Høringssvar fra NHO

Dato: 25.06.2021

NHO deler utvalgets syn på mange av utfordringene som ligger foran oss, både som følge av pandemien, men også av utviklingstrekk som var kjente før pandemien inntraff. Norge står overfor langsiktige utfordringer knyttet til lav produktivitetsvekst, utenforskap og en aldrende befolkning, som også er beskrevet i Perspektivmeldingen 2021. Veksten i både oljefonds- og skatteinntekter vil avta, og handlingsrommet i offentlige budsjetter vil bli vesentlig strammere. Pandemien har forsterket flere av disse utfordringene.

I likhet med utvalget, mener vi at utfordringene må møtes med politikk som underbygger omstilling, verdiskaping og høyest mulig sysselsetting, samtidig som naturens tålegrenser hensyntas. I august 2020 lanserte NHO "Neste trekk – Veikart for fremtidens næringsliv", med konkrete ambisjoner og politiske løsninger for hvordan Norge frem mot 2030 kan sikre et bærekraftig samfunn.

Som utvalget viser til, er den norske velferdsmodellen avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Høy sysselsetting understøtter også et inkluderende samfunn og jevn inntektsfordeling, og gir legitimitet til velferdsordningene. Vi merker oss at utvalget understreker betydningen av trepartssamarbeidet, som har tjent Norge godt. Det er en fare for at de som har blitt arbeidsledige eller permitterte under pandemien, kan miste kompetanse. Langvarig ledighet kan dessuten føre til at flere trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Vi støtter utvalget i at det er behov for økt satsing på kompetanse, og at trepartssamarbeidet bør brukes aktivt for å sikre relevant etter- og videreutdanning. Samtidig vil vi peke på behovet for fortsatt effektivisering og kostnadsreduksjoner i offentlig sektor.

I dag skjer tre firedeler av verdiskapingen i privat sektor, og to av tre jobber her. Jobb- og verdiskapingen i privat sektor er følgelig helt avgjørende for å nå de nasjonale ambisjonene. Norge trenger flere lønnsomme private jobber. Politikken må bidra til dette. Bedriftene trenger en stor og kompetent arbeidsstyrke, stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, og insentiver som fremmer digitalisering, grønn konkurransekraft og eksport. Tillit og åpenhet, både mellom folk og mellom folk og samfunnsinstitusjoner, er viktige verdier som også er konkurransefortrinn for norsk næringsliv. NHO er derfor opptatt av å bevare det høye tillitsnivået.

NHO deler utvalgets syn om at et økt skattenivå vil være uheldig for sysselsetting, investeringer og verdiskaping i privat sektor. NHO er enig i at skattesystemet må være effektivt, med brede grunnlag og lave satser, for å fremme omstilling og vekst. Regjeringen har fulgt opp utvalgets forslag om å nedsette et nytt skatteutvalg. NHO mener det nye utvalget særlig bør se på skattleggingen av egen bolig og fritidseiendom, som er skattefavorisert både i inntektsskatten og formuesskatten.

Utvalget påpeker at flere av de midlertidige krisetiltakene, herunder kompensasjonsordningen for næringslivet og permitteringsordningen, har uheldige virkninger og kan forhindre omstilling. NHO mener at de midlertidige kompenserende tiltakene bør fjernes så raskt som forsvarlig, når smitteverntiltak ikke lenger hindrer normal forretningsdrift. De midlertidige trygdeordningene må også avvikles. Samtidig er det grunn til å tro at veien tilbake til en slags normal vil være lang for mange. Pandemien vil trolig forbli høyst vital rundt oss også neste år. Pandemien kan også føre til at deler av etterspørselen blir mer varig endret. Vi venter at arbeidsledigheten først er tilbake på prekoronanivået i 2023. Dette peker mot et behov for målrettede stimulanse- og omstillingstiltak en stund til.

Digitaliseringen har skutt fart under pandemien. Utvalget fremhever at bedre tilgang til digital infrastruktur og digital kunnskap vil være viktig for en god økonomisk utvikling i årene fremover. NHO deler denne oppfatningen. Den digitale infrastrukturen er også viktig for at norske medier skal nå ut til borgerne med sine tjenester, og oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Investeringene i digital infrastruktur som bredbånd og 5G må styrkes. Utbygging av digital infrastruktur må også sikres der kommersiell utbygging ikke er lønnsom, og målene for tilgang til høyhastighetsnett i Norge må justeres opp. Det er samtidig behov for kontinuerlig investering i sikkerhet og beredskap. Utbygging av 5G-nett i Norge og auksjonering av attraktive frekvensressurser må ta hensyn til industriens og private næringsaktørers behov for lukkede 5G-nett for å sikre innovasjon og konkurranseevne, samtidig som samfunnets knappe frekvensressurser forvaltes på en god måte.

Utvalget peker på at globale digitale aktører og nasjonale bedrifter på en rekke områder har ulike konkurransevilkår, og foreslår at sentrale tilsynsorganer går sammen om å gjennomgå plattformselskapenes virksomhet, med vekt på problemstillinger rundt overskuddsflytting, ytringsfrihet, personvern, konkurranserett, beredskap mv. Det støtter vi. Norge må ta aktivt del i det arbeidet som foregår i EU og internasjonale organer, og samarbeide tett med de andre nordiske landene for å få mest mulig gjennomslag.

En av hovedutfordringene framover er å skape økonomisk vekst som også er i tråd med mål om reduksjon av klimagassutslipp. NHO er enig med utvalget i at de klimapolitiske utfordringene ikke er endret som følge av pandemien. Utvalget understreker viktigheten av en kostnadseffektiv virkemiddelbruk med prising av utslipp som hovedvirkemiddel. Vi er enige i dette prinsippet, men vil også påpeke at høyere klimaambisjoner i Norge og EU trekker i retning av en mer omfattende virkemiddelbruk og økt bruk av sektorspesifikke mål. Parallell omlegging av energiproduksjon og energibruk krever overordnet planlegging og infrastruktur. Slik utvalget peker på legger hensynet til fordelingsvirkninger også begrensninger på i hvilken grad karbonprising kan brukes som virkemiddel, både for forbrukere og for næringslivet. Framover bør derfor også norske myndigheter se på videreutvikling av en mest mulig kostnadseffektiv virkemiddelbruk innenfor det rammeverket som legges i EU, som innenfor offentlige anskaffelser og støtteordninger.

NHO er enig med utvalget i at private eiere i utgangspunktet har bedre forutsetninger for å være gode eiere som følge av riktige insentiver, mulighet til å utøve mer aktivt eierskap og større industriell og kommersiell kompetanse. Statlig eierskap bør derfor avgrenses til tilfeller der det er markedssvikt, og der dette ikke kan løses bedre på andre måter. Utvalget tar til orde for statlig medeierskap som et mulig middel for fellesskapet til å sikre seg en andel av eventuell fremtidig avkastning når det gis statlig støtte til store, antatt kommersielle investeringsprosjekter, ikke ulikt hvordan myndighetene skjøt inn statlig kapital i bankene under bankkrisen. Denne tankegangen har mye for seg, men forutsetningen må da være at et slikt eierskap anses som finansielt og midlertidig, og at det foreligger en tydelig ambisjon og plan for senere nedsalg.