Historisk arkiv

Ugift samliv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-0857

Denne brosjyren er utgått og innholdet er ikke lenger gjeldende.

Ugift samliv

Råd og hjelp

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det første fritt rettsråd. Det vil si at du kan få dekket utgiftene til rådgivning hos advokat. Fri rettshjelp omfatter dessuten fri sakførsel. Det vil si at du kan få dekket advokatutgifter og rettsgebyr i forbindelse med en rettssak, dersom du har lave inntekter. For å få nærmere opplysninger om ordningen med fri rettshjelp kan du henvende deg til fylkesmannens kontor i ditt fylke, eller til en advokat.

Sosialkontor/trygdekontor

Sosialkontoret og trygdekontoret kan gi råd og hjelp om stønader og andre spørsmål som hører inn under deres arbeidsområde.

Ligningskontor

Ligningskontoret har plikt til å besvare spørsmål vedrørende skatt i forbindelse med selvangivelsen.

Gratis juridisk rådgivning

Jusstudenter gir gratis juridisk råd og veiledning ved henvendelse til:

Juss-studenter gir gratis råd og veiledning ved henvendelse til:

Juss-Buss
St. Olavsgt. 29, 0166 Oslo, tlf. 22 85 18 50
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Postboks 2691 Solli, 0204 Oslo, tlf 22 84 29 50
Jussformidlingen
Magnus Lagabøtes plass 1, 5010 Bergen, tlf. 55 58 96 00
Juss-Hjelpa
Universitetet i Tromsø, Breivika senter, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 45 61

Aktuelle lover

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
Lov 4. juli 1991 nr. 45 om husstandsfellesskap
Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift
Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

Innledning

Denne brosjyren tar opp ulike juridiske sider ved det å leve i et samboerforhold. Et samboerforhold, har vi denne sammenhengen definert som "to personer av forskjellig kjønn som bor på samme adresse i et ekteskapslignende forhold uten å være formelt gift med hverandre''.

Mange velger å leve sammen i et samboerforhold for en kortere eller lengre periode av livet. Noen velger senere å inngå ekteskap, mens andre lever i samboerforhold livet ut. Veksten i samboerforhold har ført til en kraftig økning i fødsler utenfor ekteskap. I 1992 ble fire av ti barn født utenfor ekteskap, og for førstefødte barn er det nå like vanlig å komme til verden i som utenfor ekteskap.

Til tross for at mange i løpet av livet lever i et samboerforhold, råder det usikkerhet omkring samboeres juridiske rettigheter og plikter. Det reiser seg både store og små spørsmål; hva skjer hvis vi får barn i forholdet, hva skjer med leiligheten hvis den som står som leietaker skulle falle fra eller får det betydning for forsikringen at en blir til to eller flere, blir foreldrebetalingen i barnehagen endret når jeg får en samboer osv.

Det følger av var definisjon av "samboerforhold" at homofile par som bor sammen uten å være registrert som partnere ikke omfattes. Det gjør heller ikke to eller flere venner som deler leilighet. Husstandsfellesskapsloven, som regulerer retten til felles bolig og innbo når husstandsfelleskapet opphører, omfatter imidlertid alle de nevnte bofellesskap. For at denne loven skal komme til anvendelse må partene enten ha bodd sammen i minst to år, eller de har/har hatt barn eller venter barn sammen. Det forutsettes videre at personene er ugift og at de er over 18 år.

Selv om det ikke finnes noen omfattende og generell lov som regulerer forholdet mellom samboere, er det en rekke særbestemmelser i lovgivningen som får betydning, særlig for samboere med barn.

Det er viktig å være oppmerksom på en endring i folketrygdloven. Fra 1. januar 1994 har folketrygdloven fått en ny bestemmelse som innebærer at to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) som har/har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre likestilles med ektepar trygdemessig. Endringen får altså ikke betydning for enslige forsørgere. Likebehandlingen gjelder ikke når samboerforholdet er etablert før 1. januar 1994 og begge samboere er innvilget pensjon som enslige før dette tidspunktet. Perioden som samboer før 1. januar 1994 medregnes ikke når det skal vurderes om vilkårene for rett til etterlattepensjon er oppfylt.

Andre eksempler på særlovgivning som har bestemmelser omog for samboere er skatteloven og, som vi nevnte ovenfor. husstandsfellesskapsloven.

Videre har domstolene avsagt dommer som er av betydning for rettsstillingen mellom samboere. Dette gjelder f. eks. spørsmål om det foreligger sameie ved fordelingen av formuesgjenstandene.

Samboere kan i stor grad regulere det økonomiske forholdet seg imellom. Dette kan skje ved at de inngår en skriftlig samlivsavtale. Samboere har ikke arverett etter hverandre, og det kan derfor være behov for å opprette testament eller begunstige hverandre i en livsforsikring.

Før dere skriver under på slike avtaler/testamenter, kan det være fornuftig å be en jurist eller en annen kyndig person om hjelp til å opprette eller til å lese gjennom dokumentene.

Brosjyren er utgitt av Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

Under samboerforholdet

Eierforhold

Eneeie og sameie

Utgangspunktet for samboere er eneeie. Det vil si at du alene eier det du bringer med deg inn i samlivet, det du anskaffer under samlivet og det du får i arv eller gave. Som samboer kan du fritt råde over det du er eneeier av. Dette gjelder også boligen, selv om dere bor i den sammen.

Det motsatte av eneeie er sameie. Alt ektefellene eier ved inngåelsen av ekteskapet og det de senere erverver blir som hovedregel felleseie. Men i motsetning til i ekteskap, så eksisterer det ikke noe felleseie i samboerforhold.

Med sameie menes at dere eier noe sammen. Sameie kan oppstå på forskjellige måter, f.eks:

  1. Begge parter bidrar økonomisk. Dette kan skje ved at dere kjøper en ting i fellesskap, som begge er med på å betale.
  2. Økonomien er så sammenfiltret at det er umulig å skille ut hva hver av dere har bidratt med.
  3. Dere har fått en gave (gjenstand) i fellesskap.
  4. Det er avtalt at gjenstander skal være i sameie.

For å bli sameier må du altså som regel bidra med noe. Dere blir ikke automatisk sameiere ved å ha bodd sammen i en lengre periode.

Hvor stor del av en gjenstand hver av dere eier (sameiebrøken) fastsettes etter den enkeltes bidrag eller etter avtale. Hvis det ikke er holdepunkter for noe annet, forutsetter sameieloven at dere eier en halvpart hver.

Dersom dere eier noe sammen, bør dette gå fram av en skriftlig avtale. Avtalen forhindrer eventuelle senere konflikter om eierforholdet. Den av dere som hevder at en gjenstand er i sameie må bevise dette.

Som sameiere kan hver av dere i utgangspunktet råde fritt over den eiendelen dere eier. Det gjelder imidlertid noen begrensninger. Sameieloven bestemmer blant annet at du har forkjøpsrett dersom den andre ønsker å selge sin sameieandel. Prisen skal da tilsvare det høyeste bud på det åpne marked. Det er likevel ikke noe i veien for at dere avtaler noe annet.

Fast eiendom/bolig

Selveierleilighet/enebolig

Den som eier en bolig fra før, eller som kjøper bolig under samlivet, er eier av boligen. Hvis dere ønsker at begge skal være eiere bør dette gå fram av skjøtet (kjøpekontrakten), skriftlig avtale eller andre dokumenter. Det er dessuten viktig at begge står oppført som eiere i grunnboken.

Borettslagsleilighet

Hvis samboere kjøper en borettslagsleilighet sammen, kan begge stå som adelseiere hvis de har bodd sammen i to år. Har dere bodd sammen i mindre enn to år, kan bare en av dere stå som eier. Når samlivet har vart i to år, kan den av dere som inntil da har stått som eier, overføre en ideell andel av borettslagsandelen til den andre. I denne perioden bør dere ha avtale om økonomisk sameie..

Leieforhold

Når samboere leier en leilighet er det en fordel at dere begge står som leietakere i husleiekontrakten. (Det er likevel opp til huseieren å avgjøre om bare den ene kan være leietaker eller om dere begge skal få stå som leietakere.) På denne måten får begge rettigheter og plikter i forhold til leiekontrakten, som bl.a. innebærer at ingen av dere har noen større rett enn den andre til å bli boende igjen i leiligheten ved et eventuelt brudd. Begge får dessuten det samme oppsigelsesvern i forhold til utleier.

Hvis den ene av dere har større tilknytning til leiligheten enn den andre, er det ikke alltid like naturlig at begge står oppført som leietakere på papiret. Dette kan f. eks. være tilfelle dersom dere leier av den enes foreldre.

Løsøre

Som nevnt er hovedregelen at hver av dere eier de gjenstander dere hadde da samlivet begynte, og det dere senere skaffer til veie. Dersom dere kjøper noe sammen, vil dette kunne bli i sameie mellom dere.

For å forhindre en eventuell tvist kan det være nyttig å sette opp en liste over hvilke gjenstander dere eier sammen, og hva hver enkelt har i eneeie.

Gjeld

Gjeldsansvaret

Du er selv ansvarlig for gjeld, f. eks. studielån, som du pådrar deg. Kreditor (långiver) kan derfor ikke kreve at samboeren din skal betale gjelden.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at dere stifter felles gjeld, f. eks et huslån. Felles gjeld betyr at dere begge er ansvarlige for nedbetalingen av gjelden. Dette innebærer vanligvis at långiver kan kreve full dekning av den ene, hvis lånet blir misligholdt. Hvis du betaler hele gjelden, kan du senere kreve dekning hos din samboer for hans/hennes del.

Det kan også være tilfeller hvor den ene av dere tar opp lånet, mens dere har en avtale dere imellom om at begge skal være ansvarlige for å nedbetale gjelden. En slik " underliggende" avtale vil ikke få virkning overfor långiver. Långiver kan kun kreve dekning hos den som har underskrevet selve låneavtalen.

Den underliggende avtalen vil være gyldig for samboerne, og den bør være skriftlig. Ved en eventuell tvist er det den som hevder at det foreligger en slik avtale som må bevise dette.

Mislighold av gjeld

Hvis du/dere ikke overholder låneavtalen, kan kreditor (långiver) gå til rettslige skritt for å få inndrevet kravet. Hovedregelen er at kreditor kan ta beslag i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

Sameie fører til at kreditorene bare kan bare kreve dekning i den sameieandel som tilhører skyldneren. Det er derfor viktig at dere har en skriftlig avtale om sameie. Hvis sameie ikke dokumenteres kan kreditorene legge til grunn at en gjenstand er i eneeie, og dermed ta beslag i hele gjenstanden.

Et annet problem som kan oppstå er at kreditorene i visse tilfelle kan legge til grunn at dere er sameiere uten at dette er avtalt mellom dere. I tvangsfullbyrdelsesloven står det at «dersom saksøker lever i et ekteskapsliknende forhold, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene parten er registrert som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partenes enerett."

Det er likevel et krav om at forholdet må være stabilt og av en viss varighet. I praksis er det lagt til grunn at samlivet skal ha vart i over to år før bestemmelsen kommer til anvendelse. Et moment som kan tale for at det foreligger sameie er at dere begge er ansvarlig for boliglånet.

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Bestemmelsene i folketrygdloven har stor betydning for de aller fleste. Som nevnt innledningsvis har visse grupper samboerpar blitt trygdemessig likestilt med ektepar (samboere som har/har hatt felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre). Disse gruppene oppnår både ulemper og fordeler, all den tid folketrygdloven har ordninger som til dels medfører at ekteskap gir gunstigere ytelser enn ugift samliv, dels regler som favoriserer enslige og samboere.

Nedenfor ser vi på de viktigste områdene hvor samlivsform og sivilstand har betydning for retten til stønad eller for størrelsen på ytelsene, også etter andre lover enn folketrygdloven.

Etter folketrygdloven

Samboere har i motsetning til ektefeller i utgangspunktet krav på full uføre- eller alderspensjon fra folketrygden. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp, som per 01.05.99 utgjør kr 46 950.

Sosialstønad

Stønader etter sosialomsorgsloven skal sikre økonomisk trygghet. Sosialhjelp er likevel bare en subsidiær og midlertidig ytelse. Formålet er å sette søkeren i stand til å forsørge seg selv.

Sosialhjelp utmåles etter søkerens faktiske behov. Stønaden kan variere ut fra livssituasjon, helsetilstand, boligforhold osv. Dersom søkeren mottar andre ytelser eller har mulighet til å forsørge seg selv på annen måte, vil stønaden reduseres i forhold til dette.

Ved utmåling av sosialhjelp til en som er samboer kan det bli tatt hensyn til de faktiske økonomiske fordelene det er ved felles husholdning, f. eks. reduserte utgifter til husleie og strøm. Selv om det ikke foreligger en rettslig underholdsplikt mellom samboere kan stønaden også reduseres hvis søkeren faktisk blir forsørget av samboeren, forutsatt at underholdet skjer frivillig og ikke fordi søkeren nektes sosialhjelp.

Skatt

Brosjyren gir bare en oversikt over de mest sentrale spørsmål vedrørende skatt. Nærmere informasjon om skattereglene får du ved å kontakte ligningskontoret på stedet du bor.

Samboere blir lignet uavhengig av hverandre, i motsetning til ektefeller. Dette gjelder selv om dere har felles formue og felles gjeld.

Klassefradrag

Samboere lignes i skatteklasse 1. Når begge har inntekter av en viss størrelse spiller det sjelden noen rolle om dere blir lignet i skatteklasse 1 eller 2. Hvis derimot en av dere har liten eller ingen inntekt, fører reglene til et mindre gunstig resultat for samboere enn for ektefeller. Som samboer har du ikke krav på klassefradrag i skatteklasse 2 selv om du forsørger samboeren sin. Se imidlertid reglene om særfradrag som blir omtalt nedenfor.

Fradrag for gjeldsrenter

Du har rett til å få trukket fra på skatten gjeldsrenter som du har betalt i løpet av ligningsåret. Ektefeller med felles gjeld har i stor grad mulighet til å velge i hvilken inntekt dette fradraget skal gis. Denne valgmuligheten har ikke samboere. Det er bare den som har undertegnet på gjeldsbrevet og dermed er ansvarlig for gjelden, som har fradragsrett. Hvis begge har undertegnet på gjeldsbrevet, vil ligningskontoret vanligvis dele fradraget med en halvpart på hver. Dere kan bli enige om en annen fordeling dere imellom, og sette opp en skriftlig avtale om dette. Avtalen må legges ved selvangivelsen.

Etter endringen av skattesystemet i 1992 har rentefradraget den samme "verdien" uavhengig av hvor stor inntekten er, så lenge nettoinntekten overstiger klassefradraget. Etter endringer er det derfor ikke så viktig å fordele rentefradraget for å få en gunstig skattemessig behandling som det var før.

Særfradrag

Hvis du faktisk forsørger samboeren din og du kan dokumentere dette overfor ligningsmyndighetene, kan du kreve et særfradrag. Dokumentasjonen må legges ved selvangivelsen.

Formuesskatt

Samboere blir beskattet for den delen av formuen den enkelte eier. Derfor er det nødvendig å vite hvem som eier hva i et samboerforhold. Formuen må altså fordeles på hver av samboerne, eventuelt etter en avtale mellom samboerne vedrørende eierforhold.

Forsikring

Skadeforsikring

Definisjoner på ord som ofte brukes:

  1. Forsikringstaker; den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med forsikringsselskapet.
  2. Sikrede; den som etter forsikringsavtalen vil ha krav på erstatning eller forsikringssum. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket.
  3. Forsettlig; en skade voldes forsettlig dersom skadevolderen er seg bevisst eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av hans handlemåte.
  4. Grovt uaktsomt; skadevolderen opptrer på en særdeles uforsvarlig måte.

Samboeren som medforsikret ved skadeforsikring

En skadeforsikring (f. eks. innbo-, villa- og motorvognforsikring) gjelder til fordel for forsikringstakeren, ektefellen og andre som er medlemmer av den faste husstand. Det er klart at en samboer tilhører «den faste husstand» og at forsikringen også gjelder for han/henne. Dette følger av forsikringsavtaleloven. For å unngå tvil om samboerforholdet bør dere ha samme registrerte adresse i folkeregisteret, ellers risikerer du å falle utenfor den forsikringen som samboeren din (forsikringstakeren) har tegnet.

Selv om dette følger av forsikringsavtaleloven, kan det enkelte forsikringsselskap ha andre bestemmelser. Du/dere bør alltid lese de forskjellige forsikringsvilkårene før dere tegner forsikring.

Identifikasjon

Hvis f. eks. forsikringstakeren har forsømt opplysningsplikten og forsikringsselskapet av den grunn har redusert erstatningen, blir spørsmålet om dette får innvirkning på den retten til erstatning som andre sikrede har etter forsikringsavtalen.

Som hovedregel får samboerens opptreden ikke innvirkning på selskapets ansvar overfor den sikrede. Det er altså ingen identifikasjon mellom samboeren og den sikrede. Dvs. at når en forsikring dekker både forsikringstakeren og medlemmer av husstanden (samboeren), og skaden er forsettlig framkalt av forsikringstakeren, innvirker dette altså ikke på den medforsikrede samboerens rett til erstatning.

Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen, f. eks. for motorvognforsikring. Hvis den sikrede har overlatt ansvaret for bilen til sin samboer, kan forsikringsselskapet påberope seg handlinger og unnlatelser som er begått av samboeren, slik at erstatningen kan bli redusert.

Andre aktuelle bestemmelser

Rett til kunstig befruktning?

Tidligere var det bare gifte kvinner som hadde rett til kunstig inseminasjon. Nå har også en kvinne som er samboer med en mann i et "ekteskapsliknende forhold" denne retten. Dette følger av lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

Rett til adopsjon?

Det er bare ektepar som kan adoptere sammen.

Oppløsning av samboerforholdet

Partene flytter fra hverandre

For ugifte samboere er det ingen særskilte regler om fordelingen av verdier eller av gjeld. En skriftlig avtale om dette, vil redusere sjansene for konflikter ved et evt. samlivsbrudd.

Hvis dere ikke har opprettet avtale om hvordan delingen skal foregå, er utgangspunktet at hver tar sitt. For ektefeller med felleseie er hovedregelen at det skal skje en likedeling av felleseiet, men uansett hvor lenge samboerforholdet varer er det ingen regel som sier at samboere skal likestilles med ektefeller.

Ved fordelingen må det derfor skilles mellom hva som er eneeie og hva som er i sameie mellom partene (se "Under samboerforholdet").

Den økonomiske delingen mellom samboere

Eneeie

Ting som du eier alene kan du ta med deg ut av forholdet. Disse tingene er i utgangspunktet ikke gjenstand for deling, men det kan ofte oppstå tvil og uenighet om hvem som har anskaffet de forskjellige eiendelene. Dette gjelder særlig etter langvarige samboerforhold der samboerens økonomi er blandet.

Vederlagskrav?

I enkelte tilfeller kan det virke urimelig om din tidligere samboer får beholde noe som du har bidratt til å øke verdien av, f. eks. hvis dere begge har betalt for oppussing av hytta som samboeren din har arvet. Spørsmålet blir om du kan kreve et vederlag for din økonomiske innsats.

For ektefeller gjelder flere regler om vederlagskrav, men for samboere finnes det ingen slike lovbestemmelser. Det er imidlertid ingenting i veien for at dere avtaler at et slikt vederlag skal ytes. Dersom ingenting er avtalt og det oppstår uenighet, må spørsmålet avgjøres av domstolene. I følge rettspraksis skal det svært mye til for å bli tilkjent vederlag.

Sameie

Hvis dere eier gjenstander (eiendom/ting) sammen, har begge den samme retten til å overta den etter bruddet. Hvis dere ikke blir enige om hvem som skal ha gjenstanden, må oppløsningen skje etter bestemmelsene i sameieloven.

Det betyr at gjenstanden som hovedregel skal selges og at verdien deles mellom dere (minus evt. gjeld og salgsutgifter). Du skal ha den verdien som tilsvarer din eierandel av gjenstanden. Sameiebrøken kan være fastsatt ved avtale. Hvis det ikke er avtalt noen sameiebrøk, og det ellers ikke er grunn til å forutsette noe annet, følger det av sameieloven at partene antas å eie halvparten hver.

I praksis fastsettes verdien på de forskjellige eiendelene etter markedsverdien på delingstidspunktet, men dere kan selvsagt avtale en annen verdi.

Ofte overtar en av partene sameiegjenstanden. Hvis du overtar en sameiegjenstand må du betale ut din samboer for hans/hennes del av gjenstandens verdi. Dersom det er gjeld på gjenstanden, må gjelden trekkes fra på gjenstandens fulle verdi før dere fastsetter hvor mye du skal betale.

Fast eiendom/bolig

Selveierleilighet/enebolig

Hvis bare en av dere eier boligen, er det vanlig at hun/han fortsetter å bo i den. Den andre parten må derfor flytte når forholdet går i stykker. Eier dere boligen sammen, har ingen av dere noen fortrinnsrett til å beholde den etter samlivsbruddet. Hvis dere ikke blir enige om annet må oppløsningen av sameiet skje etter sameielovens regler (se forrige avsnitt).

Dersom dere er uenige om eierforholdet, vil den som står som eier i dokumentene som regel antas å være eier. Hvis dere derimot har en avtale om sameie, eller dere begge er ansvarlige for lånet i henhold til låneavtalen, kan forholdet bli et annet.

Borettslagsleilighet

Dersom dere bor i en andelsleilighet (borettslag) og bare den ene er oppført som eier kan dere ikke alltid selv bestemme hvem som fortsatt skal bli boende. Dette er som regel regulert i vedtektene for borettslaget.

Hvis dere har hatt felles husstand i to år kan du overta andelsleiligheten. Styret kan ikke nekte å godkjenne en slik overdragelse. Dette følger av borettslagsloven. Samboerforholdet bør kunne dokumenteres med en erklæring fra folkeregisteret.

Leieforhold

I utgangspunktet er det bare den av dere som er oppført som leietaker som har rett til å bli boende i leiligheten. Dersom den andre ønsker å bli boende må det inngås ny leiekontrakt med utleier.

Særbestemmelser i husstandsfellesskapsloven

Samboere over l 8 år og som har bodd sammen i minst to år, kan påberope seg rettigheter etter denne loven (loven ble nærmere omtalt i innledningen).

Når samboerforholdet opphører på annen måte enn ved død, kan en av dere få visse rettigheter til deres felles hjem (f. eks. rett til å tre inn i en husleiekontrakt som er opprettet i den andre partens navn) når sterke grunner taler for det. "Sterke grunner" kan bl.a. foreligge når den ene har gitt opp sin tidligere bolig som følge av samlivsforholdet, eller når samboerforholdet har hatt lang varighet med et sterkt økonomisk fellesskap.

Bestemmelsen gir bare en adgang til å tre inn i den andres eier- eller leierettigheter mot å betale et vederlag. Det gir altså ingen økonomisk gevinst, men det er en forkjøpsrett gitt på bekostning av den andre parten.

Ved vurderingen av om en av partene skal få rettigheter etter husstandsfellesskapsloven kan også avtaler mellom partene få betydning.

Løsøre

Løsøre, f. eks. møbler, fordeles etter de retningslinjene som er omtalt ovenfor.

Eventuelle avtaler som dere har inngått om fordelingen av gjenstander skal selvsagt legges til grunn for oppgjøret. Har dere kjøpt en vaskemaskin og inngått avtale om at den skal være sameie, fordeles verdien av vaskemaskinen mellom dere etter hvor mye hver av dere har bidratt med til innkjøpet. Hvis dere ikke har inngått avtale om fordelingen, vil i utgangspunktet den av dere som er oppført som kjøper på kjøpekontrakten anses å være eier av vaskemaskinen. Når sterke grunner taler for det kan en av partene etter husstandsfelleskapslovens bestemmelser få rett til å overta eller å tre inn i andel av vanlig innbo som tilhører den andre. Reglene er de samme som for fast eiendom.

Gjeld

Med mindre dere har avtalt noe annet, må du fortsatt betjene lån som du har tatt opp alene.

Det oppstår størst problemer når dere har stiftet gjeld sammen. Det er ofte praktisk at den av dere som overtar eiendelen også overtar gjelden. Dette forutsetter at långiver godtar at gjeldsansvaret endres. Dersom gjelden overstiger eiendelene verdi, må dere sammen dekke den gjelden som overstiger verdien. I motsatt fall må den av dere som overtar eiendelen betale ut den andre med halvparten av det overskytende (forutsatt at dere eier halvparten hver).

Dere kan også fortsette å betjene lånet sammen, men denne ordningen medfører ofte problemer. Hvis f. eks. din tidligere samboer ikke betaler sin del av gjelden, vil långiveren kunne kreve deg for hele beløpet. Det kan også oppstå tvil om hvem som er låntaker (se "Under samboerforholdet", om hvordan låneansvar oppstår).

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Etter folketrygdloven

Samboere som ikke har/har hatt felles barn og som ikke har vært gift tidligere anses i utgangspunktet som enslige i forhold til de forskjellige trygdeytelser. For samboere uten felles barn fører derfor ikke samlivsbruddet til endringer når det gjelder trygderettigheter.

De forskjellige trygdeytelsene som gis til enslige forsørgere blir behandlet under "Samboere med barn".

Sosialstønad

Som tidligere omtalt "Under samboerforholdet", blir det ved utmålingen av stønadsbeløpet bl.a. tatt hensyn til om søkeren har økonomiske fordeler ved felles husholdning eller faktisk blir forsørget av sin samboer. Når du flytter for deg selv , kan du derfor få rett til en høyere sosialstønad enn da du var samboer.

Skatt

Som samboer blir du i utgangspunktet behandlet som ett enkelt skattesubjekt. Dette gjelder selvsagt også om dere flytter fra hverandre. Retten til eventuelle fradrag som du har fått fordi du har forsørget samboeren din, faller bort. Se ellers det som står om skatt under "Under samboerforholdet" og under "Samboere med barn".

Forsikring

Dersom du har en livsforsikring som inneholder en begunstigelse av din samboer, kan det være naturlig å endre denne. Som forsikringstaker kan du få slettet/endret begunstigelsen på et hvilket som helst tidspunkt. Som begunstiget bør du være oppmerksom på dette usikkerhetsmomentet. (For å forhindre denne usikkerheten kan dere avtale at en endring av begunstigelse kun er gyldig hvis den andre har fått kunnskap om den. Oppretter dere et gjensidig testament om begunstigelsen vil dere unngå dette usikkerhetsmomentet).

Videre finnes det en rekke typer gruppelivs- og pensjonsforsikringer som på visse vilkår tilgodeser samboeren. Når samboerforholdet opphører har du ikke lenger rettigheter etter din samboers gruppelivs- eller pensjonsforsikring.

Samboerforholdet opphører ved død

Arv og uskifte

Når et samboerforhold opphører ved død er det ingen spesielle regler som tilgodeser den gjenlevende samboeren. Samboere arver ikke hverandre, og de har heller ingen rett til å sitte i uskiftet bo.

Bestemmelsene om arv finnes i arveloven.

For at samboere skal arve hverandre må det opprettes testament. Når du ikke har livsarvinger (barn) kan du testamentere alt du eier til samboeren din. Den som ønsker å benytte seg av denne muligheten må ha fylt 18 år. For at testament skal være gyldig må også visse formkrav være oppfylt:

  • testamentet skal være skriftlig,
  • det skal være to vitner til stede samtidig. Begge vitnene skal være godtatt av testator (den som testamenterer bort noe) og begge må vite at det er et testament,
  • mens begge vitnene er til stede skal testator underskrive testamentet eller godkjenne underskriften,
  • vitnene skal underskrive på testamentet mens testator er til stede og etter hans ønske.

For samboere er det mest praktisk å opprette et gjensidig testament. Dvs . at to eller flere personer oppretter et testament til fordel for hverandre.

Arveavgift

Alle arvinger kan motta inntil kr. 200 000 i arv uten å betale arveavgift. Hvis du som samboer får testamentert mer enn dette beløpet, skal du betale arveavgift til staten. Denne avgiften er høyere for samboere enn for ektefeller og livsarvinger. Avgiften er 10 % hvis du arver mindre enn kr. 500 000 og 30 % hvis du arver mer. Det samme gjelder dersom du blir begunstiget i en forsikring som din samboer har tegnet.

Eiendeler og gjeld

Fast eiendom/bolig

Arvingene vil i utgangspunktet tre inn i avdødes rettigheter. Hvis du ønsker at samboeren din skal få retten til å overta hele boligen ved din død, kan du testamentere din del til han/henne.

Dette forutsetter imidlertid at testamentet ikke er i strid med pliktdelsarven til eventuelle livsarvinger. Dersom din eierandel av boligen utgjør mindre enn 1/3 av alt du etterlater deg, vil et testament til fordel for din samboer ikke gå utover livsarvingenes pliktdel.

Særbestemmelse i husstandsfellesskapsloven

Hvis partene ved dødsfallet er over 18 år og har bodd sammen i minst 2 år, kan gjenlevende samboer få overta felles bolig ved å betale ut avdødes arvinger.

For at gjenlevende skal kunne oppnå rettigheter etter denne bestemmelsen må "særlige grunner" tale for det, i motsetning til at det må foreligge "sterke grunner" når partene flytte fra hverandre. Det kreves altså mindre for å oppnå rettigheter på bekostning av arvingene enn ellers.

Dette er ingen arverett, men en forkjøpsrett, slik at den gjenlevende samboeren som får rett til bolig/innbo oppnår altså ikke en økonomisk gevinst. Ved vurderingen av om en av partene skal få rettigheter etter husstandsfellesskapsloven kan også avtaler mellom partene få betydning.

Løsøre

Løsøre fordeles mellom gjenlevende samboer og avdødes arvinger. Fordelingen skal skje på samme måte som om samlivet ble brutt ved at partene flyttet fra hverandre (se under "Under samboerforholdet").

I særlige tilfeller kan gjenlevende også få rett å overta eller tre inn i avdødes andel av vanlig innbo. Dette følger av bestemmelser i husstandsfellesskapsloven. Vilkårene er de samme som for fast eiendom/bolig.

Gjeld

I utgangspunktet har du ingen plikt til å overta gjeld din avdøde samboer har stiftet.

Arvingene (kan også være gjenlevende samboer som er tilgodesett i testament) avgjør om det skal foretas offentlig eller privat skifte. Dette valget får betydning for ansvaret for gjelden etter avdøde.

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Etter folketrygdloven

Når den ene dør og samboerne hverken har/har hatt felles barn eller har vært gift tidligere (slik at de blir likestilt med ektefeller), får dødsfallet liten betydning for utbetalingen og størrelsen på evt. ytelser.

Etterlattepensjon?

I denne forbindelsen er det viktig å være klar over at gjenlevende samboer ikke har krav på etterlattepensjon, slik som gjenlevende ektefelle har. For å sikre hverandre bør dere derfor tegne en livsforsikring med samboeren som begunstiget og/eller opprette et gjensidig testament.

Skatt

Skatterettslig blir situasjonen for gjenlevende samboer den samme som ved samlivsbrudd, dvs. at gjenlevende fortsatt lignes særskilt i skatteklasse 1 for inntekt og for formue.

Forsikring

I og med at samboere ikke har arverett etter hverandre, og fordi adgangen til å testamentere kan være begrenset (p.g.a. livsarvinger), vil samboere ha større behov for å tegne forsikring enn det ektefeller har. Ta kontakt med et forsikringsselskap hvis dere ønsker nærmere informasjon.

Hvis du ønsker å sikre samboeren din økonomisk i tilfelle du skulle falle i fra, bør du tegne en forsikring med ham eller henne som begunstiget. I forbindelse med overtagelse av gjeld på felles bolig kan det likevel oppstå flere problemer. Det er derfor en fordel å tegne en gjeldsforsikring, eller en individuell livsforsikring med gjensidig begunstigelse.

Gjeldsforsikring

Dersom dere eier boligen sammen og har felles gjeld på denne, kan det være aktuelt å tegne en gjensidig begunstigende gjeldsforsikring. Skulle en av dere falle fra vil forsikringen bli utbetalt til banken (långiver). Hvis avdøde er forsikret for hele gjelden blir all gjeld slettet.

Et alternativ er å tegne en gjensidig begunstigende livsforsikring.

Livsforsikring

Du kan også tilgodese din samboer gjennom livsforsikring. Når du velger forsikring bør du velge en generell dødsrisikoforsikring og ikke bare en ulykkesforsikring.

En livsforsikring kan du tegne på ditt eget liv, på din samboers liv (forsikring på fremmed liv) eller på både deg og din samboers liv. Det er den individuelle livsforsikringen på ditt eget liv som blir behandlet nedenfor.

Hvis du ikke har begunstiget noen i livsforsikringen, vil hele forsikringssummen tilfalle eventuelle arvinger. Oppnevnelse av begunstiget skjer som hovedregel ved at du gir skriftlig melding til forsikringsselskapet og du kan oppnevne den du måtte ønske.

Oppnevnelse av begunstiget kan også skje ved testament. Dette har samme virkning som en melding til selskapet. Begunstigelsen må imidlertid fremgå klart av testamentet. Hvis ikke, vil summen bli fordelt mellom arvingene etter loven og eventuelle arvinger etter testament.

Forsikringssummen som den begunstigede ikke beslaglegges av avdødes kreditorer.

Samboere med barn

I motsetning til det som gjelder ellers, er samboere med barn og ektefeller med barn likestilt på de fleste rettsområder.

Samboere kan ha barn med hverandre (felles barn), de kan ha barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), eller de kan ha både felles barn og særkullsbarn. Dette kan ha betydning for hvilke bestemmelser som gjelder. Selv om du lever i et samboerforhold vil du i enkelte tilfelle regnes som enslig forsørger.

Farskap

Farskap kan utløse en rekke forskjellige rettsvirkninger: foreldreansvar for barnet, eventuelt samværsrett og vergemål, hvem som har plikt til å forsørge barnet, arverett osv.

Når foreldrene er gift blir mannen automatisk far til barnet. Det gjelder selv om ektefellene ikke lenger bor sammen eller er formelt separert, så lenge barnet er født før skilsmissen. Når barnets mor ikke er gift ved fødselen fastsettes farskapet ved at barnets far erkjenner farskapet før, eller i forbindelse med fødselen. Faren må møte opp personlig og erkjenne farskapet skriftlig. Farskap kan også fastsettes ved at faren skriver under på farskapsforelegg, eller ved dom.

Farskapet kan erkjennes overfor lege/jordmor i forbindelse med fødselen. Videre kan det erkjennes før eller etter fødselen for godkjente myndigheter (mest vanlig på folkeregisteret, på trygdekontoret, på fylkestrygdekontoret eller for dommeren). Barnets mor må godta erkjennelsen.

Dersom ektemannen ikke er far til barnet, kan farskapet endres enten ved vedtak fra fylkestrygdekontoret eller ved dom. Farskap kan også ellers endres dersom en annen mann erkjenner farskapet. Bidragsfogden (trygdekontoret) kan gi ytterligere informasjon i det enkelte tilfelle.

Folkeregisteret har en egen blankett for erkjennelse av farskap. Det er også utarbeidet en blankett som orienterer om hvordan farskap fastsettes.

