Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000-2004 - Statusrapport per 1 halvår 2002

Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000-2004 - Statusrapport per 1 halvår 2002

Tiltaks plan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004)

1.Bakgrunn

Antibiotika er legemidler som dreper eller hemmer veksten av mikrober. Før antibiotika kom, var mange infeksjonssykdommer langvarige og førte ofte til alvorlige følgetilstander eller død. Moderne antibiotikabehandling innebar en revolusjon i kampen mot sykdom og død forårsaket av smittestoffene. Denne situasjonen kan nå være truet. Mange mikrober kan få endret sitt arvestoff og derved utvikle motstandsdyktighet mot antibiotika. De er blitt resistente. Gjennom det naturlige utvalg vil disse mikrobene etterhvert dominere i et miljø med mye antibiotikabruk. Økende forekomst av resistente mikrober skyldes økt forbruk av antibiotika og økt spredning av slike mikrober, for eksempel på grunn av sviktende sykehushygiene.

Internasjonalt har man sett en betydelig økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker. Utviklingen ses også i Norge, men problemet er foreløpig mindre her enn i de fleste andre land.

Antibiotika benyttes både til mennesker og dyr. I Norge står mennesker for om lag 84 % av forbruket, husdyr for om lag 15% og oppdrettsfisk for under 1 %. I 2001 ble det hvert døgn i gjennomsnitt brukt 16,8 doser antibiotika per 1000 nordmenn. Dette tilsvarer at nesten 2% av befolkningen hver dag tok en normaldose antibiotika, eller at nesten alle nordmenn hadde en antibiotikakur i løpet av året.

Antibiotikaforbruket i Norge har vært i gledelig nedgang de siste årene. Antibiotikabruken til husdyr er redusert med 40% fra 1995 til 2001 etter målrettet innsats fra næringens side. Antibiotikabruk til oppdrettsfisk er redusert fra 49 tonn i 1987 til i underkant av 3/4 tonn i 2001, som følge av utbredt vaksinering av fisken og hygieniske tiltak. På humansiden er forbruket redusert fra det høyeste målte nivået på 18,3 doser antibiotika per døgn per 1000 nordmenn i 1993 til 16,8 i 2001.

For å kunne beholde antibiotika som effektive legemidler, er det viktig å motvirke utviklingen av resistens ved å fortsette arbeidet med å redusere unødig bruk av antibiotika samt beholde høy grad av hygienisk standard generelt i samfunnet.

Forbrukerne skal sikres helsemessig trygg mat. Når det gjelder antibiotika, er det to problemstillinger som er sentrale i trygg mat-sammenheng. Den ene er helserisiko knyttet til antibiotikaresistens i bakterier i næringsmidler. Den andre er helserisiko knyttet til mulig forekomst av rester av antibiotika i næringsmidler.

Verdens helseforsamling vedtok i mai 1998 en resolusjon der man oppfordret medlemslandene til blant annet å overvåke antibiotikaforbruk og resistensforekomst, utdanne helsepersonell og publikum om antibiotikaresistens og styrke smittevernet. Liknende oppfordringer kom i den såkalte Kjøbenhavnerklæringen fra en EU-konferanse med den danske regjering som vertskap. I denne erklæringen ble det også sterkt fokusert på bruken av antibiotika i matproduksjonen.

2Mål og tiltak

Tiltaksplanen har som overordnet mål å bevare antibiotika som gode og virksomme legemidler mot infeksjonssykdommer i det 21. århundre gjennom å motvirke utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

Planens hovedmål for perioden 1999-2004 er at

•vi skal oppnå bedre kunnskaper om:

-antibiotikabruk,

-forekomst av resistente mikrober hos mennesker og dyr og i matvarer og miljø

-årsaker til utvikling og spredning av antibiotikaresistens

•bruken av antibiotika til mennesker og dyr skal forbedres, og

•smittevernet for mennesker og dyr skal forbedres.

2.1Innsatsområde 1 - Overvåking av resistens

Med overvåking av antibiotikaresistens menes vedvarende, systematisk innsamling, analyse og tolkning av data om mikrobers resistensforhold og deres betydning for folke- og dyrehelsen til bruk i planlegging, implementering og evaluering av folke- og dyrehelsetiltak. Overvåkingen kan bidra til å øke forståelsen av sammenhengen mellom antibiotikabruk og smitteverntiltak på den ene siden og utvikling av resistens på den andre. I tillegg kan overvåkingen veilede valget av legemiddel ved empirisk behandling (dvs. behandling før mikroben og dens resistensmønster er kjent).

Delmål

Overvåke og kartlegge forekomsten og utviklingen av resistens hos mikrober fra mennesker, dyr og matvarer.

Tiltak

  1. I løpet av 2000 etablere et Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM) som også inkluderer zoonotiske bakterier på grunnlag av erfaringer fra prøveprosjektet som ble startet i 1999.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Etter at Statens institutt for folkehelse gjennomførte et prøveprosjekt i 1999, ble Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober etablert ved Regionsykehuset i Tromsø fra februar 2000. I 2000 og 2001 deltok hhv 10 og 20 laboratorier i overvåkingssystemet. Fra 2003 vil 26 laboratorier delta, hvilket er de aller fleste av de aktuelle deltakerne på sikt. Regionsykehuset i Tromsø er tildelt 4,3 mill kroner for driften av NORM i 2002.

Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar med resistensdata fra referanselaboratoriene og med data om forbruk av antibiotika.

  1. Etablere et overvåkingssystem for resistens hos bakterier fra dyr og næringsmidler som knyttes til Norsk overvåkingsystem for resistens hos mikrober (NORM) på humansiden.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet

Status:

LD:

Plan for Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober – veterinærmedisin (NORM-VET)" ble overlevert Landbruksdepartementet i november 2000. Det var Norsk zoonosesenter ved Veterinærinstituttet som utarbeidet planen. Landbruksdepartementet har sluttet seg til planen, og NORM-VET ble etablert med virkning fra 1.1.2001. Det er Norsk zoonosesenter som koordinerer arbeidet med NORM-VET. Bevilgningen dekker koordineringsarbeidet ved Norsk zoonosesenter, inkl. rapportskriving og publisering samt analysekostnader ved Veterinær-instituttet.

Statens næringsmiddeltilsyn dekket KNTs kostnader til prøvetaking av både levende dyr og næringsmidler samt forsendelse av prøver.

NORM og NORM-VET utga i desember 2001 en fellesrapport for året 2000 (for NORM-VETs vedkommende basert på prosjekter og annen tilgjengelig informasjon da overvåkingsprogrammet først ble implementert 1.1.2001). En fellesrapport fra NORM og NORM-VET for året 2001 ble utgitt 27. august 2002. Rapportene inkluderer også statistikk om forbruk av antibiotika til dyr og mennesker.

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar med resistensdata fra referanseundersøkelsene og med data om forbruk av antibiotika.

  1. Fortsette overvåkingen i Meldingsystem for smittsomme sykdommer (MSIS) av infeksjoner forårsaket av visse resistente bakterier.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Overvåkingen i MSIS av infeksjoner forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), vankomycinresistente enterokokker (VRE), penicillinresistente pneumokokker (PRP), resistente gonokokker og resistente tuberkulosebakterier fortsatte i 2001. Nasjonalt folkehelseinstitutt er i 2000, 2001 og 2002 tildelt hhv kr 800 000, 1 mill kr og 5,6 mill kr for å gjennomføre datautvikling av MSIS.

  1. Fortsette deltakingen i offisielle internasjonale systemer for resistensovervåking.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt fungerer for tiden som norsk kontaktpunkt for det europeiske prosjektet for resistensovervåking, kalt EARSS, men det vurderes om denne oppgaven bør knyttes til Norm.

  1. Etablere overvåking av resistensutviklingen ved de enkelte avdelinger i sykehusene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Helsetilsynet ved fylkeslegene foretok i 1999 et fellestilsyn med smittevern i sykehus. Tilsynet ble gjennomført ved 42 avdelinger i 39 sykehus. Det rapporteres: Ved flere av de store sykehusene, inkludert sentralsykehusene, var det ikke et infeksjonskontrollprogram på plass.

Ved andre, var programmene så mangelfulle at de må regnes som tilnærmet ikke funksjonelle. Det ble også påpekt et betydelig forbedringspotensiale når det gjelder

håndhygiene. Ved seks sykehus fant fylkeslegene brudd på myndighetskravene ved at det ikke fantes rutiner for å sikre at pasienter med antibiotikaresistente bakterier ikke kunne ligge på korridor eller ved at rutinene ikke ble fulgt. Den enkelte fylkeslege har fulgt opp avvikene som ble påpekt ved tilsynet i 1999. Tilbakemeldinger fra 17 av 19 fylkesleger per 15.april 2002 viser at svært få avvik fortsatt ikke var lukket innen høsten 2001. Se punkt 2.5 Innsatsområde 5 – Smittevern.

  1. Videreutvikle kartleggingen av resistente bakterier i matvarer av norsk og utenlandsk opprinnelse.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

LD:

Arbeidet følges opp gjennom Plan for Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober –

veterinærmedisin (NORM-VET). Norsk Zoonosesenter ved Veterinærinstituttet koordinerer arbeidet. De lokale næringsmidddeltilsynene tar ut og sender prøvemateriale.

Statens næringsmiddelkontroll er bedt om løpende å vurdere hvilket omfang av kartlegging og overvåking av antibiotikaresistente bakterier i næringsmidler som er nødvendig, ut ifra risikobilde, og i forhold til en samlet vurdering av matvarekjeden.

  1. Kartlegge utbredelsen av resistens hos humant immunsviktvirus (HIV) i Norge.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Haukeland sykehus, NORM, Statens helsetilsyn og Statens institutt for folkehelse, for å utrede hensiktsmessigheten av og muligheten for opprettelse av et nasjonalt overvåkingssystem også for HIV-resistens. . Arbeidsgruppens innstilling vil bli levert i oktober 2002 fra sekretariatet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er deltaker i et europeisk prosjekt for overvåking av resistens ved HIV, kalt SPREAD.

2.2Innsatsområde 2 - Overvåking av antibiotikabruk

Bruk av antibiotika er den viktigste årsak til utviklingen av resistente mikrober. Viktige tiltak for å motvirke resistens er derfor å forbedre bruken av antibiotika, blant annet gjennom å redusere unødvendig bruk. Å overvåke både forskrivningsmønsteret og resistensutviklingen samtidig, vil kunne gi oss en viktig rettesnor for antibiotikapolitikken. Man kan da følge utviklingen av både totalforbruket og forbruket ved de forskjellige infeksjonssykdommer.

For å kunne optimalisere bruken av antibiotika, må vi overvåke antibiotikaforbruket. Med overvåking av antibiotikabruk menes vedvarende, systematisk innsamling, analyse og tolkning av data om bruk av antibiotika til mennesker og dyr, til bruk i planlegging, implementering og evaluering av tiltak for optimalisering av bruken. Overvåkingen kan også bidra til å øke forståelsen av sammenhengen mellom antibiotikaforbruk og smitteverntiltak på den ene siden, og utvikling av resistens på den andre. Reseptbasert statistikk vil kunne gi et godt grunnlag for slik overvåking.

Fiskerimyndighetene overvåker bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen, noe som sikrer myndighetene en fullstendig oversikt over forbruket i næringen, ned til hvert enkelt anlegg. Informasjonen og kunnskapen denne overvåkingen gir, er bestemmende for videre tilsyn og kontroll.

Dessverre har overvåkingen av antibiotikabruk til mennesker siden 1995 vært utilstrekkelig, og betydelig dårligere enn i våre naboland. Denne situasjonen må forbedres dersom arbeidet for å motvirke resistens skal bli effektivt. Med den truende resistensutviklingen øker behovet for god antibiotikaovervåking. Endringer i rekvireringsmønsteret kan skje fort, blant annet som følge av legemiddelindustriens markedsføring, nye vitenskapelige funn og introduksjon av nye preparater.

Totalforbruket av antibiotika til mennesker i Norge i dag er omtrent på linje med de andre nordiske landene, og betydelig mindre enn i de øvrige europeiske land og de fleste andre industrialiserte land. De diagnosebaserte reseptundersøkelsene fra 1991 til 1996 viste at det var store rom for forbedringer. Fortsatt brukes mye antibiotika ufornuftig.

Kartleggingen av veterinærmedisinsk antibiotikabruk i perioden fra 1995 til 2001 har vist at tiltak iverksatt av produsentorganisasjonene og veterinærvesenet for å minske forbruket, har vært virksomme.

Forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk har vist en dramatisk nedgang. Dette skyldes i hovedsak utvikling og bruk av vaksiner, iverksettelse av smitteforebyggende regelverk og satsing på generelle hygienetiltak.

Det påvises sjelden restmengder av antibiotika i mat, inkludert fisk. Overvåkingen skjer gjennom Fiskeridirektoratets overvåkingsprogram for restmidler i fisk og gjennom "Reststoffprogrammet" som koordineres av Statens næringsmiddeltilsyn.

Delmål

Overvåke all bruk av antibiotika.

Tiltak

  1. Iverksette den planlagte reseptbaserte legemiddelstatistikken og arbeide for at den så raskt som mulig kan inkludere diagnosekode og veterinærers rekvirering.
    Ansvarlig: Helsedepartementet og Landbruksdepartementet

Status:

HD:

Regjeringen foreslår i St.prp. 1 (2002-2003) opprettet et legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek. Registeret hjemles i helseregisterloven som et pseudonymt register.

Både legers, tannlegers og veterinærers forskrivning vil inngå. Diagnosekode vil ikke inngå i første etappe, men refusjonspunkt på blåresepter vil inngå. Arbeidet med utkast til forskrift igangsettes høsten 2002. Det tas sikte på utvikling av programmet og etablering av database for legemiddelregisteret i 2003.

Føringen av den ordinære, grossistbaserte statistikken er fra 2002 overført til Nasjonalt folkehelseinstituttet som har utgitt årsstatistikk for 2001 i eget hefte samt som del av rapporten NORM/NORM-VET 2001.

LD:

Det er etablert en arbeidsgruppe som har som mandat å lage forslag til et system for rapportering av all bruk av legemidler til dyr på dyreart og besetningsnivå. Første møte i arbeidsgruppen var i september 2001. Arbeidet koordineres med tilsvarende arbeid på humansiden. Arbeidsgruppen planlegger å lever innstillingen høsten 2002.

  1. Fortsette overvåking av antibiotikasalg til dyr basert på grossistenes opplysninger som et supplement til reseptbasert overvåking.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet

Status:

LD:

Gjennomført i 2001. Videreføres i 2002. Det er bevilget kr 100.000 til VETLIS for å få utarbeidet statistikken.

  1. Fortsette og styrke overvåking av antibiotikabruk ved de enkelte avdelinger i sykehusene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Helsetilsynet har i sin rapport om smittevernet i sykehus fra 1999 fremholdt at man forutsetter at avvik som ble funnet ved flere av landets sykehus ble rettet umiddelbart. Fylkeslegene har fulgt opp avvik overfor den enkelte reviderte avdeling, se punkt 2.1 Innsatsområde 1 – Overvåkning av resistens, Tiltak 5.

  1. Fortsette den reseptbaserte overvåkingen av antibiotikabruk til oppdrettsfisk.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet har i løpet av 2001 videreført datasystem for registrering av medisinbruk til oppdrettsorganismer basert på reseptkopier. I løpet av 2001 ble det registrert 3647 resepter på bruk av legemidler til oppdrettsorganismer.

  1. Fortsette overvåking av restmengder av antibiotika i matvarer.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet viderefører kontrollen med medisinbruk i oppdrett. Hovedkomponenter i systemet er tilsyn med at etablerte tilbakeholdelsestider blir etterfulgt, kombinert med mikrobiologisk og kjemisk kontroll av prøver innsendt av næringen eller av Fiskeridirektoratets inspektører. I tillegg undersøker Fiskeridirektoratet årlig, og i samsvar med EU-overvåkingsprogrammet 96/23, i størrelsesorden 4600 prøver med tanke på rester av kroppsfremmede stoffer i norsk fisk. Disse prøvene er innhentet fra hele landet. Det er så langt ikke påvist antibiotikarester i noen prøver som inngår i dette programmet.

LD:

Dette gjennomføres i "Reststoffprogrammet" som oppfølging av EØS-avtalen (dir. 96/23). Statens næringsmiddeltilsyn koordinerer arbeidet med "Reststoffprogrammet". I tillegg tas stikkprøver på slakteriene.

2.3Innsatsområde 3 - Rekvirering

Som nevnt under 2.2 anvendes det også i Norge mer antibiotika enn nødvendig. Antibiotika benyttes noen ganger på feil indikasjon og det velges feil antibiotikum, feil dose og feil behandlingstid. Bruken av antibiotika er ikke god nok ut i fra hensynet til den enkelte pasient eller resistenssituasjonen.

Særlig i behandlingen av øvre luftveisinfeksjoner utenfor sykehus, den hyppigste årsaken til antibiotikabehandling i Norge, er det store muligheter for riktigere bruk av antibiotika.

I sykehusene og andre helseinstitusjoner er det også muligheter for forbedringer. Sykehusene spiller en helt sentral rolle. Her behandles så og si alle pasienter med alvorlige infeksjoner som blodforgiftning, utbredte kirurgiske sårinfeksjoner, alvorlige lungebetennelser, hjernehinnebetennelse, betennelser i hjerteklaffer og ikke minst infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar (pasienter med transplanterte organer, leukemi, HIV-infeksjon og andre). Dertil kommer at pasienter med en rekke mindre alvorlige infeksjoner (infeksjoner i hud, bein, ledd og underliv, mage-tarminfeksjoner, moderate lungebetennelser osv.) også behandles her. Endelig brukes antibiotika ofte til forebyggelse av kirurgiske sårinfeksjoner.

Alt dette fører til at sykehusene er storforbrukere av antibiotika. På flere avdelinger går inntil halvparten av medikamentbudsjettet med til innkjøp av antibiotika, ikke minst bredspektrete medikamenter med betydelig fare for resistensutvikling. Særlig gjelder dette intensivavdelinger, men også kirurgiske, indremedisinske og pediatriske avdelinger.

Det er viktige forbedringsmuligheter også innen veterinærmedisinen.

Endring av denne situasjonen forutsetter blant annet endring av atferd hos rekvirentene av antibiotika, dvs. leger, tannleger og veterinærer. Farmasøyter, sykepleiere og andre helsepersonellgrupper har også viktige roller.

Delmål

Forbedre legers, tannlegers og veterinærers rekvirering og bruk av antibiotika.

