Tingvoll kommune — reguleringsplan for Durmålhaugen pukkverk (steinbrudd - rekreasjon/hytter/reiseliv i nabokommune)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 13. oktober 2005

Tingvoll kommune – innsigelse mot reguleringsplan for Durmålhaugen pukkverk

Det vises til oversendelse av 29.03.05 fra Møre og Romsdal fylke.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra nabokommunen Sunndal. Innsigelsen er begrunnet i at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad avklarer forhold knyttet til miljøbelastningen på Nesøya/Neslandet i Sunndal kommune på motsatt side av Ålvundfjorden.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Durmålhaugen pukkverk. Konsekvensutredningen med tilleggsutredninger viser at det i denne saken ikke gjelder utnyttelsen av en unik ressurs som ikke kan erstattes av andre bedre egnede lokaliteter for pukkverkdrift. Det planlagte steinbruddet innebærer et meget stort terrenginngrep som samlet sett vil ha vesentlige negative virkninger for rekreasjons- og hytteområder i nabokommunen, områder som også har et potensiale for naturbasert reiselivsutvikling. Stillhet er en forutsetning for selve kvalitetsopplevelsen i rekreasjonsområder, og departementet legger vekt på at en i større grad gjennom overordnet arealplanlegging må sikre at verdifulle stille områder blir bevart. Innsigelsen fra Sunndal kommune er dermed tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Durmålhaugen ligger ved Ålvundfjorden som inngår i et større fjordsystem nordøst for Tingvoll­halvøya. I stor skala er landskapet relativt åpent og uten tyngre tekniske inngrep. Planområdet er lokalisert til et fjellområde og i nordøstskråningen ned mot fjorden. Rett over fjorden i nabokommunen Sunndal, ligger Neslandet og Nesøya som er dominert av landbruks- og rekreasjonsarealer med hyttebebyggelse.

Med utgangspunkt i NGU-rapport nr. 94.050 Regionale pukkundersøkelser, Møre og Romsdal fylke, hvor Durmålhaugen fremstår som best egnet lokalitet i fylket for produksjon og eksport, har private investorer fremmet forslag til reguleringsplan. Planen omfatter etablering av et nedre steinbrudd som dekker et areal på 195 daa, et øvre steinbrudd på 350 daa, et havneanlegg og atkomstveg mellom bruddene. Samlet kan det tas ut 160 mill tonn steinmasser over en driftsperiode på 40 - 70 år.

Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket godkjent av Bergvesenet i sluttdokument av 12.03.04.

Bergvesenet har både i sluttdokumentet til konsekvensutredningen og i høringsuttalelse av 19.03.04 til reguleringsplanen, uttalt at forekomsten ikke er dokumentert skikkelig. Selv om geologien i området er nærmere beskrevet i tilleggsutredningen, går det ikke fram hvor store volumer som finnes i planområdet. Samtidig viser resultatene fra testene som er foretatt at steinmaterialet har middels til dårlig kvalitet. Det betyr at råstoffet i området kan benyttes til visse byggeformål, men ikke til høyverdige formål. Det påpekes at det allerede finnes en rekke igangværende steinbrudd som kan levere stein av samme og bedre kvalitet enn det Durmålhaugen pukkverk vil kunne tilby.

Tingvoll kommunestyre har vedtatt reguleringsplanen i møte 16.12.04. En ny virksomhet med ca 35 årsverk vil være et viktig bidrag til sysselsettingen i en del av kommunen som er preget av stagnasjon. Det legges vekt på at virksomheten passer bra til arbeidskrafttilbudet i området. De berørte arealene er lite brukt til rekreasjon, og lokaliseringen kommer ikke i konflikt med utmarksnæring av betydning. Kommunen viser til at alle relevante momenter er behandlet i konsekvensutredningen som ble godkjent etter at det er utført flere tilleggsutredninger. Kommunens oppfatning er at det er mulig å sikre en miljøforsvarlig drift av pukkverket gjennom fastsetting av krav i driftsplan og miljøhandlingsplan som godkjennes av Bergvesenet for 5 år av gangen, og gjennom utslippstillatelse etter forurensningsloven som fastsettes av Møre og Romsdal fylke.

Innsigelsen fra Sunndal kommune ble fremmet i brev av 18.04.04. Kommunestyrets begrunnelse for innsigelsen er de negative konsekvensene et stort pukkverk vil få for bosetting, friluftsområder og turistnæring i Sunndal kommune. Videre mener kommunestyret at det foreliggende planforslaget på viktige punkt ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene av etableringen av pukkverket. Under befaringen la kommunens representanter vekt på at Ålvundfjorden er kommunens viktigste rekreasjonsområde ved sjø, hvor det er avsatt betydelig areal til boliger, hytter og turistanlegg/utleiehytter. Det anses som umulig å drive et pukkverk av det aktuelle omfanget uten at det blir støyplager over fjorden, og det uttrykkes skepsis til om det er realistisk å avbøte støy og andre miljøproblemer ved hjelp av driftsplaner.

Møre og Romsdal fylke uttaler i oversendelsesbrevet av 29.03.05 at ressursen og de markedsmessige forholdene, i henhold til Bergvesenets vurderinger, ikke er dokumentert og at den samfunnsmessige nytten av tiltaket ikke framstår så tungtveiende at reguleringsplanen bør godkjennes. Imidlertid påpekes det at dersom en ser helt isolert på de miljømessige konsekvensene tiltaket får for omgivelsene, vil det ikke være grunnlag for å ta innsigelsen fra Sunndal kommune til følge.

I møte 02.05.05 fattet fylkesutvalget i Møre og Romsdal vedtak om uttalelse til omhandlede reguleringsplan. Fylkesutvalget ser positivt på etablering av pukkverket, og mener at samfunnsnytten av en slik etablering vil være betydelig i en region som sliter med nedgang i innbyggertall og mangel på arbeidsplasser. Det vises også til at en etablering vil være interessant i forbindelse med framtidig olje- og gassvirksomhet utenfor Møre- og Trøndelagskysten. Fylkesutvalget er opptatt av at Sunndal kommune skal være høringsinstans ved rulleringen av driftsplanen, og at det legges opp til en trinnvis utbygging for å unngå unødig store terrenginngrep før det er dokumentert god lønnsomhet i prosjektet.

Befaring ble gjennomført 30.05.05 med representanter fra grunneiere og andre interessenter, Tingvoll kommune, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementet viser til at plan- og bygningsloven gir nabokommune myndighet til å fremme innsigelse. I slike tilfeller blir departementets rolle å avklare en interessekonflikt mellom to kommuner. Det sentrale spørsmålet i denne saken er derfor om de negative konsekvensene av tiltaket over kommunegrensen, er av en slik karakter at det er grunnlag for å overprøve Tingvoll kommunestyres planvedtak. I den sammenheng må en også vurdere den samlede samfunnsnytten av tiltaket og hvor vidt det er behov for et pukkverk av dette omfang eller om det finnes andre mindre konfliktfylte lokaliteter.

Tiltaket er plassert i Tingvoll kommune, mens de negative miljøvirkningene først og fremst vil berøre areal og befolkning i nabokommunen Sunndal. Det går fram av saksdokumentene at en rekke personer og organisasjoner i Sunndal kommune går imot tiltaket. Dette kom også fram under befaringen.

Etter departementets vurdering er hovedkonflikten knyttet til støy og landskapshensyn i forhold til Neslandet og Nesøya. I henhold til konsekvensutredningen vil det planlagte terrenginngrepet ha middels til stor negativ konsekvens for landskapet. Det er gjennomført en tilleggsutredning av støyspredningen som viser at gjeldende grenseverdier for hytter kveld og natt vil bli overskredet på deler av Nesøya ved anleggsstart. Maksimalstøynivået ved lasting av skip vil også overskride grenseverdiene for hytter kveld og natt. Imidlertid vil det være mulig å tilfredsstille grenseverdiene ved å innføre begrensede avbøtende tiltak.

Selv om de ulike miljøkonsekvensene hver for seg er innenfor akseptable grenser, vil den samlede miljøbelastningen oppleves som betydelig. Området framstår i dag som relativt uberørt av større tekniske inngrep, og det dreier seg om etablering av et nytt anlegg i en størrelsesorden som av Norges geologiske undersøkelse karakteriseres som et gigantpukkverk, jf NGU-rapport nr. 94.050.

Miljøverndepartementet vil understreke at den refererte pukkundersøkelsen for Møre og Romsdal ikke er en regional planavklaring av mulighetene for etablering av pukkverk, men kun en grovmasket kartlegging basert på stikkprøver tatt sommeren 1993.

En vesentlig side ved å gjennomføre en planprosess, er å komme fram til løsninger som samlet sett gir det beste resultatet, og som virker konfliktforebyggende. Ved etablering av et så stort og kontroversielt naturinngrep som Durmålhaugen pukkverk, er det viktig at spørsmålet om behov og lokalisering blir drøftet i overordnede planer.

Miljøverndepartementet legger vekt på at Bergvesenet har vesentlige kritiske merknader til samfunnsnytten av tiltaket. Etter Bergvesenets vurdering gir verken konsekvensutredningen eller tilleggsutredningen noen overbevisende dokumentasjon av behov, marked eller kvalitet som gjør det forsvarlig å åpne et nytt steinbrudd på Durmålhaugen. Testresultatene viser at steinmaterialet ikke møter de kvalitetskrav som stilles til pukk som skal selges til høyere pris i det europeiske markedet. Konsekvensutredningen viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til om det vil være mulig å få solgt produktene fra det planlagte pukkverket. Dette vil kunne føre til driftsproblemer og dermed vanskeligheter med gjennomføringen av miljøoppfølgings­programmet, avbøtende tiltak og en forsvarlig avslutning av steinbruddet.

Etter departementets vurdering gjelder ikke denne saken utnyttelsen av en unik ressurs som det ikke finnes alternativer til. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes andre mer egnede og mindre konfliktfylte lokaliteter for pukkverkdrift i denne størrelsesorden. Planforslaget innebærer et meget stort terrenginngrep som samlet sett vil ha vesentlige negative virkninger for rekreasjons- og hytteområder i nabokommunen. I området er det allerede en viss satsing på naturbasert næringsutvikling, og etablering av et stort pukkverk rett over fjorden vil redusere potensialet for videre satsing på reiseliv. Fravær av støy er en forutsetning for selve kvalitetsopplevelsen i rekreasjonsområder, og departementet legger vekt på at en i større grad gjennom overordnet arealplanlegging må sikre at verdifulle områder blir bevart.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det planlagte pukkverkets samfunnsnytte ikke oppveier de negative konsekvensene for miljøet på Neslandet og Nesøya i Sunndal kommune. Ålvundfjorden med tilgrensende fjordsystem har naturkvaliteter som kan utnyttes til en naturbasert reiselivssatsing som vil kunne bidra positivt til sysselsettingen i regionen. Ut fra dette mener departementet at det er grunnlag for ta innsigelsen mot reguleringsplanen for Durmålhaugen pukkverk til følge.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste Tingvoll kommunestyres vedtak i møte den 16.12.04 om reguleringsplan for Durmålhaugen pukkverk.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen
Øyvind Håbrekke

Kopi:
Tingvoll kommune
Sunndal kommune
Nærings- og handelsdepartementet