Høringssvar fra Bilimportørenes Landsforening

Dato: 18.06.2021

Høring NOU 2021: 4 "Norge mot 2025 - Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien"

Her følger høringssvar fra Bilimportørenes Landsforening (BIL), de norske bilimportørenes bransje- og interesseorganisasjon.

Bilimportørenes Landsforening støtter opp under ambisjonene for å ta Norge ut av pandemien og samtidig sikre at den økonomiske utviklingen er bærekraftig og balansert. Oppgaven er omfattende og mangefasettert, og krever bred innsats. Våre kommentarer til denne NOU’en vil begrense seg til områdene som direkte og i særlig grad berører våre medlemmers interesser i kapittelet «Pandemien og det grønne skiftet»; CO2-utslipp fra veitrafikken, elbilpolitikk, veiprising og veibruk.

CO2-utslipp

BIL støtter målene i Paris-avtalen og er dedikerte til arbeidet med å gjøre veitrafikken utslippsfri. I 2019 falt CO2-utslippene fra veitrafikken med åtte prosent - fra 9,1 til 8,4 millioner tonn. Dette skyldes rask overgang til nullutslippsteknologi for personbiler og bybusser, samt redusert drivstofforbruk og mer innblanding av biodrivstoff for nyttekjøretøy og tungvogner.

Ekspertutvalget støtter en gradvis opptrapping av CO2-avgiften for ikke-kvotepliktige utslipp frem mot 2030, men fremhever at stabilitet og forutsigbarhet er nødvendig for en økonomisk vellykket grønn omstilling.

BIL støtter den tilnærmingen. Vi avviser ikke en gradvis økning i CO2-avgiften mot 2030. Men den må rammes inn helhetlig slik at bil- og transportbransjen vet hvilke avgifter som vil øke, og hva som vil kompenseres.

En særnorsk CO2-avgift uten andre avgiftsreduksjoner eller støtteordninger, vil føre til at andelen utenlandske vogntog på norske veier øker betydelig. Det er dårlig både for norsk verdiskaping og arbeidsplasser – og for klimautslippene.

I næringstransporten er aktørene avhengige av en positiv bunnlinje og konkurransen fra utenlandske transportører må hensyntas. At de norske rammevilkårene og klimakravene gjør det mulig for virksomhetene å være konkurransedyktige, er avgjørende.

Det er også nødvendig med parallelle strategier for utslippskutt fra tungtransporten. I dette bildet handler det blant annet om å legge til rette for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff. Gjennom å videreføre elbilfordelene og øke antallet elbiler på norske veier er vi med på å sikre størst mulig tilfang av biodrivstoff til tungtransport som ikke har nullutslipp-alternativer.

Elbilpolitikk

I NOU’en blir Norges elbilpolitikk problematisert, og anbefalingen er at det legges en plan for utfasing av avgiftsinsentivene til kjøp av elbiler på en måte som ikke fremmer kjøp av biler med fossilt drivstoff. Bilimportørenes Landsforening er helt enig med ekspertutvalget i at elbilfordelene på et tidspunkt skal og bør fases ut. Men det må ikke skje før elbilene er konkurransedyktige og leverer i de aller fleste segmenter.

For BIL er det derfor nødvendig å si klart fra om at mva på elbiler nå er altfor tidlig. Bilbransjen støtter opp under og jobber målrettet mot 2025-målet. Men selv om utviklingen går fort, er det fortsatt langt til mål. I 2020 var elbilandelen av nybilsalget 54 prosent. Jo høyere elbilandelen stiger, jo tyngre vil det bli å få de resterende nybilkundene til å velge elbil.

Et vesentlig moment som dessverre har vært altfor lite fremme i debatten om kjøpsfordelene på elbil, er hvor store forskjeller det er mellom by og bygd. Til tross for at det er i distriktene folk er mest avhengig av bilen, er det folk i og rundt de store byene som har fått klart størst glede av kjøpsfordelene på elbil. Dette henger sammen med at modellutvalget på elbiler hittil i liten grad har tilfredsstilt behovene for familier i distriktene, som lang rekkevidde, god plass, firehjulsdrift og muligheter for takboks og hengerfeste.