Tiltak

  1. Gjøre det veterinærmedisinske senteret for produsentuavhengig legemiddelinformasjon (VETLIS) til et permanent tiltak.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet

Status:

HD:

VETLIS er nå formalisert som tiltak. Det finansieres av Helsedepartementet over Statens legemiddelverks budsjett.

  1. Påvirke både norske og utenlandske leger og veterinærer, som er utdannet i utlandet og skal praktisere i Norge, til riktig bruk av antibiotika så tidlig som mulig, helst før de starter å praktisere.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens helsetilsyn utarbeidet i 2000 en håndbok for riktig bruk av antibiotika i allmennmedisin. Håndboken er distribuert til alle leger i primærhelsetjenesten i Norge. Boken blir fortløpende tilsendt alle norske og utenlandske leger som får foreløpig lisens etter autorisasjon i Norge.

I april 2001 ga Statens helsetilsyn ut en håndbok i bruk av antibiotika i sykehus.

Begge håndbøkene inngår i en serie av veiledere og håndbøker som er utgitt i tilknytning til smittevernloven. De er begge tilgjengelige i elektronisk format på Helsetilsynets hjemmesider. Sykehushåndboken er videre publisert i forskjellige filformater. Det gjør at den kan endres, oppdateres og for eksempel brukes som grunnlag for det lokale sykehusets plan for bruk av antibiotika.

På kurset i nasjonale fag for EØS-leger behandles smittevern under temaet "Kommunehelsetjenesten". I den forbindelse blir den norske restriktive politikk på bruk av antibiotika nevnt. Den responsen legene gir på dette, tyder på at de er kjent med at vi er mer restriktive og at det har hatt gunstig effekt på resistensproblematikken, men at de trenger mer konkret kunnskap om hva som er anbefalt praksis i Norge. Det er ikke tid til å gå i detalj om dette på slike 3-dagers kurs, men det er utgitt et hefte om dette: IK-2693 "Antibiotikabruk i allmennpraksis". Heftene vil bli kjøpt inn til kursdeltakerne. Også leger fra ikke-EØS-land bør få nødvendig opplæring i norsk antibiotikapolitikk. Dette bør vurderes ved revisjon av tilleggskurset for leger fra land utenfor EØS.

Når det gjelder oppfølging av temaet overfor norske medisinerstudenter i utlandet er tiltaksplanen sendt fra SHD til ledelsen ved Det medisinske fakultet ved UIO. Her arbeider Sekretariatet for utenlandsmedisinere for tiden med en revidering av innholdet i tilleggskurset for utenlandsmedisinere. (Dette er et 6 ukers obligatorisk kurs for leger med utdanning utenfor USA, Canada, Australia og EU/EØS-området som ønsker norsk autorisasjon). Sekretariatet har foreslått at norsk antibiotikatradisjon tas inn i undervisningen.

LD:

Til veterinærer utdannet i utlandet gis det for tiden ikke ytterligere utdanning, utover deres grunnutdanning, om riktig bruk av antibiotika. Dette må ved behov dekkes opp gjennom etter- og videreutdanning. Rapportene fra NORM og NORM-VET distribueres bredt og bidrar til å informere om resistens og fornuftig antibiotikabruk.

  1. Skape balanse mellom legemiddelindustriens markedsføring av antibiotika og ikke-kommersielle alternativer, og stimulere til kritisk holdning hos rekvirenter, annet helsepersonell og publikum.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt fortsetter å omtale relevante temaer i MSIS-rapport, SHE-nytt og Resistens.

I preparatomtalen for mange antibiotika påpeker Statens legemiddelverk å vise tilbakeholdenhet ved bruk på grunn av risiko for resistensutvikling. For en del antibiotika er det angitt at mer smalspektrede antibiotika skal være førstevalg. Legemiddelverket omtaler visse antibiotika (særlig nye) i tidsskriftet "Nytt om legemidler". Her påpekes også risiko for resistensutvikling. Tidsskriftet sendes gratis til alle leger og apotek.

  1. Vurdere en ordning med gratis revurdering av pasienten der legen er i tvil om antibiotika er indisert. Dette kan f eks utprøves ved noen av de større legevaktene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens helsetilsyn har vurdert implementering ved hjelp av SATS-modellen for kvalitetsutvikling i egen praksis, men har funnet at modellen foreløpig ikke er godt nok utviklet til formålet.

  1. Tilby allmennleger produsentuavhengig informasjon om antibiotika.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens helsetilsyn er i brev av 30.3.00 bedt om å følge opp dette tiltaket i forhold til RELIS. Helsetilsynet rapporterer:

  • De regionale legemiddelsentra (Relis) har produsentuavhengig informasjon om legemidler, inkludert antibiotika, som en del av den daglige virksomheten. Som et resultat av tiltaksplanen for å motvirke antibiotikaresistens er det satset på litt forskjellige måter ved de ulike sentrene:
  • Relis Vest arbeider nå med muligheten for å arrangere et seminar om antibiotikabruk i allmennpraksis. Dette vil søkes godkjent som emnekurs for spesialitetene allmennmedisin og samfunnsmedisin.
  • Relis Midt-Norge har allerede i år arrangert et todagers fagseminar for allmennpraktikere, tannleger, farmasøyter og sykepleiere i sykehjem. Temaet den ene dagen var forskrivning av antibiotika. Programmet fokuserte på farmakokinetikk/-dynamikk, resistensproblematikk, forskrivningsmønster slik det framgår av en reseptundersøkelse, interaksjoner samt forskrivning ved ulike indikasjoner. Det planlegges et nytt seminar i november 2001 hvor antibiotikabruk blir inkludert som en del av et litt større program.
  • Relis Sør har planlagt en kartleggingsstudie om tuberkulosepasienters bruk av antiinfektiva. Det er ønskelig å vite om pasienter faktisk gjennomfører behandlingen, og en parameter er da om pasienter henter ut nok medisiner i løpet av de seks måneder behandlingen varer. Avbrutt behandling vil medføre risiko for utvikling av multiresistent tuberkulose med tilhørende sykdoms- og smittefare.
  • Relis Nord-Norge har i år, som tidligere år, deltatt med forelesninger om antibiotikabruk i sykehus og allmennpraksis på det årlige kurs i videreutdanning for leger ("Mikrobiologi i allmennpraksis") som arrangeres av mikrobiologisk avdeling ved RiTø. Det planlegges en oppfølgning av en intervensjonsstudie fra 1998/99 på legevakta i Tromsø for å undersøke i hvilken grad effekten av intervensjonen vedvarer. (Det ble gjennomført en intervensjon ved legevakta i Tromsø for å reduserer bruken av antibiotika og se på valg av terapi ved ukomplisert akutt mellomørebetennelse. Intervensjonen ga en betydelig reduksjon av antall pasienter som fikk resept på antibiotika ved denne indikasjonen.)
  • Relis Øst startet opp sommeren 2001 ved Ullevål sykehus. Senteret vil drive sin informasjonsvirksomhet på to områder: passivt i forhold til spørsmål fra helsepersonell og aktivt ved å informere om nye retningslinjer for antibiotikabehandling etc.

Ansvaret for oppfølging av tiltak i forhold til RELIS er fra 1. januar 2001 tillagt Statens legemiddelverk.

Gjennom publisering av preparatomtaler for antibiotika i tidsskriftet "Nytt om legemidler" og på elektronisk måte, bidrar Statens legemiddelverk til at forskrivere får tilgang til informasjon som er godkjent av Legemiddelverket. Nye viktige antibiotika omtales også i tidsskriftet og i denne omtalen fokuseres det også på riktig bruk.

  1. Ved evalueringen av fastlegeordningen analysere hvordan antibiotikabruken er påvirket.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Det er foreløpig vanskelig å følge opp dette tiltaket på en tilfredsstillende måte. Det foreligger ikke reseptstatistikk som beskriver allmennlegers forskrivningspraksis før iverksettelsen av fastlegereformen. Det blir derfor umulig å måle med harde data hvordan forskrivningspraksis eventuelt endres av reformen.

  1. Oppfordre til at det oppnevnes en antibiotikaansvarlig person eller en antibiotikakomité/legemiddelkomite ved alle helseinstitusjoner. En slik komite bør kunne arbeide med å utvikle strategier for hvordan retningslinjene for bruk av antibiotika kan inkluderes i driften av institusjonene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Fylkeskommunene ble, før sykehusreformen, generelt oppfordret til å etablere slike komiteer, jf " Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner – sykehusinfeksjoner. Helsetilsynets rapport om "Smittevern i sykehus" viser at ikke alle sykehusene har klare ansvarsforhold når det gjelder å forebygge sykehusinfeksjoner. En styrking av infeksjonsmedisinen som fagområde og en bredere satsning på infeksjonsforebyggende tiltak generelt i sykehusene er nødvendig. Saken blir også vurdert i forbindelse med at staten har overtatt ansvaret for sykehusene.

  1. Oppfordre til at temaet antibiotikaresistens vektlegges i grunnutdanningen av leger, tannleger, veterinærer og farmasøyter.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

30.3.00 ble det sendt brev til landets universiteter og høgskoler med helsefagutdanninger om behovet for å ta opp resistens i grunnutdanningen og i videre- og etterutdanning av relevante faggrupper jfr tiltak 10. Det er bedt om statusrapporter på implementeringen av tiltaket. Det er foreløpig ikke mottatt tilbakemelding på dette. Kopi av brevet ble sendt LD med tanke på oppfølging mht til veterinærutdanningen.

