Klage på Riksantikvarens vedtak om avslag på søknad om tilskudd til opprustning av veien til Olavsgruva i Røros kommune, Sør-Trøndelag fylke

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 12.4.2013 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 7.3.2013 om avslag på søknad om kr 2 000.000,- til opprustning av Olavsgruvaveien på Røros. Riksantikvaren sendte saken over til Miljøverndepartementet den 11.6.2013. Kommunen kommenterte Riksantikvarens oversendelse i brev av 10.7.2013.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering funnet grunn til å oppheve Riksantikvarens vedtak av 7.3.2013.

Saken sendes tilbake til Riksantikvaren for ny behandling.

 

Sakens bakgrunn

Olavsgruva er en del av gruvelandskapet som i 2010 ble innlemmet i verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen. Olavsgruvaveien går fra riksvei 31 til Olavsgruva. Veien sikrer atkomst til gruveområdet.

I 1993 overtok Røros kommune vedlikeholdsansvaret for Olavsgruvaveien. Samme år fikk kommunen kr 500.000,- fra Riksantikvaren og kr 900.000,- fra Miljøverndepartementet til å ferdigstille veien. Våren 2011 sendte kommunen et brev til Miljøverndepartementet med anmodning om tilskudd til asfaltering av veien. Saken ble sendt videre til behandling hos Riksantikvaren som avslo søknaden, den 16.8.2011, med henvisning til at midlene for 2011 allerede var fordelt. I avslaget skrev Riksantikvaren at de ville behandle søknaden på nytt i 2012. Søknaden ble imidlertid ikke behandlet i 2012. Kommunen søkte derfor om tilskudd den 17.1.2013. Søknaden omfatter en rekke tiltak knyttet til verdensarvområdet Røros Bergstad og Circumferensen. Totalt søkte kommunen om kr 12 175 000,- i tilskudd fra post 72.9 i Statsbudsjettet, deriblant 2 millioner til opprustning av Olavsgruvaveien. Totalkostnadene for opprustning av veien ligger på 4 millioner kroner.

Kommunen begrunner søknaden med at veien er en viktig del av verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen. Verdensarvrådet anbefaler at veien bør ha en slik kvalitet at både fastboende og tilreisende kan ta seg inn til området. Klager viser til et brev av 5.11.2012 hvor rådet ber departementet om å sørge for at Riksantikvaren blir gitt utvidet budsjettramme slik at de kan bidra til at veien får en god nok standard som den eneste innfartsvei til et av de viktigste kulturminnene i landet.

Søknaden om tilskudd til opprustning av Olavsgruvaveien ble avslått av Riksantikvaren i vedtak av 7.3.2013. Riksantikvaren begrunner sitt avslag med at Røros kommune ikke har fulgt opp sin vedlikeholdsplikt, som forutsatt da de fikk tilskudd i 1993, siden veien nå har behov for en større opprustning. Etter anmodning fra kommunen forlenget Riksantikvaren klagefristen i medhold. Vedtaket ble påklaget den 12.4.2013. Saken ble sendt over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 11.6.2013. Klager har kommentert Riksantikvarens oversendelse i brev av 10.7.2013. Departementet ba Riksantikvaren om å vurdere søknaden på nytt i forhold til post 72.9 i statsbudsjettet pr e-post 4.9.2013. Riksantikvaren svarte på dette i brev av 1.10.2013.

 

Klagers anførsler, jf brev av 12.4.2013

Røros kommune viser til at veien i formidlings- og opplevelsessammenheng åpenbart har en funksjon ved å sikre lokalbefolkningen og besøkende tilgjenglighet til området. Veiens fremføring og plassering i terrenget er slik at den ikke kan løsrives fra de øvrige kulturminne- eller kulturlandskapselementene. Visuelt bidrar veiatkomsten til oversikt og helhetlig innsikt i utviklingen av gruvevirksomheten og kulturlandskapets omforming i området.

Kommunen viser til at de helt siden 1980 har ivaretatt et ordinært veivedlikehold av Olavsgruvaveien. Valgt veidekke av Riksantikvaren på 1990- tallet, som kommunen frarådet, er imidlertid årsaken til at veien allerede nå har behov for en større opprustning. Kommunen stiller spørsmål ved om avtalen om overtakelse av veivedlikeholdet i 1993, også omfatter et ansvar for større opprustninger.

Uavhengig av utfallet i saken ønsker kommunen at kulturvernmyndigheten avklarer hva slags type veidekke som er ”riktig”. Veien har behov for et dekke som ut fra en helhetlig betraktning bidrar til god tilgjenglighet for å sikre at nødvendige kjøretøy, maskiner, materialer etc. kan fraktes til området.

