette. Det er ikke nødvendig for partene å sette seg i stevne på nytt på et senere tidspunkt for å kunne holde et stiftelsesmøte. Vi legger også vekt på at det gjelder en frihet til å velge organisasjonsform såfremt dette gjøres på lovlig måte.

Departementet legger til grunn at Enhetsregisteret først må behandle oppløsningen av Syndin beitelag BA for deretter å ta stilling til en nyregistrering av Syndin beitelag som forening.

Sett i lys av Enhetsregisterets brev datert 21. januar 2013 og våre vurderinger i avsnittet om grensen mellom samvirkeforetak og foreninger ovenfor, vil det etter vår mening være naturlig at Enhetsregisteret tar kontakt med klager og avklarer det videre forløpet for å få gjennomført en effektiv og korrekt registrering av beitelaget. Departementet er enig med Enhetsregisteret i at det vil være lite formålstjenlig å registrere oppløsningen av BA-selskapet hvis den ny­stiftede foreningen reelt sett er et samvirkeforetak og dermed skal registreres som SA. Vi minner også om at BA-selskapet ved oppløsning mister sitt opprinnelige organisasjons­nummer, mens det kan beholdes ved omdanning fra BA til SA.

Vedtak

Med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fjerde ledd og lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 19, gjør departementet følgende vedtak:

Enhetsregisterets vedtak datert 4. desember 2012 oppheves. Saken sendes tilbake til Enhets­registeret for ny behandling, jf. lov 10. februar 1967om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 34, fjerde ledd.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.