LD:

Antibiotikaresistens vektlegges i grunnutdanningen av veterinærer.

  1. Videreføre årlige terapiverksteder med veterinærmedisinsk tema.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

I 2001 utga Statens legemiddelverk to veterinære anbefalinger, blant annet for antiparasittære midler til produksjonsdyr. I 2002 ble det utgitt en terapianbefaling og det arrangeres et terapiverksted med tema farmakologisk behandling av fjørfe.

  1. Prioritere resistens som tema for videre- og etterutdanning av leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og andre relevante faggrupper (særlig sykepleiere).
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

LD:

Det tilbys ikke særskilte kurs med antibiotikaresistens som tema, for etterutdanning av

veterinærer i inneværende år.

Rapportene fra NORM og NORM-VET distribueres bredt og bidrar til å informere om resistens og fornuftig antibiotikabruk.

Zoonosesenteret oppdaterer veterinærer om NORM-VET og resultatene derfra gjennom artikler i Norsk veterinærtidskrift.

HD:

Det er tatt kontakt med Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling som skal formidle innholdet i planen til kursansvarlige innen etter- og videreutdanning for leger. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har behandlet planens kapitel 4.5.6 om videre- og etterutdanning. Det er innhentet uttalelse fra Den norske lægeforening.

De to medisinske spesialitetene som er særlig relevante for å gå i spissen for tiltak for å motvirke antibiotikaresistens, er medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer som er en grenspesialitet under indremedisin. I begge disse spesialitetene bør rekrutteringen styrkes, og begge er tatt med på listen over 12 rekrutteringssvake spesialiteter av i alt 43 medisinske spesialiteter. Dette innebærer at disse 12 spesialitetene blir sterkt tilgodesett ved opprettelse av nye assistentlegestillinger (utdanningsstillinger) i sykehus.

I disse to spesialitetene er kurs i riktig bruk av antibiotika obligatorisk, men blant alle andre spesialiteter og allmennmedisin er slike kurs ettertraktet. Legeforeningen har tatt initiativ til å øke disse kurstilbudene, - bl.a. gjennom kompetansesenteret og overvåkningsorganet for antibiotikaresistens i Tromsø.

Det vises før øvrig til rapporteringen på tiltak 8 under dette innsatsområdet.

  1. Stimulere allmennleger til å delta i kvalitetsforbedrende pedagogiske opplegg for å forbedre rekvireringen f eks i smågrupper, gjensidige praksisbesøk og praksisregistreringer med tilbakemelding.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

SATS modellen er vurdert og ikke funnet egnet til dette formålet. Imidlertid inngår antibiotikaresistens som et av temaene i forbindelse med rundskriv IK-4/2001 av 17. april 2001

fra Helsetilsynet: "Smittevern i kommunene. Kommunenes plikter og oppgaver. Det forutsettes en økt satsing på smittevernarbeidet i kommunene, bl.a. med kompetansehevende tiltak. Folkehelseinstituttet og Helsetilsynet har i samarbeid utarbeidet en plan for kompetanseheving for smittevernansvarlige kommuneleger og annet personell som har ansvar for smittevern, særlig leger og helsesøstre. Det blir arrangert årlige "Smitteverndagener" i Oslo som en landsomfattende konferanse. Målsetningen med konferansene er at deltagerne gjennom økt kunnskap og motivering skulle intensivere smittevern-arbeidet i sine kommuner og være i stand til å gi råd til smittevernleger i andre kommuner. Det er også tatt initiativ til etablering av et smittevern-forum for leger som arbeider med smittevern. Formålet er å utvikle kompetanse og å utveksle praktiske erfaringer. Folkehelseinstituttet og Helsetilsynet har også gjennomført fylkesvise kurs i 2001 og første halvår 2002, med god deltagelse fra kommuneleger og helsesøstre som er viktige aktører i det lokale smittevernarbeidet. Se punkt 2.5 Innsatsområde 5 – Smittevern.

  1. Følge utviklingen av behovet for å utdanne flere medisinske mikrobiologer og infeksjonsmedisinere.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling rapporterer: Laboratoriefagene,herunder mikrobiologi, er ett av satsningsområdene for Nasjonalt råd. Det er viktig å øke utdanningskapasiteten for disse fagene. Det ble tildelt to stillinger, av totalt 90, til faget mikrobiologi i 2000 og det er foreløpig i 2001 tildelt en stilling til fagområdet. Infeksjonsmedisin inngår som en del av faget indremedisin. Rådet vil i løpet av 2002 fremlegge en statusrapport om de to spesialitetene.

2.4Innsatsområde 4 - Kommunikasjon med og informasjon til publikum

Som nevnt foran har antibiotikaforbruket i Norge vært i gledelig nedgang de siste årene. Samlet står mennesker for om lag 84 % av forbruket, husdyr for om lag 15 % og oppdrettsfisk for under 1 %. Informasjonen til publikum må forholde seg til dette samtidig som både de humanmedisinske og de veterinærmedisinske aspektene kommer frem.

Mange pasienter forventer å få antibiotika ved legebesøk for øvre luftveisinfeksjoner. Det er vist at pasienter som har en slik forventning, oftere får antibiotika.

Om antibiotika blir rekvirert eller ikke, kan ha betydning for pasientens tilfredshet med konsultasjonen. I en nyere kvalitativ studie av konsultasjoner for sår hals i walisisk allmennpraksis var det imidlertid også en rekke andre faktorer som spilte inn. Pasientene ønsket først og fremst å bli tatt på alvor og ikke bli avfeid med utsagn som: "Dette er bare en virusinfeksjon som går over av seg selv". Pasientene ville ha forklart hvorfor de fikk infeksjonene, hvorfor antibiotika ikke var nødvendig, hvordan de skulle bli kvitt infeksjonen, og hva de kunne gjøre for å lindre plagene.

På den andre sida rapporterer nå mange leger om foreldre som motsetter seg legens foreslåtte antibiotikabehandling av barna. Det kan skyldes misforståelser som ovenfor. Dette illustrerer at budskapet må balanseres. Overdreven tro på antibiotika må ikke erstattes med antibiotikafrykt.

Flere faktorer bidrar til at lege- og pasientrollene er i endring:

•Økt tilgjengelighet av medisinsk informasjon. På Internett kan alle finne de nyeste forskningsresultater om enhver sykdom.

•Redusert autoritetsfrykt.

•Økt vekt på forbrukermakt og pasientrettigheter.

Informasjonen om den begrensete betydningen av antibiotika for helbredelse av de fleste infeksjoner i øvre luftveier må deles med pasientene. Det samme gjelder ulempene, både for den enkelte og for samfunnet, med feil bruk av antibiotika. Det må komme fram at det faktisk har skjedd en betydelig endring i synet på antibiotika innen medisinen de siste årene.

Delmål

Påvirke publikums og dyreeieres kunnskaper, holdninger og atferd vedrørende antibiotika slik at de bidrar til mer fornuftig antibiotikabruk og samtidig søker medisinsk hjelp ved mulig alvorlig sykdom.

Tiltak:

  1. Utarbeide generell informasjon om antibiotikaproblematikk
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, og Helsedepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet utarbeider og distribuerer statistikk som omfatter alle typer legemidler brukt til oppdrettsorganismer. I tillegg oversendes statistikk over forbruk av legemidler på regionivå til respektive fylkesveterinærer. I løpet av rapporteringsperioden er det utarbeidet to vitenskapelige publikasjoner på legemiddelbruk til oppdrettsorganismer.

HD:

Statens institutt for folkehelse har fått i oppdrag å utarbeide en prosjektplan for å følge opp dette tiltaket. Planen skal konkretisere enkelte av tiltakene i tiltaksplanen med særlig vekt på informasjonsmateriell for publikum til bruk ved legevakter, legekontorer og helsestasjoner. Arbeidet må sees i forhold til informasjonen overfor legene slik at begge parter i lege-pasient –forholdet mottar samme budskap.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har lagt fram en prosjektplan for 2002-3 og fått bevilget 400 000 for 2002 slik at informasjonsmateriell kan ferdigstilles i 2002 og 2003.

LD: Rapportene fra NORM og NORM-VET distribueres bredt og bidrar til å informere om resistens og fornuftig antibiotikabruk.

  1. Utarbeide målrettet informasjonsmateriell til bruk i næringene, ved legekontorer, legevakter og apotek og til bruk for kjæle- og hobbydyreiere.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

Terapianbefalingene og preparatomtalene som publiseres av Statens legemiddelverk, i tidsskriftet "Nytt om legemidler" og på elektronisk måte, er spesifikk legemiddelinformasjon som er godkjent av Legemiddelverket til bruk for forskrivere. Publikum og dyreeiere får

informasjon godkjent av Legemiddelverket via pakningsvedleggene. Både legemidler til mennesker og dyr er forsynt med pakningsvedlegg.

Helsetilsynet har i 2001 gitt ut håndbøker i bruk av antibiotika i allmennpraksis og i sykehus.

LD: Statens dyrehelsetilsyn er bedt om å videreføre arbeidet bl a med informasjon om optimalisering av antibiotikabruken til dyr.

  1. Iverksette en informasjonskampanje på helsestasjonene rettet mot småbarnsforeldre.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Helsestasjonene informerer småbarnsforeldrene om antibiotikaresistensproblematikken i henhold til prinsippene i Smittevernloven. Håndboken antibiotika i allmennpraksis ( IK-2693) utgitt av Statens helsetilsyn i 2001 anvendes også på helsestasjonene.

For øvrig vises det til status for tiltak 1 under dette innsatsområdet.

  1. Påse at arbeidet med å redusere antibiotikabruk inkluderes i arbeidet som drives av helsetjenestene for de ulike husdyrslag og Kvalitetssystemer i landbruket (KSL).
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet

Status:

LD:

Nedgangen i antibiotikabruk til dyr har vært 1% fra 2000-2001.

Helsetjenestene fortsetter sitt arbeid på området. Det arbeides for å inkludere retningslinjer for medisinbruk i KSL

  1. Stimulere til redaksjonelt stoff i helsespaltene i blader, aviser og TV.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet. Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet bidrar med generell informasjon om legemiddelbruk og sykdomskontroll i oppdrettsnæringa når slike spørsmål kommer opp blant forbrukere eller deres organisasjoner.

HD:

Medarbeidere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar til massemediene om antibiotikaresistens.

Helsetilsynet har i 2001 utgitt katalog for undervisningsmateriell til barn og unge: "Samliv, seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer".

LD: Personell ved Veterinærinstituttet, Zoonosesenteret og NVH stiller opp til intervjuer når mediene etterspør slikt. Det sendes ut pressemelding ved utgivelse av rapportene fra NORM og NORM-VET.

  1. Oppfordre frivillige organisasjoner og næringsorganisasjoner til å finne sin naturlige plass i forebyggingen av antibiotikaresistens som folkehelseproblem.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet. Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

Se status for tiltak 6 under innsatsområde 7.

2.5Innsatsområde 5 - Smittevern

Alt smittevern kan bidra til forebygging av resistens ved at det reduserer antallet infeksjoner og dermed behovet for antibiotikabehandling, og ved at det reduserer smitte også med resistente bakterier. Dette gjelder både dyr og mennesker.

Smitteverntiltak tar gjerne utgangspunkt i smittekjeden, som er en seksleddet modell for å beskrive smittestoffenes spredning. Smittestoffet fins i en smittekilde og skilles ut gjennom en utgangsport for å ta en smittevei til en inngangsport hos smittemottaker. Smitteverntiltakene tilpasses den enkelte infeksjon og rettes gjerne inn mot smittekildene, smitteveiene og smittemottakerne:

•Tiltak mot smittekilder: Oppsporing av smittekilder, sanering av smitten, isolering, eventuelt inneslutning og atferdsendring.

•Tiltak mot smitteveiene: Desinfeksjon, sykehushygiene, generell hygiene, næringsmiddelkontroll.

•Tiltak mot smittemottaker: Styrking av generelt infeksjonsforsvar, vaksinasjon, skjerming, atferdsendring og, hvis smittefare har oppstått, eventuelt kjemoprofylakse eller behandling.

For forebygging av resistens kan alle disse tiltakene være aktuelle.

Delmål

Forbedre smittevernet for mennesker i og utenfor sykehus og for dyr og dermed redusere antallet infeksjoner (også med resistente mikrober) og minske behovet for antibiotikabehandling.

Tiltak:

  1. Vurdere kapasiteten og behov for nødvendige sanitærinstallasjoner ved sykehusene for å kunne gjennomføre forsvarlig kontakt- og luftsmitteisolering.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens helsetilsyn har i 2001 arbeidet med revisjon av retningslinjer for isolasjon i sykehus. Dette arbeidet er nå overtatt av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinsitutt, og vil foreligge i løpet av 2002. Helsetilsynet gjennomførte våren 2001 en kartlegging av isolatsituasjonen i Norge (oppfølging av kartlegging fra 1997). I kartleggingen ble det spesifisert hvilke krav som må tilfredsstilles for at isolater skulle karakteriseres som henholdsvis kontakt- og luftsmitteisolater. Det ble funnet at 4,2% av de effektive sengene var i isolat. Det var store fylkesvise forskjeller. Kapasiteten i luftsmitteisolat hadde økt fra 0,4 til 0,5% siden 1997. Luftsmitteisolat fantes ikke ved regionsykehusene i Sør-Trøndelag og Hordaland. Dette er nå endret, som følge av lukning av avvik etter tilsyn med smittevern i sykehus i 1999. I forbindelse med Dent-O-Sept saken har Helsetilsynet hatt jevnlige samtaler med personell som arbeider innen smittevern ved ulike sykehus. Det uttrykkes generell

bekymring for landets samlede isolasjonskapasitet. Denne bekymring deles av Statens helsetilsyn, jfr. brev til Helsedepartementet av 12. juli 2002.

AAD: Direktoratet for arbeidstilsynet har gitt innspill til arbeidet med retningslinjer for isolater på sykehus, for å sikre samsvar mellom retningslinjene og arbeidshelsemyndighetenes forskrift om Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer best.nr. 550 (EU rådsdirektiv 90/679/EØF med senere endringer)"

  1. Lage retningslinjer som egner seg for lokal tilpasning for smittevernet i sykehjem og tilsvarende institusjoner og sikre kommunelegens muligheter til å utføre sine smittevernoppgaver i de kommunale helseinstitusjonene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

De reviderte retningslinjene, nevnt under tiltak 1, omfatter et eget kapittel om sykehjem.

Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinsitutt har i samarbeid utarbeidet en plan for kompetanseheving for smittevernansvarlige kommuneleger og annet personell som har ansvar for smittevern, særlig leger og helsesøstre, se også punkt 2.3 Innsatsområde 3 - Rekvirering. Det arrangeres årlig konferanse for smittevernansvarlige kommuneleger. Målet er at deltakerne gjennom økt kunnskap og motivering skal intensivere smittevernarbeidet i sine kommuner og være i stand til å gi råd til smittevernleger i andre kommuner. Smittevern i kommunale helseinstitusjoner har vært et av temaene for de fylkesvise smittevern-konferansene som har vært avholdt i løpet av høsten 2001 og våren 2002, hvor kommunenes smittevernansvarlige leger, helsesøstre og annet helsepersonell fra hver kommune har deltatt. Her har det kommet fram at svært få kommunale helseinstitusjoner har infeksjons-kontrollprogram og at avtaler om sykehushygienisk bistand mellom kommuner og det regionale foretaket mangler i de fleste fylker. Fra sykehusenes side har det i mange fylker kommet fram at de ikke har de nødvendige personellressurser til mer systematisk utadrettet virksomhet overfor kommunehelsetjenesten.

Helsetilsynet har i 2001 fått kjennskap til at tuberkulosekontroll av innvandrere, herunder flyktninger og asylsøkere, i en del kommuner ikke fungerer tilfredsstillende, bl.a. ved at førstegangskontrollen av asylsøkere eller personer som ankommer for familiegjenforening ikke er blitt gjennomført, og at pasienter med funn ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Helsetilsynet har derfor utarbeidet rundskriv om kommunens ansvar og plikter (IK-16/2001).

  1. Motivere dyrehelsepersonell, dyreprodusenter og fiskeoppdrettere til økt sykdomsforebyggende innsats, herunder vaksinasjon, i dyreproduksjonene.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet bidrar fortløpende med opplysninger om restproblematikk overfor dyrehelsepersonell, dyreprodusenter og fiskeoppdrettere.

LD:

Motivasjonsprogrammet som drives viser fortsatt gode resultater. I perioden 1995-2001 har det vært en nedgang på 40% i antibiotikabruk til dyr (omfatter ikke fisk). Fra 2000 til 2001 er det en

nedgang på 1%. Når det gjelder fisk holder bruken av antibiotika seg konstant. Forskrivnings-mønsteret har endret seg mer og mer i retning av anbefalinger fra husdyrholdorganisasjonene og

legemiddelmyndighetene. Det kan konkluderes med at kampanjene for å redusere forbruket av antibakterielle midler og for riktig legemiddelbruk i veterinærmedisin har vært vellykket.

  1. Arbeide for å redusere overbelegg i sykehus for å unngå korridorpasienter.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Helsetilsynet utga en rapport og en veileder i 2000 om Helsetilsynets og fylkeslegenes oppfølging av overbelegg og korridorpasienter. Dette ble fulgt opp i en rapportert i juni 2001 om sengekapasitet og kapasitetsutnyttelse ved somatiske sykehus i Norge (IK-2742). Undersøkelsen konkluderer med at overbelegget ved mange indremedisinske avdelinger i Norge i stor grad kan tilskrives mangel på sengeplasser. Ved mange sykehus er det svært ujevn fordeling av sengeplassene i forhold til de faktiske behovene. Videre finnes en reservekapasitet som kan frigjøres ved omfordeling av sengeplasser mellom de ulike avdelingene og fagområdene. Det er likevel grunn til å anta at det totale sengetallet er for lavt og må økes ved flere sykehus dersom overbelegg og korridorpasienter skal unngås.

Ifølge rapport fra tilsyn med regionsykehusene i 2001 var korridorsenger og utskrivningsklare pasienter et problem ved alle de fire fylkeskommunale regionsykehus, mens Rikshospitalet ikke hadde tilsvarende problem. Det fremgikk videre at de bygningsmessige forholdene var svært forskjellige fra sykehus til sykehus. Bygningsstandarden var dårligst ved Regionsykehuset i Trondheim.

Høsten 2001 ble det gjennomført en ny kartlegging av overbelegg og korridorpasienter. I rapport IK-2764, juni 2002, er overbelegg og korridorpasienter i indremedisinske avdelinger i landets somatiske sykehus analysert i perioden 1997-2001. Hensikten med rapporten har vært både å beskrive den nåværende situasjonen i indremedisinske avdelinger og å analysere utviklingen over femårs-perioden. I konklusjonen heter det bl.a. at overbelegg og omfanget av korridorpasienter varierer betydelig fra sykehus til sykehus. Situasjonen i forhold til overbelegg var i 2000 betydelig bedre enn i 1998 og litt bedre enn i 1997. Selv om ikke alle problemene er løst, er den uheldige trenden delvis blitt snudd. Det fokus som blant annet tilsynsmyndighetene har satt på dette synes derfor å ha hatt effekt. Helsetilsynet skal fortsette å overvåke kapasiteten på sykehus og planlegger en ny kartlegging av korridorpasienter høsten 2002.

I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene er foretakene bedt om å følge opp dagens situasjon med overbelegg og korridorpasienter ved mange norske sykehus med aktive tiltak. Det vil også i 2003 være et styringsmessig fokus på reduksjon av overbelegg og korridorpasienter i sykehus.

  1. Støtte det internasjonale smittevernarbeidet i regi av Verdens helseorganisasjon og andre multinasjonale organisasjoner, og støtte smittevernet i Nordens nærområder spesielt.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen (1999-2002) ble vedtatt av Barentsrådet i mars 1999. Norge har ledet arbeidet med å forberede programmet. Sosial- og helsedepartementet disponerer 10-15 millioner kroner årlig til fordeling til helseprosjekter i Nordvest-Russland innenfor de prioriterte områdene som Barentsrådet vedtok. Det foreligger

en evalueringsrapport fra Fritjof Nansens institutt for denne perioden. Programmet blir forventelig forlenget ett år, i påvente av en omforenet strategi på dette området som forventes vedtatt av Barentsrådet høsten 2003.

På norsk initiativ besluttet de elleve statsministrene i Østersjøregionen og EU-kommisjonen på Østersjørådets toppmøte i april 2000 å samarbeide for å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer. Statssekretær i Helsedepartementet Kristin Ravnanger er satt til å lede gruppen. I de neste tre årene skal aksjonsgruppen arbeide for å begrense og forebygge spredning av tuberkulose, hiv/aids, antibiotikaresistente bakterier og å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner. Aksjonsgruppens mandat er bekreftet, og skjerpet under Toppmøtet i St Petersburg 10. juni 2002. Det skal legges økt vekt på hiv profylakse og fengselshelsetjeneste. Norge har satt av 20 millioner på UD’s budsjett i 2001 og 2002, og tilsvarende forventes for 2003.

Disse to programmene er samordnet i prosjektadministrasjonene i HD. En ytterligere harmonisering med Handlingsplanen for EUs Nordlige Dimensjon, og EUs Folkehelseprogram er tema for drøftinger 2002-2003

Nasjonalt Folkehelseinstitutt er medaktør og implementerer prosjekter under begge de nevnte programmene.

  1. Etablere system for å utvikle prosedyrer som ivaretar hensiktsmessige hygienetiltak ved operasjoner, blant annet ved å sikre at sykehus som implanterer infeksjonsutsatte fremmedlegemeproteser, har operasjonsrom med tilfredsstillende mikrobiologisk luftkvalitet.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Systemet er foreløpig ikke etablert. Hygienetiltak er et arbeidsgiveransvar

som må følges opp av de enkelte sykehusene. Tilsynsmyndighetene må følge tiltaket.

Helsetilsynet har i 2001 utarbeidet supplerende rundskriv om infeksjonstesting av blodgivere og rutiner for hiv-test (IK-6/2001). Undersøkelse av blodgivere på hiv har vært gjennomført i Norge siden 1985. Som et kvalitetshevende tiltak for å oppnå størst mulig sikkerhet knyttet til nye blodgivere, har Helsetilsynet funnet at det ved noen blodbanker er grunnlag for å endre rutinene for testing av blodgivere, slik at blod ikke benyttes i en periode hvor en giver kan være nylig smittet og hiv-testen fortsatt er negativ (vindus-fasen).

Helsetilsynet har i 2001 også utgitt rundskriv vedr. retningslinjer for beinvevsbanker (IK-17/2001). Her beskrives bl.a. krav anamnestiske opplysninger vedr. smitterisiko krav til laboratorieundersøkelser som skal være utført mht hiv-, hepatitt- og syfilis-smitte

  1. Styrke smittevernveiledning og vaksinasjon av norske reisende.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt har utgitt nye retningslinjer for profylakse mot malaria samt lagt ut råd om reisevaksinering på Internett.

Se også status under tiltak 8.

  1. Opprettholde høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utarbeide en informasjonsplan på vaksinefeltet. Folkehelseinstituttet er opptatt av å sikre en god kommunikasjon med smittevern- og kommunelegene og trekke de sterkere inn i vaksinasjonsarbeidet på overordnet plan. Gode verktøy i denne sammenheng er bl.a. Folkehelseinstituttets årlige "smitteverndager" og de fylkesvise smittevernkonferansene som har vært gjennomført i forbindelse med gjennomføring av prosjektet "Styrking av smittevernet i kommunene" i 2001/2002. Dette prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom de statlige etatene på smittevernfeltet og fylkeslegene. I tillegg bidrar Folkehelseinstituttets telefonservice for helsesøstre og veiledning i MSIS-rapport til å styrke vaksinatørenes kompetanse slik at de kan kommunisere godt med småbarnsforeldrene. Gjennom Sysvak kan instituttet overvåke vaksinasjonsdekningen og eventuelt iverksette korrigerende tiltak.

  1. Forbedre befolkningens hånd- og kjøkkenhygiene.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens næringsmiddeltilsyn har utgitt en brosjyre om kjøkkenhygiene.

Norske Kvinners Sanitetsforening hadde egen informasjonskampanje om personlig hygiene i

2000.

  1. Iverksette smitteverntiltak i barnehager så snart kunnskapsgrunnlaget for tiltakene er klart.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Foreløpig ikke iverksatt.

  1. Erstatte kjemisk desinfeksjon med varmedesinfeksjon så langt det er mulig.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

FD:

Fiskeridirektoratet godkjenner desinfeksjonsmidler til bruk i sjømatbedrifter. I sammenhenger der det er naturlig vil Fiskeridirektoratet oppfordre til å bruke varmedesinfeksjon.

2.6Innsatsområde 6 - Mikrobiologisk diagnostikk og resistensbestemmelse

Smittevernet og arbeidet mot resistens er avhengig av at de mikrobiologiske laboratoriene opprettholder høy standard. Mikrobiologisk diagnostikk, dvs. identifisering av smittestoff i kliniske prøvematerialer og eventuelt videre karakterisering av smittestoffet, er en hjørnestein i et godt smittevern. Ny teknologi har de siste årene gitt muligheter for tidligere og bedre identifisering av mikrober. Mange mikrobiologiske laboratorier har behov for investeringer i nytt utstyr, rekruttering av kvalifisert personell og videreutdanning av eget personell.

Det er sannsynlig at også mange norske sykehuseiere i framtida vil velge å konkurranseutsette de medisinsk mikrobiologiske tjenestene. De medisinsk mikrobiologiske avdelinger kan bli utskilt fra sykehusene og bli stilt overfor helt nye krav til markedstilpasning. Før slike endringer iverksettes, er det nødvendig å finne ordninger som sikrer aktiviteter som ikke er knyttet til undersøkelsen av den enkelte pasientprøve. Dette gjelder særlig aktiviteter knyttet til smittevernet, som overvåking av infeksjonssykdommer og resistensforhold, samt forskning, rådgivning og undervisning.

Delmål

Ta prøver av dyr og mennesker med infeksjoner i de rette situasjonene på en korrekt måte, og forbedre laboratorienes identifisering av den sykdomsskapende mikroben og bestemmelse av dens resistensforhold.

Tiltak:

  1. Gi veterinærene insentiver for innsending av tilstrekkelig prøvemateriale ved infeksjoner i tråd med god veterinærmedisinsk praksis.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet

Status:

LD:

Veterinærinstituttet har forbedret sine svarrutiner. Husdyrbrukerne får månedsutskrifter med resultater på innsendte prøver. Dette hever informasjonsverdien og kan således være et insentiv.

  1. Formalisere ordningene for spesial- og referansefunksjoner innen medisinsk mikrobiologi.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Formalisering av spesial- og referansefunksjoner vurderes ifm ny forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer.

  1. Styrke det nasjonale referanselaboratorium for tuberkulose
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Nasjonalt folkehelseinstitutt er i 2000-2002 tildelt 1,1 mill kroner for å styrke det nasjonale referanselaboratoriet for tuberkulose. I den nye forskriften om tuberkulosekontroll, som trer i kraft 1. januar 2003, blir referansefunksjonen formalisert ved at alle de medisinsk mikrobiologiske laboratoriene pålegges å sende sine stammer av tuberkulosebakterier til Folkehelseinstituttet.