 

Riksantikvarens merknader, jf oversendelsesbrev av 11.6.2013

Riksantikvaren ser at utvidelsen av verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen i 2010 har medført et økt fokus på tilgjengligheten til området. Olavsgruvaveien har en viktig funksjon i så måte. Riksantikvaren holder imidlertid fast på at Røros kommunes overtakelse av vedlikeholdsansvaret i 1993, fortsatt står ved lag. Vedlikeholdsansvaret innbefatter nødvendige opprustningsarbeider som har utviklet seg over tid. Riksantikvaren mener dette var en klar forutsetning for bevilgningen fra staten i 1993.

 

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelse, jf brev av 10.7.2013

Foruten det som allerede er anført av Røros kommune i klagen av 12.4.2013 viser de til at omfanget av vedlikeholdsansvaret, som ble overtatt av kommunen i 1993, er uklart og tvetydig. Klager mener at en større opprustning av veien ikke faller inn under vedlikeholdsansvaret til kommunen. Kommunen er videre ikke på noen som helst måte avskrevet fra å søke om tilskudd til opprustning av veien. Klager mener at utvidelsen av verdensarven i 2010 og det forhold at veien nå ligger innenfor kjerneområdet til Røros Bergstad Circumference, er en endret forutsetning i forhold til situasjonen i 1993. Et økt fokus på tilgjengligheten og veien i kulturlandskapet er et argument for bruk av Riksantikvarens verdensarvmidler. Klager viser til at trafikkbelastningen på veien har økt betydelig siden 1993. Veien er derfor i særdeles dårligere forfatning og har vært det i flere år. Kommunen vurderer nå om veien må stenges.   

 

Riksantikvarens vurdering av søknaden i forhold til post 72.9 i Statsbudsjettet, jf brev av 1.10.2013

Riksantikvaren viser til at de har vektlagt formidling av verdensarvområdene i tildelingen av midler innenfor post 72.9. Det er derfor i år gitt et betydelig beløp til området som kan benyttes til felles skilting i kommunene innefor Røros bergstad og Circumferensen. Dette er sterkt prioritert av verdensarvområdet. Støtte til veien kunne ikke prioriteres innenfor årets bevilgning.

 

Departementets merknader

Hvert år fordeler Riksantikvaren tilskudd til de norske områdene som er ført opp på verdensarvlisten til UNESCO, fra post 72.9 i Statsbudsjettet. Tilskuddet går til ulike type tiltak som istandsetting, restaurering, sikringsarbeider, vedlikehold m.m.

Miljøverndepartementet mener det er positivt at Røros kommune forsøker å innhente midler til opprustning av Olavsgruvaveien. Dette ligger klart innenfor vedlikeholdsansvaret som ble overtatt av Røros kommune i 1993. Veien er viktig både med tanke på tilgjengelighet til og i formidlingen av gruveområdet.

I vedtaket om avslag har Riksantikvaren lagt til grunn at Røros kommune ikke har fulgt opp sin vedlikeholdsplikt av veien, slik som det ble forutsatt i 1993. Riksantikvaren mener dette er grunnen til at det nå er behov for en større opprustning av veien. Det går frem av dokumentene i saken at kommunen og Riksantikvaren er uenige om hvorfor dette behovet er oppstått, bl a hevder kommunen at Riksantikvaren har ansvaret for det dekket som ble valgt.  Etter departementets vurdering er dette imidlertid ikke avgjørende for om søknaden kan etterkommes. Riksantikvaren har både i vedtak om avslag datert 7.3.13 og i brevet av 1.10.13 lagt vekt på at kommunen har vedlikeholdsplikten for veien. Departementet vil understreke at kommunen likevel har krav på å få realitetsbehandlet sin søknad. Vi mener det er uklart om den begrunnelsen som er gitt for avslaget innebærer at slik realitetsvurdering er blitt foretatt for så vidt gjelder den delen av samlesøknaden for verdensarvområdet som gjelder Olavsgruvaveien. Kommunen anfører både i sin søknad og i klagen at utvidelsen av verdensarvområdet i 2010 bør være et argument for å få tilskudd til vedlikehold av veien. Det vises videre til betydningen av veien i formidlings- og opplevelsessammenheng. Departementet kan ikke se at Riksantikvaren har vurdert disse anførslene uavhengig av hvem som har ansvaret for veien.

Etter departementets vurdering er Riksantikvarens begrunnelse for vedtaket av 7.3.13 med tillegg datert 1.10.13 mangelfull. Feilen kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf forvaltningsloven § 41.

 

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering funnet grunn til å oppheve Riksantikvarens vedtak av 7.3.2013.

Saken sendes tilbake til Riksantikvaren for ny behandling.

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                                  Zubair Ali Syed

                                                                                                  rådgiver