Høringssvar fra Den norske Revisorforening

Dato: 22.06.2021

Vi viser til høringsbrev 25. mars 2021.

Revisorforeningens støtter utvalgets innstilling om å videreføre prinsippet fra de siste skattereformene (brede grunnlag, relativt lave skattesatser og lik behandling av næringer og investeringer), og heller innføre spesielle skatter på skadelig aktivitet (for eksempel miljøavgifter) eller subsidier til kollektive goder (for eksempel forskning og utvikling).

Revisorforeningen mener også det er viktig at det gis støtte til forskning og utvikling av klimateknologi. I utformingen av støtteordninger er det viktig at støtten rettes mot de områdene der det er størst avstand mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Et godt utformet virkemiddelapparat vil kunne bidra til utvikling av lav- og nullutslippsløsninger som vil kunne bli viktige bidrag til å løse klimautfordringen.

Av konkrete tiltak foreslår utvalget:

Avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp skal trappes opp til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Utvalget slutter seg dermed til samme sats som i klimameldingen. Revisorforeningen er enig i at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp bør økes i takt med satsen i klimameldingen. Avgifter på utslipp bør økes samtidig som man reduserer skatter med høy samfunnsøkonomisk kostnad. Det bør være lik pris på CO2-utslipp i hele ikke- kvotepliktig sektor.

Utvalget anbefaler at det nedsettes et utvalg som skal utrede om enkelte sider av skattesystemet bør justeres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften, samtidig som fordelingshensyn og hensynet til bærekraft ivaretas. Revisorforeningen støtter tanken om å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning bl.a. ved en jevnere verdsettelse av ulike formuesobjekter og motvirke favoriseringen av gjeld i forhold til egenkapital i selskapssektoren.

Det er viktig å ha gode ordninger for opsjonsbeskatning eller risikokapitalordninger for nyetablerte oppstartsbedrifter, og de bør være mer attraktive som de er i våre naboland.

Norske bedrifter har en konkurranseulempe ved at vi ikke har et system for riktig overskuddsbeskatning av internasjonale digitale selskaper. Her bør Norge i det minste legge seg på lik linje som med Europakommisjonen, som har vedtatt skatteinnsyn og endret skattegrunnlag for store internasjonale virksomheters beskatning i Europa.

For petroleumsnæringen støtter Revisorforeningen tanken om at det er viktig ikke å miste av syne at det underliggende målet er reduksjon av globale klimagassutslipp. Tiltak for å redusere klimagassutslipp bare i Norge er lite hensiktsmessige dersom ikke effekten på de globale utslippene er store nok til å forsvare kostnaden. Vi er enig i prinsippet om at forurenser betaler i klimapolitikken. Støtteordninger bør rettes inn mot utvikling av kunnskap og teknologi der den samfunnsøkonomiske verdien av dette overstiger den bedriftsøkonomiske. Dette omfatter forskning på teknologi både innenfor kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det offentlige kan også spille en rolle i å bygge etterspørsel og skape tilstrekkelig skala gjennom sin innkjøpspolitikk.

Revisorforeningen er enig i at det er positivt at Norge samarbeider med EU om klimapolitikk og oppfyllelse av klimamål. Vi oppfordrer norske myndigheter til å ta en lederposisjon på implementeringen av felleseuropeiske standarder og retningslinjer – blant annet taksonomien og CSRD-direktivet - for å ivareta norske interesser ved relevante endringer.

Vennlig hilsen

Den norske Revisorforening