Høringssvar fra Universitetet i Bergen

Dato: 04.11.2019

Svartype: Med merknad

Som storbruker av data fra helseregistre, helseundersøkelser og befolkningsundersøkelser ser Universitetet i Bergen (UiB) udelt positivt på arbeidet med å utvikle Helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata. Arbeidet er helt nødvendig for å styrke utnyttelsen av norske helsedata gjennom forskning og utviklingsarbeid til beste for befolkningen både i Norge og i resten av verden. Den sterke vekten som legges på datasikkerhet og personvern i behandlingen av data er også et viktig framskritt i forhold til dagens situasjon. Det er avgjørende at Helseanalyseplattformen får nødvendig finansiering for å sikre at den kan tas i bruk ganske raskt og utvikle seg videre som et økosystem og ved å inkludere data utover helseregistrene. Samtidig er det viktig at samarbeidet med Helsedataservice ikke skaper nye byråkratiske utfordringer, og at prisen for å bruke den for den enkelte forsker ikke blir for høy slik at utnyttelsen av plattformen hemmes.

UiB oppfatter høringsnotatet som uklart når det gjelder kostnader for brukere. I pkt 14.2 skriver departementet at «kostnadene til søknadsbehandling og til forvalting, drift og vedlikehold av helseanalyseplattformen skal dekkes gjennom ulike former for brukerbetaling». Ressurser vil blant annet kunne overføres fra helseregistrenes driftsbudsjett i forbindelse med overføring av funksjoner til felles tilgangsforvalter, og det vil være uheldig hvis disse ressursene tas ut fra feltet og erstattes med brukerbetaling. Departementet bør synliggjøre faktiske kostnader for brukerne og gå i dialog med sektoren om bærekraftige finansieringsmodeller.

Støtte til lovendringer

Universitetet i Bergen gir sterk støtte til forslaget om nye samlede og enhetlige lovregler for tilgjengeliggjøring og sammenstilling av helseopplysninger. Dette er endringer som er nødvendige for å kunne forbedre utnyttelsen av helsedata gjennom en nasjonal løsning og som vil endre en fragmentert og uholdbar situasjon med ulike regler og praksis for forskjellige helseregistre. Forslagene tydeliggjør vilkårene for bruk av helseopplysninger, sikrer forskningsetisk forankring ved at REKs rolle videreføres og gir nødvendig hjemmel for sammenstilling av opplysninger på tvers av registre. Vektleggingen av sammenstilling for kvalitetssikring av data er svært positiv. Dette et gode både for de registrerte, for registerforvalterne og ikke minst for forskningen.

En rekke av universitetets forskere er tilknyttet nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse registrene utgjør en formidabel og underutnyttet forskningsressurs, men kvaliteten av dataene i registrene varierer i kompletthet og representativitet. UiB vil understreke behovet for bedre utnyttelse og kvalitetssikring av registrene gjennom Helseanalyseplattformen. Samtidig har det blant våre forskere framkommet bekymring for konsekvenser for internasjonalt forskningssamarbeid. I følge forslaget skal statistiske analyser som omfatter registerdata bare skje i Helseanalyseplattformen, og data på individnivå skal ikke utleveres. Dette kan skape problemer for kvalitetsregistre som samarbeider med tilsvarende registre i andre land som allerede har slike begrensninger på å dele data. Dette vil også gjelde forskning der både registerdata og studiespesifikke data fra flere land inngår som deler av datagrunnlaget, for eksempel ved registerbaserte randomiserte kliniske studier. Metaanalyser kan være et alternativ i noen tilfeller, men ikke alltid. Det må finnes løsninger som ikke står i veien for viktig internasjonalt forskningssamarbeid.

Det er videre essensielt at forskerne får tilgang til rådata, ikke kun bearbeidede data. For eksempel krever analytisk epidemiologisk forskning tilgang til rådata slik at forskerne kan definere sine egne variable. Det er mange faglige vurderinger og beslutninger som tas underveis i forskningsprosessen som baserer seg på foreløpige analyser og oppsummeringer. Videre er det viktig at plattformen ivaretar forskernes behov for analysekapasitet og tilgang til et rikt utvalg av og til enhver tid oppdaterte statistikkverktøy.

Reseptregisteret har ikke vært godt nok utnyttet i forskningssammenheng. Det er vanskelig å få tilgang til data, og det tar lang tid. Samtidig har registeret potensiale til å være et nøkkelregister for medisinsk forskning ved at informasjon om behandling samles løpende over tid. UiB er svært positiv til de lovendringene som foreslås for reseptregisteret og oppfatter endringen til et personidentifiserbart legemiddelregister som en nødvendig normalisering i forhold til andre helseregistre. Dette vil uten tvil øke den samlede verdien av de norske helseregistrene.

Universitetet i Bergen er svært fornøyd med at det legges opp til at et sett med grunnleggende demografiske og sosioøkonomiske opplysninger blir tilgjengelige i Helseanalyseplattformen. Dette er informasjon som selv i en litt forenklet form er avgjørende for forskningsverdien til helseregistrene. I dag er det altfor krevende og dyrt å få tilgang til slike opplysninger gjennom SSB.

Organisering av Helsedataservice (Helseanalyseplattformen og tilgangsforvalterfunksjonen)

Universitetet i Bergen foreslår at Direktoratet for e-helse forvalter og har ansvar for Helsedataservice. Det vil sikre integritet, uavhengighet og likebehandling både i forhold til forskningsinteressene og registerforvaltningen. Direktoratet for e-helse har bygget opp kompetanse og kjenner feltet godt gjennom prosessen med Helsedataprogrammet og har vist evne til å drive prosessen på en god måte.

Samtidig er UiB bekymret for at forskningsbehovene kan komme til å bli forsømt i organisasjonen. Forståelse for forskningens behov og egenart som er avgjørende for å realisere verdiene i helsedataene er for lite vektlagt i høringsnotatet (11.5.4), og med organisering i en etat som har betydelig avstand til forskningsmiljøene vil dette kunne bli en svakhet. Av de etatene som fremmes som alternative kandidater til å forvalte Helsedataservice har FHI en forskningskultur, men med en slik tilknytning ville avstand og uavhengighet i forhold til egne forskningsinteresser antagelig måte sikres ytterligere utover hvordan forskning og registerforvaltning i dag er skilt i ulike områder i FHI. Med en organisering av Helsedataservice under Direktoratet for e-helse er det absolutt nødvendig at det etableres en forståelse for forskningens natur, og at forskningsutnyttelse prioriteres. Et helt nødvendig tiltak for å sikre dette innenfor den foreslåtte organiseringen er at forskningskompetanse bringes inn med tyngde både i fagrådet og i styret.

Den foreslåtte Helseanalyseplattformen skal utvikles som et økosystem av analysetjenester hvor både forskningsinstitusjoner og private vil være viktige aktører. Det foregår en rivende utvikling på dette feltet og det er viktig at den foreslåtte organisasjonen er i stand til å ta dette innover seg. Det må utvikles en samarbeidskultur rundt organisasjonen som viser åpenhet for løsninger og vilje til å legge til rette for et mangfold som kan komme forskningen til gode. Dette er også et perspektiv som må være avgjørende for sammensetning av fagråd og styre.