Historisk arkiv

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Forord

Rundskrivet gir en samlet fremstilling av bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) i plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift. Rundskrivet er utarbeidet på bakgrunn av forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 og erfaringer med bestemmelsene. Rundskrivet erstatter T-1/97.

Rundskrivet er rettet til aktører som har oppgaver etter regelverket, dvs. tiltakshavere, ansvarlig myndighet, statlige regionale myndigheter, kommuner og fylkeskommuner som planmyndighet og til andre myndigheter som gir tillatelse til tiltak som omfattes av bestemmelsene. Rundskrivet gir også nyttig informasjon om de rettigheter og muligheter til medvirkning KU-regelverket gir for interesseorganisasjoner, berørte myndigheter og andre interesserte.

Formålet med KU-bestemmelsene er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Det er nå gått 10 år siden bestemmelser om konsekvensutredninger ble innført. Erfaringer viser at bestemmelsene bidrar til en forutsigbar og strukturert prosess mellom tiltakshaver, berørte myndigheter og offentligheten, og at behandlingen medfører økt kunnskap og høyere bevissthet om miljømessige og andre vesentlige effekter.

Forutsetningen for at KU skal bidra til effektive planprosesser og gi bærekraftige resultater er at behandlingen etter bestemmelsene kommer i gang på et tidlig tidspunkt, og at det oppnås en god samordning med behandlingen etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven og behandlingen etter andre lover konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. For å oppnå gode og bærekraftige utbyggingsløsninger er det også avgjørende at interesseorganisasjoner og andre interesserte og berørte utnytter de muligheter for medvirkning som er nedfelt i regelverket.

Miljøverndepartementet, september 2000.

Siri Bjerke

Miljøvernminister

Veiledning og spørsmål

Ved gjennomføring av konsekvensutredninger, og ved bruk av lov, forskrift og rundskriv, kan man for veiledning og spørsmål henvende seg til følgende instanser:

  • Nærmere veiledning og spørsmål om et tiltak omfattes av bestemmelsene, saksbehandlingen og oppfylt utredningsplikt rettes til ansvarlig myndighet (se forskriftens vedlegg I og II, kolonne II).
  • Nærmere veiledning og spørsmål om kriteriene i § 4 kan også rettes til

–      Fylkesmannens miljøvernavdeling,

–      Fylkeskommunens kulturminneforvaltning,

–      Fylkesmannens landbruksavdeling for tiltak som kan omfattes av § 4 punkt 3b og 3h,

–      Samisk kulturminneråd for tiltak i samiske områder.

  • Nærmere veiledning og spørsmål om saksbehandlingen kan også rettes til plan- og veiledningsansvarlig i fylkeskommunen eller hos fylkesmannen.
  • Spørsmål om opplæring, veiledning og statistikk over KU-sakene kan rettes til Direktoratet for naturforvaltning.
  • Spørsmål om evaluering av regelverket og eksempel på saker som har vært behandlet etter regelverket kan rettes til Norsk institutt for by og regionforskning. NIBR skal ha tilgjengelig meldinger, utredningsprogram, konsekvensutredninger og sluttdokument i saker som har vært behandlet etter KU-bestemmelsene.

Følgende veiledningsmateriell om konsekvensutredninger foreligger fra Miljøverndepartementet:

  • Rundskriv T-2/2000 om konsekvensutredninger (erstatter T-1/97),
  • Særtrykk av lov og forskrift (T-1281),
  • Veileder i arbeidet med de enkelte tema (T-1177), og
  • Kriterier for vurdering av vedlegg II-tiltak (T-1170). Revidert utgave av denne veilederen vil foreligge i løpet av 2000.

Disse dokumentene er tilgjengelig på internett: www.miljo.no. Klikk på

Velg tema/Konsekvensutredninger.

For veiledere om KU og landbruk/jordvernkriteriet se www.odin.dep.no, Landbruksdepartementet. Her finnes

V-650 M 0692 B Konsekvensutredninger og Landbruk, og Veiledning om bruk av jordvernkriteriet i § 4 punkt 3h.

For veileder om KU og vannkraftutbygging se www.nve.no. Søk på publikasjoner. Her finnes

NVE-veileder Nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker.

 

1. Tiltak som omfattes av bestemmelsene

1.1  Innledning

Bestemmelsene om konsekvensutredninger retter seg mot tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger (T-1281) spesifiserer nærmere hvilke tiltak dette er. Tiltak som omfattes av bestemmelsene fremgår av vedlegg I og II i forskriften.

pbl § 33-2
f § 2

Tiltakene som fremgår av forskriften vedlegg I skal alltid konsekvensutredes. Dette er tiltak som er av en slik karakter og størrelse at det antas at tiltaket vil medføre vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Se nærmere omtale i kapittel 1.2.

pbl § 33-2
f §§ 3,4

Forskriften vedlegg II inneholder andre eller mindre tiltak enn de som fremgår av vedlegg I. Tiltak på vedlegg II skal undergis en nærmere vurdering før man kan fastslå om de er utredningspliktige etter regelverket. Vurderingen skal knyttes til kriteriene i forskriften § 4. Tiltaket skal konsekvensutredes dersom det, i tillegg til å stå på vedlegg II, også faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4.

Se nærmere omtale i kapittel 1.3.

I bilag A til dette rundskrivet er det gitt en nærmere presisering av enkelte av tiltakene i forskriften vedlegg I og II.

pbl § 33-2 (4)
f § 5

Miljøverndepartementet har etter plan- og bygningsloven (pbl) § 33-2 fjerde ledd myndighet til å pålegge konsekvensutredning for andre eller mindre tiltak enn de som fremgår av vedleggslistene. Denne bestemmelsen er ment å komme til anvendelse for tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn, selv om tiltaket ikke omfattes av vedlegg I eller II jf. forskriften § 4. Se nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 1.5.

Når utløses utredningsplikt?

Utredningsplikten utløses når en offentlig eller privat tiltakshaver igangsetter planlegging av et tiltak som omfattes av bestemmelsene. Bestemmelsene gir utfyllende regler om saksbehandlingen forut for tillatelsen eller planvedtaket. Utredningsplikten gjelder bare for tiltak som krever tillatelse eller planvedtak før de kan gjennomføres. Det fremgår av kolonne III i vedlegg I og II hvilke tillatelser og planvedtak konsekvensutredningen er forutsatt å ligge til grunn for.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven som eksplisitt omhandler et tiltak som omfattes av bestemmelsene, utløser utredningsplikt etter bestemmelsene.

Se også kapittel 3.4.1.

I de tilfeller regjering eller Storting fatter lokaliseringsbeslutning som eksplisitt omhandler et tiltak som omfattes av bestemmelsene, bør behandlingen etter KU-bestemmelsene skje i forkant av en slik beslutning. Tilsvarende bør også gjelde i forhold til politiske lokaliseringsvedtak i kommune eller fylkeskommune.

Utvidelser og endringer

V-I, 5
V-II, 6

Utvidelser og endringer av eksisterende tiltak skal konsekvensutredes dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangingskriteriene i forskriften vedlegg I eller II, jf. vedlegg I punkt 5 og vedlegg II punkt 6, og dersom utvidelsen eller endringen krever tillatelse eller planvedtak. Dette gjelder også utvidelse og endringer av tiltak som har fått tillatelse eller hvor det er vedtatt plan men hvor tiltaket ennå ikke er gjennomført.

Nedleggelse eller riving av tiltak omfattes ikke av regelverket.

f § 8

Vurdering av konsekvensutredningsplikt

Tiltakshaver har en selvstendig plikt til å påse at tiltak som omfattes av forskriften vedlegg I og II blir behandlet etter bestemmelsene. Ved usikkerhet om et tiltak faller inn under bestemmelsene skal dette avgjøres av ansvarlig myndighet. For vedlegg II-tiltak skal ansvarlig myndighet avklare  konsekvensutredningsplikt på grunnlag av opplysninger fra tiltakshaver og uttalelser fra miljøvernmyndighetene, jf. forskriften § 8.

Myndigheten som skal gi tillatelse til tiltaket har en selvstendig plikt til å påse at forholdet til KU-reglene blir vurdert.

Ved vurdering av tiltaket i forhold til de ulike kriteriene i forskriften, vil man måtte legge til grunn tiltakets antatte størrelse eller karakter på tidspunkt for vedtak av plan eller tillatelse. Det er tiltakshavers ansvar å fremskaffe så realistisk informasjon som mulig om tiltakets størrelse, kostnadstall eller andre forhold som er relevant for denne vurderingen.

For tiltak som er konsekvensutredet forut for et planvedtak eller tillatelse, vil det normalt ikke oppstå utredningsplikt etter bestemmelsene om konsekvensutredninger for påfølgende planvedtak/-tillatelser. Dette gjelder også dersom konsekvensutredningen er gjennomført forut for stortingsvedtak.

pbl § 7

Det kan ikke gjøres unntak fra plikten til å gjennomføre en konsekvensutredning. Dispensasjonsadgangen i pbl § 7 gir ikke anledning til å dispensere fra viktige saksbehandlingsbestemmelser eller organisatoriske bestemmelser i pbl.

1.2  Vedlegg I-tiltak

pbl § 33–2a
f § 2 V-I

For tiltak som fremgår av vedlegg I til forskrift om konsekvensutredninger skal tiltakshaver alltid utarbeide melding og konsekvensutredning.

V-I, 1.4a

For de fleste tiltakstyper på vedlegg I er det satt oppfangingskriterier i form av størrelse, investeringskostnad, lengde på byggeperioden eller kriterier knyttet til egenskaper ved omgivelsene (gjelder for veg- og jernbanetiltak og vernetiltak). Et tiltak omfattes av vedlegg I dersom betingelsene i oppfangingskriteriene er til stede, og tiltaket krever slik offentlig tillatelse som fremgår av kolonne III. For eksempel skal utbygging av et anlegg for produksjon av vannkraft med en årlig produksjon på over 40 GWh konsekvensutredes dersom det kreves tillatelse etter vassdragsloven, vassdragsreguleringsloven eller forurensningsloven, jf. forskriften vedlegg I punkt 1.4a. Se forøvrig bilag A for nærmere presiseringer av oppfangingskriteriene.

For en del tiltakstyper er det ikke satt oppfangingskriterier. Tiltak av denne typen fanges opp av vedlegg I, uansett størrelse, dersom tiltaket krever slik offentlig tillatelse som fremgår av kolonne III. Et eksempel er motorveger (klasse A og B) der konsekvensutredningen skal ligge til grunn for planvedtak etter plan- og bygningsloven, jf. forskriften vedlegg I punkt 2.1a. Anlegg av nye motorveger skal alltid konsekvensutredes, uavhengig av for eksempel vegens lengde eller investeringskostnader.

1.3  Vedlegg II-tiltak

1.3.1     Generelt

pbl § 33–2b
f § 3, V-II
jf f § 4

For tiltak som fremgår av vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger skal tiltakshaver utarbeide melding og konsekvensutredning dersom tiltaket faller inn under ett eller flere av kriteriene i forskriften § 4.

Tiltaket skal altså først vurderes i forhold til oppfangingskriteriene i vedlegg II, og deretter i forhold til kriteriene i § 4. Det er bare tiltak som både omfattes av vedlegg II, og faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4, som er utredningspliktige etter regelverket.

For eksempel skal golfbaner på 9 hull eller mer konsekvensutredes dersom konsekvensutredningen skal ligge til grunn for planvedtak etter plan- og bygningsloven, og golfbanen for eksempel er foreslått lokalisert i et område som er lagt ut til friluftsmark etter friluftsloven § 34, jf. forskriften vedlegg II punkt 5.2 og forskriften § 4 punkt 3f. 

1.3.2     Nærmere om kriteriene i forskriften § 4

f § 4

Kriteriene i forskriften § 4, også kalt utvelgelseskriterier, bestemmer hvilke vedlegg II-tiltak som er utredningspliktige. Bestemmelsen omfatter seks sett av utvelgelseskriterier med følgende hovedoverskrifter:

  1. Områder og objekter som er vernet eller fredet
  2. Områder eller objekter omfattet av nasjonale
  3. planer for vern
  4. Friluftsområder, landbruksområder og grøntstrukturer
  5. Områder omfattet av rikspolitiske retningslinjer
  6. Vesentlig forurensning
  7. Konsekvensutredning av tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger

Det vil bli utarbeidet en revidert utgave av veileder T-1170, som gir en nærmere redegjørelse for utvelgelseskriteriene og vurderinger knyttet til disse.

1.3.3     Saksbehandlingen knyttet til forskriften § 4

f § 6

Det er ansvarlig myndighet som tar endelig stilling til om et tiltak i forskriften vedlegg II faller inn under ett eller flere av kriteriene i forskriften § 4. Dette gjøres i forbindelse med planoppstart, og normalt før planoppstart er gjort kjent. Avgjørelsen skal tas før eventuell melding etter særlov sendes på høring, og senest før en eventuell søknad sendes på høring.

For at ansvarlig myndighet skal kunne vurdere kriteriene i § 4, skal tiltakshaver så tidlig som mulig under planleggingen gi ansvarlig myndighet følgende opplysninger i skriftlig form:

  • Hvilken tiltakskategori i vedlegg II tiltaket sorterer inn under,
  • tiltakets størrelse og arealbruk,
  • hvilke planvedtak og tillatelser som trolig vil kreves for
  • å realisere tiltaket,
  • forventet type og mengde utslipp,
  • planlagte lokaliseringsalternativer angitt på kart,
  • tiltakshavers vurdering av om tiltaket faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4.

f § 8 (4)
f § 15

Ansvarlig myndighet gjør, på bakgrunn av opplysningene fra tiltakshaver, en foreløpig vurdering av om tiltaket faller inn under kriteriene i § 4, og oversender vurderingen og tiltakshavers opplysninger til regionale miljøvern- og landbruksmyndigheter for uttalelse.1 For tiltak som vil kunne omfattes av forskriften § 4 punkt 3b og 3h skal det innhentes uttalelse fra fylkesmannen som landbruksmyndighet. For tiltak hvor ansvarlig myndighet er en annen enn planmyndigheten, skal vertskommunen gis mulighet til å uttale seg.  Fristen skal normalt ikke være kortere enn to uker. Er tilbakemelding om eventuelle øvrige merknader ikke gitt innen fristen, og det heller ikke er bedt om fristforlengelse, kan ansvarlig myndighet avgjøre spørsmålet om utredningsplikt.

Dersom ansvarlig myndighet og tiltakshaver har kommet til at tiltaket faller inn under § 4, kan man sende ut melding med forslag til utredningsprogram uten at spørsmålet om utredningsplikt oversendes regionale miljøvern- og landbruksmyndigheter for vurdering. Dersom ansvarlig myndighet har innstilt på at det skal gjennomføres en konsekvensutredning, og miljøvern- og landbruksmyndighetene ikke har noe å tilføye ansvarlig myndighets vurdering, er det ikke nødvendig å avgi uttalelse.

Regionale miljøvern- og landbruksmyndigheter, og eventuelt vertskommunen, skal avgi uttalelse på bakgrunn av kjent kunnskap. Uttalelsen skal formidles skriftlig til ansvarlig myndighet innen fastsatt frist.

f § 8 (5)

Dersom tiltaket ikke faller inn under noen av kriteriene, avsluttes behandlingen etter bestemmelsene om konsekvensutredninger. Ansvarlig myndighet skal i slike tilfeller påse at begrunnelsen for avgjørelsen, og innhentede uttalelser fra regionale miljøvern- og landbruksmyndigheter, fremgår av søknaden eller planforslaget når disse sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn.

Endelig avgjørelse skal i alle saker formidles til tiltakshaver i form av et brev. Brevet skal sendes i kopi til miljøvernmyndighetene, samt til landbruksmyndighetene og Samisk kulturminneråd der det er relevant.

1.4  Overgangsbestemmelsen

f § 17

Forskriften gjelder for alle tiltak som ikke har fått slik tillatelse som konsekvensutredningen skal ligge til grunn for før 21.5.99.

Med tillatelse som konsekvensutredningen skal ligge til grunn for menes tillatelser og planvedtak som fremgår av kolonne III i vedlegg I og II.

Det presiseres at dersom KU-prosessen for utredningspliktige tiltak er påbegynt ved ikrafttredelse, vil det ikke kreves at prosessen reverseres for å oppfylle nye krav til saksbehandling eller dokumentasjon som følger av ny forskrift. Unntak fra dette er tiltak med eventuelle grenseoverskridende virkninger. Her skal prosessbestemmelsene i den nye forskriften legges til grunn, jf. kongelig resolusjon av 21.05.1999.

