Høringssvar fra Lillehammer kommune

Høringsinnpill til forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven - skolemiljø

Dato: 16.06.2016

Svartype: Med merknad

Lillehammer kommune har følgende kommentarer til de ulike forslagene til endringer i opplæringsloven:

Endring i skolens aktivitetsplikt:

Dagens kapittel 9a pålegger snarest å varsle rektor ved mistanke/avdekking av krenkelser. I nytt forslag er dette endret til å varsle om nødvendig. Dette kan være hensiktsmessig i mindre alvorlige saker, føre til mindre tidsbruk på det formelle, og mer tid til å løse saken. Samtidig er det en fare i å innføre en skjønnsvurdering på om sakene er alvorlige nok til å varsle rektor. Det er en kvalitetssikring i at lærerne ikke skal være alene om å vurdere saker som involverer krenkelser. Dersom saker vurderes som mindre alvorlige enn de viser seg å være, vil rektor mangle nødvendig kjennskap til saken. Det kan også føre til at nødvendige tiltak ikke settes inn og dokumenteres.

Rektor pålegges en ny plikt til å varsle skoleeier i alvorlige saker. Dette er også et forslag som innebærer en skjønnsvurdering av alvorligheten i en sak. Et slikt skjønn vil føre til ulik praksis vedrørende når en sak vurderes som alvorlig nok til at skoleeier varsles. I Lillehammer kommune er det i dag praksis at skoleeier varsles om alle enkeltvedtak som er fattet i henhold til kapittel 9a. Med denne ordningen er det ingen tvil om når rektor skal varsle skoleeier, og det bidrar til en mer lik praksis og kvalitet i oppfølgingen av sakene.

Lillehammer kommune støtter ikke:

  • at man skal varsle ledelsen kun når det vurderes som nødvendig. Dagens varslingsplikt til skoleledelsen bør videreføres.
  • at skoleeier kun skal varsles i alvorlige krenkelsessaker. Det bør være et system som ivaretar varsling av alle saker det pr. i dag fattes enkeltvedtak på.

Lillehammer kommune støtter:

  • videreføring av dagens regelverk når det gjelder plikt til å undersøke og gripe inn.
  • varsling til skoleeier hvis en ansatt har krenket en elev.
  • skjerpet plikt til å sette inn tiltak i krenkelsessaker, uavhengig av om foreldre eller elever har bedt om dette. Skolens får tydeligere retningslinjer på når de skal sette inn tiltak, noe som vil styrke elevenes vern.
  • plikt til å følge med for de ansatte, noe som understreker betydningen av det kontinuerlige ansvaret for arbeidet med skolemiljø.

 

Ordning med enkeltvedtak fjernes:

I Lillehammer-skolen er opplevelsen en annen enn det som beskrives som virkeligheten i høringsnotatet. Dagens regelverk fungerer tilfredsstillende. I enkeltvedtaket er mange viktige opplysninger samlet i ett og samme dokument; det sikrer nødvendig dokumentasjon i saken, det skisseres tiltak og det settes en frist for oppfølging av tiltakene og av når det skal vurderes om tiltakene har ført til at elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Elev og foresatte opplyses i vedtaket om rettigheten til å klage på vedtaket. Departementet vil fjerne plikten til å skrive enkeltvedtak, samtidig som de foreslår et system med en ny håndhevingsmyndighet for å kontrollere og følge opp skolene. Etter Lillehammer kommunes syn fører dette til at behovet for dokumentasjon fortsatt vil bli stor, og at vi mister et fungerende verktøy for dokumentasjon ved å fjerne enkeltvedtaksplikten. Etter departementets syn vil skoleeiers egeninteresse for å dokumentere være så sterk, at det ikke er behov for noe nasjonalt system for hvordan skolene og skoleeier skal sørge for dette. Departementet mener forslaget vil spare skolene for byråkrati og frigjøre ressurser til å løse sakene. Lillehammer kommune mener på sin side at de ulike sanksjonsmulighetene fylkesmannen vil håndheve, vil føre til et økt behov for et dokumentasjonssystem lokalt. Arbeidet som er lagt ned i Lillehammer kommune for å etterleve dagens ordning med enkeltvedtak, mener vi har ført til en kvalitetsheving. Det er Lillehammer kommunes oppfatning at de nye reglene ikke vil bidra til bedre rammer for å løse sakene, og at de vil kreve mer arbeid med dokumentasjon enn i dag.

Lillehammer kommune støtter ikke:

  • å fjerne enkeltvedtaksplikten.

 

Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten:

Den nye håndhevingsmyndigheten innebærer at foreldre og elever som opplever at skolen ikke har gjort det den skal i en skolemiljøsak nå skal bringe saken fram for Fylkesmannen, og ikke som i dag for skoleeier i egen kommune. En sannsynlig virkning av dette er etter Lillehammer kommunes syn, større avstand til sakene og en fare for dårligere dialog mellom skolen og de foresatte. Et overordnet ledd vil kunne oppleves mer som kontroll, enn som et bidrag til å løse sakene for skolen. Det vil bli helt avgjørende at håndhevingsmyndigheten har tilstrekkelige ressurser til å sette seg godt inn i saken og til å undersøke og konkludere raskt.

Lillehammer kommune mener for øvrig at dagens system med fylkesmannen som klageinstans er tilstrekkelig, og at ressursene heller skulle vært satt inn på å utvikle nåværende ordning med enkeltvedtak på skolenivå. Ressurser bør heller prioriteres til å utvikle virkemidler og ressurser for skolene til å takle krenkelsessakene bedre. Resultatet av at en klage ikke går til skoleeier og at rektor ikke er pålagt å varsle skoleeier, er at skoleeiers mulighet for å ha oversikt over skolemiljøsakene vanskeliggjøres.

Lillehammer kommune støtter ikke:

  • en håndhevingsmyndighet over skoleeiernivå.

Lillehammer kommune støtter:

  • om det skal være en håndhevingsmyndighet over skoleeiernivå, bør dette være Fylkesmannen.

 

Pålegg om retting/tiltak:

Om Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten i en sak, vil de komme med pålegg om endring eller pålegg om tiltak. Dersom Fylkesmannen i mange saker velger å gi et pålegg om retting, gis ikke skolen og skoleeier i praksis noen reell støtte eller veiledning til hvordan de kan løse saken. Der Fylkesmannen pålegger tiltak vil det være en fare for at skolene opplever tiltakene som praksisfjerne som følge av fylkesmannens avstand til skolen og skolehverdagen. Lillehammer kommune tror at kontrollaspektet ved fylkesmannens funksjon som håndhevingsmyndighet vil komme i konflikt med fylkesmannens veiledningsfunksjon.

 

Tvangsmulkt:

Tvangsmulkt vil kunne fungere som den reelle sanksjonsmuligheten fylkesmennene har savnet når kommunene ikke følger opp sitt ansvar i krenkelsessaker. Samtidig er det et sterkt kontrollaspekt i å innføre en ordning der det pålegges økonomiske sanksjoner, og det oppleves i noen grad som en gammeldags måte å sørge for kvalitet på. Frykten for å få mulkt vil antakelig bidra til et byråkratisk system rundt oppfølging og dokumentasjon på skole- og skoleeiernivå, og den tenkte intensjonen om mer tid til å løse sakene vil kunne få motsatt effekt.

Det er ikke foreslått en norm for standardiserte satser for tvangsmulkten, noe som vil kunne føre til ulikhet i hva fylkesmennene pålegger skoleeierne i mulkt.

Lillehammer kommune støtter ikke:

  • innføring av tvangsmulkt

Lillehammer kommune støtter:

  • om det skal være en ordning med tvangsmulkt, bør det komme en nasjonal forskrift med satser for tvangsmulkt.

 

Ny informasjonsplikt om reglene i kapittel om skolemiljø:

Det er nåværende praksis i Lillehammer-skolen at det årlig informeres på foreldremøter om rettigheter i følge opplæringslovens kapittel 9a. Ny spesifisering av krav om informasjon i kapittel om skolemiljø, bidrar til å gjøre plikten mer tydelig.

Lillehammer kommune støtter:

  • ny plikt til å informere alle foreldre og elever om bestemmelsene om skolemiljø

 

Konklusjon:

Lillehammer kommune støtter og stiller seg bak intensjonene med å styrke elevens rett til et godt psykososialt miljø. Lillehammer kommune støtter også deler av de foreslåtte endringene, samtidig som det trekkes i tvil om fjerning av enkeltvedtak, innføring av tvangsmulkt og et håndhevingsorgan på fylkesmannsnivå vil føre til høyere kvalitet på arbeidet og mer tid til å jobbe med å løse saker. Lillehammer mener flere av forslagene i praksis kan føre til at mer tid går med til å lage og innhente dokumentasjon, istedenfor å bedre elevens skolemiljø slik intensjonen med endringene er.