Høringssvar fra Apotekforeningen

Dato: 04.11.2019

Vi viser til høringsnotat av 04.07.2019. Nedenfor følger Apotekforeningens kommentarer.

Generelt

Apotekforeningen er tilfreds med myndighetenes vilje til å legge bedre til rette for forskning på data som allerede samles inn. Dette er positivt, og fortjener honnør. Vi er imidlertid forundret over at vi ikke er på høringslisten, til tross for at apotekene berøres direkte av forslagene i form av nye rapporteringskrav til det nye legemiddelregisteret, med de kostnader det påfører apotekene.

Apotekforeningen velger å begrense sine mer detaljerte synspunkter til enkeltheter i høringsnotatet som berører apotek mer direkte, dvs det nye Legemiddelregisteret og innholdet i dette.

Apotekforeningen er i utgangspunktet positive til å formidle informasjon til Legemiddelregisteret. Vi mener imidlertid at apotek ikke skal pålegges å hente og dokumentere dataelementer som Folkehelseinstituttet selv kan innhente fra offentlige registre. Videre mener vi at apotekene ikke skal pålegges å rapportere informasjon som staten selv besitter. Slike data må meldes inn av den statsinstans som besitter dataene. Typisk gjelder dette refusjonsdata på blå resept og h-resept. Apotekene skal ikke behøve rapportere annet enn informasjon staten ikke har fra før, som f.eks. omsetningen, som normalt er høyere eller lik refusjonen.

Apotekene har, med hjemmel i § 9 i Pasientjournalloven, gått sammen om å utvikle en ny felles dataløsning for dokumentasjon av reseptekspedisjoner og annen helsehjelp. Løsningen omfatter ikke rekvisisjoner. Hver enkelt apotekeier vil ha egne dataløsninger for rekvisisjoner.

Data som apotek dokumenterer om reseptekspedisjoner for å oppfylle sin dokumentasjonsplikt vil kunne trekkes ut fra hvert enkelt apoteks dokumentasjon og rapporteres samlet til det nye legemiddelregisteret. Data fra rekvisisjoner må rapporteres inn fra hver enkelt apotekeier.

Om forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i legemiddelregisteret

§ 1-5 omtaler innholdet i legemiddelregisteret som «kan»-bestemmelse. Apotekforeningen antar departementet har valgt denne lite forpliktende formuleringen for å kunne ha rom for fremtidige utvidelser av Legemiddelregisteret uten forutgående forskriftsendring. Dette er vi skeptiske til. Vi foretrekker at forskriften definerer gjeldende innhold, slik at endringsforslag kommer på høring og saken kan bli best mulig belyst før beslutning fattes.

Rekvisisjoner fra institusjon

Bokstav f) i § 1-5 tredje ledd sier at Legemiddelregisteret kan inneholde leveranser til institusjon med institusjonsidentifikator og kommune. Samtidig sier § 2-2:

«Apotek plikter, uten hinder av taushetsplikten, å sende Legemiddelregisteret de opplysningene om hver enkelt ekspedert resept og andre rekvisisjoner som gjør det mulig å registrere de opplysningene som er nevnt i § 1-5 tredje ledd. Folkehelseinstituttet gir nærmere bestemmelser om plikten til å sende inn slike opplysninger.»

Apotek kjenner ikke til annen informasjon om rekvirenten enn det som står på resepten og rekvisisjonen.

Ved leveranse til institusjon, skal apotek etter forslaget sende inn informasjon om institusjonsidentifikator. Dette er dataelementer som i dag ikke påføres rekvisisjoner. Dersom apoteket skal kunne dokumentere og formidle institusjonsidentifikator er det en forutsetning at den er påført rekvisisjonen. Dette må være rekvirerende leges ansvar. For meningsfull bruk av dataene, er det en forutsetning at det finnes et offentlig kodeverk for institusjoner. For spesialisthelsetjenesten er kodeverk OID=3512 (RESH) etablert. Etter det vi er kjent med finnes det ikke et tilsvarende kodeverk for sykehjem. Et slikt kodeverk må eventuelt lages. Hvis legen ikke har påført verdi fra kodeverk kan det uansett ikke videreformidles fra apotek.

