Vedlegg 2 til M-43/1995

Vedlegg 2

Kort oversikt over endringer i lovtekst lov av 12. mai 1995, ny jordlov m.m.

I oppsettet er endringene i forhold til tidligere lovtekst markert. Tekst i kursiv er ny. Flytting av bestemmelser og opphevinger er markert i kolonne 1.

Jordloven
§ 1.

Tilsvarer § 1 første ledd i 1955-loven. § 1 andre og tredje ledd i 1955-loven oppheves.
Endringen til "arealressurser" og "bruk" rent språklige endringer.
Andre og tredje ledd erstatter målet for bruksstørrelse som følger av andre og tredje ledd i Jordloven av 1955.

Viktige endringer i forhold til jordloven a 1955 er:

  1. Inntektsmålet er borte, ønskelig bruksstruktur bygger på hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklinga i området.
  2. Ulike vurderingsmoment som bosetting, sysselsetting m.m. som etter 1955-loven trekkes inn i skjønnet i den enkelte sak er synlige i lovtekst.
  3. Hensynet til miljø- og kulturlandskap er synlig i teksten.

Likt med dagens lov: Teksten bygger på en forutsetning om at brukene bør styrkes.
Det er redegjort for momentene i lovteksten i rundskriv M-35/95.

 

Lov om jord (jordlova).
Kap. I Føremålet med lova.
§ 1. Føremål

Denne lova har til føremå å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg variert bruksstruktur utfra sanifunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

 

§ 2

Siste ledd i 1955-loven er opphevet.
Bestemmelsen gjelder eiendommer av opplysningsvesenets fond.

 

Kap. II Virkeområdet for lova.
§ 2 Virkeområde

Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i §§ 9 og 12 gjeld likevelikkje for område som:

  1. I reguleringsplan eller utbyggingspIan etter plan-- og bygningslova § 28~2 c er lagt ut til anna føremål enn landbruk ogfareområde.
  2. I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til
  1. byggeområde eller område for råstoffutvinning, eller
  2. landbruks-, natur- og friluftsområde der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre utbyggingsplan før deling og utbygging kan skje.

Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan, regulerlingsplan eller utbyggingsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i §§ 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei.

 

§ 3.

1955-lovens §§ 3 og 8 er samlet i en bestemmelse.
Opphevelse:
Lederen av fylkeslandbruksstyret kan Ikke lenger fatte avgjørelse i hastesaker. Hastebehovet dekkes gjennom muligheten for delegasjon til fylkesmannen.

 

Kap.III Landbruksmyndigheit i kommune og fylke.
§ 3. Handsaming av landbrukssaker

Kommunen skal ha ansvaret for handsaminga av landbrukssaker. Departementetkan gi nærare føresegner om handsaming av statlege landbrukssaker. Departementet kan gi kommunen myndigheit til å gi fråsenger og ta avgjerd i visse saker.l fylket høyrer landbrukssakene under fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret. Departementet kan gi føresegner om sakshandsaminga i fylkeslandbruksstyret, mellom anna om intern arbeidsdeling, slik at styret kan overlata til fylkesmannenå gi fråsegn og ta avgjerd på vegne av styret i visse saker.

 

§ 4.

Identisk med tidligere lov 3a, vedtatt 11. juni 1993.

 

§ 4. Fagkompetanse

I kvar kommune skal administrasjonen ha nødvendig fagkompetanse i jordbruk og skogbruk. Departementet kan gjera unntak.
Kommunen kan bestemma at nødvendig fagkompetanse i jordbruk og skogbruk skal sikrast ved samarbeid med andre kommunar.
Departementet skal gi føresegner om nødvendig fagkompetanse i jordbruk og skogbruk.

 

§ 5.

Første ledd tilsvarer lov av 1955 § 4, første ledd.
Andre ledd tilsvarer lov av 1955 § 5, første og andre ledd.
Tredje ledd tilsvarer lov av 1955 § 4, andre ledd. I tredje ledd siste punktum har en samlet
§.4 siste punktum
§ 5, tredje ledd. I tillegg har en tatt inn henvisning til kvoteringsregelen i kommuneloven § 37.

