Høringssvar fra Hedmark fylkeskommune

Høringssvar - Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø

Dato: 05.07.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar - Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø

Det vises til høringsbrev datert 20.04.2016.

Hedmark fylkeskommune vil i sitt høringssvar omtale følgende områder i høringsforslaget:

  • Aktivitetsplikt for skolene
  • Håndhevingsordning
  • Pålegg om retting og tiltak ved brudd på aktivitetsplikten og tvangsmulkt ved brudd på aktivitetsplikten

Aktivitetsplikt for skolene.

Hedmark fylkeskommune støtter departementet i forslag om ny aktivitetsplikt. Alle skolemiljøsaker skal håndteres raskt, og nødvendige tiltak skal settes inn umiddelbart, uavhengig av forvaltningsprosesser.

Hedmark fylkeskommune vil likevel uttrykke en bekymring vedrørende fjerning av plikt til å fatte enkeltvedtak når en elev eller foresatte ber om tiltak knyttet til skolemiljø. Enkeltvedtak ivaretar elevenes rettssikkerhet samtidig som det dokumenterer skolenes tiltak. Dersom plikten til å fatte enkeltvedtak fjernes bør det presiseres ytterliggere dokumentasjonskrav til skoler og skoleeiere.

Videre støttes forslaget om at rektor får plikt i å varsle skoleeier i alvorlige saker. Forslaget om at ikke alle forhold som oppdages skal varsles til rektor støttes ikke. Terskelen for når en ansatt føler behov for å varsle skoleledelsen er i enhver skole varierende. Elevenes rett til et godt psykososialt miljø bør så langt det lar seg gjøre ikke bygge på subjektivitet.

Håndhevingsordningen

Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om en håndhevingsordning. Videre støttes det at håndhevingsmyndigheten legges til Fylkesmannen. Det er likevel ønskelig å presisere at Fylkesmannens rolle som både håndhevingsmyndighet, tilsynsfører og veileder synes problematisk. Forslaget skaper uklarhet om rollefordelingen til Fylkesmannen.

I rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra - Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» er det foreslått å tillegge Fylkesmannen større ansvar når det gjelder veiledning av skoleeiere. Hedmark fylkeskommune har i høringssvar på nevnte rapport uttalt at det er ønskelig at Fylkesmannens oppgaver skal være tilsyn og ikke veiledning. Håndhevingsmyndigheten må være tillitvekkende og formelt og reelt uavhengig av de ulike aktører i en sak. Dette synes problematisk når ett og samme forvaltingsnivå skal fungere både som «dommer» og «veileder» ovenfor skoleeiere.

Pålegg om retting og tiltak ved brudd på aktivitetsplikten og tvangsmulkt ved brudd på aktivitetsplikten

Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om at håndhevingsmyndigheten skal kunne gi pålegg om retting og pålegg om tiltak dersom skolene ikke har overholdt aktivitetsplikten.

Slik forslaget er formulert er det en forenklet adgang for elever og foresatte til å henvende seg direkte til Fylkesmannen. Dersom dette skjer er skolen og skoleeier ikke lenger del av den videre saksgangen. Hedmark fylkeskommune vil presisere at det er behov for at skolen og skoleeier inkluderes tydeligere i saksgangen ved en eventuell henvendelse til håndhevingsmyndigheten vedrørende brudd på aktivitetsplikten. Manglende involvering av skoler og skoleeier i saksbehandlingen kan medføre svekket samarbeid mellom partene i en sak.

Hedmark fylkeskommune vil også presisere at det må være et tydelig mål om at saker løses på lavest mulig nivå. Dette vil være med på å synliggjøre at det er skoleeier som er ansvarlig for den enkelte elev og skolemiljøet. En mer direkte involvering av håndhevingsmyndigheten kan medføre at saker unødvendig løftes til andre forvaltingsnivåer enn der saken best er løst.

Videre mener Hedmark fylkeskommune at å innføre muligheten for å ilegge skoler og skoleeiere tvangsmulkt, kun bør forbeholdes helt spesielle tilfeller der det foreligger grove brudd på skoleeiers plikter. Det bør også i disse tilfeller foretas en nærmere vurdering av sak og alvorlighetsgrad før pålegg ilegges.