Med formålet som er beskrevet må man huske på å få med seg direktesalg fra produsent til sykehus. Dette er salg apoteket ikke ser i dag, og dermed ikke kan rapportere. Dette er presumptivt dyre produkter.

Rapportering av årsak til reservasjon mot generisk bytte

Det er meget problematisk og svært betenkelig dersom apotek skal avkreve en begrunnelse fra pasienten om hvorfor hun/han reserverer seg mot generisk bytte. Dette kan lede til uønskede diskusjoner og mulige konflikter mellom apotek og kunde. I tillegg vil forslaget reise mange praktiske spørsmål og innvendinger: Skal eventuell årsak rapporteres i fritekst, eller skal det være et kodeverk med årsaker definert av myndighetene eller andre? Skal apoteket avvise begrunnelser som ikke samsvarer med et eventuelt kodeverk? Hva hvis pasienten nekter å gi begrunnelse? Apotek kan ikke under noen omstendighet nekte utlevering når gyldig resept foreligger.

Vi regner dessuten med at også legene må markere årsak til legereservasjon på resepten. Skal dette gjøres i fritekst, eller skal staten definere et sett av årsaker legen kan krysse av ved? Ved fritekstrapportering vil man ikke enkelt kunne få oversikt over årsak til byttenekt. I prinsippet kan man da få like mange årsaker som reservasjoner.

Apotekforeningen er imot forslaget om registrering av årsak til at pasienten motsetter seg bytte. Vi kan ikke se at behovet for å kjenne til årsaken til pasientreservasjon mot generisk bytte er stort nok til å forsvare merkostnadene det gir. Verken gevinstsiden eller kostnadssiden er tilstrekkelig belyst.

Rapportering tjenester i apotek

Høringsnotatet gir ingen uttømmende beskrivelse av hvilke tjenester som skal rapporteres inn. Apotekene utfører flere tjenester enn de som er eksemplifisert i høringsnotatet. Apotekforeningen antar høringsnotatet egentlig sikter til tjenester med offentlige satser for finansiering, slik som inhalasjonsveiledning, medisinstart og LAR-tjenester, da det er de to førstnevnte som er omtalt i høringsnotatet. Dette er tjenester med et enhetlig innhold i hele landet, slik at tjenestene kan telles og følges over tid. Apotekforeningen ser det som fordelaktig om myndighetene har anledning til å samkjøre utviklingen i disse tjenestene med f.eks. utviklingen i legemiddelbruken for pasientgruppene som mottar disse tjenestene. Høringsnotatet legger opp til at dette skal kunne gjøres.

Økonomiske og administrative konsekvenser for apotek

Høringsnotatet mangler omtale av opplagte økonomiske konsekvenser for apotek.

Ethvert nytt rapporteringskrav vil medføre behov for endringer i programvare, slik at de ønskede dataene kan samles inn og rapporteres. Dette gjelder eksempelvis krav til rapportering av legemidlers bruksområde og årsak til pasientreservasjon mot generisk bytte. Opplæringskostnader både på nye rapporteringskrav og endret programvare vil tilkomme.

Avhengig av hvordan rapporteringskravene utformes, kan tidsbruken øke i apotek. Høringsnotatets forslag om at apotek skal rapportere begrunnelse for at pasienten har reservert seg mot generisk bytte gir opplagt økt tidsbruk i apotek. Her vil tid måtte gå med til å diskutere med kunden for å få tak i årsaken. Hvis apotekene i gjennomsnitt må bruke 30 sekunder ekstra pr pasientreservasjon mot generisk bytte som følge av kravet, står apotekene overfor en årlig merutgift på 25 mill. kroner bare i økt tidsbruk i kundebehandlingen. Dette er et meget forsiktig anslag.

Enhver utgift apotekene påføres som følge av forslagene i høringsnotatet, er å anse som kostnader som følger av krav i lover og forskrifter. Siden de myndighetsfastsatte maksimalavansene for reseptpliktige legemidler skal dekke kostnader som følger av slike krav, må maksimalavansene heves tilsvarende samme beløp som merkostnadene apotekene påføres.

Vedlegg