  1. Videreføre Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) og dets veiledning om klinisk relevante problemstillinger vedrørende infeksjoner.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

NOKLUS videreføres. Fra Årsrapport 2000, FOKLUS og NOKLUS heter det bl.a. om Urin dyppekultur: 687 legekontor deltok i 2000. Det er ønskelig at primærhelsetjenesten lærer seg bruken av dyppekultur, slik at de ikke sender inn negative dyppekulturer eller kulturer med

sikker blandingsflora. Ved vurdering av type bakterie kan dyppekulturen gi verdifull informasjon om hvilken type antibiotika som bør forskrives. Dette kan være et viktig aspekt

med henblikk på resistensutvikling. NOKLUS vil arbeide videre med å standardisere rutiner på området.

5.Bidra til at laboratoriene kvalitetssikrer sine resistensbestemmelser i overensstemmelse med krav til akkreditering.
Ansvarlig: Helsedepartementet
Status:

HD:

NORM mottok i 2000 et tilskudd på kr 400 000 for å gjennomføre metodeutvikling for resistensbestemmelse. Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål har i 2000 og 2001 mottatt tilskudd for å gjennomføre teoretisk og praktisk kurs for bioingeniører, leger og veterinærer i resistensbestemmelse. Kurset er gjennomført i samarbeid med NORM.

2.7Innsatsområde 7 - Forvaltning og tilsyn

Som nevnt under 2.2 er det fortsatt store rom for forbedringer knyttet til å unngå unødvendig bruk og begrense totalforbruket av antibiotika. I denne forbindelse er det derfor viktig å gjennomgå eksisterende finansieringsordninger, regelverk og tilsynsordninger for å vurdere om det er potensiale for forbedringer.

Delmål

Gjennomgå og forbedre regelverk, gjøre vedtak og føre tilsyn som bidrar til streng antibiotikapolitikk og fornuftig bruk av antibiotika.

Tiltak:

  1. Undersøke hvordan trygderefusjon for antibiotika fungerer og eventuelt stramme inn ordningene dersom de stimulerer til unødvendig bruk av antibiotika eller til bruk av mindre heldige midler.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD har tatt kontakt med RTV for å følge opp dette tiltaket/refusjonsutgifter for legemidler.

  1. Fortsette ei streng linje vedrørende markedsføringstillatelser for nye antibiotika blant annet gjennom å la risiko for resistensutvikling fortsatt inngå som en viktig del av vurdering av sikkerheten for et preparat.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

I 2001 aksepterte Statens legemiddelverk markedsføringstillatelse for 4 preparater med innhold av antibakterielle midler. To av disse hadde virkestoff som tidligere ikke var godkjent. 3 søknader ble trukket tilbake av søker da norske myndigheter ikke ville akseptere preparatenes brede indikasjonsområde.

I første halvår 2002 fikk 4 antibakterielle midler markedsføringstillatelse. Ett av disse hadde nytt virkestoff. 10 søknader ble trukket tilbake av søker da norske myndigheter ikke ville akseptere preparatenes brede indikasjonsområde.

I sitt arbeide med antibiotika støtter Legemiddelverket seg til en ekstern gruppe bestående av norske spesialister på området.

  1. Videreføre bruken av rekvireringsbegrensninger og utleveringsbestemmelser for å forbeholde bruken av visse viktige antibiotika til særlige situasjoner.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Et av virkestoffene godkjent i 2001 har fått fastsatt følgende rekvireringsregel av Statens legemiddelverk: "Behandlingen bør initieres i sykehus og etter konsultasjon med spesialist i infeksjonssykdommer." Dette preparatet har også en utleveringsbestemmelse for 100-pakningen som begrenser utlevering til sykehus. De øvrige nye virkestoffene som ble godkjent i 2001 og første halvdel av 2002 har en passus innarbeidet i preparatomtalene som sier at det ved forskrivning skal tas hensyn til nasjonale retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

  1. Opprettholde reseptplikt for antibiotika.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens legemiddelverk har knyttet reseptplikt til alle markedsføringstillatelser for antimikrobielle midler utstedt i 2001 og første halvdel av 2002. Det er ingen planer om å gjøre endringer mht. reseptplikt for denne legemiddelgruppen.

  1. Samarbeide med andre land for å påvirke EUs legemiddelmyndigheter til å innta en strengere holdning til godkjenning av antibiotika.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Statens legemiddelverk og tilknyttede nasjonale eksperter deltar i EMEAs vitenskapelige komiteer med arbeidsgrupper og på ad-hoc møter hvor antibiotika diskuteres. På et større møte i EU høsten 2001 om riktig bruk av antibiotika i EU-området, deltok 3 norske eksperter. Møte ble arrangert av belgiske helsemyndigheter under belgisk EU-formannskap. En av ekspertene var oppnevnt av EMEA, mens to deltok med finansiering av Legemiddelverket.

Legemiddelverket søker i alt arbeid å gjøre Norges holdning kjent. Gjennom deltagelse i godkjenningsprosedyrene for det enkelte antibiotikum søker Legemiddelverket å påvirke avgjørelser slik at bruken av antibiotika vil samsvare med de norske holdningene. Som et resultat av norske helsemyndigheters arbeid, trakk 3 produsenter sine søknader i Norge i 2001. Tilsvarende tall for 2002 var 10. Norske holdninger blir i slike saker prosedyremessig formidlet til andre land hvor søknaden er til behandling.

Norge deltar i en ad hoc gruppe under "Safety Working Party" på veterinærområdet. Denne gruppen utarbeider krav til dokumentasjon bl a innen området resistensutvikling hos mikroorganismer.

LD: Norsk zoonosesenter var høsten 2001 lokal arrangør av en WHO consultation on the monitoring of antimicrobial usage in food animals for the protection of human health.

  1. Overvåke reklame for antibiotika og gripe inn mot overtredelser.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Legemiddelverket har i samarbeid med Legemiddelindustriforeningens og Den norske lægeforeningens råd for legemiddelinformasjon, gått gjennom all reklame for antibiotika i perioden. I tillegg overvåkes sentrale tidsskrifter. Det er fremdeles lav aktivitet når det gjelder reklame for antibiotika, og reklamen fremstår i alt vesentlig som nøktern og i tråd med norsk terapitradisjon.

  1. Føre tilsyn med sykehusenes smittevernarbeid, herunder særlig deres antibiotikastrategi og inneslutningstiltak der slike tiltak er aktuelle.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Fylkeslegene gjennomførte et felles tilsyn med smittevern i sykehus i 1999. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon, og fylkeslegene undersøkte om virskomhetene etterlevde krav om plikt til å ha infeksjonskontrollprogram, samt ansvar for planlegging, gjennomføring og vedlikehold av programmet. I tillegg ble det sett på om sykehusene etterlevde forkriftens krav om forebygging av infeksjoner fremkalt av antibiotkaresistente bakterier og krav om håndhygiene. Tilsynet viste at det var betydelige mangler knyttet til infeksjonskontroll ved sykehusene. Den enkelte fylkeslege har fulgt opp avvik og samtlige som gjaldt infeksjonskontrollprogram er nå lukket.

Fra smittevernkonferansene som ble arrangert i samtlige fylker høsten 2001 og våren 2002 er det fra deltagerne blitt meddelt erfaringer som gjelder infeksjonskontroll i sykehus:

  • Mange av de smittevernansvarlige leger i sykehus har beklaget alt for liten timeressurs/stillingsandel avsatt til denne funksjonen. det er også vanskelig å få besatt slike stillinger
  • Alt for få hygienesykepleiere ved de fleste sykehus

Som oppfølging av utbrudd av alvorlig sykehusinfeksjon med Pseudomonas aeruginosa på en rekke sykehus fra høsten 2001 (Dent-O-Sept saken) gjennomfører Helsetilsynet i september 2002 tilsyn ved noen av de aktuelle intensivavdelinger og har engasjert utenlandske fagrevisorer til å delta i revisjonene. Formålet med tilsynet er å:

  • gi de sentrale helsemyndighetene bedre oversikt over smittevernet i intensivavdelingene ved større norske sykehus
  • påpeke eventuelle mangler slik at disse kan rettes
  • bidra til forbedring av smittevernet i sykehusene generelt gjennom erfaringsoverføring

Tilsynet utføres ved Ullevål universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Sykehuset i Buskerud HF, Sentralsjukehuset i Rogaland, Helse Stavanger HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Ålesund sjukehus, Helse Sunnmøre HF.

AAD: Vurdering av sykehusenes tiltak for å hindre at de ansatte blir smittet inngår i Arbeidstilsynets tilsyn med sykehus.

  1. Foreta lov- og forskriftsendringer som grunnlag for å videreutvikle tilsyn, kontroll og overvåking av bruk av legemidler til dyr, herunder fisk.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

Status:

FID:

Tilsyn, kontroll og overvåking av bruk av legemidler til fisk er spesielt omtalt i Drifts- og sykdomsforskriften av 1.1.99, og Settefiskforskriften av 1.1.2001, som er hjemlet i oppdrettsloven og fiskesykdomsloven. Disse forskriftene er fastsatt av Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

LD:

Husdyrloven er endret, slik at Dyrehelsetilsynet kan gå inn i husdyrbesetninger og gjennomføre tiltak rettet mot legemiddelbruk, reststoffproblematikk med mer (Ot.prp. nr.50(1999-2000). Endringer trådte i kraft fra 1.1.2001. Den nye dyrehelsepersonelloven som trådte i kraft 1.1.2002 pålegger dyrehelsepersonell å føre opptegnelser over all behandling, og å avgi de opplysninger om dette som dyrehelsemyndighetene pålegger. Loven gir videre hjemmel for helt eller delvis å kunne forby rekvirering og bruk av bestemte legemidler.

Det gjennomføres løpende vurdering av behov for ytterligere endringer i regelverket.

  1. Fortsette tilsyn med bruk av fôrantibiotika til varmblodige dyr.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet.

Status:

LD:

Overvåkingen av antibiotika brukt som fôrtilsetningsstoff videreføres.

Det er fortsatt tillatt å anvende antibiotika (sinkbacitracin) som fôrtilsetningsstoff i fôrvarer til en del husdyr. Husdyrnæringen har imidlertid valgt å iverksette et selvpålagt forbud mot bruk av slik tilsetning på bakgrunn av de negative virkninger slik tilsetning kan ha.

  1. Videreutvikle regelverk knyttet til smitteforebyggende tiltak i husdyrproduksjon og fiskeoppdrett.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

Status:

FID:

Tilsyn, kontroll og overvåking av bruk av legemidler til fisk er spesielt omtalt i Drifts- og sykdomsforskriften av 1.1.99, og Settefiskforskriften av 1.1.2001, som er hjemlet i oppdrettsloven og fiskesykdomsloven. Disse forskriftene er fastsatt av Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

LD:

Forskrift om tildeling, etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved settefiskanlegg for laksefisk og annen ferskvannsfisk (settefiskforskriften) trådte i kraft 1.1.2001. Ny forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer trådte i kraft 1. 8.2002. Forskriften gir hjemmel for å foreta nødvendige undersøkelser bl.a. som ledd i overvåking av helsetilstanden eller forebyggende helsearbeid.

Det gjennomføres løpende vurdering av behov for videreutvikling av eksisterende regelverk.

  1. Videreføre streng politikk når det gjelder genmodifiserte organismer (GMO) med tilførte gener som koder for antibiotikaresistens både i mat og fôr.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet

Status:

FID:

Fiskeridirektoratet har fokusert på denne problematikken og har sammen med Statens næringsmiddeltilsyn og Statens landbrukstilsyn finansiert prosjektet "Utvikling av metoder for påvisning av funksjonelle antibiotikaresistensgener fra genmodifiserte organismer". Prosjektarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet og har blant annet framskaffet metodikk som gjør det mulig å påvise slike gener i mel basert på soya og mais som benyttes i fiskefôr.

LD:

I Forskrift om tilsyn med fôrvarer er det gitt forbud mot å produsere, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet. Forbudet trådte i kraft 15.6.2002. Mht næringsmidler trådte tilsvarende forbud i kraft og 1.6. 2002.

MD:

Genmodifisert oljeraps linje MS1xRF2 og Topas 19/2 innsatt gener som koder for resistens mot kanamycin/neomycin ble forbudt omsatt i Norge ved kongelig resolusjon 15. desember 2000. Test-sett med genmodifiserte, kloramfenicolresitente Streptococcus thermophilus ble forbudt på samme tid. Testsettet brukes til påvisning av antibiotikarester i melk.

  1. Oppfordre til å begrense markedsføringen av "bakteriedrepende vaskemidler".
    Ansvarlig: Miljøverndepartementet

Status:

MD:

  • Sendt ut nyhetsmelding "SFT overvåker bruken av bakteriedrepende produkter" 07.09.00.
  • Gjennomført kartlegging av omfanget av bakteriehemmende midler i produkter i samarbeide med SNT.
  • Avholdt møte med SNT og Folkehelsa i forbindelse med oppsummering av kartleggingen. Besluttet å gå ut med en felles pressemelding tilsvarende det som er blitt gjort i de andre nordiske landene.
  • Avholdt møte med vaskemiddelleverandørenes forening og informert om vårt synspunkt på markedsføringen av denne type produkter, og hva vi vurderer som problematisk i forhold til miljøeffekter.
  • Pressemeldinger og informasjon på SFTs hjemmesider høsten 2001 med resultater av SFTs kartlegging av bakteriehemmende midler i rengjøringsmidler og andre produkter, og oppfordring til å unngå bruk av antibakterielle produkter i dagliglivet.

2.8Innsatsområde 8 - Forskning, utvikling og utredning

Selv om vi kjenner mange ulike resistensmekanismer og begynner å forstå hvordan antimikrobiell resistens kan utvikles og spres, mangler vi vesentlig kunnskap som grunnlag for å velge de riktige og nødvendige tiltakene, for å få kontroll med det truende resistensproblemet. Videre er det få tiltak man virkelig har målt effekten av. Det er derfor et umiddelbart behov for å styrke forskningsinnsatsen på dette området, også i Norge. Forskningen skal gi grunnlag for bedre forebygging og motvirkning av resistens. Det er flere grunner til at vi må foreta undersøkelser også i Norge og ikke bare utnytte andre lands forskning:

•Norge må ha frontlinjeforskere slik at vi kan oppdage, tolke og nyttiggjøre oss internasjonale forskningsresultater.

•De norske resistensproblemene har særtrekk som kan studeres bare i Norge. Resultater fra andre land kan ikke uten videre overføres til norske forhold.

•Forskningen vil bidra til å gjøre undervisning og klinisk praksis mer kunnskapsbasert.

•Norge har en forpliktelse til å bidra til den internasjonale kunnskapsbasen.

Delmål

Styrke kunnskapen om årsakene til utvikling og spredning av resistens og forbedre kunnskapsgrunnlaget for valg av tiltak for å motvirke resistens.

Tiltak

  1. Fra 2000 etablere et femårig satsingsprogram i regi av Norges forskningsråd for å styrke forskningen om resistens.
    Ansvarlig: Helsedepartementet

Status:

HD:

Fra 2000 tildeler SHD/HD 2 mill kroner årlig til Norges forskningsråd for å styrke forskningsinnsatsen på dette området

  1. Forske innen flere fagområder og oppnå bedre forståelse om anvendelsen av antibiotika i et samarbeid mellom fagområder som bakteriologi, klinisk medisin og veterinærmedisin, helsetjenesteforskning og epidemiologi.
    Ansvarlig: Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

HD:

Landsforeningen for Hjerte og lungesyke har fra 2000/2001 mottatt tilskudd til å gjennomføre det treårige prosjektet "Multiresistent tuberkulose i Norge". I 2000 finansierte SHD et prosjekt "spørreundersøkelse om bruk av antibiotika".

Ved Nasjonalt folkehelseinstitutt pågår forskningsprosjekter om antibiotikaresistens.

  1. Vurdere undersøkelse om stabiliteten av og mulige miljøvirkninger av antibakterielle midler.
    Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet , Miljøverndepartementet og Helsedepartementet

Status:

FID:

Etter det FID kjenner til foregår det ikke i dag forskningsaktivitet i Norge med tanke på stabiliteten av og mulige miljøpåvirkninger av antibakterielle midler i oppdrett. Det er imidlertid satt ned en styringsgruppe, bl.a. representert ved Fiskeridirektoratet, der tilsvarende undersøkelser foretas for midler mot lakselus. En vitenskapelig artikkel fra dette arbeidet er publisert i inneværende år.

MD:

Det er viktig å sette fokus på og avklare miljøvirkninger. Ukritisk bruk av denne type produkter kan være en risiko for helse og miljø p.g.a. et stort spredningspotensiale. Det er særlig viktig å avklare egenskaper knyttet til nedbrytbarhet/persistens , og i hvilken grad midlene kan føre til utvikling og spredning av resistens hos bakterier. Undersøkelser er foreløpig ikke igangsatt.

SFT har våren 2002 fått aksept for et forslag til EU`s arbeidsgruppe for miljøfareklassifisering av helse- og miljøfarlige stoffer å klassifisere det bakteriehemmende stoffet triklosan som miljøfarlig. Triklosan finnes i stor utstrekning i tannkrem og andre kosmetiske produkter og har således et stort spredningspotensiale i miljøet.

  1. Utrede alternative behandlingsformer og forebyggingstiltak.

Ansvarlig: Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Status:

FID:
I rapporteringsperioden har Fiskeridirektoratet arbeidet med et forslag til nye regler for skånsom produksjon av settefisk. Dette vil kunne påvirke fiskens helsetilstand gjennom senere stadier i livet, og dermed redusere behovet for medisinering i sin alminnelighet. For øvrig viderefører Fiskeridirektoratet sitt arbeid med lokalitetsforvaltning med tanke på blant annet sykdomsbegrensing.

LD: Det pågår en kontinuerlig prosess med å vurdere og videreutvikle programmer for overvåking og bekjempelse av alvorlige smittsomme dyresykdommer, i regi av Statens dyrehelsetilsyn. Beredskapsplaner ajourføres/videreutvikles.

HD:

Helsedepartementet vil fremme en Ot.prp. om alternativ behandling for Stortinget innen utgangen av 2002.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sosial- og helsedepartementet bevilget i 1999 4,5 mill kroner til oppstart av enkelte av Sosial- og helsedepartementets oppfølgingsoppgaver i tiltaksplanen, bl.a. igangsetting av prøveprosjektet for et nasjonalt overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM). Fra 2000 er bevilgningen til Sosial- og helsedepartementets/Helsedepartementets oppfølging av planen økt til 10 mill kroner, hvorav 2 mill kroner er øremerket til å styrke forskningen om resistens i regi av Norges forskningsråd. I tillegg følges vesentlige deler av planen opp innenfor de eksisterende bevilgninger som Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet disponerer, slik det fremgår av selve tiltaksplanen.