Vedlegg 2 til utdanning i vern og bevaring av eldre bygninger

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Notat vedrørende rettsteori i tømrerfaget Frank Berg 28.09.99

Vedlegg 2

Notat vedrørende restteori i tømrerfaget.

Frank Berg. 28.09.99.

Forhistorie og innføring av R94.

Før R94 ble innført hadde læreplaner for tømrerfaget fått en grundig gjennomgang og opprustning i det vi nå vurderer; rehabilitering/restaurering.

Denne styrkningen i utdanningen av folk som skulle kunne håndtere eldre boligmasse, og som i praksis utgjør 50% av all bygging i landet, hadde pågått i opplæringsrådet for faget over lang tid før R94 ble innført.

Når så tverrfaglige grunnkurs ble innført samtidig med utvidelse av almen-fag både i Gk og VK1. ja da røk den delen som går på både tegning og rehabilitering/restaurering.

Etter en del forhandlinger ble det enighet om å gi bedriften ansvar for 175 timer fordelt på både tegning og teori innen rehabilitering og andre grunnleggende elementer.

Dette omfatter kap. 2.4 mål 1 og tilsvarende 70 timer, samt kap. 2.11 mål 2,3,4,5 og6 tilsvarende 105 timer i læreplanen. (Kap. 2.11 utgjør modul 3 Rehabilitering).

Fra faget ble det forlangt at det skulle avlegges eksamen ved sluttført gjennomføring av de 175 timene i bedrift; dette ble avslått og bedriften fikk det hele ansvar for at lærlingen fikk denne delen av utdanningen.

Hva er praksis i fylkene pr. i dag?

Undertegnede kan innestå for hvordan vi takler dette i Vestfold.

Her gjennomfører vi i opplæringskontorets regi en modell som kurser lærlingene ved å innkalle dem til undervisning 4 timer i uken i det siste læreåret. (Sept til April).

Vi har laget et opplegg som går både på prosjekt i marka , og undervisning på skolebenk for de første 120 timene. I de resterende 55 timer er instruktøren ute og besøker hver lærling på sin arbeidsplass for å påse at de deler av planen vi mener kan utføres i bedrift i størst mulig utstrekning blir tatt vare på.

Lærlingen får som avsluttende kompetanse påført de områder som er gjennomført, men ingen karakter blir påført kursbeviset.

Jeg har kontakt med noen fylker som jeg vet gjennomfører dette i samarbeid med opplæringskontor.

Men vi vet at i store deler av landet er bedriftene direkte tilknyttet fagseksjonen på fylket, og at de fleste fagkonsulentene i fylkesetatene støtter seg til departementets definering om at det er bedriftens ansvar. Vi vet alle at det framgår i kontrakten, men kan og vil en liten bedrift klare en slik omfattende tilleggsteori i den daglige drift?

Jeg vet hva hverdagen i en bedrift består i og betviler muligheten til gjennomføring av denne type omfattende undervisning i de aller fleste vanlige foretak.

Jeg vil ikke komme med noe tall på hvem som ikke får denne delen av et pålagt løp, men vil en undersøkelse vise at det er halvparten av alle tømrerlærlinger i landet, blir jeg ikke overrasket.

Hvilken innvirkning har ovenfor nevnte på en etterutdanning av det slag vi nå vurderer?

Vi må ta utgangspunkt i hvor en faglært med svennebrev i faget står i dag, og hva vi skal legge til grunn før den påtenkte etterutdanning.

Vi vet at det er store forskjeller på kunnskapene de har tilegnet seg i de fire årene, og når vi samtidig får forskjeller som jeg mener ligger i tilbudet til den enkelte lærling, ja da er det straks verre.

Jeg mener det må bli en bedre kvalitetssikring på nettopp tilleggsteorien.

Vi snakker om etterutdanning i flere av byggfagene (også tekniske byggfag), og vi vet at problemstillingen ikke gjelder bare tømrer.

Noen har også hatt valgfag i de områder som en eventuell tilleggsutdanning vil få som fagplan, men å trekke inn slike deler blir etter min mening en umulig vurdering.

Med bakgrunn i min framstilling mener jeg vi må kunne forlange at vi skal bygge videre på en utdanning i fagene som er så lik som mulig og ikke basert på hvor de enkelte bor.

Dette vil etter min mening si at vi må stille større krav til gjennomføringen og kvalitetssikring av restteori for hele landet.

På hvilken måte dette blir ivaretatt er muligens opp til det enkelte fylke. Men det må gis bevis for hva som er gjennomført i henhold til læreplanen i særdeleshet på områder som er overført fra tidligere skoleundervisning og nå til bedrift.

Konklusjoner

EV-utdanningen må baseres på at svennebrev garanterer et gitt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det betyr at det må innføres dokumentasjon av at opplæring i bedrift er gjennomført etter fagplanen.

Anbefalinger

Det anbefales å innføre loggbok for 175t-opplæringen i bedrift og at lærestoffet inngår i fageksamen eller blir en egen tentamen.

Frank Berg