Høringssvar fra Universitetssykehuset Nord-Norge

Dato: 23.10.2019

Høringssvar: Tilgjengeliggjøring av helsedata – forslag om endringer i helseregisterloven m.m.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) takker for muligheten til å gi høringssvar på forslaget til endringer i helseregisterloven.

UNN slutter seg til de overordnede målene om at mer effektiv tilgjengeliggjøring av helsedata vil gi bedre kunnskap og bedre helse. Slike data er en stor og for lite utnyttet ressurs, og bedre utnyttelse av denne vil utvilsomt gi bedre kvalitet i helsetjenestene.

Vi er også enig i at det i dag er for ressurs- og tidkrevende å få tilgang til helsedata og dette er også noe våre forskere gir uttrykk for.

Vilkår for tilgjengeliggjøring og sammenstilling

UNN støtter departementets forslag om å erstatte alle forskriftsbestemmelser om tilgjengeliggjøring og sammenstilling med endringer i helseregisterloven §§ 19 – 19e. Vi er enig i at dette vil gi mer enhetlige regler og sikre likebehandling for bruk av ulike registre. Vi er også enige i at det er viktig at reglene om tilgjengeliggjøring ikke blir så strenge at de som har legitime behov for opplysninger ikke får tak i dem.

UNN støtter opprettelsen av Helsedataservice og er enig i at behandling av søknader skal legges til denne enheten.

Når det gjelder de konkrete forslagene til vilkår så er disse i stor grad i tråd med de vilkår vi stiller i vår behandling av søknader i dag.

UNN støtter forslaget om å ikke ta inn reglene om avidentifiserte opplysninger i lovreglene om tilgjengeliggjøring.

Etiske, medisinske og helsefaglige hensyn

UNN støtter forslaget om det fortsatt skal være REK som skal vurdere etiske, medisinske og helsefaglige hensyn knyttet til prosjektet. Vi er også enig i at det ikke er behov for å ha med etiske, medisinskfaglige hensyn som et vilkår for tilgjengeliggjøring da dette vil være ivaretatt av behandling og godkjenning i REK.

Unntak og dispensasjon fra taushetsplikten

UNN støtter forslaget til samordning av reglene om taushetsplikt etter helseregister-, helsepersonell- og helseforskningsloven. Vi støtter også forslaget om at Helsedataservice skal være dispensasjonsmyndighet.

Etablering av helseanalyseplattformen og Helsedataservice

Overordnede kommentarer

Forslagene i høringsnotatet legger til grunn et relativt tradisjonelt syn på helseregistre, både hva gjelder etablering, innrapportering og utlevering. Det finnes i dag teknologi og løsninger tilgjengelig som fullstendig kommer til å endre måten vi bruker helsedata på (1). F.eks. vil man ved maskinlæring kunne gjennomgå et stort antall pasientjournaler og trekke ut relevante pasienter og relevante informasjon uten å gå veien via et kvalitetsregister. Ved bruk av denne teknologien kan data hentes direkte ut fra originalkilden, typisk pasientjournaler, og gjøres tilgjengelig for sekundærbruk nærmest umiddelbart. Det vil fortsatt stilles store krav til de dataansvarlige, til informasjonssikkerheten og til ivaretakelse av de registrertes rettigheter, men det vil ikke være nødvendig å først samle kopier av data i registre før de kan brukes i forskning og/eller kvalitetsarbeid. Vi håper departementet i forbindelse med etablering og organisering av plattformen ikke binder seg til en type teknologi og løsninger som i nær fremtid kan bli overflødig.

Når det gjelder etablering av Helsedataservice forutsetter vi at departementet prioriterer å legge virksomheten utenfor Oslo, jf. det politiske ønsket om å flytte statlige oppgaver ut til andre regioner. En lokalisering utenfor Oslo vil også kunne bidra til å sikre at Helsedataservice bevarer sin uavhengighet ettersom mange av de sterkeste brukerne av helsedata er lokalisert på det sentrale østlandet. Tromsø har sterke fagmiljø som kan rustes opp til å påta seg oppgavene som er tenkt lagt til Helsedataservice. Disse ressursene kan støttes fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet i Tromsø og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord.

Vi ber departementet vurdere å etablere Helsedataservice i Tromsø.

Det foreslås å regulere den nasjonale løsningen i detalj ved forskrift med hjemmel i ny § 20 i helseregisterloven. Det er vanskelig å vurdere løsningen nærmere før forskriften er på plass og vi forutsetter at denne blir sendt på bred høring før iverksettelse.

Om helseanalyseplattformen

UNN tror helseanalyseplattformen vil bli et godt verktøy for å nå målene om bedre tilgang til og bruk av helsedata. Vi er også langt på vei enig i vurderingen om at plattformen kan bidra til å bedre de registrertes rettigheter.

I høringen hevdes det at vil være nødvendig å lagre data fra flere ulike kilder permanent i helseanalyseplattformen. Etter vår vurdering bør dette unngås. Datakildene (de enkelte registre) skal være dataansvarlige for sine data og det vil kunne være i strid med personvernprinsippene om lagringstid i personvernforordningen artikkel 5 at data også lagres i plattformen. Vi håper departementet utreder dette punktet nærmere.

Organisering

Universitetssykehuset i Nord-Norge er enig i at helseanalyseplattformen bør ligge i et forvaltningsorgan i styringslinjen til Helse- og omsorgsdepartementet, men har ingen synspunkt på hvilket forvaltningsorgan.

Som nevnt over forutsetter vi at departementet vurder å legge den fysiske plassering av organisasjonen (Helsedataservice) ut av Oslo. Det vil være uproblematisk å drifte organisasjonen etter en desentralisert modell.

Endring av reseptregisteret til personidentifiserbart legemiddelregister

Universitetssykehuset Nord-Norge støtter forslaget om å endre reseptregisteret til et direkte personidentifiserbart legemiddelregister.

Referanser: