Høringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Høringssvar - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Dato: 01.07.2016

Svartype: Med merknad

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til høringsbrev datert 20. april 2016, med forslag om nytt kapittel om skolemiljø i

Opplæringsloven. Forslaget kommer som en oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (Djupedalutvalget) og høringsinnspillene til denne.

 

Ombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering, på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion mv, alder, seksuell orientering mv, og nedsatt funksjonsevne. Ombudet håndhever diskrimineringslovgivningen på disse områdene.

 

Ombudet fører også tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon,

FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

 

Under følger ombudets kommentarer til noen utvalgte temaer. Ombudet ga også et høringssvar til Djupedalutvalget[1], der andre relevante temaer om arbeid med det psykososiale miljøet i skolen kommenteres.

 

Styrking av virkemidler for et trygt skolemiljø

Ombudet er i det vestentlige positive til endringene departementet foreslår for å styrke og trygge barn og unges skolemiljø. Blant annet foreslår departementet å sikre at sentrale prinsipper i barnekonvensjonen lovfestes i opplæringsloven, og å utvide lovens virkeområde til også å gjelde tiden eleven deltar i den lovfestede leksehjelpsordningen.

Videre foreslår departementet en spesifisert aktivitetsplikt, og i tillegg en skjerpet aktivitetsplikt når det er en ansatt som krenker en elev. Som ombudet påpekte i høringssvaret til Djupedalutvalget, kan en konkretisering av plikter i lovtekst fungere som et godt redskap i tilfeller der plikter i liten grad etterleves av pliktsubjektene. Barn og unges rett til et trygt og godt skolemiljø styrkes ytterligere ved at departementet foreslår at eleven, uavhengig av alder, skal kunne melde en eventuell klage til fylkesmannen uten sine foreldres samtykke eller kjennskap.

Også forslaget om ny informasjonsplikt, som innebærer en ny plikt for skolen til å informere eleven og foreldre om retten til et trygt og godt skolemiljø, vil kunne styrke realiseringen av elevens rettigheter. For å sikre god implementering, mener ombudet det kan vurderes om en utvidelse av informasjonsplikten bør følges av en spesifisering av når og hvordan denne informasjonen skal gis, uten at denne eventuelt skal forstås som uttømmende.

 

Ny bestemmelse om elevens rett til et godt og trygt psykososialt skolemiljø

Departementet foreslår at ny bestemmelse presiserer skolens plikt til å ha «nulltoleranse» mot mobbing, vold, diskriminering, trakassering og annen krenkelse. En slik presisering er ment å skulle understreke viktigheten av tydelige holdninger fra skolens side. Ombudet er enig i en slik tilnærming til lovteksten. Hva som sies eksplisitt i loven er av betydning. Derfor ber ombudet om en ytterligere presisering, ved at begrepet hatytringer tas med i opplisting av ulike former for krenkelser.

 

I vår rapport om hatytringer og hatkriminalitet[2], anbefaler ombudet tiltak mot hatytringer som omfatter både skolen og lærerutdanningen. Selv om hatytringer ikke er et nytt fenomen, er arbeidet for å motarbeide disse nytt både for skolen og for samfunnet for øvrig. Derfor har ombudet anbefalt en styrket innsats i skolen, samt at hatytringer som samfunnsfenomen bør inngå som en komponent i lærerstudiet. Å ta hatytringer inn i lovteksten vil tydeliggjøre skolens ansvar for å sikre tilstrekkelig kompetanse om dette fenomenet.

 

Bortfall av skolens plikt til å fatte enkeltvedtak gir behov for tydeliggjøring av dokumentasjonsplikten

For å sikre at tiltak settes i gang så raskt og effektivt som mulig, foreslår departementet å fjerne skolens plikt til å opprette enkeltvedtak når en elev eller foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Dette er i tråd med forslaget fra Djupedalutvalget. I stedet skal elevens rettssikkerhet ivaretas ved å styrke og presisere skolens plikt til å avdekke, undersøke, handle, dokumentere og evaluere.

I høringssvaret til Djupedalutvalget[3], vektlegger barneombudet at elevenes rettssikkerhet ved et eventuelt bortfall av enkeltvedtak, må bli ivaretatt både gjennom en detaljert beskrivelse av aktivitetsplikten, og ved å tydeliggjøre dokumentasjonsplikten. Ombudet støtter denne vurderingen.

 

Departementet på sin side, viser til at krav til adekvat dokumentasjon vil sikres av eksisterende generelle krav til forsvarlig saksbehandling, og at skolene har en egeninteresse i å dokumentere oppfyllelse av aktivitetsplikten. Ombudet ber likevel departementet vurdere en ytterligere tydeliggjøring av skolens dokumentasjonsplikt i enkeltsaker som dreier seg om skolemiljø. Elevens rettssikkerhet i enkeltsaker om mobbing, vold, diskriminering, trakassering og annen krenkelse vil styrkes hvis aktivitetsplikten følges opp med en tydeliggjøring av dokumentasjonsplikten.

 

 

 

Vennlig hilsen

 

 

 

Guri Hestflått Gabrielsen

avdelingsleder

                                                                                              Taran Knudstad

                                                                                              seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.

 

 

Vedlegg:

 

 

Kopi til:

 

[1] http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/Horingsuttalelser/Arkiv/2015/15576-horingssvar---nou-20152-a-hore-til---virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo/

 

[2] http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/hatytringer-og-hatkriminalitet/

 

[3] http://barneombudet.no/for-voksne/horingssvar/2015-2/djupedalutvalget-nou-20152-a-hore-til/