Høringssvar fra Trøndelag Senterparti

Dato: 24.06.2021

Norge mot 2025

– om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien

Innledning og bakgrunn

Regjeringen oppnevnte i mai 2020 et ekspertutvalg som skulle vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Utvalget har levert to delrapporter; i oktober 2020 og i februar 2021. Ekspertutvalget har blitt ledet av Jon Gunnar Pedersen.

Rapporten består av ni kapitler der de første kapitlene beskriver konsekvenser og utfordringer i norsk økonomi under pandemien. Trøndelag Senterparti har lest rapporten med interesse og kommer med innspill og kommentarer til kapittel 7 og 9 i rapporten.

Trøndelag, 21.juni 2021

For Styret i Trøndelag Senterparti

Per Olav Tyldum

Leder

Trøndelag Senterparti mener

Innledningsvis ønsker vi å si at Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskaping i hele landet. Det er et offentlig ansvar å føre en aktiv næringspolitikk og sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og viktige selskaper og kritisk infrastruktur. Det offentlige skal også stå for utbygging, vedlikehold og drift av transport- og kommunikasjonssystemene. God næringspolitikk og god klima- og miljøpolitikk henger sammen.

Senterpartiet vil ha lange og vitale norske næringskjeder fra råvare til produkt, fordi dette utnytter landets ressurser best og sikrer størst mulig verdiskapning. Videre sikrer det at verdiskapningen gir gevinst i form av overskudd og arbeidsplasser. Senterpartiet mener det er viktig å satse innenfor de næringene der vi har fortrinn og der vi har etablerte næringsklynger. De lange verdikjedene må styrkes.

Arbeids- og næringsliv er tett koblet til utdanning. Pandemien har trolig skapt et større behov for etter- og videreutdanning ved at jobber forsvinner og skapes i økende grad. Senterpartiet mener det er behov for å utrede en finansieringsmodell for universitet og høgskoler som legger bedre til rette for en satsing på etter- og videreutdanning. En økt grunnfinansiering til universitetene vil være en styrke i dette arbeidet. Det er videre behov for en økt satsing på og en lavere terskel for distribuert og samlingsbasert etter-og videreutdanning. Videre vil det være behov for å lage gode ordninger for å ta kortere kurs og sertifiseringsordninger ved hjelp av digitale plattformer og distribuert læring.

Staten må spille en aktiv rolle gjennom å sette klare og konkrete mål for industriutvikling. Samtidig må den kunne bidra som eier, stille med risikokapital og ha hensiktsmessige støtteordninger. Senterpartiet vil opprette et statlig grønt investeringsselskap som investerer i bedrifter som tar en ledende rolle i utvikling av nye teknologier basert på grønt karbon. Vi vil også legge til rette for at industri- og energibedrifter kan inngå langsiktige kraftkontrakter, og gi bedre rammevilkår gjennom skattesystemet for investeringer i produksjonsmateriell. Myndighetene kan i tillegg bruke innkjøpsmakten sin til å stille klima- og miljøkrav som passer norsk industri slik at det lønner seg å bygge med tre, og til å gi incentiver til bruk av biodrivstoff.

Skogbruk og produkter fra tømmer er en viktig del av klimaløsningen. I dag tar skogen i Norge opp CO2 tilsvarende halvparten av norske klimautslipp. En aktiv skogpolitikk er en konkret og billig måte å nå klimamålene på. Det bør legges opp til økt avvirkning, kombinert med aktiv skogskjøtsel og planting av skog. I tillegg kan det tilrettelegges for at flere bedrifter finner det lønnsomt å investere i energieffektivisering med støtte fra Enova.

Når en offentlig utredning skal utrede grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien, så mener vi at et grunnleggende viktig poeng er helt utelatt fra både mandatet til utvalget og dermed også i selve utredningen; nemlig matvaresikkerhet, matvareberedskap og selvforsyningsgrad! Pandemiens tidsalder tar absolutt Norges matvaresikkerhet inn i en ukjent framtid og i denne utredningen kunne man ha kommet inn på både utfordringer i et globalt perspektiv og lokalt. Et stikkord er f.eks antibiotikaresistens.

Kommentarer til de foreslåtte tiltakene i kapittel 7:

- Næringsrettede koronatiltak:

Kompensasjonsordningene som ble innført da pandemien rammet næringslivet har vært gjenstand for mye kritikk og mange diskusjoner. Senterpartiet støtter utvalgets vurdering av at ordningen ikke har vært godt nok tilpasset nyetablerte bedrifter. Ordningen stimulerer heller ikke til reetablering og utvikling i løpet av perioden. Vi er imidlertid ikke enig i at ordningen bør fjernes i samme tidsrom som restriksjoner oppheves. Vi anbefaler å videreføre ordningen og samtidig utvikle den til også i større grad endrings- og omstillingstiltak tilpasset endringer i markedet.

- Generelle tiltak

Senterpartiet støtter utvalgets vurderinger rundt satsing på klynger og økosystem. Det er viktig å legge til rette for samlokalisering av bedrifter og stimulere til klyngedannelser på tvers av bransjer. Ulik industri kan utnytte restprodukter fra hverandres produksjonslinjer og slik legge grunnlaget for god sirkulærøkonomi.

Gjennomgangen av vårt felles virkemiddelapparat er en pågående prosess. Senterpartiet støtter utvalgets vurdering i at denne gjennomgangen også bør inkludere Enova. Videre mener vi at det er viktig å forsterke det offentliges rolle som lokal og regional samfunnsutvikler ved å styrke overføringene til kommunale og fylkeskommunale næringsfond.