 

§ 5. Fylkeslandbruksstyret

I kvartfylke skal det vera eit statleg fylkeslandbruksstyre på sju medlemer med varamedlemer.
Valet av fylkeslandbruksstyet skal vera kunngjort med ein frist på minst veker. Distriktslag av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Skogeierforbund og Fellesforbundet har kvar rett til å gjera framlegg om tre medlemer med varamedlemer.
Medlemer og varamedlemer vert valde av fylkestinget for den fylkeskommunale valperioden. I 0slo vel bystyret fylkeslandbruksstyre. Leiar og nestleiar vert valde sersikild. Valet skal gå føre seg som høvetalsval om nokon medlem av fylkestinget krev det. Føresegnene.i kommunelova 14, 15, 36 og 37 gjeld tilsvarande.

 

§ 6.

Nytt: Fylkesmannen er tatt inn sammen med fyIkeslandbruksstvret og kommunen.

 

§6. Arbeidsoppgåver

På vegne av staten skal fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret og kommunen ta opp arbeidet med dei føremåla som er nemde i
§ 1. Fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen og kommunen skal prøva å få rimelelege salstilbod på eigedom, hjelpa til med å få i stand kjøp og arbeide ut planer for korleis jorda skal nyttast. Er det ikkje råd å få eigedom ved friviljug kjøp, kan retten til forkjøp etter lov om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og retten til oreigning etter kap. VI i denne lova nyttast.
Ellers skal fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret og kommunen hjelpa til med førebuing av grunnutnyttingsplaner som vedkjem landbruket etter plan- og bygningslova og gjera arbeidet som dei vert pålagde ved lov eller vedtak av departementet.

 

§ 7.

Tilsvarer tidligere lov § 4a. Vedtatt 11. juni 1993.

 

§ 7.Bygedutvikling

Departementet kan påleggja fylkeskommunen å avgjera søknad om pengar avsett til bygdeutvikling, og gi nærare føresegner om fylkeskommunen si skjønnsutøving i desse sakene.
Departementet kan fastsetja at fylkesmannen skal førebu sakene, og kven som skal vera klageinstans.

 

Vern av dyrka og dyrkbar jord §8.

Tilsvarer lov av 1955 § 53.
Viktig nytt.

  1. Kravet til å holde arealet i hevd knytter seg til areal som kan gi grunnlag for lønsam drift.
  2. Tvungen bortleie skal etter § 53 ikke være på mindre enn 5 år Nedre grense er fjernet, med det er satt maks grense på 10 år, se tredje ledd.
  3. Hjemmel for pålegg om skogplanting eller kulturlandskapstiltak.
  4. Siste ledd gir hjemmel for å sette vilkår.

Endring i andre ledd siste punktum. Lønsam drift er fjernet.
En del av den gamle teksten I § 53 er flyttet, uten at dette Innebærer endringer. § 8 andre ledd starter med dagens § 53, niende ledd. I andre punktum nyttes dagens andre ledd. Tredje ledd tilsvarer dagens tredje ledd, pluss tiende ledd.
Femte ledd tilsvarer dagens sjette ledd.
Noe av 1955-lovens bestemmelser er opphevet. Registreringsplikten etter 1955-lovens andre ledd er tatt bort, og finnes nå i forskrift. Fjerde og femte ledd er opphevet. Det samme gjelder Sjette ledd nr. 1, og åttende ledd.

 

Kap. IV Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v. § 8.

Vern av dyrka jord.
All dyrka jord somkan gi grunnlag for lønsam drift skal haldast i hevd.
Kommunen og fylkesmannen kan leggja med forbod mot tiltak som kan føra til at dyrka jord vert vanhevda. Kommunen skal gi tilråding om tiltak som bør setjast i verk dersom jord ligg vanhevda eller unytta.
Finn departementet at dyrka jord er vanhevda eller ligg unytta, kan det gi eigaren eller leigaren pålegg om kva tiltak han skal setje i verk for at jrda etter tiljøva kan gi lønsam drift. Eigaren kan også påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år.
For dyrka jord som ikkje kan gi grunnlag for lønsam drift, kan departementet gi pålegg om at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.
Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av jorda for el tid av inntil 10 år eller treffa vedtak om oreigning av deler eller heile eigedomen for å overdra den til andre.
Pålegg kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

 

§ 9.

Tilsvarer 1955-loven § 54.
Viktig nytt:

  1. I andre ledd er det tatt inn en rekke vurderingsmoment som det skal tas hensyn til ved vurderingen av dispensasjonssøknader. Noen av momentene tas det i dag hensyn til under skjønnsutøvelsen. Hensynet til godkjente planer og hensynet til kulturlandskapet er imidlertid nye moment.
  2. Foreldelse av dispensasjonen forkortes fra 5 til 3 år.

En annen endring ved at det i første ledd skilles mellom dyrka og dyrkbar jord.
Straffebestemmelsen er flyttet til egen bestemmelse, se § 21. Kommunens tilsynsansvar i § 54, fjerde ledd er stilt opp som egen bestemmelse, jf. § 19.
Opphevelser:
§ 54, andre og tredje ledd er opphevet.
Praktiseringen av bestemmelsen er behandlet i rundskriv M-34/95:om §§ 9 og 12.

 

§ 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord

Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbarjord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.
Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.
Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.
Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innantre år etter at vedtaket er gjort.
Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.

 

§ 10.

Erstatter lov til vern mot jordøydelegging, lov av 18. mars 1949.
Første punktum erstatter loven § 1.
Andre punktum erstatter § 2, og tredje punktum erstatter § 5.
Forslaget innebærer at resten av loven oppheves.

 

§ 10. Uttak av myr

Når nokon tek ut myr til toryprodukt eller anna teknisk føremål, skal det alltid liggja att eit forsvarleg torveller jordlag. Myrareala skal setjast i stand att ut frå omsynet til etterbruken av arealet til landbruksføremål og til naturvern. Dersom ein bruksrettshavar til torvuttak meiner føresegnene fører med seg at retten hans vert minka urimeleg mykje, kan han leggje spørsmålet om endring i brukstilhøva fram for jordskifteretten, jf. kap. 6 i jordskiftelova.

 

§ 11.

Nytt virkemiddel.
Første ledd har likhetspunkter med forurensingsloven. Andre ledd har likhetspunkter med naturvernloven. Tredje ledd har likhetspunkter med regler i plan- og bygningsloven.
Forskrifter til denne bestemmelsen er foreløplig ikke utarbeidet.

 

§.11.Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar.

For å sikra miljforsvarleg drift av jordbruksareal, jf. § 1 tredje ledd, kan departementet gi føresegner om drifta. Føresegnene kan mellom anna ta sikte på å hindra erosjon og regulera bruk og lagring av gjødsel og andre innsatsvarer i produksjonen.
For å unngå skade på natur- og kulturlandskap, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet.
Departementet kan gi føresegner om planlegging, godkjenning og bygging av vegar for landbruksføremål.

 

Deling § 12.

Tilsvarer 1955-loven § 55.
Viktig nytt:

  1. Ved dispensasjonssøknaden skal det tas hensyn til godkjente planer og til kulturlandskapet.
  2. 2. Ikke krav om 5-års eiertid for at flere eiendommer skal anses som en driftsenhet.
  3. 3. Ideell andel i sameie kan også høre til driftsenheten.
  4. 4. Hjemmel for å stille vilkår.

Andre endringer:

  1. Kriteriene for når samtykke til fradeling kan gis er endret. Det kan gis delingstillatelse dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt, eller dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkasting eiendommen kan gi.
  2. Ved dispensasjonssøknad skal det tas hensyn til om delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
    Første ledd består av jordloven av 1955 § 55 første ledd første og andre punktum. Dispensasjonsadgangen er flyttet til et eget andre ledd. Fjerde ledd tilsvarer § 55 andre ledd. Femte ledd tilsvarer § 55 første ledd siste punktum samt § 55 tredje ledd.
    Praktiseringen av delingsbestemmelsen er behandlet i eget rundskriv M-34/95 om §§ 9. og 12.
 

Kap. V Deling av landbrukseigedom.
§ 12. Deling

Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan. samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren).
Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut fra omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.
Samtykke.til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.
Føresegnene gjeld utan omsyn til om eineigedom har fleire registernemningar når eigedomen ellerideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.
Samtykke til deling er. ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.
Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

 

Oreigning og skjønn.

I dette kapitlet er det gjort omfattende redigeringer. De reglene som er opphevet kommenteres i tilknytning til overgangsreglene.
§ 13.
§ 13 gir hjemmel for ekspropriasjon.
Første ledd tilsvarer lov av 1955 § 20 første ledd. Endring: Ekspropriasjon til opprettelse av et eget bruk kan ikke lenger skje. Det kan bare eksproprieres som tillegg til eksisterende jord- og skogbrukseiendom.
Andre ledd tilsvarer lov av 1955 § 23 første ledd.
Tredje ledd tilsvarer § 23 andre ledd. Det er gjort endring i denne bestemmelsen, slik at § 13 tredje ledd er identisk med oreigningslova § 8.

