Høringssvar fra TV 2 AS

Dato: 23.06.2021

Høringsuttalelse fra TV 2 – NOU 2021:4 Norge mot 2025

Innledning

TV 2 vil i denne høringsrunden gi noen kommentarer til kapittel 9 (Digitalisering) og da særlig knyttet til frekvenstildeling i tilknytning til utbygging av 5G-nettet. Det er her sentralt å sondre mellom offentlige telenett bygget på 5G mot 5G som selvstendig trådløs teknologi installert og driftet med det formål å løse et systemkritisk behov og oppgave. TV 2s fokus er her rettet særlig mot bruken av denne teknologien som i fremtiden vil inngå i og være en viktig innsatsfaktor for næringslivet og også stå sentralt i utviklingen av produksjonsteknologi for mediene.

Innledningsvis bemerkes at det er en vesentlig svakhet at medienes særlige posisjon ikke, ut over formoder vi, å være omfattet av «industri- og næringslivsaktører», er kommentert nærmere i utredningen. Vi imøteser en nærmere orientering om hvordan behovene til kringkastere er blitt ivaretatt i saksbehandlingen frem til nå, samt hvordan disse behovene blir ivaretatt av myndighetene fremover, herunder ved tildelingen av relevante frekvenser. Dette særlig i lys av at prosessen synes å være avsluttet, med en tildeling fra Nkom, som skal gjelde 20 år fremover, i god tid før behandlingen av NOUen her vil være avsluttet. Vår oppfordring er således at man håndterer og vurderer disse mest presserende forholdene raskt.

Vi registrerer uttalelsen om at «Norge har god erfaring med en markedsbasert utbygging av mobil og bredbånd» og at «Myndighetenes viktigste virkemiddel for å legge til rette for effektiv utbygging er rask tildeling av frekvensressurser og god regulering som støtter opp under konkurranse». Men en slik forvaltningsstrategi av fellesskapets ressurser, kan ikke bety at man skal unnlate å sikre allmennhetens, næringslivets, akademias og nyskapingsbehov utenfor de som tildeles slike knapphetsgoder, eller hvor det anses nødvendig, at man støtter etablering av slike tilbud.

Vi noterer at Utvalget ser det som viktig at det tilrettelegges for industriell bruk av 5G i 3,6 GHz-båndet og andre egnede bånd for industriell anvendelse og at man ser reservasjon av frekvenser til industriformål eller pålegg til spektrumsinnehavere om å tilby skreddersydde løsninger eller utleie av spektrum til de aktuelle industriaktørene inkludert forskningsmiljøer og oppstartsbedrifter industriaktørene som relevante tiltak på dertil passende vilkår. Likeledes er det viktig å merke seg at å tilby særnorske frekvensordninger, eller ordninger som bare gjelde en håndfull land, kan føre til at utstyr vil være senere (eller aldri) tilgjengelig i slike «minoritetsmodeller». Det er viktig at man i disse sammenhengen tar særlig hensyn til medienes behov, men vi antar at også andre deler av næringslivet har slik bekymring.

Skal norske kringkastere og medieprodusenter oppfylle sine alminnelige forpliktelser som redaktørstyrte medier og sine allmennkringkasterforpliktelser - også i krisesituasjoner - må mediene gis en teknologisk infrastruktur og økonomiske betingelser ved bruk av samfunnets ressurser, som understøtter disse oppgavene. Legges det ikke løpende til rette for norske mediebedrifters produksjon i Norge kan resultatet bli at arbeidsoppgaver utført i Norge erstattes med rutiner, algoritmer og maskinlæringsprosesser som utføres i programvare og nettskytjenester kontrollert av globale aktører, som i mindre grad hensyntar de særnorske kultur- og samfunnsinteressene. Som det uttales på side 165, svekkes utformingen av våre egne rammebetingelser rundt våre digitale liv dersom håndheving av regler for kommunikasjon, uttrykksfrihet, personvern og konkurranseforhold flyttes ut av landet, og i mange tilfeller utenfor demokratisk kontroll.

Medienes primære tekniske behov og fokus vil slik være særlig rettet mot private/lokale nettverk (ofte midlertidige) for dekning av arrangementer og hendelser. Vi viser til beskrivelsen i «boks 9.2. «For å styre avanserte maskiner og sensorer trenger man svært sikre og robuste bedriftsinterne nett med lav forsinkelse og til dels høy lokal båndbredde. 5G-teknologi har egenskaper som gjør den til en ny basisteknologi for slike nett. 5G-frekvenser kan tildeles private aktører forbruk innen geografisk avgrensede områder».

Slike lokale nettverk vil ikke ha høy effekt, mediene kan dele med flere aktører og dette lar seg organisere, både teknisk og administrativt. Medienes produksjon hvor opplasting står sentralt, fordrer også leveranse av en annen struktur enn sedvanlig nettverk til forbrukerne, hvor nedlasting er fokusert.

Det bemerkes også at overgang til slik teknologi vil være nødvendig for at medienes og lignende virksomheters produksjon kan gjøre «det grønne skiftet»; man vil kunne unngå lange transporter og mye arbeid gjort tiltransportert personell, kabler og tilhørende utstyr.

