Trusselvurdering for Politiets sikkerhetstjeneste for år 2002

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Det regjeringsoppnevnte Danielsen-utvalget, som fikk i oppdrag å utrede ulike sider vedrørende Politiets overvåkingstjeneste (POT), fra 1.1.02 betegnet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), anbefalte at det bør etableres ordninger og rutiner som sikrer at det politiske nivå i større grad trekker opp retningslinjer for overvåkingstjenesten.

Trusselvurdering og prioriteringer for
Politiets sikkerhetstjeneste for år 2002

Fra Justisdepartementet

Bakgrunn

Det regjeringsoppnevnte Danielsen-utvalget, som fikk i oppdrag å utrede ulike sider vedrørende Politiets overvåkingstjeneste (POT), fra 1.1.02 betegnet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), anbefalte at det bør etableres ordninger og rutiner som sikrer at det politiske nivå i større grad trekker opp retningslinjer for overvåkingstjenesten.

Utvalget slår fast at arbeidet med trusselbildene bør sikres gjennom et variert tilfang av synspunkter og analyser, og viser til at samordning mot Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og andre aktuelle aktører er viktig for å ivareta felles kunnskap. I tillegg til innspillene fra regjeringsapparatet, foreslår utvalget at det innhentes bidrag fra uavhengig ekspertise gjennom innspill fra eksterne fagmiljøer, og at Koordinerings- og rådgivningsutvalget for EOS-tjenestene tillegges funksjoner i forberedelsesprosessen.

På denne bakgrunn er det besluttet følgende styringsmodell:

Hvert år utarbeider PST utkast til en samlet nasjonal trusselvurdering innen PST`s fagområde. I arbeidet med trusselvurderingen forutsettes det at den sentrale enhet i PST samarbeider med andre fagmiljøer som for eksempel Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben, Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben, Forsvarets Forskningsinstitutt, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Utenriksdepartementet. Trusselvurderingen behandles i et utvidet Koordinerings- og rådgivningsutvalg for EOS-tjenestene, og deretter av Justisdepartementet. På denne bakgrunn forelegges trusselvurderingen for regjeringens sikkerhetsutvalg.

Ovennevnte modell ble iverksatt f.o.m. år 2000.

Nedenfor gjengis sentrale punkter i vurderingen.

Trusselbildet

Forståelsen av begrepet "trussel mot rikets sikkerhet" er tradisjonelt knyttet til faren for et militært angrep, hvor territorial okkupasjon er fiendens målsetting. Det kan ikke utelukkes at en slik trussel kan oppstå på nytt, men i overskuelig framtid er sannsynligheten for dette meget liten.

Det eksisterer imidlertid en rekke forhold som kan påvirke eller skade Norges nasjonale sikkerhet og interesser, selv om få av disse kan karakteriseres som en direkte trussel mot vår territorielle kontroll eller selvstendighet. Slike forhold omfatter blant annet ulovlig etterretning, politisk ekstremisme, sabotasje, terrorisme, flyktningespionasje og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Selv om mange av forholdene har sin bakgrunn i pågående eller potensielle konflikter i andre deler av verden, må Norge forholde seg til dem.

Terroraksjonene i USA 11. september 2001 markerte starten på en periode i internasjonal politikk preget av økt usikkerhet og et høyere trusselnivå. USA fremstår som det primære målet, men det kan ikke utelukkes at andre land, herunder Norge, kan bli rammet i fremtiden.

Moderne terrororganisasjoner har i økende grad lagt vekt på transnasjonal nettverksorganisering. En effekt av denne nettverksorganiseringen er at terrororganisasjoner i økende grad skiller mellom "operasjonsområder", hvor aksjoner gjennomføres, og "friområder" der gruppene genererer økonomisk, politisk og symbolsk støtte for sin virksomhet.

Norge mottar flyktninger og asylsøkere fra over 100 land. Mange asylsøkere har kvittet seg med reisedokumenter eller annet som kan lette politiets arbeid med å identifisere personen eller hvor vedkommende kommer fra. Oppdaterte tall viser at 80% av asylsøkerne ved førstegangskontakt med politiet ikke kan eller vil legitimere seg. Det er grunn til å peke på at de ovennevnte forhold kan utgjøre en sikkerhetsmessig risiko.

Forholdene på Balkan representerer en av de store sikkerhetsutfordringene for Europa, herunder Norge. Aktører fra det tidligere Jugoslavia er i så stor grad representert i det europeiske kriminalitetsbildet at det kan utgjøre en trussel mot borgernes velferd.

Norge er en stor aktør innenfor olje- og gassektoren, og norske selskaper engasjerer seg stadig sterkere i utvinningsprosjekter i land preget av politisk ustabilitet. Det norske engasjementet kan oppfattes som kontroversielt. Norge kan derfor bli oppfattet som part i ulike konflikter, og dette kan utløse terror- og sabotasjehandlinger overfor aktuelle selskaper eller andre norske interesser i utlandet.

I et moderne samfunn er de fleste sektorer avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og integrasjonen mellom ulike typer digitale nettverk har ført til en økt samfunnsmessig avhengighet av at nettverkstrukturen fungerer som forutsatt. Informasjonsteknologien har banet vei for nye aktører og mer avanserte og mangesidige metoder for ulovlig virksomhet, for eksempel innen etterretning og sabotasje.

Kontraetterretningsvirksomhet

Norske borgere, firmaer og institusjoner er i større eller mindre grad fortsatt etterretningsmål for fremmede staters etterretningstjenester. Gjennom informasjonsinnhenting ønsker andre stater å oppnå politiske, økonomiske, teknologiske og militære fordeler. Innsamlede opplysninger kan deretter bli brukt på en slik måte at det skader norske interesser direkte eller indirekte, og på denne måten utgjør ulovlig etterretningsvirksomhet en trussel mot Norges nasjonale interesser.

Tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge har ført til økt flyktningespionasje, dvs. ulovlig etterretning mot egne eller andre lands borgere som oppholder seg i Norge. Flere fremmede stater forsøker å holde oppsyn og kontroll med flyktninger og asylsøkere ved bruk av blant annet press og trusler

Høyreekstremisme

Det høyreekstreme miljøet i Norge omfatter ca. 150 personer. Miljøet består av løst sammensatte grupper, ofte med utgangspunkt i en ungdomsgjeng forankret i et lokalmiljø eller en bydel Det har foregått en nyrekruttering til de høyreekstreme miljøene i Norge de to siste årene, og det er ikke grunnlag for å anta at miljøene svekkes eller forsvinner i nær fremtid. Selv om det høyreekstreme miljøet er relativt lite og i hovedsak dårlig organisert, må det ikke undervurderes. Enkeltpersoner har ved flere anledninger vist at de er villige til å bruke vold, og det er sannsynlig at dette vil skje igjen.

Trusler mot myndighetspersoner mv.

Det må forventes at medlemmer av kongefamilien, regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og andre profilerte myndighetspersoner også i fremtiden vil være utsatt for ulike trusler.

Spredning og bruk av masseødeleggelsesvåpen

Utfordringen mht. masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske, kjemiske og bakteriologiske våpen) knytter seg primært til muligheten for at Norge kan fungere som enten eksport- eller transittland for slike varer. Selv om muligheten for spredningsrelaterte aktiviteter er til stede, er en slik virksomhet ikke avdekket i Norge.

Bruk av masseødeleggelsesvåpen i eller mot Norge vurderes som lite sannsynlig basert på dagens trusselbilde. Samtidig viser spredningen av brev infisert av anthrax-bakterien i USA hvor sårbart samfunnet er for bioterror, og ikke minst hvor stor frykt som skapes ved mistanke om angrep.

Prioriteringer i 2002

  • PST sitt arbeid mot internasjonal terrorisme skal gis høyeste prioritet. Dette innebærer også at tjenestens nære samarbeid med andre lands sikkerhetstjenester og aktuelle faginstitusjoner i Norge og utlandet, skal videreføres og styrkes. Ved sin prioritering av kontraterrorvirksomhet skal PST blant annet søke å identifisere nettverk i Norge som antas å kunne utøve vold eller støtte voldelige grupperinger.
  • PST sitt arbeid med og deltakelse i nasjonale og internasjonale fora som har til formål å forebygge og motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen, skal prioriteres.
  • PST sitt arbeid med å forebygge og etterforske politisk motivert vold, særskilt høyreekstrem, rettet mot norske myndighetspersoner, tillitsvalgte eller representanter for politiske, etniske eller religiøse grupperinger, skal gis prioritet.
  • Med bakgrunn i enkelte lands etterretningstjenesters virksomhet overfor enkeltindivider, herunder de som har søkt tilflukt i Norge, skal PST videreføre arbeidet mot flyktningespionasje.
  • PST skal videreføre kontraetterretningsarbeidet. PST sin forebyggende virksomhet på dette området, gjennom blant annet kontaktskapende virksomhet, skal styrkes.
  • PST sitt arbeid i forbindelse med ulovlig IKT-relatert virksomhet skal videreføres og styrkes.
VEDLEGG