 

Kap. VI Oreigning og skjønn
§ 13. Oreigning

Dersom ein ikkje kan nå dei mål som er nemnde i § 1 ved frivillig kjøp eller forkjøp, kan departementet gjera vedtak om oreigning av areal og rettar som tillegg til eksisterande jord- og skogbrukseigedom.
Når jord vert oreigna, kan ein ta med jordvidder, bygningar, og andre innretningar som naturleg høyrer saman med det som vert oreigna, jamvel om føremålet gjer det nødvendig at oreigninga får eit slikt omfang.
Kjem eigaren eller rettshavaren med krav om det, kan departemertet fastsetja at oreigningsinngrepet og skal gjelda grunn, bygning, rettar og anna som kom til å missa mykje av verdet for eigaren eller rettshavaren, om inngrepet vart sett i verk. I slike høve kan det likeeins verta fastsett at oreignaren skal løysa inn heile eigedomen jamvel om han berre har gjort krav på ein bruksrett eller annan særleg rett i eigedomen.

 

§ 14.

Gir hjemmel for ekspropriasjon av husmannsplasser m.m. Tilsvarer lov av 1955 § 20 andre ledd.
Bate er endret til føremon.
Forutsetningene i andre ledd er omformulert for å gi bedre språk.

 

§ 14. Oreigning av husmannsbruk m.m.

Utan omsyn til føremålet i § 1 kan departementet oreigna husmanns-, bygsel eller leiglendingsbruk til føremon for leigaren, barna eller barnebarna hans. Det same gjeld bruk som no er leigd på andre vilkår, men som før har vore leigd til leigaren. foreldra eller besteforeldra hans på husmanns-, bygsel- eller leiglendingsvilkår .
Det er eit vilkår for oreigning etter fyrste ledd at
bruket anten må vere bygd eller rudd av leigaren eller slekta hans, eller brukt av dei i minst tretti år før 1. januar 1975. Vidare er det eit vilkår for oreigning at søkjaren vil drive bruket som landbruk og bu der.

 

§ 15.

Tilsvarer tidligere lvo § 26. Endringen er av språklig art, samt omarbeiding til delegasjonssystemet som ble forutsatt i Ot.prp. nr. 71 (1992-93).

 

§ 15. Vilkår i oreigningssaker

Når departementet tek avgjerd om oreigning, kan det setjast slike vilkår som er nødvendigeav omsyn til den det vert oreigna frå, eller til almennytten av tiltaket.
Dersom den som staten overdreg den oreigna eigedomen eller retten til, ikkje oppfyller vilkåra om bestemt bruk innan fastsett frist, kan departementet krevja eigedomen elle retten att ende for å overdra den til ein annan som staten etter denne kunne ha nytta oreigningsretten til føremon for.
Nyttar ikkje staten denne retten innan tre månader etter at fristen er ute, kan den som eiendomen eller retten er orereigna frå, krevja den attende mot å gi fra seg det vederlager han har fått ved oreigninga med tillegg eller fradrag for verdauk eller verdmink som nemnde i neste ledd. Kravet vert sendt til departementet med dei opplysningar som trengst.
Kjøparen som eigedomen eller retten vert teken attende frå, har i dei tilfelle som er nemnd i andre og tredje ledd krav på å få att kjøpesummen med tillegg eller frådrag for verdauk eller verdmink som han er årsak til.
Tvist om storleiken av staten og kjøparen sitt krav vert avgjort ved skjønn.

 

§ 16.

Tilsvarer lov av 1955 § 22. Endringene er av språklig art.

 

§ 16. Avløysing av bruksrettar m.m.

Dersom det er nødvendig for at jord skal kunne nyttast så godt som mogleg, kan departementet krevja at bruksrettar, servituttar og andre rettar til, i eller overfast eigedom skal avløysast, leggjast på eller skipast om mot skadebot etter vanlege rettsreglar. Vidare kan departementet krevja regulering av grenser mellom bruk, og under dette oreigna jord.

 

§ 17.

Tilsvarer lov av 1955 § 44.

 

§ 17. Skjønn

For skjønn og takstar etter dette kapittel gjeld reglane i lov 1. juni 1917- nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
Skjønn etter §§ 13 og 15 siste ledd, og saker etter § 16. vert halde av jordskifteretten. I desse høve er det også jordskifteretten som held takstar og tar avgjerder som elles høyrer under skjønnet. For førehavinga i jordskifteretten gjeld reglane i lov.21 desember 1979 nr. 77 om jordskifte.

 

§ 18.

Ny.

 

Kap. Vll Ymse føresegner § 18.

Føresegner om tilskot. Etter retningsliner fastsett av Stortinget, kan departementet fastsetja føresegner om fordeling og vilkår for utbetaling av tilskot etterj ordbruksavtalen eller liknande tilskot.

 

§ 19.

Tilsvarer lov av 1955 § 54 femte ledd om omdisponering, men omfatter også vanhevd, "myrvern" og deling. Dette er en synliggjøring av tidligere rett, ingen realitetsendring.

 

§ 19. Tilsyn

Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene i §§ 9, 10, 11 og 12 vert haldne.

 

§ 20.
Ny.

 

§ 20. Tvangsgebyr

For å sikre at reglane i §§ 8, 9, 10, 11 og 12 eller vedtak etter desse paragrafane vert gjennomført, kan departementet pålegge den ansvarlege tvangsgebyr.
Tvangsgebyr kan fastsetjast når brot mot lova sjølv eller vedtak etter lova er oppdaga. Tvangsgebyret kan innkrevjast frå den frist departementet har sett for retting av tilhøvet. Tvangsgebyr kan og fastsetjast på førehand. Det kan fastsetjast at tvangsgebyr aukar så lenge det ulovlege tilhøvet varer ved, eller at det forfell for kvart brot.
Tvangsgebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

 

§ 21.

Tilsvarer tidligere lov 54 Sjette ledd første punktum, og jordøydeleggjingslova§ 8.

 

§ 21. Straff

Med bøter straffast den som forsetteleg bryt forbodet mot omdisponering i § 9, eller påbodet om å setje i stand areala i § 10.

 

Skogbruksloven § 4, fjerde ledd.

I henvisningen til jordloven er lovens tittel endret.

 

II

Frå 1. juli 1995 er følgjande føresegner i andre lover endra slik:

1. Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern.

§ 4 fjerde, ledd lyder:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om fordelingen. av myndighet mellom skogoppsynet og administrasjonen til a treffe avgjørelser, og gi uttalelser i medhold. av loven, jf. jordlova § 3, hvoretter landbrukssaker også hører under fylkesmannen.

 

Konsesjonsloven av. 1974.
§ 5 første ledd nr. 1.

Endret slik at den samsvarer med språkbruken i den nye kommuneloven.

 

2. Lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon

§ 5 fyrste ledd nr. 1 lyder:
Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
1. en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og, er godkjent fradelt etter 1. januar 1977 etter plan- og bygningsloven og jordloven eller tomten ligger i området som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.

 

§ 6 første ledd nr. 1.

Endring i driveplikten.
Praktiseringen av bo- og driveplikten er behandlet i rundskriv M-29/95 om bo- og driveplikt.

 

§ 6 fyrste ledd nr. 1 lyder:

Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
I. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken. Når det gjelder jord- og skogbrukseiendommer er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i minst 5 år. Eververen kan oppfylle driveplikten ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i minst 10 år. Slik oppfyllelse av driveplikten er betinget av at leieavtalen er skriftlig, og at den fører til driftsmessig gode løsninger. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løsninger kan følges opp som brudd på forutsetningen for konsesionsfritaket, jf § 24.

 

§ 13 første og andre ledd.

Det er ikke lenger krav om kvalifisert flertall etter kommunelova. Tilpassing til dette.

 

§ 13 fyrste og andre ledd lyder:

Vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen tre måneder etter at kommunen har mottatt konsesjonsøknad eller melding etter § 19 eller 20 annet eller tredje ledd.
Vedtaket om å nytte statens forkjøpsrett må være gjort innen tre måneder etter at dokumentene er mottatt avfylkesmannen etter at saken er ferdig behandlet i kommunen.

 

§ 14 andre ledd første punktum

Retten til å kreve skjønn er lagt til departementet, jf. oppbyggingen av delegasjonsmønstret som Stortinget tok stilling til i forbindelse med Ot.prp. nr. 71 (1992-93).

 

§ 14 andre ledd fyrste punktum lyder:

Når forkjøpsretten gjøres gjeldende for å tilgodese landbruksnæringen og kjøpesummen antas å overstige eiendommens bruksverdi som landbruk, kan både departementetog søkeren kreve at vederlaget skal fastsettes ved skjønn.

 

§ 21 andre ledd

Justering av lovtekst i samsvar med Ot.prp. nr. 71 (1992-93).

 

§ 21 andre ledd lyder:

Dersom kommunen ikke gjør forkjøpsretten gjeldende, sendes saken videre til fylkesmannen.
§21 tredje og fjerde ledd vert oppheva.
Tidlegare femte og sjette ledd vert nye tredje og fjerde ledd.
§ 21 sjuande ledd vert nytt femte ledd, lyder:
Kongen kan gi nærmere forskrifter som supplerer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og loven her, derunder om at den ordinære saksgang skal fravikes for visse typer saker og om intern arbeidsdeling i fylkeslandbruksstyret slik at styret kan overlate til administrasjonen å gi uttalelse eller ta avgjerder vegne av styret i nærmere bestemte saker.

 

§ 24.

Tilsynsbestemmelsen tilpasses samme formuleringen som er valgt i ny jordlov, § 19.

 

§ 24 lyder:

Kommunen ogfylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon eller videresalg fra det offentlige av eiendom ervervet ved forkjøp blir overholdt. Melding om overtredelse eller brudd på forutsetninger skal straks sendes til departementet. Det samme gjelder dersom kommunen eller fylkesmannen får kjennskap til erverv som mangler nødvendig konsesjon etter denne lov.
Kongen kan bestemme at andre sakkyndige organer skal utføre gjøremålene etter denne paragraf istedenfor eller i tillegg til fylkesmannen eller kommunen.

 

Odelsloven
§ 27.

Som tidligere § 27 første og andre ledd
Nytt tredje ledd:
Endring i driveplikten. Knytter seg bare til driveplikt etter andre ledd.

 

Lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
§ 27 lyder:

Den som tek. over eigedomved odelsløysing har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu der og drive den i 10 år.
Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den 5 år.
Driveplikta etter andre stykket kan oppfyllast ved at jordbruksarealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom i minst 10 år. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er skriftleg, og at ho fører til driftsmessig gode løysningar. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar kan følgjast opp som brot på driveplikta, jf. § 29.

 

27 a.

Som § 27 tredje og fjerde ledd før lovendringen.
Nytt tredje ledd.:
Synliggjør vurderingskriterier knyttet til boplikt og driveplikt.
Se rundskriv M-29/95 om praktiseringen av bo- og driveplikt.

 

Ny § 27 a lyder:

Departementet kan etter søknad gi fritak fra bo-og driveplikta etter § 27 anten heilt ut eller for ei viss tid.
Ved avgjerda skal det takast omsyn mellom anna til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Det skal takast særskilt omsyn til kor nær tilknytingsøkjar har til eigedomen.
Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det og takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må og takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd.
Ved avgjerda av ein søknad om fritak frå buplikt kan ein ta omsyn til ønske om å styrkje og oppretthalde busetjinga i det området der eigedomen
ligg.
Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om unntak frå kravet om bu- og driveplikt, skal retten utsette den endelege avgjerda i saka til unntaksspørsmålet er avgjort.

 

Jordskiftelova.
§ 2 første ledd e.

Reglene om sams tiltak etter jordlov av 1955 dekkes av jordskiftelova. Endringen innebærer oppheving av kapittel X i jordlova av 1955.

 

4. Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte.

§ 2 fyrste ledd e Iyder:
§ 2 fyrste ledd e
skipe slike sams tiltak som er nemndei § 34 a og lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 31.

 

§ 5 fjerde ledd

Endringen er oppretting av en feil ved forrige lovendring.

 

§ 5, fjerde ledd lyder:

I dei høve som § 2 første ledd bokstav c nemner, kan fylkesmannen krevje jordskifte som ledd i tiltak etter § 25 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.

 

§ 34 a

Jf. det som er sagt under § 2.
Nytt:
Jordskifteretten gis hjemmel til å skipe sams tiltak som gjelder reindrift og grunneiere.

 

Ny § 34 a lyder.

Jordskifteretten kan skipe sams tiltak i samband med utnytting og bruk av eigedom som er eller kan nyttast til jord- og skogbruk. Jordskifteretten kan og skipe sams tiltak som gjeld tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar eller bruksrettshavarar.