Særlige hensyn til mediene

Det påligger forvaltningen å ta særlige hensyn til, og tilrettelegge for, medienes virksomhet (informasjonsinnsamling og ytringer). Dette har gitt seg flere utslag, f.eks.:

- Grunnlovens § 100, 6. ledd

- Ekomloven § 6-2, 5. ledd

- Ekomlovens § 6-4 3. ledd

- Kringkastingslovens § 2-4

- Menneskerettslovens § 3

Det må i de politiske prosesser og i forvaltningen av fellesskapets ressurser, tilrettelegges for disse særlig viktige samfunnsfunksjonene. De norske mediene skal ha sikkerhet for sin prioriterte tilgang til 5G som produksjonsteknologi, sikkerhet for at denne utvikles slik at den også fyller medienes behov og sikkerhet for at mediene ikke påføres høye eller særnorske produksjonskostnader.

Medienes posisjon både som industri/næringsliv og den særlige posisjonen som nyhets- og informasjonsformidler, må tydeliggjøres og ivaretas når det planlegges og prioriteres.

Mediebedriftene ser ikke at hensynet til en effektiv bruk og forvaltning av frekvensene, uten videre hindrer at man samtidig kan sikre tilgang til relevant spektrum for kringkasting og mediebruk. Kringkasternes mediebruk vil naturlig kunne inngå i et eventuelt avsatt spektrum for mindre lokale og eller temporære virksomheter/nett som imøtekommer nærings- og industrivirksomhet, kulturarrangementer, akademia og produktutvikling.

Det er naturligvis ikke gitt at tilbyderne som har fått tildelt frekvenser, prioriterer medienes produksjonsinnrettede behov. Som konsekvens må mediene, kunne sette opp egne lokale nett når (eller så lenge) det ikke er tilgjengelige og tjenlige tjenester fra tilbyderne.

Hvor det er offentlig tilgjengelig nett fra tilbyderne som mediene blir henvist til, må vilkårene gi konkret anvisning på hva tilbyderne tilpliktes å tilby, basert på at mediene har en spesiell posisjon og dermed krav på at særlige behov imøtekommes.

Selv om det i tildelingene inntas vilkår om at behov hos næringsliv, industri og de særlige forpliktelsene samfunnet har overfor mediene, skal dekkes på rimelige vilkår, er ikke dette tilstrekkelig. Rimeligheten i vilkårene for en slik leveranse, fortoner seg naturligvis forskjellig for den som trenger tilgang og de tilbydere som har investert i auksjonen, bygget teknisk infrastruktur og som skal gi et tilbud. Medienes behov skal ivaretas og understøttes gjennom forvaltningen. Det er ikke i tråd med samfunnets interesser og gjeldende reguleringers formål, dersom tildelingene medfører en rett for tilbyder til å profitere på eller skyve investeringene i disse infrastrukturene over på medienes samfunnsviktige virksomhet. Det er derfor nødvendig med en tydelig klargjøring av at de private virksomheters disponering av disse samfunnsressursene må sikre høy forutsigbarhet, rask behandling og lavt konfliktnivå når medienes særlige behov skal ivaretas.

Ved tildeling av samfunnets ressurser må det også sikres at tildelingen ikke hindrer mangfold og konkurranse. Det er sannsynlig at de som gjennom auksjonen får disponere de aktuelle frekvensene, i fremtiden vil drive egen (konvergert) virksomhet i mer eller mindre direkte konkurranse med mediebedrifter som NRK og TV 2. Dette kaller på klare reguleringer av plikten til å ivareta de aktuelle medieformålene på en nøytral transparent måte og med tydelige behandlingsregler/sanksjoner.

Pris- og vilkårstvister vil raskt kunne oppstå og muligheten for at medier presses ved å bli nektet tilgang, er da overhengende. Medienes interesser må sikres ved at tilbydere ikke kan nekte mediene tilgang selv om det skulle være uenighet mellom tilbyder og medievirksomheten dersom dette gjelder typisk økonomiske forhold eller nektelsen kan være i strid med grunnleggende ytrings- og informasjonsfrihetsinteresser.

Hvordan frekvenser forvaltes i Norge vil også ha betydning for næringslivets og ikke minst mindre bransjer som medienes, kostnadsnivå. Kringkasterne/mediene må sikres tilgang til relevant og kostnadseffektivt produksjonsutstyr og -tjenester. Slikt er i sin natur internasjonalt. Nesten all ny teknologi utvikles i utlandet. Norske medier skal ikke i sin produksjon i Norge henvises til nasjonale eller mindre regionale spesialløsninger.

Dette behovet for å unngå særnorske løsninger har også betydning når Regjeringen til revidert nasjonalbudsjett har lagt fram forslag om å øke den såkalte «insentivordningen» til 100 millioner kroner, en økning på 32 millioner fra nåværende ramme. Denne ordningen skal bidra til å øke antall internasjonalt finansierte produksjoner i Norge, med den lokale verdiskapningen det medfører. Dersom tilgang til eller organiseringen av de norske frekvensene ikke harmonerer med de utenlandske som produsentenes utstyr er tilpasset til, vil dette motvirke dette formålet.

Avslutningsvis viser vi til uttalelsen om at «[p]å noen områder har pandemien bragt oss raskere frem langs utviklingsbaner vi allerede var inne i eller i ferd med å utvikle. Det gjelder blant annet endringer i måten vi arbeider på og hva vi lever av, hvordan vi kommuniserer og møtes,…». Det teknologiske spranget pandemien har utløst, har bidratt til å globalisere mediebransjen. Å tilrettelegge for produksjon av og sikre tilgang til norsk innhold - med norske referanserammer - for publikum er derfor viktig å ha i mente når man skal legge planen for vegen videre etter pandemien.

Med vennlig hilsen

For TV 2 AS

Theo Jordahl, adv