Miljøverndepartementet kan, i samråd med det departement eller direktorat tiltaket administrativt hører inn under, bestemme at tiltaket ikke skal behandles etter ny forskrift dersom søknad om tiltaket er mottatt eller planforslag for tiltaket er lagt ut til offentlig ettersyn før 21.5.99. I disse tilfellene gjelder forskrift av 13. desember 1996 nr.1145. Dersom søknad er mottatt eller planforslag for tiltaket er lagt ut til offentlig ettersyn før ikrafttreden av forskrift av 13.12.1996, kommer overgangsbestemmelsen i denne forskriften til anvendelse.

1.5  Krav om konsekvensutredning i særlige tilfeller

1.5.1     Generelt

pbl § 33–2(4)

Miljøverndepartementet har etter pbl § 33-2 fjerde ledd myndighet til å pålegge konsekvensutredning for andre eller mindre tiltak enn de som fremgår av listene i vedlegg I og II til forskrift om konsekvensutredninger.

f §§ 4,5

Tiltaket må kunne medføre vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Dersom disse konsekvensene må anses for å være særlig usikre eller særlig omstridte kan det være grunnlag for å pålegge konsekvensutredninger etter denne hjemmelen. Ved vurdering av om tiltaket har vesentlige virkninger vil man legge vekt på tiltakets egenskaper, lokalisering og mulige virkninger, jf. forskriften § 5. I denne vurderingen vil kriteriene i § 4 legges til grunn.

1.5.2     Anvendelse av pbl § 33-2 fjerde ledd

Enhver, for eksempel berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og allmennheten, har anledning til å kreve at et tiltak blir vurdert etter pbl § 33-2 fjerde ledd.

Hovedregelen er at krav om å anvende pbl § 33-2 fjerde ledd skal fremsettes skriftlig. Miljøverndepartementet skal ved muntlige henvendelser veilede om kravet til skriftlig form. Av den skriftlige henvendelsen må det gå klart frem hvilket tiltak henvendelsen dreier seg om. Med dette menes type tiltak, tiltakshaver, hvor tiltaket er tenkt lokalisert og på hvilken måte tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn.

Dersom tiltakshaver finner at konsekvensutredning er ønskelig for et tiltak som ikke oppfanges av vedlegg I eller vedlegg II, eller det hersker usikkerhet om dette, kan de rette en henvendelse til Miljøverndepartementet med ønske om at departementet vurderer tiltaket etter § 33-2 fjerde ledd. Departementet vil i så fall ta spørsmålet opp med de myndigheter som er ansvarlige for å gi tillatelse for vedkommende tiltakstype.

1.5.3     Saksbehandling knyttet til pbl § 33-2 fjerde ledd

Når det anses hensiktsmessig vil Miljøverndepartementet innhente uttalelser fra berørte myndigheter for å få en nærmere vurdering av konsekvensene av tiltaket. Uttalelsene vil følge saken. Departementet vil normalt ta kontakt med overordnet forvaltningsmyndighet dersom det er aktuelt å pålegge konsekvensutredning.

Tiltakshaver underrettes skriftlig om Miljøverndepartementets avgjørelse. Kopi av brevet sendes til den som har krevd at tiltaket skal utredes etter pbl § 33-2 fjerde ledd, og til ansvarlig myndighet og plan-/tillatelsesmyndighet.

Etter at det er pålagt konsekvensutredning etter pbl §33-2 fjerde ledd følger tiltaket de ordinære prosedyrene for gjennomføring av konsekvensutredninger, jf. kapittel 2 nedenfor.

Dersom departementet pålegger konsekvensutredning har tiltakshaver adgang til å påklage vedtaket, jf. pbl § 33-2 fjerde ledd siste punkt. Beslutning om ikke å pålegge konsekvensutredning etter pbl § 33-2 fjerde ledd kan ikke påklages.

1 Med regionale miljøvernmyndigheter menes fylkesmannen som miljøvernmyndighet og fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. Med regional landbruksmyndighet menes fylkesmannen som landbruksmyndighet. For tiltak som berører samiske interesser skal ansvarlig myndighet innhente uttalelse fra Samisk kulturminneråd i den aktuelle regionen. Samisk kulturminneråd legges ned med virkning fra 31.12.2000. Virksomheten organiseres inn under Sametinget

2. Saksbehandling for utredningspliktige tiltak

2.1  Meldingsfasen

2.1.1     Hensikten med utarbeidelse og høring av melding

pbl § 33-3

Hensikten med meldingen og høringen av denne er å gi berørte myndigheter og interesserte informasjon om planlegging av tiltak, samt mulighet til å uttale seg om hvilke forhold som bør klargjøres nærmere i konsekvensutredningen.

Meldingen med forslag til utredningsprogram, og uttalelsene til denne, skal ligge til grunn for ansvarlig myndighets fastsettelse av utredningsprogrammet.

2.1.2     Utarbeidelse av melding

Melding skal utarbeides for tiltak som er utredningspliktige etter bestemmelsene om konsekvensutredninger, jf. kapittel 1.

pbl § 33-3 (2)

Tiltakshaver har ansvar for å utarbeide meldingen, og skal sende den til ansvarlig myndighet tidligst mulig under planleggingen av et tiltak. Dette bør skje som ledd i oppstart av saksbehandling i forhold til de søknads- og planprosesser som er vist i forskriften vedlegg I og II, kolonne III.

Tiltakshaver bør alltid kontakte ansvarlig myndighet ved utarbeidelse av meldingen, bl.a. for å drøfte aktuelle alternativer og andre relevante problemstillinger knyttet til tiltaket. Det anbefales at det holdes et møte mellom tiltakshaver og ansvarlig myndighet før meldingen sendes inn for å legge en tidsplan for behandlingen av saken, avklare de ulike parters roller og ansvar og samordne saksbehandlingen med den ordinære plan- og søknadsprosessen for tiltaket.

Tiltakshaver bør videre ta kontakt med planmyndigheten når denne ikke er ansvarlig myndighet for å klargjøre planstatus for området og drøfte samordning med den ordinære planprosessen for tiltak som omfattes av planbestemmelsene i pbl.

Tiltakshaver bør i tillegg kontakte berørte myndigheter for å innhente synspunkter på alternativer, og for å få informasjon som grunnlag for utformingen av meldingen og forslaget til utredningsprogram.

2.1.3     Innhold i meldingen med forslag til utredningsprogram

f § 11 jf. VIII

Meldingen skal inneholde to deler. Del A skal beskrive tiltaket, aktuelle alternativer og tiltakets antatte konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Det er viktig at meldingen gir en god beskrivelse av tiltaket og aktuelle alternativer (se kapittel 2.2.2).

Det er videre viktig at lokaliseringen er illustrert ved godt kartmateriale, som inneholder relevante referanser til for eksempel grenser for verneområder.

Del B skal inneholde et forslag til utredningsprogram. Utredningsprogrammet skal fokusere på de spørsmål som det er nødvendig å få klargjort for å kunne ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Krav til innhold i utredningsprogrammet er nærmere omtalt i kapittel 2.2.1. Krav til innhold i konsekvensutredningen er nærmere omtalt i kapittel 2.3.1.

2.1.4     Høring av meldingen

pbl § 33-3
(2) (3)

Høringen av meldingen skal gi grunnlag for å avgjøre hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Høringen kan også gi informasjon til arbeidet med søknad etter særlover eller planforslag etter pbl for tiltaket. Ansvarlig myndighet bør derfor sende meldingen på høring i god tid før plan- eller søknadsforslaget sendes på høring. Dersom tiltaket krever plan etter pbl, bør meldingen sendes på høring samtidig med at oppstart av planarbeidet gjøres kjent. For eksempel kan planoppstart for reguleringsplanarbeid for tiltaket og høring av meldingen kunngjøres i samme annonse.

Ansvarlig myndighet legger meldingen ut til offentlig ettersyn, og sender den til uttalelse til berørte myndigheter og interesserte. Kunngjøring om offentlig ettersyn skal som regel skje i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Se bilag E for en oversikt over aktuelle høringsinstanser. Fristen bør ikke settes kortere enn seks uker.

Tiltakshaver kan, etter nærmere avtale med ansvarlig myndighet, stå for det praktiske arbeidet med utsendelse av meldingen.

f § 12 (2)

Ansvarlig myndighet skal vurdere om det bør gjennomføres utvidete tiltak for å øke muligheten for medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte under høringen av meldingen. Se nærmere omtale i kapittel 2.2.3.

Høringen av meldingen gir berørte og interesserte mulighet til å påpeke hvilke vesentlige konflikter tiltaket kan reise, hvilke hensyn som bør legges til grunn for videre planlegging og hvilke alternativer og problemstillinger som må/bør utredes. Høringsinstansene bør gjøre en konkret vurdering av hvilke alternative lokaliseringer og tekniske løsninger for tiltaket som bør utredes, og hvilke og hvor detaljerte utredninger det er behov for. Høringsinstansene bør i sin uttalelse understreke/begrunne hvordan deres innspill kan ha betydning for beslutningene om tiltaket, slik at ansvarlig myndighet kan vurdere uttalelsen og konkretisere utredningsprogrammet.

I de tilfeller der ansvarlig myndighet ikke er et departement eller direktorat, bør høringsinstansene klargjøre eventuelle behov for at utredningsprogrammet fastsettes av et departement, direktorat eller av fylkeskommunen. Se for øvrig omtale i kapittel 2.2.4 nedenfor.

2.2  Fastsettelse av utredningsprogrammet

2.2.1     Utredningsprogrammet  –  formål, innhold og behandling av alternativer

pbl § 33-4
f § 12 jf. V-IV

Ansvarlig myndighet skal fastsette utredningsprogrammet på bakgrunn av meldingen og uttalelsene til denne, samt egne vurderinger av saken. Ansvarlig myndighet har ansvaret for å påse at utredningsprogrammet er tilfredsstillende i forhold til det enkelte tiltak og i samsvar med bestemmelsene.

Det er viktig at konsekvensutredningen er fokusert på de problemstillingene og mulige konflikter det aktuelle tiltaket reiser, og som det er viktig å få klargjort for å kunne fatte vedtak og gi vilkår knyttet til de tillatelser konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Utredningsprogrammet må avspeile dette. Det vises til bilag B for veiledning om utforming av utredningsprogrammet.

Det er viktig at utredningsprogrammet i størst mulig grad klargjør hvilket arbeid tiltakshaver forutsettes å gjøre i tilknytning til de ulike punktene i programmet. Det er i denne sammenhengen viktig å skille mellom de problemstillinger som krever at tiltakshaver framskaffer ny kunnskap, for eksempel i form av feltarbeid, målinger eller utredninger, og de problemstillingene som kan belyses tilfredsstillende gjennom omtale eller vurderinger basert på foreliggende kunnskap.

Det fastsatte utredningsprogrammet skal fremstå som ett samlet dokument, og skal kunne leses uavhengig av tiltakshavers forslag til utredningsprogram.

2.2.2     Nærmere om behandlingen av alternativer

pbl §§ 33-5
33-6 (I)
V-IV a

I henhold til pbl § 33-6 og forskriften vedlegg IV a), kan ansvarlig myndighet kreve at 0-alternativet og aktuelle alternativer utredes i konsekvensutredningen.

Med 0-alternativet menes at tiltaket ikke realiseres som foreslått.

En utredning/beskrivelse av 0-alternativet kan omfatte konsekvensene sett fra tiltakshavers ståsted (dvs. en nærmere begrunnelse for at tiltaket gjennomføres), eller utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Et eksempel er konsekvensene av støyproblemer knyttet til videreføring av eksisterende virksomhet.

I enkelte situasjoner vil det være behov for å få utredet alternative tiltak eller strategier for å løse de problemer tiltaket er ment å løse. Dette vil særlig være relevant i forhold til offentlige tiltakshavere eller spesielt konfliktfylte tiltak. I vegsaker kan det i enkelte tilfeller være relevant at det for eksempel stilles krav om utredning av alternativer til vegutbygging, jf. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. I de tilfeller det forutsettes utredning av alternative strategier, må ansvarlig myndighet vurdere hvilke problemstillinger det er naturlig at tiltakshaver utreder, og hvilke forhold som det er naturlig at lokale, regionale eller statlige myndigheter står ansvarlig for å vurdere. Se også kapittel 2.8 om kostnader ved konsekvensutredningen.

Med aktuelle alternativer menes: 

–      Alternative tekniske løsninger enn de foreslåtte,

–      alternativer for utforming og tilpasning av tiltaket og

–      alternative lokaliseringer av tiltaket.

Hva som i den enkelte sak er å regne som aktuelle alternativer avgjøres av ansvarlig myndighet gjennom fastsetting av utredningsprogrammet.

Hvis det stilles krav til utredning av alternative lokaliseringer, må det gå klart fram av utredningsprogrammet om alle alternativene skal utredes til samme plan- eller beslutningsnivå, eller om det kun stilles krav om nærmere undersøkelser/redegjørelse for enkelte av alternativene for å sile disse ut av den videre planprosessen. Dersom det legges opp til siling av alternativer, bør det gå klart fram av utredningsprogrammet hvordan dette skal skje. Dette gjelder både hvilke kriterier som skal legges til grunn ved silingen, og hvilken saksbehandling en skal ha i forbindelse med silingen. Det kan kun legges ut planforslag eller sendes søknad om konsesjon for alternativer som er utredet tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken.

Ansvarlig myndighet kan, på bakgrunn av høringsuttalelser, eller på bakgrunn av egne vurderinger, stille krav til utredning av aktuelle alternativer som ikke er omtalt som aktuelle alternativer i tiltakshavers melding. I de tilfeller det stilles krav om utredning av lokaliseringer som ikke er nærmere omtalt i meldingen, må ansvarlig myndighet vurdere om det er behov for å gi berørte myndigheter og offentligheten mulighet til å uttale seg om utredningsbehovene knyttet til det nye lokaliseringsalternativet. Høring av utredningsprogram for nye alternativer vil særlig være aktuelt hvis det nye alternativet kan ha vesentlige andre konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn enn det som er omtalt i meldingen.

V-IV d

Konsekvensutredningen skal alltid inneholde en beskrivelse av relevante opplysninger om dagens situasjon med hensyn til miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene i det eller de områdene tiltaket er foreslått lokalisert. Hensikten er å få et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av det foreslåtte tiltaket. For å sikre et relevant sammenligningsgrunnlag, er det nødvendig å vurdere behovet for å framskrive situasjonen i området med utgangspunkt i målsetting, retningslinjer og planer for fremtidig utvikling i områdene, for eksempel kommuneplaner, fylkesplaner etc. Tidsperspektivet for fremskrivingen bør avklares i utredningsprogrammet.

2.2.3     Medvirkning ved høring av melding og fastsettelse av utredningsprogrammet

pbl § 33-4
+ § 12

I henhold til forskriften § 12 annet ledd skal ansvarlig myndighet vurdere om det bør gjennomføres tiltak (utover selve høringen) for å gi berørte myndigheter og interesserte økt adgang til å bidra/delta forut for fastsetting av utredningsprogrammet.

Aktuelle tiltak for å sikre medvirkning forut for fastsetting av utredningsprogrammet kan være å legge ut meldingen på internett med invitasjon til uttalelser, eller å holde et offentlig møte om saken. Offentlig møte i forbindelse med høring av meldingen og/eller fastsettelse av utredningsprogrammet vil særlig kunne være aktuelt i forhold til konfliktfylte saker.

Etter gjennomført høring kan det være nyttig å gjennomføre møte(r) med berørte myndigheter og eventuelt andre sentrale høringsinstanser for å klargjøre og konkretisere høringsuttalelser og innspill slik at utredningsprogrammet blir mest mulig konkret. Hvem som bør være med på slike møter avhenger av innspillene i den enkelte sak. Møtet kan kombineres med eventuelle møter om planforslaget eller søknaden, og kan bidra til å effektivisere senere behandling. Ansvarlig myndighet bør også vurdere behovet for kontakt med enkelte av høringsinstansene for å avklare uklarheter etc., for eksempel per telefon.

I spesielt store og/eller komplekse og konfliktfylte saker, kan det være nyttig å nedsette en arbeidsgruppe som støtte for ansvarlig myndighet i arbeidet med å komme fram til et fokusert og omforent utredningsprogram.

Det er opp til ansvarlig myndighet å ta stilling til om det er behov for slik utvidet medvirkning ved høring eller fastsetting av utredningsprogram, samt hvilke tiltak som synes hensiktsmessige. Ansvarlig myndighet kan pålegge tiltakshaver å bidra til gjennomføring av slike tiltak.

I de sakene hvor ansvarlig myndighet ikke selv gir tillatelse til tiltaket, bør utredningsprogrammet fastsettes i samarbeid med plan-/tillatelsesmyndigheten. Et slikt samarbeid kan bidra til en god samordning mellom konsekvensutredningen og beslutningsprosessen.

2.2.4     Forelegging for Miljøverndepartementet

pbl § 33-4
f § 7

Før utredningsprogrammet fastsettes, skal ansvarlig myndighet forelegge et utkast til fastsatt utredningsprogram for Miljøverndepartementet. Et oppsummeringsnotat, jf. forskriften § 12 fjerde ledd, skal følge utkast til fastsatt utredningsprogram (se kapittel 2.2.5 nedenfor).

Ansvarlig myndighet har ansvaret for å sikre at utredningsprogrammet er tilfredsstillende. Miljøverndepartementet vil normalt kun gi merknader til saker som berører nasjonale eller vesentlige regionale hensyn, og hvor det er tvil om disse hensynene er tilfredsstillende ivaretatt gjennom ansvarlig myndighets utkast til fastsatt utredningsprogram. Departementet vil i tillegg prioritere saker som kan skape presedens, saker på nye saksområder og saker som har stor politisk interesse. I saker som reiser spørsmål av mer lokal karakter vil det normalt ikke bli gitt merknader til utredningsprogrammet.

Ansvarlig myndighet vil få beskjed om Miljøverndepartementet ønsker å gi merknader til utkastet til fastsatt utredningsprogram senest innen to uker etter at nødvendige opplysninger i saken er mottatt. Dersom ansvarlig myndighet ikke har mottatt slik tilbakemelding, kan foreleggingsplikten ansees som oppfylt.

Miljøverndepartementets merknader skal innarbeides i oppsummeringsnotat eller utredningsprogrammet. Dersom ansvarlig myndighet har spørsmål knyttet til departementets merknader, tas disse opp med Miljøverndepartementet før utredningsprogrammet fastsettes.

Miljøverndepartementet kan, i samråd med overordnet forvaltningsmyndighet for tiltaket, bestemme at fylkeskommunen, eller det departementet eller direktoratet tiltaket administrativt hører inn under, skal være ansvarlig myndighet, jf. forskriften § 6 sjuende ledd.

Hvis det er usikkerhet om hvem som skal være ansvarlig myndighet, avgjør Miljøverndepartementet dette i samråd med det departementet eller direktoratet tiltaket administrativt hører inn under,

jf. forskriften § 6 åttende ledd. En slik avgjørelse vil normalt bli tatt senest i forbindelse med fastsetting av utredningsprogrammet. Dette er aktuelt for tiltak som er av nasjonal karakter, for tiltak som normalt vil ha virkninger utover den enkelte kommune/fylkeskommune og for tiltak som er foreslått lokalisert i flere enn én kommune/fylkeskommune.

2.2.5     Utarbeidelse av oppsummeringsnotat og krav til offentliggjøring

f § 12

Det fremgår av forskriften § 12 at ansvarlig myndighet ved fastsettelse av utredningsprogrammet skal utarbeide en oppsummering av høringsuttalelsene. Av denne oppsummeringen skal det fremgå hvordan forslag til utredninger er vurdert, og det skal gis en kort begrunnelse dersom forslag ikke tas inn i det fastsatte utredningsprogrammet.

I bilag B til dette rundskrivet gis det nærmere veiledning om utforming av oppsummeringsnotat og fastsatt utredningsprogram.

Når utredningsprogrammet er fastsatt av ansvarlig myndighet, skal dette og oppsummeringsnotatet sendes til tiltakshaver. Kopi av dokumentene skal sendes til de som har avgitt uttalelse til meldingen.

2.3  Utarbeidelse og behandling av konsekvensutredningen

2.3.1     Utarbeidelse av konsekvensutredningen

Tiltakshaver har ansvar for å utarbeide konsekvensutredningen.

pbl § 33-5

Konsekvensutredningen skal utarbeides i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, jf. kapittel 2.2.1 ovenfor, og skal i nødvendig utstrekning omfatte bokstavpunktene i vedlegg IV til forskriften.

Dersom det gjennom plan- og utredningsarbeidet fremkommer forhold av betydning for tiltakets mulige virkninger som ikke er nevnt i utredningsprogrammet, skal dette omtales i konsekvensutredningen.

f § 12   

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument.

Det fastsatte utredningsprogrammet skal inngå som et vedlegg til konsekvensutredningen. Tiltakshaver skal også utarbeide et ikke-teknisk sammendrag, gjerne i form av en brosjyre, som gjengir hovedpunktene i konsekvensutredningen.

I de tilfellene planforslaget og konsekvensutredningen sendes på høring samtidig, kan konsekvensutredningen og plan- eller søknadsforslaget redigeres som ett dokument. Dette dokumentet vil da bli planforslag/søknad med tilhørende konsekvensutredning. Forutsetningene er at utredningskravene i utredningsprogrammet er oppfylt, og at programmet er gjengitt i dokumentet.

2.3.2     Endringer av tiltaket og alternativer i forhold til fastsatt utredningsprogram

Dersom tiltakshaver ønsker å ta fastsatte lokaliseringsalternativer ut av konsekvensutredningen, eller ønsker å endre innhold i eller krav til utredninger som fremgår av det fastsatte utredningsprogrammet, skal dette alltid avklares med ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet skal forelegge slike endringer av det fastsatte utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet. Ansvarlig myndighet må innhente vurderinger fra myndigheter som er berørt av de foreslåtte endringene før forelegging for Miljøverndepartementet.

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede flere alternative lokaliseringer enn de som framgår av det fastsatte utredningsprogrammet, må dette tas opp med ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet avgjør i så fall om det er behov for å gi berørte myndigheter og offentligheten mulighet til å uttale seg til utredningsbehovet for nye alternativer.

2.3.3     Høring av konsekvensutredning og offentlig møte

pbl § 33-6
f § 15

Ferdigstilt konsekvensutredning oversendes ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet sender konsekvensutredningen på høring, og legger den ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelser bør ikke settes kortere enn åtte uker.

Tiltakshaver kan, etter avtale med ansvarlig myndighet, stå for det praktiske arbeidet med høring av konsekvensutredningen.

Ansvarlig myndighet har ansvaret for å holde offentlig møte om konsekvensutredningen. Opplegget for møtet bør avklares med vedkommende kommuner eller fylkeskommuner, som bør være til stede på møtet. Møtet bør samordnes med eventuelle møter om planforslaget eller søknaden for tiltaket. Formålet med møtet er å sikre at alle relevante opplysninger som er kommet frem i saken, og gjennom konsekvensutredningen, blir formidlet direkte til berørte. Merknader og synspunkter som fremkommer på det offentlige møtet skal inngå i grunnlaget for å vurdere om utredningsplikten er oppfylt.

Ansvarlig myndighet kan etter pbl § 33-6 i særlige tilfeller unnta fra plikten til å avholde offentlig møte i forbindelse med konsekvensutredningen. Dersom det er avholdt offentlig møte i forbindelse med fastsetting av utredningsprogram, kan dette gi grunnlag for å gjøre unntak for plikten til å holde offentlig møte i forbindelse med konsekvensutredningen. Ansvarlig myndighet bør i såfall eksplisitt nevne at en vurderer et slikt unntak i høringsbrevet til konsekvensutredningen. I konfliktfylte saker bør ansvarlig myndighet ikke gjøre slikt unntak.

Høringsinstansene bør i sine uttalelser til konsekvensutredningen:

  • Vurdere om konsekvensutredningen oppfyller utredningsprogrammet,
  • vurdere tiltakshavers beskrivelse av konsekvensene, sammenstilling og vurdering,
  • gi eventuelle supplerende opplysninger og vurderinger av konsekvenser som er relevante for beslutningen,
  • vurdere behov for, og gi eventuelle innspill til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket,
  • gi innspill til eventuelle avbøtende tiltak,
  • gi uttrykk for eventuelt gjenstående konflikter knyttet til gjennomføring av tiltaket.

Høringsinstansene kan i spesielle tilfeller be om tilleggsutredning. Grunnlaget for å kreve tilleggsutredning og behandlingen av denne er omtalt i kapittel 2.4.1 nedenfor.

Ved parallell høring av konsekvensutredningen og planforslag/ søknad, vil berørte parter uttale seg til både konsekvensutredningen og plan/søknad. Høringsinstansene bør i sin uttalelse skille mellom merknader til beslutningsunderlaget (konsekvensutredningen) og merknader til forslag til vedtak i saken (planen eller søknaden). Se for øvrig kapittel 3 om samordning mellom konsekvensutredningen og planforslag og/eller søknad for tiltaket.

2.4  Oppfylt utredningsplikt, tilleggsutredninger og sluttdokument

pbl § 33-6 (2)
f § 14

Ansvarlig myndighet avgjør, på grunnlag av konsekvensutredningen og høringsuttalelsene, om utredningsplikten etter bestemmelsene om konsekvensutredninger er oppfylt. Når utredningsplikten anses oppfylt, skal ansvarlig myndighet utarbeide et sluttdokument. Sluttdokumentet skal følge behandlingen av saken etter særlov og/eller plan- og bygningsloven.

2.4.1     Tilleggsutredninger

pbl § 33-6
(2) 2 pkt.

Ansvarlig myndighet kan kreve at tiltakshaver gjennomfører tilleggsutredninger etter KU-bestemmelsene før utredningsplikten kan ansees som oppfylt dersom i) høringsuttalelsene avdekker at utredningsprogrammet ikke er fulgt opp på vesentlige punkter, eller ii) dersom høringen har avdekket nye problemstillinger av vesentlig betydning for vedtak om gjennomføring. Ved vurdering av behovet for tilleggsutredninger vil man legge vekt på om utredningsbehovene kan ivaretas gjennom nærmere undersøkelser etter forskriften § 14 tredje ledd før vedtak om gjennomføring. Pålegg om tilleggsutredning må begrunnes i at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å fatte planvedtak/gi tillatelse.

Tilleggsutredningen skal sendes på høring. Normalt bør den sendes til de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen.

Utredningsplikten er ikke oppfylt før den eventuelle tilleggsutredningen er hørt og godkjent av ansvarlig myndighet.

2.4.2     Sluttdokument

pbl § 33-8
f § 14

Sluttdokumentet skal kort gjøre rede for tiltakets konsekvenser slik disse er fremkommet i konsekvensutredningen og ved høringen av denne. I sluttdokumentet skal det også gjøres rede for tiltak for å forhindre/avbøte skader og/eller ulemper som tiltaket kan medføre.

f § 14 (3)

Ansvarlig myndighet kan stille krav til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Nærmere undersøkelser kan omfatte:

–      Forhold som det er nødvendig å klargjøre før det fattes vedtak eller gis slik tillatelse som konsekvensutredningen skal ligge til grunn for, eller

–      forhold som må klargjøres knyttet til senere planvedtak/tillatelser.

Det kan også stilles krav om undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket under utbygging, i driftsfasen og ved nedleggelse.

Det skal fremgå av sluttdokumentet hvem som har ansvaret for å påse at eventuelle krav til oppfølgende undersøkelser blir gjennomført, og det bør også gis henvisninger til aktuelle hjemler.

I plan- eller byggesaker etter pbl vil det være naturlig å innarbeide krav om oppfølgende undersøkelser som vilkår for gjennomføring av tiltaket. Dette kan gjøres i bestemmelser til eventuell reguleringsplan for tiltaket etter pbl § 26, eller som vilkår som settes for tiltaket i forbindelse med eventuell byggesaksbehandling. I saker som krever tillatelse etter konsesjonslovgivningen, kan kravet om oppfølgende undersøkelser gis som vilkår i tillatelsen.

I de tilfeller tiltakshaver utarbeider program for miljøoppfølging bør ansvarlig myndighet påse at forslag til avbøtende tiltak og krav til nærmere undersøkelser, overvåking og etterprøving blir innarbeidet i miljøoppfølgingsprogrammet.

Det gis veiledning for oppstilling av sluttdokumentet i bilag C til dette rundskrivet.

Plan- og bygningslovens bestemmelser i kapittel XVIII Straffeansvar og kapittel XIX Ulovlig byggearbeid vil kunne komme til anvendelse dersom eventuelle krav til slike undersøkelser ikke blir fulgt opp.

Avgjørelsen om oppfylt utredningsplikt gjelder kun for det enkelte tiltaket og de alternativene som er utredet.

2.4.3     Endring av tiltaket etter oppfylt utredningsplikt

Dersom tiltaket endres etter at utredningsplikten er oppfylt, men før det treffes planvedtak/gis tillatelse, og endringen er av en slik karakter at planforslaget må legges ut til nytt offentlig ettersyn eller søknaden må revideres, må plan- og/eller tillatelsesmyndigheten påse at konsekvensene av endringen for miljø, naturressurser eller samfunn blir tilfredsstillende belyst.

Er endringen av en slik karakter at den faller inn under vedlegg I punkt 5 eller vedlegg II punkt 6, må tiltaket behandles tilsvarende, jf. kapittel 1.1, avsnitt Utvidelser og endringer.

2.4.4     Fornyet konsekvensutredning

pbl § 33-10

For saker hvor det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket etter bestemmelsene, skal tiltakshaver sende melding og konsekvensutredning på ny hvis tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at det foreligger bindende planvedtak eller tillatelse for tiltaket, jf. pbl § 33-10.

Dersom vedtaket er påklaget eller det er reist innsigelse til planen, løper fristen fra endelig avgjørelse i klage-/innsigelsessaken.

Dersom konsekvensutredningen skal ligge til grunn for flere vedtak, jf. kolonne III i vedlegg I og II, legges følgende til grunn i forhold til hvilket vedtak tidsfristen må vurderes i forhold til: 

–      For saker hvor konsekvensutredningen lå til grunn for konsesjon etter særlov (for eksempel saker etter vassdragsreguleringsloven eller energiloven), vil 5-års fristen løpe fra tidspunktet for konsesjonsvedtaket. Dette gjelder selv om saken også omfattes av planbestemmelsene i pbl.

–      I saker hvor KU ligger til grunn for plan etter planbestemmelsene i pbl, løper tidsfristen normalt fra det tidspunkt det er fattet bindende planvedtak (reguleringsplan/bebyggelsesplan). I saker hvor konsekvensutredningen ligger til grunn for byggetillatelse gjelder fristen normalt fra tidspunkt for byggetillatelse.

Plikten til å sende melding og foreta ny konsekvensutredning påligger tiltakshaver. Tiltakshaver kan søke om unntak fra plikten til fornyet konsekvensutredning. Slik søknad rettes til ansvarlig myndighet, jf. kolonne II i vedlegg I og II.

Ansvarlig myndighet kan gjøre unntak fra regelen om at det skal sendes melding og foretas ny konsekvensutredning. Et eventuelt unntak må begrunnes.

Ved ansvarlig myndighets vurdering av hvorvidt det skal gjøres unntak, vil det være avgjørende om de foreliggende utredninger fortsatt anses å være dekkende for de virkninger tiltaket kan få. Forhold som kan tale mot at man gjør unntak er at det har skjedd endringer i tiltaket og dets mulige virkninger, at omgivelsene er endret på en slik måte at tiltakets virkninger øker eller endres eller at det foreligger ny kunnskap om virkninger av tiltaket.

Ansvarlig myndighet kan gjøre unntak for kravet om ny melding og ny konsekvensutredning, men stille krav om supplerende utredninger på bestemte tema eller problemstillinger, jf. avsnittet ovenfor. Slike supplerende utredninger kan fokuseres på nødvendig oppfølging av tiltaket og virkninger av dette i anleggs- og driftsfasen. Et godt program for oppfølging av konsekvensutredningen kan gjøre fornyet konsekvensutredning unødvendig, og således begrunne et unntak etter § 33-10.

Ansvarlig myndighets vurdering etter § 33-10 kan ikke påklages, jf. forskriften § 1 tredje ledd.

Det at det inntrer plikt til å gjennomføre fornyet konsekvensutredning innebærer ikke at de tillatelser som KU lå til grunn for kan oppheves med hjemmel i § 33-10. Fornyet konsekvensutredning vil kunne danne grunnlag for et spørsmål om å trekke tilbake tillatelsen med hjemmel i annet lovverk, endre vilkår, stille nye vilkår i henhold til andre lover eller utarbeidelse av et program for miljøoppfølging.

2.5  Vedtak av plan/tillatelse – krav til redegjørelse og offentlighet

pbl §§ 20-5,
27-2

Plan-/tillatelsesmyndigheten er ansvarlig for at vedtaket i saken med begrunnelse offentliggjøres. I saker hvor det fattes planvedtak, bør offentliggjøring skje gjennom kunngjøringen av planvedtaket i to aviser som er alminnelig lest på stedet, jf. pbl § 20-5 (kommuneplan) og § 27-2 (reguleringsplan). I øvrige saker bør offentliggjøring skje mest mulig samordnet med krav til offentliggjøring/kunngjøring av vedtaket i henhold til særlovgivningen.

I offentliggjøringen/kunngjøringsannonsen skal det fremgå at vedtaket er fattet på bakgrunn av konsekvensutredningen etter pbl kapittel VII-a. Det skal også fremgå at berørte og interesserte ved forespørsel kan få en skriftlig redegjørelse for hvordan konsekvensutredningen og høringsuttalelsene til denne har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Dette er særlig viktig når det gjelder valg av alternativ og fastsettelse av tiltak for å avbøte skadevirkninger, for eksempel gjennom reguleringsbestemmelser eller vilkår etter pbl eller konsesjonslover.

2.6  Felles melding og konsekvensutredning for flere tiltak i ett område

f § 9

Miljøverndepartementet kan, etter samråd med ansvarlig myndighet, bestemme at det skal utarbeides en felles melding og/eller en felles konsekvensutredning for flere tiltak som hver for seg omfattes av bestemmelsene. Et slikt pålegg vil være aktuelt dersom tiltakene er tenkt lokalisert innenfor samme geografiske område og innenfor samme tidsrom, og der det er sannsynlig at tiltakene vil ha samvirkninger som bør belyses. Avgjørelsen blir tatt på bakgrunn av skriftlig henvendelse fra ansvarlig myndighet/plan-/tillatelsesmyndigheten, og tas senest i forbindelse med foreleggelse av utredningsprogrammet. Miljøverndepartementet vil ved eventuell usikkerhet avgjøre hvem som skal være ansvarlig myndighet. Hvis tiltakshaver og ansvarlig myndighet er enige om felles melding, vil det ikke være behov for å avklare spørsmålet med Miljøverndepartementet.

2.7  Frister for uttalelse

f § 15

Ansvarlig myndighet kan fastsette frister både for miljøvernmyndighetenes uttalelse til om tiltak som fremgår av forskriftens vedlegg II skal konsekvensutredes, og til høring av meldingen og konsekvensutredningen. Forskriften angir minimumsfrister. Forskriften fastsetter også tidsrammer for myndighetens behandling.

Det er nødvendig at ansvarlig myndighet legger opp til en forutsigbar og tidseffektiv saksbehandling av tiltaket. Dette er viktig av hensyn til tiltakshavers prosjektfremdrift og utnyttelsen av offentlige ressurser. Det er derfor også viktig at høringsinstansene overholder de fastsatte fristene.

I spesielt store og konfliktfylte saker bør ansvarlig myndighet vurdere å gi lengre frister for uttalelse enn forskriftens minimumsfrister. Ved fastsettelse av frist for uttalelse bør det også tas hensyn til om saken er av en slik karakter at den forutsetter politisk behandling i kommunen.

Dersom det ikke er mulig å overholde fristene må høringsinstansene varsle ansvarlig myndighet om at de vil  komme med uttalelse, og be om forlenget høringsfrist. Dette må skje i god tid før fristen går ut. Ansvarlig myndighet vurderer om det av hensyn til fremdriften i saken kan gis utsettelse av høringsfristen. Hvis det ikke foreligger svar innen fristen, eller man ikke har varslet behov for utvidet frist, kan ansvarlig myndighet legge til grunn at det ikke vil bli avgitt uttalelse.

2.8  Kostnader ved konsekvensutredningen

pbl § 33-11

Tiltakshaver bærer kostnadene for utarbeidelse og bekjentgjøring av melding, konsekvensutredning og møte om konsekvensutredningen. Kostnadene forbundet med tiltak rettet mot å få økt medvirkning tidlig i planleggingsfasen og i forbindelse med utredningsprogrammet regnes som del av kostnadene til utleggelse til offentlig høring, og skal derfor bæres av tiltakshaver.

Når fagdepartement, dvs. det departementet tiltaket sorterer under/ overordnet forvaltningsmyndighet, finner det rimelig, kan tiltakshaver pålegges å dekke utgifter til sakkyndig hjelp og lignende for grunneiere, interesserte, fylkeskommuner og kommuner. Denne hjemmelen (§ 33-11) vil kun bli benyttet i spesielle tilfeller, og kun dersom arbeidet som gjøres er av relevans for beslutningen. Avgjørelsen tas på grunnlag av søknad med begrunnelse.

Unntaksvis kan fagdepartementet bestemme at utgiftene skal dekkes helt eller delvis av staten, fylkeskommunen eller kommunen, eller fordeles mellom dem. Dette kan være tilfelle dersom ansvarlig myndighet mener det er behov for utredninger utover det som er naturlig å pålegge tiltakshaver. Se også kapittel 2.2.2.

Myndighetenes kostnader ved behandling av saker etter bestemmelsene bæres av vedkommende myndighet.

2.9  Saksbehandlingsfeil og klage

Innsigelse

Innsigelse til plansaker fra myndigheter med innsigelseskompetanse skal være direkte eller indirekte knyttet til realitetsspørsmålet i planforslaget. Innsigelse knyttet til rent formelle forhold kan skje i de tilfeller der dette kan ha reelle følger for de interesser vedkommende myndighet har som oppgave å ivareta, jf. rundskriv T- 5/95. Dersom manglende konsekvensutredning fører til så omfattende mangler ved sakens opplysning at man ikke kan ta stilling til om det er vesentlige konflikter mellom planforslaget og de aktuelle interesser man skal ivareta, kan dette være grunnlag for en innsigelse til planen.

Klage

Avgjørelser som treffes etter regelverket om konsekvensutredninger er prosessledende, og regnes ikke som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jf. forskriften § 1. Avgjørelsene kan følgelig ikke påklages.

Dette innebærer at beslutning om hvorvidt et tiltak er utredningspliktig ikke kan påklages. Ansvarlig myndighets vurdering av konsekvensutredningsplikten er endelig, og kan ikke påklages eller bringes inn for Miljøverndepartementet for overprøving. Eventuelle feil ved ansvarlig myndighets vurdering som fører til at utredningsplikt blir forsømt, vil være en saksbehandlingsfeil som kan gi grunnlag for klage på vedtaket som konsekvensutredningen skal ligge til grunn for, for eksempel vedtak av reguleringsplan, jf. forvaltningsloven § 41. Det samme gjelder øvrige feil i anvendelsen av regelverket.

Unntaket er Miljøverndepartementets beslutning om å pålegge konsekvensutredning etter pbl § 33-2 fjerde ledd. Denne beslutningen er et enkeltvedtak og kan påklages av den vedtaket retter seg mot, dvs. tiltakshaver som har fått pålegg om å gjennomføre konsekvensutredning. Klagefristen er tre uker. Regjeringen er klageinstans.

3. Samordning med den ordinære plan- og søknadsprosessen

Behandlingen etter KU-bestemmelsene skal skje mest mulig samordnet med øvrig plan- og søknadsbehandling for tiltaket.

Hensikten med samordning er for det første å sikre at innspillene som kommer frem under behandlingen etter KU-bestemmelsene blir nyttiggjort i plan- og søknadsprosessen, for det andre å sikre en mest mulig effektiv behandling av saken og for det tredje å sikre en forutsigbar prosess for utbygger og berørte.

I henhold til bestemmelsene er det ansvarlig myndighet som har hovedansvar for at samordning finner sted på en best mulig måte. I de tilfeller ansvarlig myndighet er en annen myndighet enn den som vedtar plan for tiltaket eller gir tillatelse, må ansvarlig myndighet ta kontakt med vedkommende myndighet(er) for drøfte nødvendig samordning.

3.1  Kjøreregler for samordning

Hovedreglene for behandling etter KU-bestemmelsene sett i forhold til den ordinære plan- og søknadsprosessen for tiltaket er: 

–      Dersom tiltaket krever plan etter pbl, bør meldingen sendes på høring samtidig med at oppstart av planarbeidet gjøres kjent.

–      Konsekvensutredningen skal foreligge før plan etter pbl eller søknad om tillatelse sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn.

–      Konsekvensutredningen og planforslaget eller søknaden bør normalt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig.

–      Det kan ikke gis tillatelse eller fattes planvedtak knyttet til tiltaket før utredningsplikten er oppfylt.

Samordning av saksbehandlingen innebærer (jf. strekpunkt to og tre ovenfor) felles kunngjøring av meldingen og oppstart av planarbeidet etter pbl og felles høring av konsekvensutredning og planforslag eller søknad om tillatelse. For de særlover som har krav om forhåndskunngjøring skal denne og melding etter KU-bestemmelsene samordnes. Det vises også til kapittel 2.

For å tilrettelegge for en samordning av plan- og utredningsarbeidet er det også viktig at utredningsarbeidet etter KU-bestemmelsene sees i sammenheng med arbeidet med å fremskaffe nødvendig dokumentasjon som grunnlag for plan-/søknadsbehandlingen. Videre kan konsekvensutredningen og plan- eller søknadsforslaget redigeres som ett dokument. Dette dokumentet vil da bli planforslag/søknad med tilhørende konsekvensutredning.

I kapittel 3.3 nedenfor omtales situasjoner hvor det ikke vil være hensiktsmessig å legge opp til en samordnet behandling.

3.2  Hvilke lover skal behandlingen samordnes med?

Samordningsbestemmelsene gjelder for de lover som er nevnt i kolonne III i vedlegg I og II, der det ikke kan treffes vedtak før utredningsplikten etter KU-bestemmelsene er oppfylt.

De fleste tiltakstyper nevnt i vedlegg I og vedlegg II krever plan etter planbestemmelsene i pbl samt tillatelse etter forurensningsloven. Dette gjelder for eksempel massetak- og industrisaker. I noen tilfeller forutsettes det i tillegg tillatelse etter særlov. Dette gjelder for eksempel havner.

Konsekvensutredningen skal utarbeides som grunnlag for begge eller alle disse tillatelsene. Ansvarlig myndighet og plan-/tillatelsesmyndighetene har et særlig ansvar for å legge opp til en best mulig samordning av behandlingen. Det er derfor svært viktig at tiltakshaver, i samarbeid med ansvarlig myndighet, allerede i startfasen legger vekt på å klargjøre hvilke tillatelser konsekvensutredningen skal ligge til grunn for, samt at det utformes et samlet opplegg for behandlingen etter de ulike lovverk. Dette er spesielt viktig i saker hvor ansvarlig myndighet ikke er planmyndigheten og tiltaket forutsetter plan etter pbl.

Samordning mellom behandlingen etter KU-bestemmelsene og planlegging etter planbestemmelsene i pbl omtales nærmere i kapittel 3.4.

For enkelte tiltak skal ikke konsekvensutredningen ligge til grunn for vedtak av plan etter plan- og bygningsloven jf. kolonne III. I slike tilfeller skal behandling etter bestemmelsene om konsekvensutredninger samordnes med sektorlovverk. Dette gjelder for eksempel utbygging av vannkraft, nasjonalparker og flere landbrukstiltak.

Normalt vil det kreves flere tillatelser enn de nevnt i kolonne III før tiltak kan iverksettes. Det er viktig at tiltakshaver i forbindelse med utarbeiding av meldingen klargjør hvilke tillatelser som er nødvendige for gjennomføring av tiltaket, og at disse myndighetene får meldingen til uttalelse. Myndigheter som skal gi tillatelse må melde inn eventuelle utredningsbehov i forbindelse med høringen av meldingen. Det er viktig at innspillene tilpasses det vedtaket konsekvensutredningen skal ligge til grunn for.

Utredningsplikten etter bestemmelsene om konsekvensutredninger fritar ikke fra utredningsplikt etter annet lovverk, jf. pbl § 33-2 femte ledd. For å sikre en mest mulig rasjonell og forutsigbar prosess for utbygger og berørte myndigheter, må myndigheter som har hjemmel til å pålegge utredninger etter annet regelverk beskrive sitt utredningsbehov ved høringen av meldingen.

Samordning med utredningskrav etter kulturminneloven og kommunehelsetjenesteloven omtales i kapittel 3.5.

3.3  I hvilke situasjoner er det ikke hensiktsmessig med samordnet behandling?

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å bruke meldingen og høringen av denne for å avklare hvilke lokaliseringsalternativer som plan- og utredningsprosessen bør konkretisere nærmere. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å gjennomføre kunngjøringen av planoppstart etter at meldingen er hørt.

Det kan også i noen tilfeller være hensiktsmessig at høringen av konsekvensutredningen gjennomføres før planforslaget eller søknad sendes på høring. Dette kan være tilfelle dersom konsekvensutredningen inneholder flere alternativer, og høringen og godkjenningen av den vil bidra til å avklare hvilke alternativer som er aktuelle å videreføre som planforslag/søknad.

3.4  Samordning med planlegging etter pbl

For de fleste tiltakstyper som omfattes av bestemmelsene, skal konsekvensutredningen ligge til grunn for planvedtak etter pbl, jf. kolonne III i vedlegg I og II. Samordningsreglene i kapittel 3.1 skal legges til grunn for behandlingen av disse tiltakene.

Med vedtak av plan menes bebyggelsesplan, reguleringsplan, kommune(del)plan eller fylkes(del)plan som eksplisitt omhandler tiltak som omfattes av bestemmelsene.

Konsekvensutredningen bør gjennomføres som grunnlag for det første planvedtaket som eksplisitt omhandler tiltaket.

Hvis tiltaket er utredet etter KU-bestemmelsene på ett plannivå, vil det normalt ikke oppstå utredningsplikt etter bestemmelsen knyttet til senere mer detaljerte planer for tiltaket dersom ikke annet er fastsatt i sluttdokumentet. Dette gjelder også for tiltak som er utredet etter KU-bestemmelsene som grunnlag for stortingsbehandling. Sluttdokumentet vil også kunne gi føringer for forhold som eventuelt skal utredes og følges opp på neste beslutningsnivå (nærmere undersøkelser).

Behandlingen etter KU-bestemmelsene vil for de fleste tiltakstypene normalt være knyttet til utarbeidelsen av en reguleringsplan.

For enkelte tiltakstyper/situasjoner vil utredningsplikten også kunne utløses ved bruk av kommune(del)plan. Forutsetningen er at planen eksplisitt omhandler et utredningspliktig tiltak. Se også kapittel 3.4.1 nedenfor. For veg- og jernbanetiltak skal behandlingen etter bestemmelsene skje i forkant av det første planvedtaket etter pbl hvor det blir tatt beslutning om valg av trasé eller korridor. Dette vil i de fleste tilfeller være på kommunedelplannivå, og i enkelte tilfeller fylkesdelplannivå.

For noen tiltak på forskriften vedlegg I, og et fåtall tiltak på vedlegg II, der utarbeidelse av plan ikke inngår i selve oppfangingskriteriet, vil konsekvensutredninger også kunne være knyttet til byggesaksbehandlingen. Dette gjelder for eksempel senter for detaljhandel, jf. vedlegg I og II og industritiltak på vedlegg I som etableres innenfor allerede regulerte områder.

I situasjoner hvor det planlegges flere tiltak innenfor et område anbefales det at det utarbeides en kommunedelplan/reguleringsplan for området under ett, og at behandlingen etter KU-bestemmelsene knyttes opp til dette planarbeidet. En vil da kunne få vurdert konsekvensene for området samlet, og unngår at det oppstår utredningsplikt for flere enkelttiltak på et senere tidspunkt. Dette gjelder for eksempel utviklingsprosjekt (se bilag A tiltak 4.3a og b).

Det er viktig at kravet til detaljering i konsekvensutredningen tilpasses det vedtaket som skal gjøres. For eksempel bør utredningene normalt ligge på et annet detaljeringsnivå når konsekvensutredningen skal ligge til grunn for fylkesdelplan/kommunedelplan enn når konsekvensutredningen skal ligge til grunn for vedtak av reguleringsplan. For tiltak som utredes på fylkesdel- eller kommunedelplannivå bør ansvarlig myndighet klargjøre behovet for mer detaljerte utredninger knyttet til senere planvedtak for tiltaket i sluttdokumentet. For reguleringssaker vil tilsvarende gjelde i forhold til byggesak. 

For nærmere omtale av planlegging etter pbl vises det til Miljøverndepartementets veiledere om Kommune- og Reguleringsplanlegging (T-1225 og T-1226).

3.4.1     Når omhandler planen eksplisitt et tiltak?

Som det fremgår av kapittel 1 omfattes kun arealplanlegging etter pbl av bestemmelsene om konsekvensutredninger når planen eksplisitt omhandler utredningspliktige tiltak.

I noen tilfeller kan det være uklart om planen eksplisitt omhandler et tiltak eller ikke. Dette spørsmålet kan oppstå for eksempel i forbindelse med utviklingsprosjekter i by- og tettsteder, planer som omhandler områder for masseuttak, kystsoneplanlegging som legger rammer for oppdrett eller for planer for havnevirksomhet.

Det er ansvarlig myndighet som har formell kompetanse til å avgjøre om en står ovenfor et utredningspliktig tiltak. Det viktigste hjelpekriterium er konkretiseringsnivået i planen. En generell plan som verken angir type tiltak, tiltakets størrelse eller tiltakets konkrete lokalisering, kan ikke betegnes som en plan som eksplisitt omhandler tiltaket. Tidsperspektivet for gjennomføring vil også ha betydning. Skal planen realiseres innen et tidsperspektiv på 5 år  eller kortere, tyder dette på at man står overfor et eksplisitt tiltak.

Et tredje kriterium for å ta stilling til om en står overfor et utredningspliktig tiltak er om det finnes én eller flere tiltakshavere bak planforslaget.

3.4.2     Problemstillinger knyttet til tomt  og eiendom

I enkelte tilfeller vil tiltaket på grunn av eiendomsforhold eller andre rettigheter kun være aktuelt å gjennomføre for utbygger dersom det skjer på et bestemt område. Dette kan være aktuelt for for eksempel massetak og enkelte private næringsbygg. I massetaksaker vil dermed de aktuelle alternativene være innenfor det avgrensede området i form av alternativ størrelse, tilpasning og teknologi, samt nullalternativet. Det kan likevel være aktuelt å kort drøfte utnyttelse av ressursen i forhold til andre massetaksressurser. Dette avgjør ansvarlig myndighet på bakgrunn av høringen.

f § 13

For nybygg av for eksempel private næringsbygg har tiltakshaver ofte kjøpt tomt, og vil derfor vurdere andre alternativer som uaktuelle. I slike tilfeller kan det likevel foreligge lokaliseringsalternativer som kan ivareta miljø- og samfunnshensyn på en like god måte. I hvilken grad det likevel skal kreves utredninger av alternative lokaliseringer avgjør ansvarlig myndighet i den enkelte sak. Se også kapittel 2.2.2 angående utredning av alternativer.

3.5  Krav til utredninger etter kulturminneloven og kommunehelsetjenesteloven

3.5.1     Kulturminneloven

kml § 9

Alle tiltak som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger omfattes også av undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9, som angår automatisk fredete kulturminner.

Tiltakshaver plikter å få undersøkt om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Hensikten med undersøkelsesplikten er å avklare om tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner eller fremkalle fare for at så skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er kjente kulturminner i området eller ikke. Kostnadene ved disse undersøkelsene skal dekkes av tiltakshaver. Kulturminneforvaltningen har en frist på tre måneder fra de mottar planutkast eller konsesjonssøknad på høring til å gjennomføre de lovbestemte arkeologiske undersøkelsene. Fristen kan forlenges etter søknad til Riksantikvaren. Av hensyn til fremdriften bør en slik søknad foreligge i god tid før utløpet av tremånedsfristen. Dersom et tiltak innebærer inngrep i kulturminner, skal rette kulturminnemyndighet ta stilling til om inngrepet skal godtas eller om det skal reises innsigelse til planen. Kulturminnemyndigheten skal ta stilling til en eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen før konsesjon kan gis. I særlige tilfelle kan dispensasjon unntaksvis behandles etter konsesjonsvedtaket.  

Behandling etter kulturminneloven skal samordnes med behandling etter bestemmelsene om konsekvensutredninger.  For tiltak hvor konsekvensutredningen skal ligge til grunn for kommune(del)plan eller fylkes(del)plan, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å oppfylle undersøkelsesplikten i forbindelse med konsekvensutredningen dersom kulturminnemyndighetene og tiltakshaver blir enige om dette. Normalt vil konsekvensutredningen tilknyttet kommune(del)plan eller fylkes(del)plan inneholde oversikt over kjente kulturminner og prognoser for ikke kjente automatisk fredete kulturminner, mens undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 først blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen.

For tiltak hvor konsekvensutredningen skal ligge til grunn for reguleringsplan, bebyggelsesplan, eventuelt byggetillatelse etter plan- og bygningsloven eller konsesjon etter særlov, bør undersøkelsesplikten ivaretas gjennom konsekvensutredningen.

Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal som hovedregel oppfylles før konsesjonsvedtak fattes. I særlige tilfeller der kulturminnemyndighetene finner det hensiktsmessig, kan de i saker etter vassdrags- og energilovgivningen beslutte at undersøkelser etter § 9 først skal avsluttes etter konsesjonsvedtaket. Forutsetningen for en slik utsettelse er at konsekvensutredningen og konsesjonsbehandlingen gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å klargjøre konfliktnivået. I slike tilfeller skal det av sluttdokumentet til konsekvensutredningen og av konsesjonssaken klart fremgå hvilke forpliktelser som følger av kulturminneloven §§ 8 og 9 om hhv. undersøkelser, utgravninger og kostnader.

Fylkeskommunen som kulturminneforvaltning og Samisk kulturminneråd skal ved høring av meldingen klargjøre kulturminneinteressene i området og behovet for utredninger, herunder behovet for undersøkelser etter § 9 i kulturminneloven. Kulturminnemyndighetene må i samråd med ansvarlig myndighet og tiltakshaver avklare det mest hensiktsmessige tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsesplikten. Denne avklaringen bør skje så tidlig som mulig, dvs. ved høringen av meldingen og fastsetting av utredningsprogrammet, og senest ved høringen av konsekvensutredningen.

3.5.2     Kommunehelsetjenesteloven

khl § 4a-5

Lov om helsetjeneste i kommunene fikk med virkning fra 1. januar 1995 en ny bestemmelse, § 4a-5, om konsekvensutredning. Kommunen kan kreve at de helsemessige konsekvenser av et planlagt eller eksisterende tiltak skal utredes. Dette skjer ved at kommunestyret pålegger den ansvarlige for et forhold ved eiendom eller virksomhet for egen regning å utrede helsemessige konsekvenser av forholdet. Forutsetningen er at ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige konsekvensene av eksisterende eller planlagt virksomhet i kommunen.

De fleste av tiltakene som fremgår av vedlegg I og II til forskriften om konsekvensutredninger er av en slik art at de i visse situasjoner kan medføre helsemessige konsekvenser. Krav til utredninger av helsemessige forhold skal i utgangspunktet i ivaretas gjennom konsekvensutredninger etter pbl. Helsemyndighetene har ansvaret for å spille inn nødvendige utredningsbehov under høringen av meldingen. På denne måten unngås dobbeltbehandling. Dette vil også øke sjansene for at helsemessige forhold blir utredet tidlig i planfasen. Et slikt samarbeid kan fra helsemyndighetenes side bygge på kommunehelsetjenesteloven § 1-4 tredje ledd, hvor det går fram at de blant annet skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomheten har betydning for helsetjenestens arbeid. I den grad tiltakshaver på en tilfredsstillende måte ivaretar helsemessige hensyn i utredninger etter KU-bestemmelsene, er det ikke behov for separate konsekvensutredninger etter kommunehelsetjenesteloven.

* Samisk kulturminneråd legges ned med virkning fra 31.12.2000.

Virksomheten organiseres inn under Sametinget.

4. Konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger

4.1  Innhold

Regelverket om konsekvensutredninger inneholder bestemmelser om tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, jf. pbl § 33-9 og forskriften §§ 4 punkt 6 og 10. Reglene retter seg både mot tiltak i Norge som kan ha miljøvirkninger i et annet land, dvs. der Norge er opphavsland for miljøvirkningene, og mot situasjonen der et tiltak i et annet land kan ha virkninger i Norge, dvs. der Norge er mottakerland for miljøvirkningene.

Prinsippene bak reglene er at myndigheter, befolkning og interesseorganisasjoner innenfor det geografiske området som er berørt av et tiltak likestilles med hensyn til innsynsrett, rett til medvirkning og offentliggjøring, uavhengig av hvilket land de befinner seg i. Myndighetene på sin side skal vektlegge virkninger for miljøet i naboland på linje med virkningene i eget land i konsekvensutredningsprosessen, og når det fattes beslutning om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres.

Reglene har sin bakgrunn i Norges internasjonale forpliktelser. Dette gjelder spesielt FNECE-konvensjonen om konsekvensutredninger i grenseoverskridende sammenheng (Espoo-konvensjonen) av 1991, Nordisk miljøvernkonvensjon av 1974 og EU direktiv 85/337 og 97/11, som er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen.

4.2  Norge som opphavsland for tiltak med grenseoverskridende virkninger

4.2.1     Plikt til konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøvirkninger

f § 10 nr 1

Når vedlegg I-tiltak og vedlegg II-tiltak som skal konsekvensutredes kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, skal konsekvensutredningen inkludere virkningene i nabostaten, og konsekvensutredningsprosessen skal inkludere berørte myndigheter og interesser i staten. Ved vurdering av om det skal kreves konsekvensutredning for et vedlegg II-tiltak, er tiltakets potensiale for grenseoverskridende miljøvirkninger et selvstendig vurderingskriterium i forskriften § 4 punkt 6.

I utgangspunktet vil det være tiltak lokalisert nær landegrensen som må undergis en nærmere vurdering i forhold til kriteriet i forskriften § 4 punkt 6. Det vil være naturlig at en tar utgangspunkt i de samme hensyn som forøvrig fremgår av kriteriene i § 4, med spesiell oppmerksomhet rettet mot sårbare eller viktige områder i nabolandet. En nærmere omtale av kriteriet i § 4 punkt 6 vil bli omtalt i revidert veileder om kriterier for vurdering av vedlegg II-tiltak (nåværende T-1170).

4.2.2     Behandling av tiltak med grenseoverskridende virkninger

En konsekvensutredningsprosess etter pbl oppfyller i utgangspunktet Norges internasjonale forpliktelser på dette området, og man kan derfor gjennomføre en felles prosess for KU i Norge og berørt nabostat. Disse sakene innebærer imidlertid utfordringer knyttet til samordning, kommunikasjon og informasjonsflyt. Det er derfor viktig ta opp denne problemstillingen på et tidligst mulig tidspunkt i planleggingen.

Det anbefales derfor at ansvarlig myndighet, evt. tiltakshaver eller andre som behandler saken, tar kontakt med Miljøverndepartementet så tidlig som mulig i planleggingsprosessen for å sikre veiledning på et tidlig tidspunkt.

Ansvarsdeling mellom myndigheter på norsk side

Saker med grenseoverskridende virkninger skal følge lov og forskrifts normalsystem så langt det passer. Dette innebærer at ansvarlig myndighet er den samme som ellers. Det gjelder imidlertid enkelte særregler om informasjon til og samråd med Miljøverndepartementet som kontaktpunkt for Espoo-konvensjonen, og øvrige sentrale myndigheter:

–      Dersom ansvarlig myndighet ikke er et departement skal melding sendes nabostat etter samråd med overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forskriften § 10  første ledd. Miljøverndepartementet bør motta en orientering på tidligst mulig tidspunkt.

–      Miljøverndepartementet skal ha kopi av oversendelse av melding til berørt nabostat, jf. forskriften § 10 fjerde ledd.

Melding til berørt nabostat

Ansvarlig myndighet skal sende melding til berørt nabostat når et tiltak kan ha virkninger over grensen. Meldingen skal sendes til nabolandets kontaktpunkt. Dette er Naturvårdsverket i Sverige, Miljø- og energiministeriet i Danmark og Miljøministeriet i Finland. For opplysninger om kontaktpunkt i Russland eller andre land, ta kontakt med Miljøverndepartementet. Meldingen skal inneholde opplysninger om tiltaket og dets mulige virkninger, og hvilke beslutninger konsekvensutredningen skal ligge til grunn for.  Det skal settes en rimelig frist for å gi svar på om staten ønsker å delta i prosessen. Fristen bør ikke settes kortere enn 8 uker. Meldingen bør sendes i kopi til relevante lokale og regionale myndigheter i nabolandet.

I utgangspunktet vil en ordinær melding etter pbl § 33-3 oppfylle kravene til innhold i melding til nabostat. For tiltak som omfattes av FNECE-konvensjonen om konsekvensutredninger i grenseoverskridende sammenheng (Espoo-konvensjonen) stilles det imidlertid særskilte formkrav til denne meldingen. Miljøverndepartementet vil kunne avklare om et konkret tiltak omfattes av konvensjonen, og vil kunne gi veiledning om eventuelle formkrav.

Meldingen skal sendes til berørt nabostat senest samtidig med at den sendes til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn etter pbl § 33-3. For bedre å legge til rette for felles og sammenfallende videre prosess, anbefales det imidlertid å ta tidlig uformell kontakt med rette myndighet i nabostat.

Høring av konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesserte i nabostaten.

Behandling av høringsuttalelsene

Høringsuttalelsene til melding med forslag til utredningsprogram samt til konsekvensutredningen fra nabostat, skal behandles som øvrige uttalelser fra norske aktører.

Konsultasjoner

Mottakerlandet kan i medhold av internasjonale avtaler kreve å delta i forhandlinger (konsultasjoner) om mulige grenseoverskridende virkninger med sikte på å eliminere eller redusere disse. På norsk side vil Miljøverndepartementet koordinere slike konsultasjoner.

Kostnader

Ansvarlig myndighet kan pålegge tiltakshaver å utarbeide dokumentene på de språk som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat.

4.3  Norge som mottager av grenseoverskridende miljøvirkninger

f § 10-2

Dersom kontaktpunkt i Norge, dvs. Miljøverndepartementet, mottar varsel i henhold til konvensjonen om at Norge kan bli berørt av grenseoverskridende miljøvirkninger, vil departementet varsle myndighetene i berørt(e) kommune(r) og fylke(r).

Etter at berørte myndigheter og befolkning er informert og gitt mulighet til å komme med synspunkter, og innen angitt tidsfrist, gir Miljøverndepartementet opphavsstaten tilbakemelding om eventuell norsk deltagelse i utredningsprosessen av det foreslåtte tiltaket.

Dersom varsel i henhold til konvensjonen eller tilsvarende informasjon om at planlagte tiltak kan få konsekvenser i Norge mottas på lokalt eller regionalt nivå, bør aktuelle myndigheter varsle kontaktpunkt i Norge slik at norske rettigheter kan bli ivaretatt. Dette gjelder også dersom slik informasjon blir kjent for direktorater, regionale miljøvernmyndigheter eller interesseorganisasjoner.

Bilag A. Presisering av forskriftens vedlegg I og II

 

Tiltak som omfattes av bestemmelsene fremgår av vedlegg I og II i forskriften. Tiltakene som fremgår av vedlegg I skal alltid konsekvensutredes.

Tiltak på vedlegg II skal undergis en nærmere vurdering før man tar stilling til om de skal konsekvensutredes. Vurderingen skal knyttes til kriteriene i forskriften § 4. Vedlegg II inneholder andre eller mindre tiltak enn vedlegg I. Tiltaket skal konsekvensutredes etter regelverket dersom det i tillegg til å stå på vedlegg II, også faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4.

I vedlegg I og II til forskriften framgår det hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsene (kolonne I), hvem som er ansvarlig myndighet (kolonne II) og hvilke beslutninger konsekvensutredningen skal ligge til grunn for (kolonne III). For enkelte av tiltakstypene er det avdekket behov for nærmere presisering av kolonne I, II og III.

I punkt 1 i dette bilaget omtales spesielt investeringsbeløp som oppfangingskriterium. I punkt 2 presiseres enkelte tiltakstyper på vedlegg I og II. Oppfangingskriteriene, ansvarlig myndighet og/ eller vedtak som KU skal ligge til grunn for presiseres under hver tiltakstype.

1. Beregning av investeringsbeløp

Kroneverdien av 21.5.99 legges til grunn for beregning av investeringsbeløp. Kroneverdien justeres årlig i samsvar med byggeprisindeksen.

Beregning av investeringsbeløp for enkelte industri og næringstiltak på vedlegg I og II og enkelte infrastrukturtiltak, landbruk- og havbruktiltak og andre tiltak på vedlegg II:

I.1.14, II.1.3, II.1.4a,II.1.4b, II.1.5, II.1.6, II.1.7,II.1.8, II.1.9, II.1.11 c, II.1.12, II.1.15-II.1.20, II.2.5-II.2.9, II.2.11 b, II.2.12-II.2.15, II.3.7, II.4.4 – II.4.10, II.5.1, II.5.3, II 5.4 a og c:

Følgende skal alltid inngå i beregningen, eksklusive investeringsavgiften:

  • tomteteknisk arbeid som utføres av tiltakshaver (f.eks. planering, legging av vei, vann og kloakk inne på selve tomteområdet)
  • bygninger og eventuelle bygningskonstruksjoner som enten er fast forbundet med grunnen eller som er flytende med en varig plassering på et bestemt sted
  • parkeringshus samt garasjer (merk: gjelder bare for investeringsbeløp, ikke ved arealkriterium)
  • faste anlegg, installasjoner og faste innredninger, maskiner med tilhørende produksjonsutstyr, monteringskostnader mv.
  • påregnelig prisstigning i byggeperioden
  • merverdiavgift

Følgende skal ikke inngå i beregningen:

  • løst inventar og utstyr som for eksempel møbler, kontorutstyr, rekvisita, transportmidler
  • brakker, plasthaller, telt o.l. for midlertidig bruk til utstillingsformål eller i tilknytning til byggearbeider mv.
  • utgifter til tomt og grunninvesteringer frem til tomteområdet
  • kostnader til riving av eksisterende bygninger
  • utskifting av produksjonsutstyr som ikke medfører økt utslipp til luft og vann, og som finner sted innenfor eksisterende bygningsmasse

Beregning av investeringsbeløp for enkelte infrastrukturtiltak på vedlegg I og II:

I.2.1c, I.2.2, I.2.3, II.2.1, II.2.2, II.2.3, II.2.4:

Planavgrensingen for tiltaket og tilgjengelige kostnadsoverslag på det tidspunktet KU-plikten vurderes, er avgjørende. Det er tiltakshavers ansvar å fremskaffe så realistisk informasjon som mulig om tiltakets størrelse, kostnadstall eller andre forhold som er relevant for denne vurderingen.

Alle fysiske tiltak i forbindelse med veg- eller baneanlegg, herunder også massetak/-depot, skal inngå i kostnadsoverslaget.

Det skal for alle veg- og banetiltak som medfører utarbeidelse av plan etter pbl dokumenteres at det er foretatt en vurdering av KU-plikten, og grunnlaget for denne vurderingen. Vurderingen skal ta utgangspunkt i antatt investeringskostnad for det dyreste av de aktuelle alternativene.

Dersom det er knyttet bygninger til tiltaket benyttes beregningsgrunnlaget som fremgår over.

Tiltak med flere byggetrinn. Avgrensning av utbyggingstiltaket.
Et utbyggingstiltak regnes som en selvstendig enhet dersom det bygges under ett på samme sted. Ved større utbyggingstiltak kan entreprisen være delt i flere byggetrinn. I slike tilfeller legges følgende regler til grunn:

Et byggetrinn regnes som avsluttet når midlertidig brukstillatelse er utferdiget eller ferdigattest utstedt.

Som hovedregel regnes flere byggetrinn som ett utbyggingstiltak dersom det er mindre enn fem år fra fullføring av et byggetrinn til oppstart av byggearbeidene på det neste byggetrinn.

2. Presiseringer av tiltakstyper på vedlegg I og II

TILTAKSTYPE


1.2 Lagringsanlegg for olje, petrokjemiske eller kjemiske produkter

Oppfangingskriterier:

Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske produkter, herunder gass, med en kapasitet på 200 000 tonn eller mer. Omfatter mottaks- og lagringsanlegg.

1.3 Utvinning av olje og naturgass

Tillatelser:

Ved utvinning av undersjøiske forekomster vil tiltaket også være omfattet av petroleumsloven.

1.4a Vannkraft,

1.5 Energiindustri

Oppfangingskriterier:

II. 1.4a og II. 1.5

Med elektriske installasjoner menes generatorer, transformatorer og elektrisk tilknytning.

Produksjon av energi fra anlegg for brenning av avfallsbaserte brensler, se også punkt 2.11.

1.6a Bestrålt kjernebrensel

Ansvarlig myndighet:

Statens strålevern er ansvarlig myndighet.

1.11 Massetak og utvinningsindustri

Oppfangingskriterier:

Arealgrensen omfatter selve uttaket og nødvendige tilleggsarealer som produksjonsanlegg, lagerplass for ferdigvarer og skrotmasser etc. Områder som går med til buffersoner, skjerming o.l. omfattes ikke av arealgrensen. Dersom nærheten mellom to brudd gjør at de fremstår som ett samlet uttak, og/eller det utarbeides en felles reguleringsplan/tillatelse for tiltaket, er bruddene å regne som ett tiltak.

Så lenge massetaket drives innenfor det området der tiltaket har de nødvendige tillatelser, foreligger det ingen utvidelse selv om bruddkanten utvides. Hvilke tiltak som har tillatelse, og hvor stort uttak de har tillatelse for, avgjøres av Bergvesenet.

Ved masseuttak i sjø vil "samlet overflate" relateres til berørte uttaksområder og områder for utfylling/deponering av uttatt masse. Gjelder ikke i forbindelse med samferdselsrelatert utdyping, for eksempel tiltak i farleder eller havneområder. Slike tiltak vurderes i forhold til punkt 2.6 eller 2.5a. I sjøgrensen vil overflateareal relateres til berørte uttaksområder og oppfyllingsområder for uttatt masse.

1.13 Senter for detaljhandel

Oppfangingskriterier:

Senter for detaljhandel defineres som detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres eller drives som en enhet, og utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Virksomheten behøver ikke være lokalisert i ett og samme bygg, men kan være gruppert omkring et torg, en åpen plass eller det kan på annen måte være en lokaliseringsmessig sammenheng mellom de ulike enhetene, som f.eks. i en detaljhandelspark, jf. Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.

«Etableres eller drives» i denne definisjonen forholder seg til den faktiske bruken, ikke til formelle juridiske enheter. Med drift menes også felles markedsføring, selv om det ikke er felles senterledelse.

I bruksarealet skal det medregnes fellesareal og leietakers bruksareal, som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine, tilfluktsrom, kontor og eventuelle arealer til kulturaktiviteter. Det skal bare regnes med faktisk bruksareal. Parkeringsareal omfattes ikke.

Tilbygg omfattes dersom tilbygget i seg selv fanges opp av oppfangingskriteriet, jf. vedlegg I punkt 5 og vedlegg II punkt 6. Et mindre tilbygg som fører til at den totale bygningsmassen overskrider oppfangingskriteriene, omfattes altså ikke.

Ved tilbygg kombinert med bruksendring av det eksisterende bygget, skal hele arealet tas med i beregningen.

Dersom tiltaket er kombinert med annen virksomhet, skal ikke arealene til denne andre virksomheten inngå i arealberegningen.

De bør likevel omfattes av konsekvensutredningen.

Tiltakstypen omfatter også tiltak som faller inn under unntakene

I, II og IV i § 4 i RPB. Unntak III om plasskrevende varer gjelder imidlertid også her.

Dersom tiltaket omfattes av RPB, og det søkes om samtykke fra Fylkesmannen i medhold av RPB § 2, omfattes tiltaket av vedlegg II punkt 1.13 dersom det er over 3000 m2.  Dette innebærer at det er en lavere terskel for å pålegge konsekvensutredning for kjøpesentre som faller inn under RPB enn for andre.

Kravene til dokumentasjon etter RBP § 2 skal så langt som mulig samordnes med konsekvensutredning etter pbl kap VII-a, og konsekvensutredning etter pbl skal normalt foreligge før eventuelt samtykke kan gis.

Detaljhandel som ikke omfattes av 1.13, og som planlegges i kombinasjon med tiltak som omfattes av 1.14 andre bygg og anlegg, må vurderes etter denne bestemmelsen.

1.14  Andre industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål

Oppfangingskriterier:

Bruksareal beregnes på tilsvarende måte som for 1.13.

Detaljhandel i kombinasjon med virksomhet som omfattes av 1.14, omfattes av denne bestemmelsen.

Ansvarlig myndighet:

I saker hvor KU-rapporten skal ligge til grunn for vedtak om lokalisering i regjering eller Storting, er Arbeids- og administrasjonsdepartementet ansvarlig myndighet.

1.19a Matproduksjon

Ansvarlig myndighet:

For matproduksjon innen fiskeindustri er Fiskeridepartementet/underliggende etat ansvarlig myndighet.

2.1 Vegtiltak

Tiltakskategorien omfatter også fergekaier.

Oppfangingskriterier:

I.2.1

  1. Motorveg (klasse A og B). Alle nyanlegg av motorveger klasse A og B omfattes, herunder også traséomlegging av slike veger.
  2. I tillegg omfattes utvidelser, forlengelser eller andre endringer som innebærer at en vei får status som motorveg A eller B, jf. vedlegg I punkt 5. Endringer innenfor motorvegkriteriet, for eksempel utvidelse fra motorveg B til motorveg A, eller anlegg av nytt kryss eller rampe på eksisterende motorveg, utløser ikke KU-plikt med mindre utvidelsen i seg selv er av en slikt størrelse eller art at den faller inn under ett eller flere av de øvrige oppfangingskriteriene for vegtiltak. Det er ikke knyttet noen kostnadsgrense eller veilengde til kriteriet.
  3. Det vises til nærmere omtale av investeringsbeløp som oppfangingskriterium i punkt 1 i dette bilaget.
  4. Alle nye veger omfattes dersom de faller inn under kriteriene.
  5. I tillegg omfattes utvidelser eller andre endringer som i seg selv utløser ny plan etter plan- og bygningsloven og faller inn under forskriften § 4 punkt 1b til i. For anvendelse av § 4-kriteriene vises for øvrig til veileder T-1170. Det er ikke knyttet noen kostnadsgrense til kriteriet.

II.2.1

Det vises til nærmere omtale av investeringsbeløp i punkt 1 i dette bilaget.

Ansvarlig myndighet:

Med nye vegforbindelser menes veganlegg som innebærer nedlegging eller sterk reduksjon i behovet for ferjesamband og veganlegg som medfører inngrep i områder som ligger mer enn 3 km fra tyngre tekniske inngrep, jf. DN- rapport 1995:6.

2.2 Jernbanelinjer og jernbaneinfrastruktur

Oppfangingskriterier:

Radio, kommunikasjonsutstyr, IT- og signalanlegg, systemrettigheter og lisenser skal ikke medtas i beregningen.

Jernbanelinjer for langdistansetrafikk

Med jernbanelinje for langdistansetrafikk menes egne traséer for fjerntrafikk. Alle jernbanelinjer for langdistansetrafikk omfattes, herunder også omlegging av slike jernbanelinjer. I tillegg omfattes utvidelser, forlengelser eller andre endringer som innebærer at en jernbanelinje får status som jernbanelinje for langdistansetrafikk. Det er ikke knyttet noen kostnadsgrense til kriteriet.

Annen investering i infrastruktur som faller inn under kriteriene i § 4 punkt 1b til i

Alle nye investeringer i infrastruktur omfattes dersom de faller inn under kriteriene. I tillegg omfattes utvidelser eller andre endringer som i seg selv utløser ny plan etter pbl og faller inn under forskriftens § 4 punkt 1b til i. For anvendelse av § 4-kriteriene vises forøvrig til veileder T-1170. Det er ikke knyttet noen kostnadsgrense til kriteriet.

Investeringer i bygg og anlegg som er knyttet til infrastrukturen skal behandles etter 2.2. Godsterminaler uten jernbanetilknytning omfattes av 1.14.

2.4 Flyplasser

Oppfangingskriterier:

Med flyplasser menes alle typer landingsplasser over de gitte grenser for fly og helikopter.

I.2.4

Ved etablering av flyplasser med en rullebanelengde på 1600 meter eller lenger mellom tersklene, skal tiltaket alltid konsekvensutredes. Kategorien omfatter også baneforlengelser ved eksisterende flyplassanlegg som vil gi en samlet banelengde på 1600 meter eller mer mellom tersklene.

 

II.2.4

Omfatter investeringer på 100 mill. kr eller mer på en flyplass i form av enkeltprosjekt, enten i eksisterende luftfartsanlegg eller nytt anlegg. Omfatter både nyetableringer og flytting av f.eks. ekspedisjonsområder eller andre hovedfunksjoner innenfor flyplassområdet.

Ansvarlig myndighet:

Luftfartsverket/plan- og tillatelsesmyndigheten er også ansvarlig myndighet for sivil flyplass på grunn som eies av Forsvaret.

2.5 Nyetablering av farleder, innlands vannveier, kanalisering mv.

Oppfangingskriterier:

Med farleder menes definerte trafikkårer på sjøen i tråd med Kystverkets etablerte farledsnett. Innlands vannveier omfatter kanalbygging og teknisk tilrettelegging for fart med skip på vannårer innlands.

I.2.5

Et tiltak vurderes som nyetablering av farled dersom det gjennom fysiske arbeider etableres en ny farled, eller dersom planlagte arbeider medfører vesentlige endringer mht. skipstrafikk og trafikkmønster i området.

II.2.5

Utvidelser omfatter alle fysiske utvidelser eller oppgraderinger av farleder, som for eksempel medfører at større skip enn før kan trafikkere området.

Omfattes kun hvis tiltaket medfører investeringskostnader på mer enn 50 mill. kroner og medfører utarbeidelse av plan etter pbl.

Ansvarlig myndighet:

Kystdirektoratet er ansvarlig myndighet ved farledstiltak. I saker hvor tiltaket medfører inngrep av betydning for vassdraget og krever konsesjon etter vassdragsloven, skal behandlingen skje i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat.

2.6 Nyetablering, utvidelser og oppgradering av havner og havneanlegg

Oppfangingskriterier:

I.2.6

Et tiltak vurderes som nyetablering av havneanlegg dersom det gjennom etablering av fortøynings- og lasthåndteringsinnretninger, havnearealer/trafikkarealer (for eksempel ved utfylling, nedsprengning, utdyping), moloer o.a. legges til rette for havnerelaterte aktiviteter i et område hvor det ikke tidligere har vært slik virksomhet.

II.2.6

Med utvidelser og oppgraderinger menes alle fysiske utvidelser eller oppgraderinger av anlegg/innretninger i etablerte havneområder eller ved anlegg med havnerelatert virksomhet, slik som etablering av fortøynings- og lasthåndteringsinnretninger, havnearealer/trafikkarealer (for eksempel ved utfylling, nedsprengning, utdyping), moloer o.a.

2.8 Rørledninger og rørledningssystemer

Oppfangingskriterier:

Omfatter rørledninger over land utenfor industriområder for transport av petroleum med tilhørende ventilasjoner, pumpestasjoner, kompressorstasjoner og andre tilknyttede innretninger. Med petroleum forstås alle flytende og gassformige hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen, samt andre stoffer som utvinnes i forbindelse med slike hydrokarboner. Omfatter ikke rørledninger i sjø, jf. pbl § 1. Rørledninger vil også kunne omfattes av konsekvensutredningsplikt etter petroleumsloven.

2.11 Avfallsanlegg

Oppfangingskriterier:

I.2.11

Omfatter avfallsanlegg for behandling av forbruks- og produksjonsavfall, herunder sorterings- og omlastingsanlegg, anlegg for biologisk behandling, forbrenningsanlegg, deponier, anlegg for sluttbehandling og andre anleggstyper. Forbrenningsanlegg omfatter også anlegg som forbrenner avfallsbasert brensel, dog ikke anlegg som kun forbrenner rent biobrensel.

Omfatter anlegg som har kapasitet til å behandle mer enn 100 tonn per dag. Med kapasitet menes den mengden som maksimalt vil kunne bli behandlet i anlegget per døgn.

II.2.11

Omfatter sluttbehandlingsanlegg for forbruks- og produksjonsavfall. Sluttbehandlingsanlegg er deponier og forbrenningsanlegg for avfall og avfallsbaserte brensler både med og uten energiutnyttelse. Forbrenningsanlegg for rent biobrensel regnes ikke som sluttbehandlingsanlegg.

Omfatter anlegg som har kapasitet til å behandle mer enn 20 000 tonn per år.

Ansvarlig myndighet:

Planmyndigheten er ansvarlig myndighet for avfallsanlegg på vedlegg I og II. For avfallsanlegg som også er utredningspliktig etter vedlegg I og II punkt 1.5 (energiindustri) er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ansvarlig myndighet, jf. vedlegg I og II punkt 1.5.

2.14 Vannledningsanlegg

Oppfangingskriterier:

Omfatter kun drikkevannsforsyning.

3.1 Intensivt husdyrhold

Oppfangingskriterier:

Grensene for konsesjonsfri drift for de enkelte dyreslagene og nærmere omtale av begrepet slaktegrisenheter, fremgår av forskrift om regulering av ervervsmessig dyrehold.

3.2 Oppdrettsanlegg i sjø m.m.

Oppfangingskriterier:

Det er den samlede planlagte aktiviteten på en lokalitet som er relevant i forhold til oppfangingskriteriene. En lokalitet er et geografisk avgrenset område der det er gitt tillatelse til å drive akvakulturvirksomhet. Dersom minste avstand mellom ytterkant på merdene i et område er mindre enn 500 meter, blir dette å betrakte som én lokalitet. Dersom ett eller flere anlegg er fortøyd på svai, regnes ytterste svivesirkel som merdens ytterkant.

3.3 Nydyrking

Oppfangingskriterier:

Hva som regnes som nydyrking fremgår av forskrift etter jordloven § 11.

Ansvarlig myndighet:

Kommunen er ansvarlig myndighet i samsvar med forskrift om nydyrking fastsatt mai 1997.

Tillatelse:

Konsekvensutredningen skal ligge til grunn når det gis tillatelse etter forskrift gitt med hjemmel i jordloven § 11.

3.5 Skogreising og treslagskifte

Oppfangingskriterier:

Omfatter tilplantning på skogløse områder, herunder tiltak på dyrket og dyrkbar mark, og skifte av treslag fra løv- til barskog.

Ansvarlig myndighet:

Ansvarlig myndighet vil være Fylkesmannen i de sakene fylkesmannen er avgjørelsesmyndighet og kommunen i de sakene kommunen er avgjørelsesmyndighet.