Privat eierskap og privat initiativ er helt sentralt i verdiskapingen i Norge. De små og mellomstore bedriftene utgjør en stor andel av det totale norske næringslivet. Det er derfor spesielt nødvendig å gi disse bedriftene gode og forutsigbare rammevilkår. Det må finnes et bredt spekter av virkemidler som understøtter gründere. Kommunene er gode forvaltere av midler til lokal næringsaktivitet. Mer midler til næringsfond i kommunene er en effektiv og målrettet satsning på lokalt næringsliv.

- Tiltak rettet mot særlige næringer:

Petroleumspolitikken må utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping og gir positive ringvirkninger i området hvor aktiviteten foregår. Det er også viktig at olje- og gasspolitikken bidrar til industriell utvikling på miljøteknologifeltet, hvor norsk oljeindustri skal være verdensledende. Olje- og gassressursene må utnyttes i et tempo og på en måte som balanserer hensynet til olje- og gassnæringa mot det øvrige næringslivets behov. Petroleumsnæringa må være underlagt politisk styring for å sikre at nødvendige hensyn til miljø, klima og fornybare næringer ivaretas.

Leverandørindustrien til olje- og gassvirksomheten bidrar til svært mange arbeidsplasser i hele landet. Denne næringa er i omstilling. Det er avgjørende at omstillingen skjer på en slik måte at kraft, ekspertise og teknologi opparbeidet gjennom oppdrag fra oljevirksomheten blir overført til prosjekt innenfor både fornybar industri og annen industri. Det krever at leverandørindustrien gis mulighet til en kombinasjon av oppdrag for olje og gass og fornybart i årene framover, slik at fagfolk og teknologi ikke går tapt underveis.

Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Senterpartiet er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringa gjennom å utvikle gode lokale og regionale arealplaner, samtidig som miljøet og livet i havet blir ivaretatt. Senterpartiet mener det er avgjørende å sikre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forutsigbare rammebetingelser.

Markedet for europeisk kraft er i stor endring. Vi må kunne utnytte vår kraft på best mulig måte slik at norske ressurser eies og forvaltes på en slik måte at de skaper verdier i Norge og ikke i utlandet av utenlandske eiere.

Kommentarer til kapittel 9 i rapporten

  1. Digitalt kompetanseløft 2030

Gode planer for implementering i skoleverk og i etterutdanning, men hvordan sikre kompetanseheving blant store lag av befolkningen som ikke er under utdanning? Tenker spesielt på grupper som eldre voksne, uføre, pensjonister, arbeidssøkere o.a. som ikke naturlig tar del i opplæring gjennom sin arbeidsgiver/arbeidsplass.

Universell utforming et viktig stikkord også innen digitalisering.

2030 er veldig langt fram; viktig å holde det høye akselereringstempoet oppe på samme nivå som under pandemien.

  1. Utvikling av IKT-løsninger i offentlig sektor

Helsesektoren trekkes spesielt fram her, og innen velferdsteknologi burde vi ha kommet lengre enn der vi er i dag, men mye handler om tillit til teknologien både blant brukere, pårørende og også ansatte innen helsevesenet.

Det pekes på egne sterke fagmiljø innen IKT i off.sektor slik at kompetansen og løsningene er nært knyttet til kjernevirksomheten. For mindre og mellomstore aktører /kommuner er det viktig å legge til rette for samarbeid mellom flere aktører slik at en ikke blir for små og sårbar.

  1. Digitalt infrastrukturløft

Det offentlige må fortsette støtten til områder som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom for utbygging av høyhastighets bredbånd, men det må skje i et raskere tempo enn hittil.

Det hjelper lite å sette et måltall for hvor stor andel av befolkningen som skal ha 1000 Mbit/s inn/ut innen et visst årstall, dersom det fører til at store geografiske områder ikke blir dekt opp og kan ta del i den digitale tidsalderen. Digitalt dekningsområde geografisk i hele Norge er et statlig ansvar på linje med strøm, vei og telefondekning.

  1. Datadrevet innovasjon

Det vil bli viktig å få brukt de allerede store tilgjengelige datamengder til innovativt forskningsarbeid, eks HUNT-dataene. For evt HUNT5 bør det være interessant å ta med den nye digitale hverdagen og pandemi som en ny del av undersøkelsene.

Blant ungdommene skjer det nok mye innovasjon «i det daglige» som er viktig å bygge opp under.

  1. Det nye, hybride arbeids- og samfunnslivet

Når partene i arbeidslivet skal legge til rette for nye digitale arbeidsformer er det viktig å ha fokus på mulige psykiske utfordringer hos arbeidstakerne.

Fjernledelse må utvikles som eget fag, slik at ledere i arbeidslivet for kunnskap om hvordan best å følge opp arbeidstakere som arbeider rundt omkring og som i mindre grad samles i sosiale settinger framover.

Arbeidstakere er like forskjellig som folk flest, og vi tror det blir vesentlig mye viktigere framover å tilpasse arbeidsform og arbeidstid til den enkelte arbeidstaker for å kunne hente ut det beste hos hver enkelt.

Vi har stor tro på at i den nye digitale arbeidsliv og samfunnsliv – modellen ligger en sterk desentraliserende effekt; store muligheter til at folk kan bo og jobbe akkurat der hvor de vil, og at flere vil trekke ut av tettbygde strøk og ta «hele Norge i bruk.». I den forbindelse kan det være å tenke på å bruke kontorlokaler på en annen måte, å legge til rette for samling av flere ulike aktører for drop-in kontor i «administrasjonsklynger», der lunsjpausen tas med andre enn de du jobber med, men med store muligheter for sparring med nye folk hele tiden, nytenking og innovasjon også som resultat av slike samlokaliseringer.