Vedlegg 4

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Vedlegg 4

DET KONGELIGE KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT

Vår dato 14.04.98Vår referanse 98/4830/iwa/mm

Saksbehandler, innvalgstelefon

Ivar Walle / 22247753

Norgesnettrådets sekretariat
ved Anne Espolin Johnsen
Boks 8150 Dep.
0033 OSLO

Arbeidsgruppe om bedriftsinterne videreutdanninger
Spørsmål vedrørende godkjenning av studier og rammeplaner

Vi viser til brev 27. februar 1998 fra utredningsgruppa som vurderer konsekvenser av overføring av de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere til staten.

1.

Det er bare utdanninger ved institusjoner som faller inn under universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven som kan godkjennes etablert som et fag eller emne i høyere utdanning. Institusjoner som hører inn under universitets- og høgskoleloven søker departementet om etablering av nye studietilbud innen fastsatte frister. Institusjonene må da gjøre rede bl a for mål for studiet, hva studiet skal kvalifisere for, målgruppe og opptakskrav. Institusjonene må også gjøre rede for mer praktiske forhold knyttet til studiet, som lokaler og institusjonens faglige kvalifikasjoner. Det må videre redegjøres for nasjonale og lokale behov og hvordan studiet står i forhold til lignende fag og studier som allerede eksisterer. Sak om etablering av nytt studium og utkast til studieplan for studiet skal høres hos relevante institusjoner, før søknad om godkjenning sendes departementet.

Departementet vil i vurderingen legge vekt på ulike forhold. Vi vil bl a vurdere om utdanningstilbudet nivåmessig er på linje med høyere utdanning. Innholdet i utdanningene vil også bli vurdert. For eks vil det kunne vurderes om utdanningen har klare likhetstrekk med etatsopplæring som tradisjonelt ikke er vurdert til å ligge innenfor ansvarsområdet til utdanningsinstitusjoner i høgre utdanning.

Det er ikke noe i veien for at oppdragsbaserte utdanninger som høyere utdanningsinstitusjoner har det fulle administrative og faglige ansvaret for, kan etableres som et studietilbud regulert av bestemmelser i universitets- og høgskoleloven. Etter vår vurdering kan imidlertidig ikke utdanningstilbud hvor bare deler av utdanningstilbudet, eksempelvis teoridelen, organiseres som oppdragsvirksomhet godkjennes som et studium under universitets- og høgskoleloven. Dette vil trolig gjelde selv om det skulle være mulig etter pålegg fra Sosial- og helsedepartementet å ta i bruk bindende rammeplaner også for rene bedriftsinterne videreutdanninger ved sykehusene.

Relevante bestemmelser i universitets- og høgskoleloven om eksamen, opptak, bortvisning osv. gjelder bare for ordinære eller oppdragsbaserte studier som er godkjent opprettet ved en høyere utdanningsinstitusjon.

Etter § 47 i universitets- og høgskoleloven skal utdanning fra en institusjon som går inn under universitets- og høgskoleloven, godkrives studenten ved andre institusjoner etter nærmere regler fastsatt av departementet. Som nevnt vil et studium som departementet har godkjent opprettet ved en høyere utdanningsinstitusjon normalt få vekttallsuttelling etter tid-for-tid prinsippet, men departementet har myndighet til å fastsette en annen uttelling. For tida revurderes hvilken uttelling sykepleierutdanning og andre grunnutdanninger med stort innslag av praksis skal få. Hvilken vekttallsuttelling nåværende bedriftsinterne videreutdanninger vil få ved eventuell overføring til høgskolene, vil således være gjenstand for egen vurdering i departementet.

De bedriftsinterne videreutdanningene vil gi vekttallsuttelling dersom de blir overført til høgskolene, eller dersom disse i sin helhet blir organisert som oppdragsvirksomhet. Departementet kan i begge tilfelle fastsette redusert uttelling på grunnlag av praksisinnslag.

Også utdanning ved institusjoner som ikke går inn under universitets- og høgskoleloven kan etter egen vurdering gis vekttallsuttelling. Denne vurderingen er etter universitets- og høgskoleloven lagt til den enkelte høgskole/ universitet. I praksis innebærer det at en høgskole kan bestemme at nåværende bedriftsinterne videreutdanninger etter individuell søknad kan gi vekttall i en grad ved høgskolen, men en er ikke sikret at en annen høgskole vil gi samme uttelling.

2.

Vedlagt følger kopi av vårt brev til Betanien sykepleierhøgskole 19. desember 1996.

Det framgår at videreutdanning i kreftsykepleie ved Betanien skiller seg fra de eksisterende videreutdanningene i kreftsykepleie. Det går fram at målgruppa ikke bare er sykehustilsatte, men også fagpersonale tilknyttet hjemmesykepleien/ primærhelsetjenesten.

Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag har i sin vurdering lagt til grunn at det er mulig å vurdere dette utdanningstilbudet separat og prinsipielt forskjellig fra de øvrige sykehusinterne utdanningene.

Vi viser til dette.

3.

Bedriftsinterne videreutdanninger organisert etter sykehusmodellen kan ikke godkjennes som høgre utdanning etter universitets- og høgskoleloven, da loven er begrenset til å gjelde for de institusjoner som er nevnt i lovens § 1.

I teorien kan en tenke seg at det etableres en privat høgskole med eksamensrett ved et sykehus. Privathøyskoleloven fastsetter formelle vilkår for tildeling av eksamensrett, bl a når det gjelder styringsordning, der det stilles krav om eget styre, høgskoleråd, personale m m. Et sykehus vil som sådan ikke tilfredsstille de formelle vilkårene i privathøyskoleloven. Høgskolens eier forutsettes å være privat. De fleste bedriftsinterne videreutdanningene har fylkeskommunal eier. Fylkeskommunale institusjoner kan da som sådan ikke stå som eier.

Et alternativ kan da være å opprette stiftelse eller et aksjeselskap som blir høgskolens eier. Det spesielle for en stiftelse er at stifteren ikke har eierrådighet over stiftelsen og dens formuesverdier. Det er stiftelsens styre som representerer stiftelsen utad og har ansvaret for at stiftelsen og det som vedkommer den blir forvaltet tilfredsstillende. Det følger av dette at stifteren ikke kan overprøve vedtak fattet av stiftelsens styre.

Til forskjell fra en stiftelse har aksjeeierne i et aksjeselskap eierrådighet over selskapet og utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan følgelig overprøve vedtak fattet av selskapets styre med visse unntak i aksjeselskap som ikke har bedriftsforsamling.

Minuset med både stiftelse og aksjeselskap vil være at helsemyndighetene og sykehuset mister noe av kontrollen med utdanningen samtidig som KUFs myndighet vil være begrenset. Helsemyndighetene forutsettes å måtte godkjenne en stiftelses- eller aksjeordning.

Prinsipielt blir forholdet til vekttalluttelling det samme for private høgskoler som for dagens bedriftsinterne videreutdanninger.

Med hilsen

Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef

Ivar Walle
rådgiver

Lagt inn 22. juni 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen