Utlevering av lovbrytere

Utlevering av lovbrytere

Utlevering er et internasjonalt samarbeid for å hindre lovbrytere i å unndra seg straffeforfølgning eller fullbyrding av dom ved å reise til et annet land. Utlevering innebærer en tvangsmessig overføring av en person som er siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak.

De er to sentrale lover om utlevering av lovbrytere. Dette er lov 13 juni 1975 om utlevering av lovbrytere (utleveringsloven) og lov 3 mars 1961 nr 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Island, Finland og Sverige (den nordiske utleveringsloven). Den nordiske utleveringslovgivningen er basert på felles nordisk lovgivning og gjelder bare mellom de nordiske land. Utleveringsloven gjelder utlevering av lovbrytere mellom Norge og alle andre land.

Norge har sluttet seg til flere konvensjoner og avtaler om utlevering. Den viktigste konvensjonen er den europeiske utleveringskonvensjon 13 desember 1957. Også Schengenkonvensjonen har regler om utlevering som skal supplere og forenkle anvendelsen av utleveringskonvensjonen.

For nærmere informasjon om utlevering innen Norden, vises det til Justisdepartementets rundskriv til politimestrene 30 juni 1961, som kan fås ved henvendelse til Justisdepartementet, Sivilavdelingen, PB 8005 Dep., 0030 Oslo.

Les mer:

Lenker: