Høringssvar fra Econa

Dato: 24.06.2021

Econa er en interesse- og arbeidstagerorganisasjon for masterutdannede økonomer, med mer enn 25 000 medlemmer, og er opptatt av å bruke vår kompetanse til å bidra til et bedre og mer bærekraftig samfunn.

Econa vil først berømme Finansdepartementet for å ha satt i gang utredningen, og utvalget for å ha levert en faglig solid utredning som skisserer løsninger på noen av de store utfordringene som vi har foran oss de kommende årene. Vi vil nedenfor gi Econas høringssvar til de enkelte delkapitler i utredningen.

Arbeidsmarkedet

Utvalget beskriver godt det økte behovet for mobilitet og omstillingsevne i arbeidslivet. Det er riktig og viktig. Vi savner imidlertid operasjonalisering av dette. Det er særlig to forhold som vi ser at hindrer mobilitet, henholdsvis hos yngre og eldre arbeidstagere: Konkurranseklausuler og AFP.

Konkurranseklausuler kan være nyttige for arbeidsgivere som ønsker å holde på spesialkompetanse, og som vil investere i medarbeideren uten å risikere at hun forsvinner til en konkurrent. Econa har imidlertid registrert at stadig flere unge, nyutdannede medlemmer blir møtt med arbeidskontrakter som inneholder konkurranseklausuler i sin første jobb. Dette er en ny og foruroligende trend. Det er ingen objektive grunner til at nyutdannede økonomer skal ha konkurranseklausuler i sin jobb. Econa anbefaler at det innføres et tydeligere forbud mot at nyutdannede skal kunne ha konkurranseklausuler.

AFP har gjennomgått en stor endring siden det ble introdusert som en verdig utgang fra arbeidslivet for sliterne på 62 år. AFP i privat sektor er i dag en ordning som favoriserer lang og tro tjeneste i en såkalt «AFP-bedrift», gjennom en tilleggspensjon som er finansiert av øvrige skattebetalere. Det er betenkelig at staten aktivt motvirker mobiliteten i arbeidslivet gjennom en ordning som favoriserer et fåtall organisasjoner. Econa anbefaler at AFP-ordningen i privat sektor avvikles.

Et mer produktivt og konkurransedyktig næringsliv

Econa er enig med utvalget i at virkemiddelapparatet må forenkles og målrettes. Det må fokusere på brukernes behov og overordnede mål fra myndighetene, heller enn egne interne forhold.

Econa mener at det må bli enklere å starte bedrift uten å miste hele sikkerhetsnettet som arbeidstagere har. Vi vil i fremtidens arbeidsliv ha behov for at flere tør å satse på sine gode ideer. Sosiale rettigheter er i stor grad koblet til ansettelsesforhold, mens et mer produktivt næringsliv vil ha behov for flere selvstendig næringsdrivende. Econa anbefaler at myndighetene gjennomgår hvordan det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende kan bedres.

Norsk næringsliv trenger kapital til nye investeringer, og norske husholdninger sitter med store mengder kapital. Gjennom lang tid har investeringer i bolig, fritidsboliger og næringseiendom vært skattemessig favorisert fremfor investering i verdiskapende arbeidsplasser. Econa mener at det må lønne seg mer å investere i verdiskaping, ved at aksjerabatten i formuesskatten økes.

Det grønne skiftet

Econa er enig i utvalget at den forutsigbare opptrappingsplanen for CO2-avgiften som regjeringen la frem i Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030, hadde vært det viktigste tiltaket for å legge til rette for en grønn omstilling av norsk økonomi. Ved Stortingets behandling av meldingen ble det ikke en samlet enighet. Econa vil likevel oppfordre regjeringen og Stortinget til å oppnå en bred enighet om en forutsigbar opptrappingsplan for CO2-avgiften.

Etter hvert som prisen på CO2-utslipp øker i Norge og andre land som tar klimaproblemene på alvor, vil det bli mer lønnsomt å importere varer fra land som ikke priser klimautslipp tilstrekkelig høyt. I dag er det ikke et stort problem, men for å unngå at produksjon flyttes systematisk til land uten klimatiltak, foreslår Econa at Norge arbeider aktivt for å få bli med på EUs klimatoll, også kalt karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM).

Digitalisering

Som utvalget peker på, har pandemien skutt fart i bruken av digitale løsninger. Paradoksalt nok kommer ikke Norge nødvendigvis bedre ut av dette i den internasjonale konkurransen, ettersom vi allerede hadde høy grad av digitalisering før pandemien. Nå er digitale løsninger også tatt langt mer i bruk også i andre land.

Norge må utnytte den digitaliseringen som skjer, og heie frem nye, digitale forretningsmodeller. De kan ofte føre til disrupsjon i næringer som har ligget bakpå i sine forretningsmodeller. Da er det viktig at beslutningstagerne ikke reagerer med nye reguleringer som verner gammeldagse forretningsmodeller, men heller tilpasser reguleringen til å passe med nye og moderne forretningsmodeller som kan gi økt kundetilfredshet og økt verdiskaping.

En effekt av digitaliseringen er mer internasjonal konkurranse. Konkurranse er bra, så lenge det er på like vilkår. Vi ser imidlertid at stadig flere multinasjonale selskaper opererer i Norge uten å betale nevneverdig skatt på sine reelle overskudd. Gjennom overskuddsflytting til skatteparadiser og andre lavskatteland har de multinasjonale selskapene et fortrinn fremfor norske bedrifter. Dette undergraver grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Econa mener derfor at staten i enda større grad må motvirke skatteparadiser.

Oppsummering

Norge er godt rustet til å komme godt ut av pandemien. Dersom myndighetene spiller på lag med de innovative og verdiskapende kreftene i norsk næringsliv, har vi gode forutsetninger for å lykkes.