Til nå har slike elbiler vært få og for dyre for vanlige familier. Fremover kommer en rekke elektriske modeller som leverer på disse behovene.

Det er vanskelig å se for seg hvordan elbilfordelene skal fases ut «på en måte som ikke fremmer kjøp av biler med fossilt drivstoff», uten at det betyr å øke avgiftene på alle biler. BIL vil advare om hva en slik avgiftsspiral vil kunne bety for klimautslippene fra veitrafikken og for folks privatøkonomi i en tid hvor samfunnet vil være preget av ettervirkningene etter pandemien. Dersom både elbilene får mva, og diesel- og bensinbilene får påslag i engangsavgiften for å sørge for at prisdifferansen opprettholdes, kan vi med stor grad av sikkerhet si at flere vil kjøre de gamle, forurensende bilene sine lenger. Det er ikke bra verken for klimaet, for trafikksikkerheten eller for lokale arbeidsplasser og næringsliv.

For det grønne skiftet på veiene er det derfor avgjørende at insentivene bevares i noen år til, fortrinnsvis ut neste stortingsperiode.

Veiprising

Ekspertutvalget argumenterer for veiprising, og mener det vil oppleves som mer rettferdig enn dagens system for å dekke inn kostnadene veitrafikken påfører samfunnet. Utvalget anbefaler at veiprising utredes med tanke på innføring.

BIL har tidligere støttet at veiprising bør utredes. Men å finne den riktige formen på et elektronisk veiprisingssystem til erstatning for flere eller alle dagens bilrelaterte avgifter på kjøp og bruk er en omfattende oppgave, og en eventuell utredning må sikres nødvendige ressurser og tidsramme for oppdraget. Hvilke avgifter som skal inngå, personvernhensyn, sosial profil og konsekvenser for forbrukernes økonomi og bilbruk er blant spørsmålene som må utredes og vurderes nøye. Hvorvidt dagens avgiftssystem med ulike kjøps- og bruksavgifter i hovedsak videreføres for biler med fossile drivlinjer, og et veiprisingssystem skal utvikles med tanke på nullutslippsbilene, må også vurderes i utredningen.

Det er først når vi har svar på disse spørsmålene at vi kan ta stilling til hvorvidt veiprising bør innføres – og om det vil oppleves som mer rettferdig.

Endringer i veibruk og reiser

Rapporten tar for seg endringer av reisevaner under pandemien og mulige følger av dette for tiden etter pandemien. Økt bruk av hjemmekontor og digitale løsninger for samhandling vil i fremtiden vil kunne lette presset på transportinfrastrukturen og stille behovet for nye utbygginger i et nytt samfunnsøkonomisk lys.

At presset på innfartsveier i rushtid kan reduseres gjennom økt bruk av hjemmekontor og mer fleksibel kontortid er et opplagt gode. Gjennom å spre trafikken utover dagen utnyttes infrastrukturen bedre og de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at folk ikke sitter i kø, er store. Dette illustrerer også hvor lite treffsikkert nullvekstmålet for de store byene er. BIL mener nullvekstmålet heller bør erstattes av utslippsmål og mål for å begrense kø og lignende. Med en personbiltrafikk som er stadig renere og etter hvert helt utslippsfri, bør ambisjonen for veitrafikken handle om å sikre best mulig trafikkflyt samtidig som utslippene kuttes, og ikke om antallet biler på veien.

Økt bruk av hjemmekontor og mer bruk av fleksibel arbeidstid også i tiden etter pandemien vil kunne bidra positivt til en slik utvikling. Fleksibilitet og mindre kø er bra. BIL vil avslutningsvis samtidig understreke at mobilitet også har en stor egenverdi og bidrar til livskvalitet. Behovet for fortsatt å satse på infrastruktur, både gjennom å bygge nye veier og å vedlikeholde de eksisterende, er stort.

For Bilimportørenes Landsforening,

Ida Krag, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt