Trusselvurdering og prioriteringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003

Hvert år utarbeider Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en overordnet trusselvurdering med utgangspunkt i PST’s lovfestede oppgaver. PST’s trusselvurdering for 2003 har blitt utarbeidet i en periode preget av store endringer, så vel i eksterne rammebetingelser som internt i tjenesten. Disse endringene vil i stor grad være med på å påvirke virksomheten i 2003.

Trusselvurdering og prioriteringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003

Fra Justisdepartementet

Innledning

Hvert år utarbeider Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en overordnet trusselvurdering med utgangspunkt i PST’s lovfestede oppgaver. PST’s trusselvurdering for 2003 har blitt utarbeidet i en periode preget av store endringer, så vel i eksterne rammebetingelser som internt i tjenesten. Disse endringene vil i stor grad være med på å påvirke virksomheten i 2003.

Vurderingene i trusselvurderingen bygger på materiale fra PST’s operative virksomhet, samt informasjon og analyser fra samarbeidende tjenester og ulike åpne kilder. I tillegg har PST nyttet informasjon og bidrag fra en rekke relevante norske offentlige og private institusjoner.

Trusselvurderingen ble behandlet i et utvidet Koordinerings- og rådgivningsutvalg for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU).

Koordineringen mellom etterretnings- og sikkerhetstjenestene er styrket gjennom etableringen av et permanent sekretariat for KRU for å følge opp saker som behandles i utvalget. Dette vil styrke utvalgets rolle og sikre nødvendig utredningskapasitet, også når det gjelder arbeidet med trusselvurderinger.

Vurderingene er av generell karakter. Det understrekes at det i tillegg må foretas en løpende vurdering av situasjonen og hvor det i tilknytning til blant annet den utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen, konkrete hendelser og besøk blir gitt trusselvurderinger til berørte politidistrikter, departement, etater m. fl. PST utarbeidet i 2002 i underkant av 200 trusselvurderinger.

Generelt

Norges sikkerhetspolitiske posisjon er fremdeles preget av stabilitet og lav spenning. Terroranslagene 11. september 2001 har imidlertid vist hvordan nye trusler oppstår og utvikles, raskt og uten særlig forvarsel. Trusselanslagene markerer overgangen til en mer uoversiktlig periode. USA-ledede aksjoner mot stater og organisasjoner knyttet til terrorisme, vil fortsette å prege internasjonal politikk. Det er imidlertid uklart hvilke direkte og indirekte konsekvenser eventuelle nye aksjoner vil ha for Norges indre sikkerhet.

Det legges til grunn at det i dag ikke er noen militær trussel mot Norge.

Det internasjonale samarbeidet mellom staters sikkerhetstjenester har økt de siste årene. Den omfattende etterforskningen etter 11. september har forsterket denne utviklingen. PST tar aktivt del i det internasjonale samarbeidet. PST ser også et økt behov for å bedre kontaktflaten med ulike nasjonale aktører. Dette gjelder først og fremst kontakten med Forsvaret og det øvrige politiet, men også til aktører innen offentlig og privat næringsliv. Dette vil Justisdepartementet medvirke til.

Politisk ekstremisme

Aktivitetsnivået i det høyreekstreme miljøet i Norge har det siste året vært lavere enn i de to foregående årene. Antallet personer tilknyttet det høyreekstreme miljøet er forholdsvis stabilt. Over tid pågår det likevel både en avskalling fra og rekruttering til miljøet. PST har registrert en økning i antallet personer som rekrutteres via Internett. Det høyreekstreme miljøet i Norge består i stor grad av personer som involverer seg i ulike straffbare handlinger. Det er sannsynlig at en andel av personene i det høyreekstreme miljøet også i framtiden vil involvere

seg i både tradisjonell kriminalitet og i kriminalitet som er rasistisk motivert. Mange av de voldelige og kriminelle høyreekstremistene har en meget lav terskel for å utøve vold. Dette øker sannsynligheten for at nye hendelsesstyrte, og ikke nødvendigvis planlagte voldshandlinger, vil finne sted.

Når det gjelder antiglobaliseringsbevegelsen i Norge er det store flertall av ikke –voldelig karakter. Kritiske holdninger til voldelige grupper, i første rekke fra den ikke-voldelige delen av antiglobaliseringsbevegelsen, vil kunne hindre at slike grupper kan operere i skjul av ikke-voldelige demonstranter.

Etterretningsvirksomhet

Etterretningsvirksomhet mot norske borgere, firmaer og offentlige institusjoner foregår både på lovlig og ulovlig vis. Med etterretningsvirksomhet forståes enhver aktivitet som rettes mot Norge med sikte på å skaffe informasjon om politiske, militære eller andre viktige samfunnsmessige forhold og som kan være til skade for landets sikkerhet og selvstendighet. Flere lands etterretningstjenester prioriterer innhenting av informasjon innenfor vitenskap og teknologi, inkludert petroleumsvirksomheten.

På samme måte som det skjer en etterretningsvirksomhet mot norske borgere, firmaer og offentlige institusjoner, så har tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge ført til flyktningespionasje. Det vil si ulovlig etterretning mot egne eller andre lands borgere som oppholder seg i Norge. Flere fremmede stater prøver å holde oppsyn og kontroll med opposisjonelle og avhoppere i eksil ved bruk av blant annet kartlegging, infiltrasjon, press og trusler.

Internasjonal terrorisme

Selvmordsaksjonene i USA ble gjennomført av personer med tilknytning til al Qaida, ledet av Osama bin Laden. Bin Laden og hans nærmeste medarbeidere har i flere år hatt tilhold i Afghanistan under beskyttelse av Taliban-regimet. Afghanistan har dermed hatt en helt sentral posisjon i driften av islamske terrororganisasjoner.

Islamsk ekstremisme er i dag et globalt fenomen. Organisasjoner, blant annet med tilknytning til al Qaida, har lenge vært etablert i de aller fleste statene i Midtøsten og Sentral-Asia. Det er lokalisert terrororganisasjoner på Det Indiske subkontinent, Sørøst-Asia, på Balkan, i Kaukasus og flere steder på det afrikanske kontinent. I Europa og Nord-Amerika har det i lang tid operert grupper og personer innenfor islamske miljøer, som har vært sentrale innen rekruttering og finansiering av terrororganisasjoner.

Den allierte kampen mot internasjonal terrorisme har så langt konsentrert seg om Osama bin Laden og al Qaida-nettverket. Militæraksjonene i Afghanistan har bidratt til at flere av

al Qaidas ledere har blitt drept eller pågrepet av allierte styrker, og et betydelig antall av

al Qaidas militære styrker har blitt nedkjempet. I tillegg er treningsleire og infrastruktur ødelagt. Et betydelig høynet internasjonalt beredskapsnivå har resultert i at flere planlagte terrorangrep, også i Europa, har blitt avslørt. Selv om den allierte kampen mot internasjonal terrorisme har endret al Qaidas rammevilkår er det grunn til å anta at nettverkets grunnleggende struktur, mål og strategi i store trekk er intakt.

I de fleste europeiske land finnes det i dag ekstreme islamske grupper og organisasjoner, men strukturen og aktivitetene varierer fra land til land. Europeiske sikkerhetstjenester har i liten grad avdekket aktive al Qaida-celler i Europa, men det er konstatert at flere støttestrukturer, som kan knyttes direkte til al Qaida, er aktive. Organisasjonenes aktiviteter i Europa er knyttet til finansiering, ideologisk påvirkning, rekruttering, reisevirksomhet (trening) og kommunikasjon. Siden 11. september 2001 har ekstreme islamske grupper i Europa valgt å holde et lavt aktivitetsnivå. Dette kan forklares med at miljøene ikke ønsker å fremprovosere tiltak fra myndighetene som vil redusere deres handlingsfrihet. Til tross for dette har det vært foretatt arrestasjoner i Europa som kan knyttes til ekstreme islamske miljøer.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen

Bruk og spredning av masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske -, biologiske - og kjemiske våpen), og deres leveringsmidler, har fått fornyet sikkerhetspolitisk betydning. Produksjon av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler forutsetter hovedsakelig tre faktorer: nødvendig kunnskap, grunnlagsstoffer og nødvendig utstyr i form av strategiske produkter. Tilgjengeligheten til produkter og utstyr for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen øker.

Utfordringen for nasjonale sikkerhetsmyndigheter er å hindre eksport eller overførsel av disse tre faktorene fra Norge til land som har, eller mistenkes for å ha, et program for masseødeleggelsesvåpen, eller til ikke-statlige aktører (terrororganisasjoner) med intensjoner om å benytte slike våpen.

Under fremstilling av masseødeleggelsesvåpen benyttes både strategiske varer og flerbruksprodukter. Flerbruksprodukter er materialer eller utstyr som kan nyttes til rene militære formål, men også kan anvendes innenfor sivil produksjon. Norske forskningsinstitusjoner og norsk næringsliv er i besittelse av avansert teknologi og kunnskap som er etterspurt i flerbrukssammenheng. Sannsynligheten for angrep mot Norge med biologiske og kjemiske våpen, utført av ekstremgrupper eller fanatikere, vurderes som liten. PST går ut fra at aktører med et aktivt masseødeleggelsesprogram, eventuelt via mellommenn, vil forsøke å importere flerbruksprodukter fra Norge.

Oppgaver Politiets sikkerhetstjeneste har innenfor fagfeltet er hovedsakelig knyttet til forebygging av spredning av masseødeleggelsesvåpen og relaterte leveringsmidler, gjennom å hindre eksport av flerbruksprodukter, og å motvirke at Norge fungerer som transittland. Hovedvekten i arbeidet er av forebyggende karakter.