Tillatelse:

For skogreising på dyrka mark skal konsekvensutredningen ligge til grunn for vedtak om omdisponering, jf. jordloven § 9.

3.6 Reingjerder

Tillatelse:

Søknader om å oppføre reingjerder behandles av Landbruksdepartementet, jf. reindriftsloven § 12 andre ledd. Saksgangen vedrørende bygging av varige gjerder og anlegg er regulert i reindriftsloven § 12 og rundskriv nr. 3/83 fra Reindriftssjefen av 28. juli 1983.

3.8 Produksjon av eksotiske arter

Oppfangingskriterier:

Med eksotiske arter menes arter som ikke naturlig lever i norsk fauna og flora. Ved import av eksotiske arter må det foreligge tillatelse fra Statens dyrehelsetilsyn og eventuelt Direktoratet for naturforvaltning.

3.9 Landbruksveier

Tillatelser:

Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for vedtak etter forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål, fastsatt 20. desember 1996, jf. jordloven § 3 og § 11 og skogbruksloven § 17a.

4.1 Større militære skyte- og øvingsfelt

Oppfangingskriterier:

Med større militære skyte- og øvingsfelt menes områder hvor Forsvaret skal ha faste avtaler for gjennomføring av øvingsvirksomhet. Nærøvingsområdet for lettere tilvenningsøvelser regnes ikke som større skyte- og øvingsfelt. Vesentlige endringer eller utvidelser av eksisterende skyte- og øvingsfelt omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger når endringene i seg selv faller inn under kriteriene i forskriften § 4.

4.2 Nasjonalparker og andre verneområder

Oppfangingskriterier:

Dagens bruk omfatter pågående aktiviteter og aktivitet der det foreligger vedtatte planer ved oppstart av verneplanarbeidet.

Med reiseliv i lokalsamfunnet menes reiseliv som drives av aktører i lokalsamfunnet innenfor verneplanens arbeidsgrenser, eller som har direkte økonomisk betydning for lokalsamfunnet.

Spørsmål om et tiltak mellom 250-500 km2 kommer i konflikt med ovenstående kriterier må avklares før melding etter naturvernloven sendes på høring. Informasjon om dette innhentes fra kommunene.

Ansvarlig myndighet:

Direktoratet for naturforvaltning.

4.3a Utviklingsprosjekter for by- og tettstedsområder

Oppfangingskriterier:

Tiltakstypen omfatter prosjekter som vil falle inn under «byggeområder», jf. pbl § 20-4 punkt 1 eller § 25 punkt 1, der området overstiger 100 dekar og er planlagt utbygd innenfor en periode på 10 år eller kortere. Industri omfattes ikke, jf. 4.3b.

Planavgrensningen er i utgangspunktet avgjørende for arealberegningen. Dersom deler av planen avsettes til friområde, iberegnes kun tomtearealet som er gjenstand for utvikling/endring. Utredningen bør omfatte hele planområdet. Endring forutsetter ikke kun nybygg.

I situasjoner hvor det planlegges flere tiltak innenfor et område anbefales det at det utarbeides en kommunedelplan/reguleringsplan for området under ett, og at behandlingen etter KU-bestemmelsene knyttes opp til dette planarbeidet. En vil da kunne få vurdert konsekvensene for området samlet, og unngår at det oppstår utredningsplikt for flere enkelttiltak på et senere tidspunkt.

4.3b Utviklingsprosjekter for industriområder

Oppfangingskriterier:

Denne kategorien omfatter industriprosjekter som vil falle inn under «byggeområder», jf. pbl § 20-4 punkt 1 og § 25 punkt 1, der området overstiger 100 dekar og er planlagt utbygd innenfor en periode på 10 år eller kortere.

Planavgrensningen er i utgangspunktet avgjørende for arealberegningen. Dersom deler av planen avsettes til friområde iberegnes kun tomtearealet som er gjenstand for utvikling/endring. Utredningen bør omfatte hele planområdet. Endring forutsetter ikke kun nybygg.

4.4 Permanente konkurranse- og testbaner

Oppfangingskriterier:

Omfatter rallycross, bilcross, motorcross, crosskart, gokart, dragrace, roadracing og speedway.

4.10 Landgjenvinning fra havområder

Oppfangingskriterier:

Gjelder ikke tiltak i havner eller i forbindelse med anlegg med havnefunksjoner.

Ansvarlig myndighet:

Ansvarlig myndighet må ha et nært samarbeid med Kystdirektoratet.

5.3 Småbåthavner

Ansvarlig myndighet:

Ansvarlig myndighet må ha et nært samarbeid med Kystdirektoratet.

I.5 og II.6 Utvidelser

Gjelder kun dersom det skal gis tillatelse eller fattes planvedtak for tiltaket etter lover angitt i kolonne III.  Omfatter både utvidelser og endret bruk av tiltak som omfattes av vedlegg I/II.

Bilag B. Veiledning: Oversendelsesbrev, oppsummeringsnotat og utredningsprogram

Departementet vil kunne foreta endringer i den elektroniske utgaven av dette bilaget på bakgrunn av erfaringer. For oppdateringer se  http://www.miljo.no/

f § 12

Ansvarlig myndighet skal utarbeide en oppsummering av uttalelsene til meldingen med forslag til utredningsprogram, jf. forskriften § 12 fjerde ledd. Det skal framgå hvordan høringsinstansenes forslag til utredninger er vurdert, og det skal gis en begrunnelse dersom slike forslag ikke tas inn i det fastsatte utredningsprogrammet.

f § 7

Hovedformålet med oppsummeringen er å gi en oversikt over innkomne uttalelser, ansvarlig myndighets vurdering av disse og en begrunnelse dersom utredningsforslagene ikke er imøtekommet i det fastsatte utredningsprogrammet. Slik vil resultatet av høringen bli dokumentert, og de som har deltatt i høringen får tilbakemelding om hvordan deres merknader er vurdert. Oppsummeringsnotatet skal utarbeides før ansvarlig myndighet forelegger saken for Miljøverndepartementet, jf. forskriften § 7. Det reviderte utredningsprogrammet benevnes «utkast til fastsatt utredningprogram» ved oversendelsen til Miljøverndepartementet. Det fastsatte programmet skal sammen med oppsummeringen sendes alle som har avgitt høringsuttalelse.

Nedenfor gis en veiledning i utformingen av saksdokumentene ved fastsetting av utredningprogram:

  1. oversendelsesbrev
  2. oppsummeringsnotat
  3. fastsatt utredningsprogram

a) Oversendelsesbrev

  • Tiltakshaver, tiltakstype, vertskommune(r),
  • opplysning om at utredningsprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger,
  • henvisning til forutgående prosess (dato for utsendelse av melding, høringsperiode).

b) Oppsummeringsnotat

i) Korte beskrivelser av:

  • Hvilket tiltak saken omhandler,
  • hvem som er tiltakshaver,
  • hvem som er ansvarlig myndighet,
  • når meldingen ble sendt på høring og hvilke frister
  • som ble gitt for uttalelser,
  • eventuelle tiltak for medvirkning i forbindelse med fastsetting av utredningprogrammet, jf. forskriften § 12 andre ledd.

ii) Oversikt over og vurdering av høringsuttalelser:

  • Antall uttalelser og liste over hvem som har avgitt uttalelse
  • Kommentarer til den enkelte uttalelse:

–      Kort gjengivelse av hovedpunktene i uttalelsene

–      ansvarlig myndighets vurdering,

–      evt. begrunnelse for hvorfor forslag til utredninger ikke er tatt inn i programmet,

–      hvor/hvordan kommentarene er ivaretatt i utredningsprogrammet ved henvisning til det relevante punkt i utredningsprogrammet.

I saker hvor det foreligger mange uttalelser som omfatter mange tema, kan det være behov for en tematisk sortering av innspillene til utredningsprogrammet. Denne oppstillingen vil være naturlig i for eksempel plansaker. Dersom man velger ikke å oppsummere høringsuttalelsene punktvis etter høringsinstans, øker leservennligheten dersom det finnes referanser til hvem som har uttalt seg om de ulike tema.

iii) Redegjørelse for den videre behandling av tiltaket:

  • Hvilke(t) vedtak konsekvensutredningen er forutsatt å ligge til grunn for,
  • hvilke(n) myndighet(er) som skal fatte vedtakene,
  • planlagte samordning med planbehandling/tillatelse, jf. forskriften § 6 tredje ledd.

c) Fastsatt utredningsprogram

Utredningsprogrammet skal fremstå som ett samlet dokument, og skal kunne leses uavhengig av tiltakshavers forslag til utredningsprogram. Dette innebærer at alle endringer som følger av at forslag fra høringsinstanser er tatt til følge, eller av merknader fra Miljøverndepartementet, skal være innarbeidet. Se forøvrig kapittel 2.2.1. Nedenfor skisseres to ulike måter å utforme utredningsprogrammet på:

  1. Utredningsprogrammet gjengir alle de punktene i vedlegg IV som skal dokumenteres eller utredes i konsekvensutredningen, og presiserer disse for det angjeldende tiltaket. Et slikt utredningsprogram vil erstatte vedlegg IV.
  2. Utredningsprogrammet presiserer kun de punktene som har blitt kommentert gjennom høringen. Utredningsprogrammet henviser til de øvrige punktene i vedlegg IV, og det kreves en kort omtale av disse i konsekvensutredningen.

Bilag C. Veiledning: Sluttdokument

Departementet vil kunne foreta endringer i den elektroniske utgaven av dette bilaget på bakgrunn av erfaringer. For oppdateringer se http://www.miljo.no/

f § 14

Ansvarlig myndighet skal utarbeide et sluttdokument når utredningsplikten etter KU-bestemmelsene er oppfylt. Det vises til kapittel 2.4.2 for krav til innhold i sluttdokumentet, jf. § 14 i forskriften.

Sluttdokumentet stiles til tiltakshaver. Gjenpart sendes de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen. Kopi sendes også til Miljøverndepartementet og KU-senteret ved NIBR.

Sluttdokumentet skal, jf. § 14 siste ledd, følge behandlingen av saken etter særlov eller plan- og bygningsloven. Formålet er at resultatene av KU-behandlingen skal legges til grunn når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres (jf. pbl §§ 33-1 og 33-7 og f § 1).

I saker der konsekvensutredningen er samordnet med plan og søknad for tiltaket, bør sluttdokumentet, med de innholdspunkter som er nevnt nedenfor, innpasses på en hensiktsmessig måte i fremlegg til vedtak av plan og/eller tillatelse. 

I det følgende gis det veiledning for oppstilling av et sluttdokument når ansvarlig myndighet mener utredningsplikten etter KU-bestemmelsene er oppfylt.

1) Formål og innhold

Henvisning til hjemmel (forskriften § 14), konklusjon og at sluttdokumentet skal ligge til grunn for vedtak av plan/tillatelse.

2) Om tiltaket og konsekvensutredningsprosessen

  • Beskrivelse av tiltaket, beliggenhet, omfang/størrelse og hvilke alternativer som er utredet.
  • Redegjørelse for KU- og plan-/søknadsprosessen.
    Tidspunkt for melding, fastsatt UP, høring av KU og tilsvarende milepæler i plan-/søknadsbehandlingen.
  • Oversikt over hvem som har avgitt høringsuttalelse til konsekvensutredningen.

3) Tiltakets konsekvenser

Tiltakets konsekvenser slik disse fremkommer på bakgrunn av konsekvensutredningen og høringen av denne. Gjelder for alle alternativer som inngår i konsekvensutredningen.

  • Redegjørelse for høringsinstansenes vurdering av konsekvensene av tiltaket. 
  • Ansvarlig myndighets vurdering av konsekvensene av tiltaket på bakgrunn av konsekvensutredningen og uttalelsene til denne.

Det er særlig viktig at ansvarlig myndighet omtaler uttalelser som berører spørsmålet om utredningsplikten er oppfylt. Dersom det i høringen er fremkommet opplysninger som konsekvensutredningen ikke har tatt opp, bør dette fremgå. Dersom tiltakets konsekvenser vurderes ulikt av ulike høringsinstanser bør dette fremgå.

Eventuelle endringer av tiltaket som er foretatt etter at konsekvensutredningen var på høring, og konsekvensene av disse, bør fremgå.

4) Forslag til avbøtende tiltak

Med avbøtende tiltak menes hva som kan gjøres for å forhindre og avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre.

Sluttdokumentet bør inneholde en redegjørelse for:

  • Forslag til avbøtende tiltak som er fremkommet i høringen,
  • ansvarlig myndighets vurdering av disse og anbefaling.

Det bør fremgå om ansvarlig myndighet mener det bør gis bestemmelser/vilkår om avbøtende tiltak knyttet til planvedtak eller tillatelse.

5) Krav til nærmere undersøkelser, overvåking og etterprøving

Det bør redegjøres for:

  • Høringsinstansenes forslag til nærmere undersøkelser.
  • Ansvarlig myndighets vurdering.
  • Ansvarlig myndighets krav til undersøkelser (hjemlet i pbl § 33-8 og forskriften § 12).

Det må fremgå hvem som har ansvar for å påse at kravene blir fulgt opp.

I den grad det er aktuelt i den konkrete saken bør det skilles mellom:

  • Forhold som det er nødvendig å klargjøre før det fattes vedtak,
  • forhold som må klargjøres knyttet til senere planvedtak/tillatelser,
  • undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket under utbyggingen, i driftsfasen og ved nedleggelse.

I de tilfeller tiltakshaver utarbeider program for miljøoppfølging bør ansvarlig myndighet påse at de forslag til avbøtende tiltak og nærmere undersøkelser, overvåking og etterprøving som fremkommer som et resultat av KU-behandlingen innarbeides i dette programmet.

Bilag D. Ansvar og oppgaver

I dette bilaget gjør vi rede for hvordan KU-bestemmelsene fordeler ansvar og oppgaver mellom aktører som har bestemte roller etter regelverket, eller som på annen måte er sentrale i forbindelse med behandling av enkeltsaker etter regelverket.

D1 Tiltakshaver

V-I, V-II

Med tiltakshaver menes den som planlegger og har ansvaret for å gjennomføre et tiltak som omfattes av bestemmelsene, jf. forskriften vedlegg I og II.

Tiltakshaver har en selvstendig plikt til å sørge for at et tiltak blir behandlet etter KU-bestemmelsene dersom det omfattes av forskriften vedlegg I eller II. Tiltakshaver bør ta kontakt med ansvarlig myndighet dersom det er usikkert om tiltaket omfattes av bestemmelsene.

Tiltakshaver bør alltid kontakte ansvarlig myndighet ved utarbeidelse av meldingen, bl.a. for å drøfte aktuelle alternativer og andre relevante problemstillinger knyttet til tiltaket. Det anbefales at det holdes et møte mellom tiltakshaver og ansvarlig myndighet før meldingen sendes inn for å legge en tidsplan for behandlingen av saken, avklare de ulike parters roller og ansvar og samordne saksbehandlingen med den ordinære plan- og søknadsprosessen for tiltaket.

Tiltakshaver skal

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • gi ansvarlig myndighet opplysninger om tiltaket som grunnlag for å avklare utredningsplikt for vedlegg II-tiltak

kapittel 1.3.3

§ 33-2b, f §§ 3 og 8

  • utarbeide melding med forslag til utredningsprogram

kapittel 2.1

§ 33-3

  • utarbeide konsekvens utredning i samsvar med fastsatt utredningsprogram

kapittel 2.3

§ 33-2, f § 13

  • sende ferdig utarbeidet melding og konsekvensutredning til ansvarlig myndighet

kapittel 2

§ 33-6

  • utarbeide eventuelle tilleggsutredninger

kapittel 2.4

§ 33-6

  • delta på offentlig møte i forbindelse med konsekvensutredningen

kapittel 2.3

§ 33-6

  • gjennomføre de krav som framkommer i sluttdokumentet

kapittel 2.4

§ 33-8, f § 14

  • dekke kostnader tilknyttet meldingen og konsekvensutredningen

kapittel 2.8

§ 33-11

Tiltakshaver kan også bli pålagt å bidra til gjennomføring av tiltak for å sikre medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte forut for fastsetting av utredningsprogram, jf. forskriften § 12, rundskriv kap. 2.2.3. 

D2 Ansvarlig myndighet

Hvem som er ansvarlig myndighet for de ulike tiltakene fremgår av vedlegg I og II, kolonne II.  Ansvarlig myndighet har ansvar for at tiltak som omfattes av vedlegg I og II behandles i samsvar med bestemmelsene.