Under samboerforholdet

Foreldreansvar

Med personlige forhold menes bl.a. oppdragelsen av barnet, hvor barnet skal bo, og valg av barnehage eller skole. Den eller de som har foreldreansvaret kan inntil barnet har nådd en viss alder f. eks. bestemme om barnet skal kunne melde seg ut eller inn av foreninger eller trossamfunn, og om barnet skal kunne ta seg lønnet arbeid.

Når foreldrene ikke er gift, får moren foreldreansvaret alene. Som samboere må dere derfor avtale felles foreldreansvar, eller at faren skal ha det alene. Avtalen må meldes til folkeregisteret for at den skal være gyldig. Blanketten "Avtale om foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift" fås ved henvendelse til folkeregisteret.

Selv om bare den ene har foreldreansvaret, så har begge foreldrene plikt til å forsørge barnet. For at faren skal ha forsørgelsesplikt må farskapet være fastsatt som nevnt ovenfor. Det får ikke betydning for foreldreansvaret om en av dere eller begge har barn fra tidligere forhold når dere flytter sammen. Som samboer er du i utgangspunktet ikke juridisk ansvarlig for samboerens barn.

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Folketrygdloven har fått en ny bestemmelse som innebærer at samboerpar som har, eller har hatt, felles barn likestilles med ektepar trygdemessig. Endringen får altså ikke betydning for enslige forsørgere som er samboere.

Nedenfor vil vi bare kort nevne de mest aktuelle bestemmelsene i folketrygdloven og andre lover som gjelder for enslige forsørgere som bor i et samboerforhold.

Etter folketrygdloven

  1. Stønad under svangerskap og i forbindelse med fødsel:
    • Kvinner som far barn har krav på fødselspenger, uansett sivil status. Denne ytelsen skal kompensere for tapt arbeidsinntekt under svangerskaps- og fødselspermisjonen, og beløpet avhenger av arbeidsinntekten.
    • Engangsstønad kommer istedenfor fødselspenger dersom moren ikke oppfyller vilkårene for fødselspenger, det vil si at hun har liten eller ingen arbeidsinntekt.
    • Nedkomststønad ytes til enslig mor for å dekke utgifter i forbindelse med fødselen. Denne stønaden kommer i tillegg til fødselspenger eller engangsstønad.
  2. Overgangsstønad:

    Overgangsstønad er en midlertidig stønad til livsopphold. Stønaden skal sikre underhold for kvinnen selv og barnet. Du kan ha rett til overgangsstønad dersom omsorgen for barnet hindrer deg i å ta inntektsgivende arbeid, eller inntekten er så lav at du ikke kan forsørge deg og barnet med den.

    Dersom du tjener mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp årlig, vil overgangsstønaden reduseres forholdsmessig. Grunnbeløpet er per 1. mai 1999 kr 46 950.

  3. Utdanningsstønad:

    Det kan gis stønad til dekning av utgifter i forbindelse med "nødvendig utdanning". Utgiftene til bøker og skolemateriell dekkes innenfor grensene for støtte fra Statens Lånekasse for utdanning. Det kan videre ytes støtte til skolepenger, reiseutgifter samt tilskudd til ekstra boutgifter dersom man må flytte p.g.a. utdannelsen. Hvis du mottar utdanningsstønad vil retten til lån fra Statens Lånekasse for utdanning bli redusert.

  4. Stønad til barnetilsyn:

    Slik stønad kan tilkjennes når du er i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og det er nødvendig å overlate ansvaret for barnet til noen andre.

    Som samboere med felles barn likestilles dere med ektefeller når det gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Dersom både du og din samboer har rett til uføre- eller alderspensjon, vil full grunnpensjon for hver av dere svare til 75 % av grunnbeløpet.

    For samboere uten felles barn ytes derimot grunnpensjon, som utgjør et uavkortet grunnbeløp, på samme måte som for enslige.

Barnetrygd

Samboere som har felles barn eller som lever i et ekteskapsliknende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, har rett til vanlig barnetrygd (ikke utvidet).

Enslige forsørgere her krev på barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barneantall. Dersom f. eks. mor har vært alene om omsorgen for barnet og siden flytter sammen med barnefaren, mister hun retten til slike tilleggsytelser.

Retten faller videre bort dersom hun i 12 av de siste 18 måneder har levd i et ekteskapsliknende forhold i en felles husholdning. Dette innebærer at hun som samboer vanligvis ikke kan motta barnetrygd for ett barn ekstra, selv om hun og samboeren ikke har felles barn. Retten til forhøyet barnetrygd faller dessuten bort hvis hun gifter seg.

Det er straffbart å misbruke ordningen med tilleggsytelser til enslige forsørgere.

Sosialstønad

Samboere har underholdsplikt overfor egne barn på lik linje med ektefeller. Dette innebærer at det normalt ikke kan kreves sosialhjelp til underhold av felles barn som samboerne lever sammen med, hvis en av samboerne har tilstrekkelig inntekter til å forsørge barnet.

Skatt

Klassefradrag

I utgangspunktet skal du som samboer lignes i skatteklasse 1.

Er du enslig forsørger med barn under 18 år vil du bli lignet i skatteklasse 2. Bor du sammen med barnets far eller mor er du ikke å betegne som enslig forsørger. Lever du derimot i ugift samliv med en som ikke er mor eller far til barnet far du skatteklasse 2.

Fra og med det året dere som samboere får felles barn vil du ikke lenger bli regnet som enslig forsørger og mister dermed retten til å bli lignet i skatteklasse 2. Dette gjelder selv om du i tillegg forsørger særkullsbarn

Forsørgerfradrag

Som samboere skal dere ha fullt forsørgerfradrag for felles barn. Fradraget deles likt mellom dere dersom begge har inntekt. Har bare den ene av dere inntekt, gis hele fradraget i denne inntekten. Fradraget føres ikke i selvangivelsen ettersom det er et direkte fradrag i utlignet skatt. For 1999 er dette fradraget på kr 1.820, dvs. kr 910 på hver.

Har du bare særkullsbarn, skal du ha fradrag for dette. Har dere fellesbarn i tillegg til særkullsbarn, får du først et fradrag for særkullsbarn, mens forsørgerfradraget for fellesbarn deles mellom dere.

Foreldrefradrag

Dersom du har hjemmeværende barn under 12 år, kan du kreve fradrag for utgifter til omsorg og tilsyn av barn (barnehage/dagmamma). Har dere ikke felles barn, får den av dere som har omsorgen for særkullsbarn foreldrefradrag etter reglene for enslig forsørger. Har dere begge barn fra tidligere forhold, får altså begge foreldrefradrag for sine barn.

Særfradrag

Du kan også få særfradrag for forsørgelse av din samboers særkullsbarn dersom din samboer ikke har inntekt.

Partene flytter fra hverandre

Foreldreansvar

Samlivsbruddet får ingen betydning for foreldreansvaret. Dvs. at dersom du og din samboer har felles foreldreansvar før bruddet, gjelder dette også etter bruddet. På samme måte vil den som har foreldreansvaret alene før bruddet, også ha det etterpå. Hvis dere ønsker å endre foreldreansvaret, kan dere avtale dette. Hvis dere ikke blir enige kan spørsmålet avgjøres av fylkesmannen eller domstolene.

Mekling

Fra 1. januar 1995 får ugifte foreldre med felles barn under 16 som flytter fra hverandre et t ilbud om mekling. Dette tilbudet gjelder selv om samboerne ikke har til hensikt å reise sak om foreldreansvar, samværsrett eller om hvor barnet skal bo fast. Hvis derimot samboerne bringer saken inn for fylkesmannen eller domstolen, så skal det mekles først.

Formålet med mekling er at foreldrene skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, samværsrett og om hvor barnet skal bo fast. Avtalen bør være skriftlig, og skal ta hensyn til hva som er best for barnet.

Familievern- og familierådgivningskontor foretar mekling. Fylkesmannen kan også oppnevne andre meklere hvis det er behov for det. Har du spørsmål om mekling, kan du henvende deg til fylkesmannskontoret i fylket der du bor.

Hvor barnet skal bo fast og samvær

Hvor barnet skal bo fast

Når samboere flytter fra hverandre må det avgjøres hvor barnet skal bo fast. På samme måte som med foreldreansvaret, kan dere selv avtale dette. Spørsmålet kan avgjøres av fylkesmannen eller domstolene. Avtale om foreldreansvar må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

Dere kan avtale at barnet skal bo halvparten av tiden hos hver av dere. En slik ordning forutsetter et godt samarbeid mellom foreldrene, ettersom barnet i et slikt tilfelle vil få «to hjem» å forholde seg til. En ordning med delt bosted får betydning for hvordan barnebidraget skal fastsettes. Det vil også ha innvirkning på rett til stønad til enslig forsørger og på barnetrygden. Ordningen gir også rett til å lignes i skatteklasse 2 hvert andre år. Dette forutsetter at det meldes flytting for barnet til folkeregisteret annethvert år.

Dersom du har foreldreansvaret alene, skal barnet bo fast hos deg. Den som barnet skal bo fast sammen med må også ha foreldreansvar. Det betyr at dersom dere blir enige om at barnet skal bo halve tiden hos hver, må dere også avtale felles foreldreansvar.

Samværsrett

Både barnet og den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til samvær med hverandre. Samværsretten er viktig for at barnet skal kunne opprettholde god kontakt med begge foreldrene. Dere kan fritt avtale hvordan og hvor ofte samværsretten skal utøves, og avtalen bør være skriftlig. Blir dere ikke enige om en avtale som er god for alle parter, kan avgjørelsen også her overlates til fylkesmannen eller domstolene.

Barnebidrag

Den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen for barnet har plikt til å betale barnebidrag. Dette gjelder uansett om foreldrene har vært gift med hverandre eller ikke, og selv om den bidragspliktige ikke har foreldreansvar for barnet. Bidraget skal gå til forsørgelse av barnet.

Foreldre kan avtale seg i mellom hvor høyt barnebidraget skal være. Det er ikke noe i veien for at dere avtaler et høyere bidrag enn de satsene som gjelder. Dere kan avtale et beløp under "minstebidraget", så lenge bidraget ikke blir lavere enn de satsene som er fastsatt av departementet. Det kan altså ikke avtales at barnebidraget ikke skal betales.

Hvis foreldrene ikke er enige om hvor stort bidraget skal være, kan begge kreve å få bidraget fastsatt av bidragsfogden (trygdekontoret). Bidragsfogden vil som regel fastsette bidraget etter prosentsatser, men i enkelte tilfeller kan det fastsettes etter skjønn.

Bidragets størrelse fastsettes i utgangspunktet etter den bidragspliktiges inntekt. Satsene for barnebidrag varierer etter hvor mange barn man har, og ser i dag slik ut:

1 barn: 11% av den bidragspliktiges bruttoinntekt
2 barn: 18% av den bidragspliktiges bruttoinntekt
3 barn: 24% av den bidragspliktiges bruttoinntekt
4 eller flere: 28% av den bidragspliktiges bruttoinntekt

Den som mottar bidraget kan søke om bidragsforskudd fra det offentlige. Barnebidraget vil dermed bli utbetalt selv om den bidragspliktige har dårlig råd eller ikke vil betale bidrag. Forskutteringssatsen («minstebidraget») er per 1. juni 1999 på kr 1 090 per barn. Søknad om bidragsforskudd må leveres på trygdekontoret. Barnebidraget indeksreguleres i juni hvert år hvis ikke annet er avtalt, eller fastsatt av bidragsfogden.

Når barnet bor mer enn 5 måneder i året hos den av foreldrene som har det minst, skal bidraget fastsettes etter skjønn (ikke etter prosent). Det er altså ikke slik at bidrag faller bort selv om barnet bor like mye hos begge.

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Dersom du overtar omsorgen for deres felles barn vil du ha krav på enkelte av de tilleggsytelsene som ble omtalt ovenfor. De stønadene til enslige forsørgere som kan være aktuelle er overgangsstønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og utvidet barnetrygd.

Retten til tilleggsytelser faller som nevnt bort hvis den enslige forsørgeren gifter seg. Retten faller videre bort dersom barnets foreldre flytter sammen, og for barnetrygdens vedkommende dessuten hvis den enslige flytter sammen med en annen enn barnets far/mor på en mer permanent basis.

Etter folketrygdloven

Ett unntak gjelder imidlertid for uføre- og alderspensjon. Samboere som har felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre, vil som nevnt få avkortet grunnpensjon på lik linje med ektefeller. Dersom dere flytter fra hverandre, får dere igjen rett til full grunnpensjon.

Barnehage

Når det gjelder opptak i barnehage, er enslige forsørgere i de fleste tilfeller en prioritert gruppe. Dvs. at barn av en enslig forsørger lettere får plass i barnehage enn barn av samboende eller gifte foreldre. Det kreves at den enslige forsørgeren er i eller aktivt søker arbeid, eller er under utdannelse.

Det er barnehageeier som fastsetter foreldrebetalingen, både størrelsen og om det skal være differensierte satser. I kommunale barnehager er det vanlig med søskenmoderasjon. Ofte legges det vekt på husstandenes samlede inntekter, uavhengig av sivil status og biologisk forhold til barna. Dette skiller seg altså fra de tilfellene hvor en regnes som enslig forsørger selv om en er samboer med en annen enn barnets mor/far.

Den økonomiske delingen mellom samboere

I utgangspunktet får det ingen betydning for reglene om den økonomiske fordelingen, om samboere har barn eller ikke. Se derfor det som er skrevet under "Oppløsning av samboerforholdet".

Rett til felles bolig og innbo

Samboere over 18 år og som har, har hatt eller venter barn sammen, kan få visse rettigheter ( f. eks. rett til å tre inn i en husleiekontrakt som er opprettet i den andre partens navn) til deres felles hjem når sterke grunner taler for det. "Sterke grunner" kan foreligge når du har daglig omsorg for et funksjonshemmet barn, og den felles bolig er spesialtilpasset for barnet.

Bestemmelsen gir bare en adgang til å tre inn i den andres eier eller leierettigheter mot å betale et vederlag. Det gir altså ingen økonomisk gevinst, men det er en forkjøpsrett gitt på bekostning av den andre parten.

Ved vurderingen av om en av partene skal få rettigheter etter husstandsfellesskapsloven kan også avtaler mellom partene få betydning.

Skatt

Flytter du og din samboer fra hverandre, vil dere fortsatt være to selvstendige skattesubjekter.

Dersom du etter samlivsbruddet har den daglige omsorgen for barn, vil du ha krav på de fradrag som gis til enslige forsørgere.

Klassefradrag

Du vil for det første bli lignet i skatteklasse 2, med det klassefradrag som følger av dette. Det forutsetter at du har omsorgen for barn under 18 år eller barn i videregående skole.

Forsørgerfradrag

Dersom du har den daglige omsorgen for barnet, har du krav på fullt forsørgerfradrag. Den av dere som betaler bidrag til barnet har ikke krav på slikt fradrag.

For hvert barn under 16 år får du et fradrag på kr 1 820 (per 1999). Har du daglig omsorg for barn fra 16 til 18 år, har du krav på et fradrag på normalt kr 2 540. Har du ellers ingen barn under 16 år vil du ha krav på et ekstra forsørgerfradrag på kr 2 540.

Har derimot barn mellom 16 og 18 en alminnelig inntekt på over kr 28 600 (per 1999), har du ikke krav på forsørgerfradrag for barnet. Tjener barnet mellom kr 18 000 og kr 28 500, halveres fradraget til kr 1 270. Dette kan ofte være tilfelle hvor barnet har sommerjobb eller ekstrajobb.

Forsørgerfradrag føres ikke i selvangivelsen, da dette er et fradrag i utlignet skatt.

Foreldrefradrag

Dersom du har hjemmeværende barn under 12 år, kan du kreve fradrag for utgifter til omsorg og tilsyn av barnet (barnehage/dagmamma).

Barn med inntekt

Hvis du her barn boende hos deg som har fylt 13 år, skal barnet lignes særskilt for sin arbeidsinntekt og det skal levere egen selvangivelse.

I tillegg til minstefradrag, får barnet også klassefradrag på kr 26 300 (per 1999). Har du barn fra 13 til og med 16 år, lignes dette barnet sammen med deg for alle andre forhold enn arbeidsinntekt. Det betyr at f. eks. renteinntekter, formue og underholdsbidrag beskattes som om det var dine penger. Har du ungdom fra 17 til og med 19 år boende hos deg, skal denne ungdommen lignes selvstendig selv om han/hun ikke tjener penger. Ungdommen skal dermed føre både underholdsbidrag og barnepensjon i sin selvangivelse.

Ugifte ungdommer som har overført formue eller rett til inntekt fra levende foreldre, skal føre den i din selvangivelse. Når ungdommen er 20 år, lignes han/hun som selvstendig uansett.

Ungdom som er over 12 år, får et frikort for skattefri inntekt for kr 22 599 (per 1999). For barn som er 12 år eller yngre, er beløpet kr 3 430.

Forsikring

Skadeforsikring

Et av spørsmålene som reiser seg når dere flytter fra hverandre, er i hvilken innbo-/villaforsikring er barnets eiendeler forsikret? Barn anses for å være medlem av den faste husstand og omfattes derfor av forsikringen. Hvilken forsikring barnets eiendeler dekkes av, avhenger av hvor barnet er folkeregistrert.

Livsforsikring

Når dere flytter fra hverandre vil det være vanlig å fjerne en eventuell begunstigelse av den tidligere samboer i en livsfor sikring. Dette bør du gjøre dersom du ønsker å sikre barnas fremtid best mulig. Dersom du skulle falle fra, og du har en livsforsikring uten begunstiget, vil hele beløpet bli utbetalt til barna.

Samboerforholdet opphører ved død

Foreldreansvar og barnets bosted

Hvis en av foreldrene med felles foreldreansvar dør, får den gjenlevende samboeren foreldreansvaret alene, uavhengig av om han eller hun bodde sammen med barnet.

Hvis barnet bodde sammen med begge foreldrene men bare den ene hadde foreldreansvar og denne dør, vil gjenlevende overta foreldreansvaret for barnet.

Andre kan reise krav om å få overta foreldreansvaret innen 6 måneder etter dødsfallet. Domstolen avgjør dette ut fra en vurdering av hva som er best for barnet.

Ønsker du at en bestemt person, f. eks. din samboer, skal overta foreldreansvaret for barna dine etter din død, kan du skrive en erklæring ("barnetestament") om dette. Erklæringen bør settes opp etter formkravene i arveloven. Selv om du ikke har rett til å bestemme hvem som skal ha foreldreansvaret, kan retten legge vekt på en slik erklæring ved avgjørelsen av hva som er til barnets beste. I erklæringen bør du begrunne hvorfor du ønsker at vedkommende skal ha foreldreansvaret.

Dersom du bor sammen med barnets biologiske far eller mor, vil det enkleste være å avtale felles foreldreansvar mens dere begge er i live.

Arv og arveavgift

Hvis du eller dere har barn (livsarvinger) er det visse begrensninger i testasjonsmuligheten. Barn har krav på 2/3 som pliktdelsarv, og det er derfor 1/3 som kan testamenteres bort.

Som gjenlevende samboer kan du arve inntil kr 200 000 etter avdøde, før må du betale arveavgift (se under "Oppløsning av samboerforholdet").

Barn kan også arve inntil kr 200 000 før de må betale arveavgift. Avgiften er 8 % av det som er over fribeløpet og inntil kr. 500 000. Hvis barn arver mer enn dette, er avgiften 20 %. Avgiften er således lavere for barn enn for gjenlevende samboer.

Rett til felles bolig og innbo

Hvis samboere (som er over 18 år) ved dødsfallet har, har hatt eller venter barn sammen, kan gjenlevende samboer få visse rettigheter til deres felles hjem ved å betale ut avdødes arvinger.

For at gjenlevende skal kunne oppnå rettigheter etter denne bestemmelsen må "særlige grunner" tale for det, i motsetning til at det må foreligge "sterke grunner" når partene flytter fra hverandre. Det kreves altså mindre for å oppnå rettigheter på bekostning av arvingene enn ellers.

Dette er ingen arverett, men en forkjøpsrett, slik at den gjenlevende samboeren som får rett til bolig/innbo oppnår altså ikke en økonomisk gevinst.

Ved vurderingen av om en av partene skal få rettigheter etter husstandsfellesskapsloven kan også avtaler mellom partene få betydning.

Offentlige ytelser - rettigheter og plikter

Den av foreldrene som blir alene om omsorgen for barn ved samboerens død, vil ha krav på de samme offentlige ytelser som andre enslige forsørgere.

De mest aktuelle ytelsene er omtalt tidligere i dette kapitlet.

Skatt

Dersom du blir alene med omsorgen for barn etter din samboers død, har du rett til de samme fradragene som ved samlivsbrudd.

Forsikring

Har din samboer tegnet en livsforsikring hvor du ikke er begunstiget, vil hele forsikringssummen bli utbetalt til din samboers barn (livsarvinger), som har krav på minst 2/3 av avdødes formue i arv. Har han/hun derimot begunstiget deg i forsikringen vil du få utbetalt livsforsikringen.

Overstiger forsikringsutbetalinger, pluss eventuell annen arv, kr 30 000 per barn kan overformynderiet komme inn i bildet og forvalte barnas formue.

Oppdatert 6. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Kommentaren inneholder ulovlige tegn! Prøv å fjerne spesialtegn.

Tusen takk for ditt svar!

Alle tilbakemeldinger blir lest, men vi kan ikke svare deg.