 

§ 36.

Nytt:
Jordskifteretten kan avløse rett til jernbanekryssing.

 

§ 36 lyder:

Desse alltidvarande bruksrettane kan avløysast: rett til veg , herunder jernbanekryssing, beite, slått, brønn og vassleidning, til hogst og all anna avverking i skog, til å ta brenntorv, strøtorv, lyng, mose, mold, leire, sand og stein, tang og tare, til båtopptrekk, båt- og bryggjeplass, til naust- og sjøhustomt, tørke- og opplagsplass, garn- og nothengsplass, kvernfall og vasshjul med oppdemmings- og vassleidningsrettar og ferskvassfiske med unntak av lakse- og sjøaurefiske.

 

Bygdeallmenningsloven.

§ 1-2 andre ledd, henvisningen til jordloven faller bort.

     

Ikrafttredelse, oppheving og overgangsregler.

Første ledd gjelder alle endringene. Ikrafttredelse 1. juli 1995, vedtatt i Kgl.res. 12. mai 1995.

Andre ledd gjelder opphevingene. I realiteten betyr dette opphevelse av innholdet
1. I jordloven av 1955
§ 1 andre og tredje ledd
§ 2: tredje ledd
§ 20, tredje ledd
§ 21
§ 24-25
§ 27-29
§ 31-43
§.45-46
§ 53, fjerde, femte og åttende ledd samt andre ledd første punktum, sjette. ledd nr. 1 og sjuende ledd tredje punktum.
2. innholdet i jordøydeleggingslova §§ 3, 4 og 2 andre og tredje ledd.
3. Lov av 11 mai 1984 nr. 26.
Dvs.overgangstiden reduseres fra 20 til 10 år.
Tredje ledd gjelder forskrifter med hjemmel i dagens jordlov. De gis, hjemmel for å bli stående uendret.
Fjerde ledd gjelder søknader etter alle lovendringene. Søknader som ikke er avgjort

Femte ledd knytter seg til tvangsgebyret i jordloven § 20.

Sjette ledd gjelder foreldelse av dispensasjoner som er gitt etter gjeldende jordlov, §§ 54 og 55. Dispensasjonene faller bort senest 3 år etter ikrafttredelse av ny lov.

Sjuende ledd gjelder endringen i driveplikten.

Åttende ledd gjelder øvrige odelsberettigedes adgang til å kreve løsing pga. misligholdt driveplikt.

Niende ledd skyldes at kap X i jordloven er opphevet.

 

Lov av 19. juni 1992 nr 59 om bygdeallmenninger.

§ 1-2, andre ledd lyder:
a. Oppdyrking, herunder dyrking av kulturbeite.

III

Lovendringane gjeld frå den tid Kongen fastset.
Frå same tid held lov av. 18. mars 1955 nr. 2 om tilskiping av jordbruk (jordlova), lov av 18.mars l949 om vern mot jordøydelegging og lov av 11. mal 1984 nr. 26 om endringar i jordlova, opp å gjelda.
Forskrifter fastsett med heimel i lov av 18. mars 1955 nr. 2 står ved lag til dei vert endra eller oppheva.
Lovendringane får verknad for søknader som ikkje er avgjort før lova tar til å gjelde.
Lovendringane gjeld og brot på reglar etter lov av 18. mai 1949 og lov av 18. mars 1955 nr. 2 eller vedtak fastsett med heimel i desse lovene dersom brotet fortsetter eller oppstår etter at lova tar til å gjelde.
Dispensasjon gitt med heimel i forbodet i § 54 i lov av 18.mars 1955 nr. 2 og delingsløyve etter same lov § 55 fell bort seinast tre år etter at lovendringane tar til å gjelde.
Odelslova § 27 nytt tredje ledd og konsesjonslova § 6 nytt fyrste ledd nr. 1 får verknad for overdragingar som skjer etter at endringane tar til å gjelde.
Dersom det er inngått leigeavtale i samsvar med odelslova § 27 nytt tredje ledd før endringane tar til å gjelde, har andre odelsrettshavarar ein frist på to år frå endringane tar til å gjelde til å kreve løysing av eigedomen etter odelslova § 40 tredje ledd jf. same lov § 28.
Jordskiftelova § 4, fjerde ledd skal gjelde for skjønn halde etter lov 18. mars 1955 nr. 2 kapittel X.