Internasjonal organisert kriminalitet og ulovlig innvandring

Internasjonal organisert kriminalitet representerer en trussel mot viktige samfunnsinteresser, nasjonalt så vel som internasjonalt. I løpet av det siste tiåret har kriminelle grupper med utspring i det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia styrket sitt nærvær i Sentral og Vest-Europa. Kriminaliteten er spesielt utbredt innenfor smugling av narkotika, menneskehandel, korrupsjon og hvitvasking av penger.

Illegale immigranter til Norge transporteres inn til Schengenområdet gjennom et antall ukjente ruter, som bindes sammen i et mindre antall byer som fungerer som knutepunkter for smuglerrutene . Den illegale migrasjonen gjennomføres på ulike måter. Organisasjoner med et godt utviklet operasjonsnettverk deler smuglerrutene inn i regioner, og delegerer ansvaret til enkeltgrupper og personer i hver region. Disse disponerer skjulesteder i de ulike knutepunktene og besørger transport inn og ut av disse.

I de aller fleste tilfeller ankommer asylsøkere Norge på Sør- og Østlandet, og Norge fungerer dermed i liten grad som første-Schengenland. Transporten inn til Norge foregår først og fremst ved hjelp av privatbiler. I tillegg benyttes transportmidler som tog, buss og ferge. En mindre gruppe asylsøkere ankommer Norge via fly til Gardermoen.

Grensen mellom Russland og de nordiske landene har frem til nå i liten grad vært utsatt for forsøk på menneskesmugling. Det er indikasjoner på at denne situasjonen er ferd med å endres.

PST’s bekymringer i forhold til illegal innvandring er først og fremst knyttet til mulighetene dette gir personer som ønsker å skjule identitet, hvilken bakgrunn de har og hvilke intensjoner de har med sitt opphold i Norge; blant annet muligheten dette gir personer involvert i organisert kriminalitet til å etablere baser i Norge. I en periode der trykket for å komme inn i Europa og Norge øker, samtidig som det gjennomføres tiltak for å gjøre dette vanskeligere, antar PST at organiserte gruppers marked for menneskesmugling, og dermed også forsøkene, vil kunne øke i 2003.

Sikkerhetsmessig vurdering av norsk petroleumsvirksomhet

Norsk energiproduksjon er av vesentlig betydning for andre stater, og kan utgjøre et mål for alle som ønsker å påvirke Norge eller mottakere av norsk energi. Vår betydelige olje- og gassproduksjon må derfor kontinuerlig betraktes i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Norsk teknologisk fagkompetanse er etterspurt i land med petroleumsreserver. Internasjonalisering er positivt for videreutvikling av teknologi og økonomiske interesser i norske bedrifter, men vil samtidig medføre nye sikkerhetsmessige utfordringer.

Den generelle trusselen mot norsk petroleumsvirksomhet i Norge vurderes som lav , noe som i stor grad sammenfaller med vurderinger gjort av andre lands myndigheter.

Norsk olje- og gassvirksomhet etablerer seg i enkelte konfliktområder. Utenfor Vest-Europa er kidnapping av ansatte med tilknytning til petroleumsvirksomheten den mest vanlige form for hendelse, og kidnappingen er i vesentlig grad politisk motivert.

Prioriteringer i 2003

  • Bekjempelse av internasjonal terrorisme skal også i 2003 være PST’s høyeste prioriterte oppgave. En viktig del av PST’s bidrag til bekjempelse av internasjonal terrorisme er å forebygge og etterforske finansiering og annen mulig støtte til terrorgrupper. Tjenestens samarbeid med andre lands sikkerhetstjenester og aktuelle faginstitusjoner i Norge og utlandet, skal videreføres og styrkes.
  • PST skal således også fortsatt prioritere kontraterrorvirksomhet gjennom identifisering av grupper og nettverk i Norge som antas å kunne representere voldelige ekstremistiske grupper eller støtte slike grupperinger utenfor Norge.
  • Arbeidet med å forebygge og etterforske politisk motivert vold rettet mot myndighetspersoner, tillitsvalgte eller representanter for politiske, etniske eller religiøse grupperinger skal også ha høy prioritet i 2003. En viktig del av dette arbeidet vil være å bidra til å forebygge rekruttering til ulike ekstreme miljøer og å hjelpe personer som ønsker å bryte ut av disse miljøene.
  • Det vil fremdeles være en prioritert oppgave for PST å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet
  • PST skal videreføre arbeidet med å hindre ulovlig etterretning mot flyktninger og asylsøkere i Norge.
  • PST skal i samarbeid med UD og andre relevante myndighetsorgan fortsette arbeidet med å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og annen ulovlig teknologioverføring.
  • PST skal gi bistand og råd ved gjennomføring av sikkerhetstiltak i statsadministrasjonen, norske representasjoner i utlandet, forskningsinstitusjoner og offentlig og privat industri av betydning for viktige samfunnsinteresser.
  • PST sitt arbeid i forbindelse med ulovlig IKT-relatert virksomhet skal fortsette.