Ansvarlig myndighet skal

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • for tiltak som fremgår av vedlegg II: innhente uttalelser fra miljøvernmyndighetene og avgjøre om tiltaket fanges opp av kriteriene i forskriften § 4

kapittel 1.3.3

f § 6

  • i de tilfellene en vurdering etter forskriften § 4 medfører at det ikke kreves konsekvens utredning: påse at beslutningen med begrunnelse følger planen eller søknaden når denne legges ut til offentlig ettersyn

kapittel 1.3.3

f § 8 femte ledd

  • sende melding og konsekvensutredning og 2.3.3 på høring

kapittel 2.1.4

§ 33-6

  • gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte forut for fastsetting av utredningsprogram

kapittel 2.2.3

f § 12

  • fastsette utredningsprogram etter fore legging for Miljøverndepartementet

kapittel 2.4 og 2.2.5

f §§ 6 og 7

  • arrangere offentlig møte tilknyttet konsekvensutredningen

kapittel 2.3.3

§ 33-6

  • avgjøre om utredningsplikten er oppfylt og utarbeide sluttdokument

kapittel 2.4

§ 33-6, f § 14

  • sette rimelige frister for uttalelse

kapittel 2.7

f § 15

  • sikre samordning med utredningsplikten etter annet lovverk, og samordne KU-prosessen og behandling etter særlov eller plan- og bygningsloven

kapittel 3

f § 6 (3)

I de tilfeller konsekvensutredningen skal ligge til grunn for lokaliseringsvedtak i regjeringen eller Stortinget, skal det departement eller direktorat tiltaket administrativt hører inn under være ansvarlig myndighet, jf. forskriften § 6 sjette ledd.

D3 Regionale miljøvern- og landbruksmyndigheter – vurderinger i forhold til  § 4

Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunens kulturminneforvaltning skal : 

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • etter forespørsel fra ansvarlig myndighet uttale seg om tiltak som omfattes av vedlegg II til forskriften faller inn under § 4

kapittel 1.2 og 1.3

§ 33-2b,  f § 8

Instansene skal uttale seg om de kriterier som faller inn under deres ansvarsområde.

Samisk kulturminneråd skal uttale seg om tiltak som kan berøre samiske kulturminneinteresser. Dette gjelder tiltak innen samiske bruks- og bosettingsområder, dvs. Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og kommunene Rendalen, Engerdal, Tolga og Tynset.

Fylkesmannens landbruksavdeling skal uttale seg om tiltak som vil kunne falle inn under § 4 punkt 3b eller 3h.

De regionale miljøvernmyndighetene vil også kunne blir forelagt spørsmålet om veg- eller jernbanetiltak som omfattes av vedlegg I faller inn under vernekriteriene i § 4b til i.

Uttalelse i forhold til § 4-vurderingen skal foreligge innen gitt frist (minimum to uker). Er uttalelsen ikke gitt innen fristen, og en ikke har bedt om fristforlengelse, kan ansvarlig myndighet avgjøre spørsmålet om utredningsplikt.

D4 Plan-/tillatelsesmyndighet

Plan-/tillatelsesmyndigheten er ofte ansvarlig myndighet. Oppgavene er da beskrevet i D2.

Plan-/tillatelsesmyndigheten har en selvstendig plikt til påse at plan- eller søknadsbehandling for tiltak som omfattes av bestemmelsene ikke startes opp uten at behandlingen etter KU-bestemmelsene er klargjort. Usikkerhet om tiltaket omfattes av vedlegg I eller II avklares i forhold til ansvarlig myndighet.

Plan-/tillatelsesmyndigheten skal 

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • sikre at konsekvensutredningen foreligger før plan eller søknad sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn

kapittel 3

§ 33-6

  • sikre at det ikke fattes vedtak i saken før konsekvensutredningen er godkjent

kapittel 3

§ 33-7

Plan-/tillatelsesmyndigheten skal i samarbeid med ansvarlig myndighet medvirke til samordning mellom behandlingen etter

KU-bestemmelsene og den ordinære plan- og søknadsprosessen.

D5 Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet gir ikke uttalelse til meldinger og konsekvensutredninger. I større saker som behandles både etter KU-bestemmelsene og petroleumsloven vil departementet avgi høringsuttalelse.

Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for utvikling og forvaltning av regelverket.

Miljøverndepartementet skal

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • gi eventuelle merknader til utkast til fastsatt utredningsprogram i forbindelse med foreleggingen

kapittel 2.2.4

f § 7

  • avgjøre om det skal utarbeides en felles melding og konsekvensutredning dersom flere tiltak som omfattes av bestemmelsene søkes etablert innen ett område

kapittel 2.6

f § 9

  • ved behov avgjøre hvem som skal være ansvarlig myndighet i samråd med det departementet eller direktoratet tiltaket administrativt hører inn under

kapittel 2.2.4

f § 6

  • avgjøre om tiltak som ikke omfattes av vedlegg I og II skal utredes

kapittel 1.4

§ 33-2 fjerde ledd

D6 Høringsinstanser

For informasjon om aktuelle høringsinstanser, se Bilag E.

Høringsinstansene har rett til å

Aktivitet

Henvisning til rundskriv

Henvisning til lov og forskrift

  • uttale seg til melding med forslag til utredningsprogram

kapittel 2.1.4

§ 33-3

  • motta fastsatt utredningsprogram og oppsummeringsnotat

kapittel 2.2.5

f § 12

  • delta i offentlig møte og andre tiltak for å øke offentlighetens medvirkning

kapittel 2.2.3

§ 33-6, f § 12

  • uttale seg til konsekvensutredningen

kapittel 2.3.3

§ 33-6

  • motta sluttdokument

kapittel 2.4.2

f § 14

Myndigheter som skal gi tillatelse til tiltaket har ansvar for å melde inn eventuelle utredningsbehov i forbindelse med høringen av meldingen.

Avgjørelser som treffes etter regelverket om konsekvensutredninger er prosessledende, og regnes ikke som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jf. forskriften § 1. Avgjørelsene kan følgelig ikke påklages. For innsigelse til plan etter pbl og klageadgang på vedtak av plan eller tillatelse se kapittel 2.9.

D7 Departementene og direktoratene

Enkelte direktorater kan være ansvarlig myndighet (se D2) og/eller tillatelsesmyndighet (se D4). Departementene og direktoratene kan også gis rollen som ansvarlig myndighet i bestemte saker.

Departementene og direktoratene er høringsinstanser (se D6) i saker hvor ansvarlig myndighet er departement eller direktorat.

I saker hvor departement eller direktorat skal gi konsesjon eller fatte vedtak om statlig plan for tiltaket skal, utredningsplikten være oppfylt før vedtak fattes (se D4).

Departementene og direktoratene har ansvar for utarbeiding av veiledningsmateriell innenfor sine områder.

D8 Miljøverndepartementes direktorater og samarbeid med regional miljøvernforvaltning

Det er fylkeskommunen som kulturminnemyndighet, Samisk kulturminneråd og fylkesmannens miljøvernavdeling som har hovedansvaret for å påse at miljøvernhensyn blir tilfredsstillende ivaretatt i den enkelte sak.

Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og Riksantikvaren er høringsinstanser (se D6) kun i saker hvor departement eller direktorat er ansvarlig myndighet. I de saker direktoratene velger å avgi uttalelse, innhenter direktoratene faglige vurderinger fra regional miljøvernforvaltning.

Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning kan, på bakgrunn av henvendelse fra regional miljøvernforvaltning, gi uttalelse også i andre saker dersom nasjonale eller vesentlige regionale miljøhensyn berøres.

Riksantikvaren er høringsinstans til melding og konsekvensutredning i plansaker hvor nasjonale kulturminneinteresser er truet og fylkeskommunen vil akseptere planen, og i saker hvor Riksantikvaren har overtatt rollen som kulturminnemyndighet i forbindelse med planbehandlingen, jf. Riksantikvarens rolle i innsigelsessaker.

D9 Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er i enkelte tilfeller tiltakshaver (se D1).

Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet (se D2) for enkelte tiltakstyper og når konsekvensutredningen skal ligge til grunn for en fylkes(del)plan for tiltaket.

I plansaker hvor fylkeskommunen er ansvarlig myndighet bør oppgaven legges  under utvalg for plan- og utbyggingssaker (dvs. fylkeskommunen som planmyndighet etter pbl).

Fylkeskommunen er planmyndighet (se D4) når konsekvensutredningen skal ligge til grunn for vedtak gjennom fylkesplan. Fylkeskommunen bør gjennom sin ordinære oppfølging av plansaker også påse at saker som faller inn under bestemmelsene blir behandlet i samsvar med regelverket. 

Fylkeskommunen bør bidra aktivt til å etablere gode rutiner mellom kommunene og regional miljøvernforvaltning for vedlegg II-tiltak.

Fylkeskommunen er høringsinstans (se D6) i alle saker som behandles etter KU-bestemmelsene. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å vurdere aktuelle regionale problemstillinger, herunder alternative lokaliseringer. Fylkeskommunen må også vurdere om det er behov for å overføre rollen som ansvarlig myndighet fra kommunen som planmyndighet til fylkeskommunen eller direktorats- eller departementsnivå.

Fylkeskommunen som kulturminnemyndighet skal vurdere vedlegg II-tiltak i forhold til relevante kriterier i forskriften § 4 (se D3). Som høringsinstans (se D6) har fylkeskommunens kulturminneforvaltning ansvar for å påse at nasjonale og vesentlige regionale kulturminnehensyn er ivaretatt (se D8).

Fylkeskommunen som kulturminnemyndighet og Samisk kulturminneråd (se D12) har ansvar for å klargjøre behovet for undersøkelser etter kulturminneloven § 9 overfor ansvarlig myndighet og tiltakshaver, jf. kapittel 3.5.1.

D10 Fylkesmannen

Fylkesmannen er tiltakshaver (se D1) for nasjonalparker og andre verneområder.

Ifølge forskriften vedlegg II er fylkesmannen ansvarlig myndighet (se D2) for nydyrking, skogreising og landbruksveier. Er avgjørelsesmyndigheten delegert til kommunen, vil kommunen også være ansvarlig myndighet. Se nærmere omtale i bilag A.

I de saker hvor konsekvensutredningen skal ligge til grunn for konsesjon gitt av fylkesmannen, skal fylkesmannen bidra til samordning av behandlingen etter bestemmelsene med behandling av konsesjonssøknaden. 

Fylkesmannen er høringsinstans (se D6) i alle saker som behandles etter KU-bestemmelsene.

Fylkesmannens miljøvernavdeling skal vurdere vedlegg II-tiltak i forhold til relevante kriterier i forskriften § 4 (se D3). Som høringsinstans har fylkesmannens miljøvernavdeling ansvar for å påse at nasjonale og vesentlige regionale miljøhensyn blir tilfredsstillende ivaretatt i saken (se D8).

Fylkesmannen i fylker med samisk bosetting skal, i samarbeid med Sametinget, gi ansvarlig myndighet faglige råd i spørsmål om tiltaket kan ha konsekvenser for samiske samfunn.

D11 Kommunen

Kommunen er i enkelte saker tiltakshaver (se D1).

Kommunen som planmyndighet er ansvarlig myndighet (se D2) for tiltak slik det framgår av forskriften vedlegg I og II kolonne II. Departementet anbefaler at rollen som ansvarlig myndighet legges under det faste utvalget for plansaker, jf. forskriften § 7. Kommunen er en viktig høringsinstans (se D6). Kommunen må sørge for at berørte etater får sakene til uttalelse og samordne disse. Det vises spesielt til kommunens ansvar i forhold til kommunehelsetjenesteloven (se kapittel 3.5.2).

Kommunen som ansvarlig myndighet og/eller planmyndighet må bidra til samordning mellom KU og planbehandlingen (se D4).

Kommunen bør, i saker der et departement eller direktorat er ansvarlig myndighet, bistå med utlegging av melding og konsekvensutredning til offentlig ettersyn når dette er hensiktsmessig. Ansvarlig myndighet oversender i slike tilfeller nødvendig antall meldinger og konsekvensutredninger til planmyndigheten, og avtaler på forhånd hvor dokumentene skal legges ut.

D12 Samiske høringsinstanser

Sametinget, de samiske organisasjonene og Samisk kulturminneråd er sentrale høringsinstanser (se D6) til meldingen og konsekvensutredningen for tiltak som berører det samiske samfunnet.

Fylkesmannen i fylker med samisk bosetting skal, i samarbeid med Sametinget, gi ansvarlig myndighet faglige råd i spørsmål om tiltaket kan ha konsekvenser for samiske samfunn.

Samisk kulturminneråd skal gi uttalelse om § 4-kriterier i saker som kan berøre samiske kulturminneinteresser innen samiske bruks- og bosettingsområder (se D3). Som høringsinstans (D6) har Samisk kulturminneråd ansvar for å påse at samiske kulturminnehensyn blir tilfredsstillende ivaretatt.

Samisk kulturminneråd og fylkeskommunen som kulturminnemyndighet (se D9) har ansvar for å klargjøre behov for undersøkelser etter kulturminneloven § 9 overfor ansvarlig myndighet og tiltakshaver, jf. kapittel 3.5.1.

I de tilfeller et tiltak planlegges i det samiske kjerneområdet, skal brosjyren til konsekvensutredningen utarbeides både på samisk og norsk. Det vises for øvrig til ILO-konvensjonen nr. 169 art 6.

D13 Interesseorganisasjoner og offentligheter

Berørte interesseorganisajoner er høringsinstanser for melding og konsekvensutredning (se D6). Dokumentene skal legges ut til offentlig ettersyn, og berørte og interesserte kan da avgi uttalelse. Det arrangeres også offentlig møte hvor interesserte kan delta. Det er viktig at interesseorganisasjoner og andre interesserte utnytter de muligheter for medvirkning som ligger i regelverket.

Bilag E. Aktuelle høringsinstanser

Hvem som er å anse som relevante høringsinstanser avgjøres av ansvarlig myndighet i den enkelte sak.

Listen nedenfor gir en oversikt over offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner som vil kunne være aktuelle høringsinstanser. Listen er ikke uttømmende.

Offentlige myndigheter

Aktuelle interesseorganisasjoner

Fylkesmannen, fylkeskommunen, vertskommunen og  berørte nabokommuner skal alltid få melding og konsekvensutredning til uttalelse.

Berørte departementer, samt Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning i alle saker der departement eller direktorat er ansvarlig myndighet eller skal gi tillatelse som fremgår av vedlegg I og II kolonne III.

Samferdselsdepartementet skal normalt ikke ha melding og konsekvensutredning til høring.

Andre aktuelle offentlige myndigheter:

  • Arbeidstilsynet
  • Bergvesenet
  • Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
  • Fiskeridirektoratet
  • Kystdirektoratet
  • Norges vassdrags og energidirektorat
  • Oljedirektoratet
  • Vegdirektoratet
  • Fiskeridirektoratets regionskontor
  • Forsvarets distriktskommando, samt bygningstjenesten i regionen
  • Statens institutt for folkehelse
  • Statens helsetilsyn
  • Fylkeslegen
  • Kommunelegen
  • Kystverkets distriktskontor
  • Landbrukskontoret i kommunen
  • Reindriftskontoret
  • Områdestyret i vedkommende reinbeiteområde
  • Jernbaneverket sentralt og distriktskontorene
  • Sametinget
  • Reinforvaltningen i Alta
  • Samisk kulturminneråd (hovedkontor i Finnmark, distriktskontorer i Troms, Nordre Nordland og på Snåsa).
  • Statens nærings- og distriktutviklingsfond
  • •          Vegkontor(ene)

Aktuelle interesseorganisasjoner omfatter bl.a.:

  • Norges Naturvernforbund (fylkeslag)
  • Natur og ungdom (lokallag)
  • Fortidsminneforeningen (fylkeslag)
  • Velforeninger (lokalt)
  • Bellona
  • Den norske Turistforening
  • Friluftslivets fellesorganisasjon
  • Friluftsrådet
  • Forbundet Kysten (fylkeslag)
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
  • Grunneierlag (lokalt)
  • Handelens Hovedorganisasjon (regionalt)
  • Historie- og museumslag
  • Landsorganisasjonen (regionalt)
  • Norges Bondelag (regionalt)
  • Norges Bonde- og Småbrukarlag (regionalt)
  • Norske Fiskeoppdretteres Forening
  • Norges Fiskarlag
  • Norges Handikapforbund
  • Norges Jeger- og Fiskerforbund (regionalt)
  • Norsk forening mot støy
  • Norsk Ornitologisk Forening
  • Reiselivsråd (lokalt)
  • Skogeierlag (lokalt)
  • Syklistenes landsforening

For tiltak som berører samiske interesser

  • Boazo Ealahus Searvi
  • Norske Reindriftsamers Landsforbund
  • Norske Samers Riksforbund
  • Reinbeitedistrikt(ene)
  • Samisk Landsforbund

Miljøverndepartementet (Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo) skal alltid ha kopi av melding og konsekvensutredning til orientering.

Biblioteks- og databasefunksjon:

Norsk Institutt for by- og regionforskning,
v/kompetansesenteret for konsekvensutredninger
(Postboks 44 Blindern, 0313 Oslo) skal ha kopi av: 

  • melding
  • fastsatt utredningsprogram
  • konsekvensutredning
  • sluttdokument