Vedlegg 5-2 Angrepsvinkel - bedriftsinterne videreutdanninger i sykepleiehøgskolene

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2. Angrepsvinkel og gjennomføring av informasjonsinnhentingen

Beskrivelse

Vår oppgave har vært å bistå Departementet med å innhente økonomisk informasjon knyttet til fylkessykehusenes kostnader ved bedriftsinterne videreutdanninger.

Det har ikke vært vår hensikt å påvise feil eller mangler i det innrapporterte materialet fra sykehusene. Vårt arbeid har bestått i en informasjonsinnhenting av kostnader i tilknytning til videreutdanningene.

Angrepsvinkel og metoder

Informasjonsinnhentingen som danner grunnlag for denne rapporten bygger på informasjon innhentet ved følgende metoder:

  • Besvarte spørreskjema
  • Skriftlig oppfølging og kommunikasjon med sykehusene
  • Muntlig oppfølging og kommunikasjon med sykehusene
  • Forutsetninger

Sykehusene har rapportert sine kostnader som regnskapstall eller anslag.

Spørreskjema

Departementet utarbeidet og sendte ut spørreskjema til alle fylkessykehusene vedrørende kostnader og andre relevante opplysninger knyttet til videreutdanningene. Vi har fulgt opp disse spørreskjemaene overfor sykehusene. Erfaringene med sykehusene var at de generelt fant det vanskelig å besvare enkelte kostnadsarter og poster. Spesielt var dette kostnader som man i spørreskjemaet hadde klassifisert som indirekte kostnader.

Årsaker til at sykehusene generelt fant det vanskelig å oppgi indirekte kostnader, kan skyldes flere forhold. Inntrykket er at sykehusene i varierende grad har regnskapssystemer og behov for rapportering og klassifisering av slike kostnader.

Vår erfaring var også at det var en del usikkerhet med hensyn til definisjoner av kostnadsbegrepene. Erfaringene fra spørreskjemaet, samt den stramme tidsplanen gjorde det nødvendig at man på nytt måtte se nærmere på hvilke kostnader man måtte prioritere å få innrapportert. Departementet utarbeidet derfor en ny spesifikasjon av kostnader basert på kostnader som man direkte kunne knytte til videreutdanningen og på kostnader som videreutdanningen deler med den øvrige sykehusvirksomheten.

Skriftlig og muntlig kommunikasjon

I tillegg til opplysninger som sykehusene har besvart på spørreskjemaet, så har det vært nødvendig med en omfattende skriftlig og muntlig kommunikasjon for å få innhentet informasjon. I tilfeller der vi kun har muntlig kommunikasjon å bygge på har vi oppgitt kildene for dette.

Forutsetninger

Sykehusene har oppgitt en rekke anslag på kostnader. Vi har i kapittel 3 vist en fordeling mellom regnskapstall og anslag. Det er videre gjort enkelte kommentarer til anslagene for sykehusene i kapittel 4. Departementet har også utarbeidet forslag til hvordan enkelte kostnader forutsetningsvis kan beregnes, se vedlegg I.

Med hensyn til eventuelle forutsetninger knyttet til årlige kostnader henvises det til kommentar i kapitel 1 og kommentarer til de enkelte sykehus i kapittel 4. Med hensyn til gjennomsnittsberegninger henvises det til kommentar nedenfor samt kommentarer til de enkelte sykehus i kapittel 4.

Kostnader som er spesifikke for videreutdanningen

- Studenter

- Personale




- Studiemateriale

Etter Departementets anmodning er følgende kostnadsarter vedrørende videreutdanningen innhentet:

Det er vanlig at studentene mottar lønn eller stipend under utdannelsen. Dette er en vesentlig kostnad for sykehusene. Det normale er kostnader til interne studenter.

Sykehusene har også vesentlige kostnader knyttet til det personale som yter den teoretiske og praktiske opplæringen til studentene. Lønnen kan være til både internt og ekstern personale.

Under denne kostnadsbetegnelsen ligger utgifter til litteratur, rekvisita, engangsutstyr og diverse kostnader i forbindelse med studiet slik som kopiering etc.

- Eksamen



- Lokaler





- Andre driftskostnader


- Kurs

Sykehusene har kostnader i forbindelse med avvikling av eksamen for studentene. Flere sykehus mente slike kostnader hovedsakelig var knyttet til lønn og derfor inkludert i personalkostnadene ovenfor.

Videreutdanningene er avhengig av å bruke lokaler til sin undervisning. Det er innhentet informasjon om kostnader som vedrører teori og praksis lokaler. Med hensyn til eventuelle kostnader for lokaler i tilknytning til praksislokaler så har Departementet valgt å se bort fra slike kostnader fordi beregningene blir for usikre.


Videreutdanningene vil også ha kostnader til eksempelvis renhold, elektrisitet, porto etc.

Kostnader i forbindelse med kurs av personalet vil kunne forekomme som en del av de totale kostnadene.

Kostnader som videreutdanningen deler med den ordinære driften

- Personal

Under kostnader som videreutdanningen deler med den ordinære sykehusdriften er det eventuelle lønns- og personalkostnader knyttet til undervisning og veiledning av studentene i praksis som er forsøkt innhentet. Posten inkluderer ikke fordeling av sykehusenes administrasjonskostnader til videreutdanningen.

Kostnader ved kjøp av oppdragsundervisning

Enkelte sykehus kjøper en del tjenester vedrørende undervisning fra andre sykehus og høgskoler.

Inntekter ved salg av undervisning

Som nevnt ovenfor vil enkelte sykehus selge tjenester knyttet til videreutdanningene.

Gjennomsnitt pr. student



- Sykehusnivå





Ved snittberegningene pr. student for det enkelte sykehus har vi gjennomgående forsøkt å legge til grunn at kostnader skal fordeles på det antall studenter de vedrører. Det har derfor vært viktig å komme fram til et gjennomsnittlig antall studenter for året som de årlige kostnadene skal fordeles på. Det er i kapittel 4 for hvert enkelt sykehus laget en kommentar til gjennomsnittlig studentantall. I tilfeller med eksterne studenter der man også mottar inntekter antar man at sykehusets kostnader knyttet til de eksterne studentene oppveies av inntektene.

Gjenværende netto kostnader antas følgelig å knytte seg til de interne studentene. I tråd med dette er netto årlige kostnader dividert på gjennomsnittlig antall interne studenter. Dette er en forenkling som kan gi urimelige resultater dersom eksempelvis sykehuset tilsynelatende har vesentlig lavere/høyere inntekter knyttet til de eksterne studentene i forhold til kostnadene forbundet med dem.

- Samlet

Snittkostnader beregnet for sykehusene samlet er beregnet som et gjennomsnitt målt ved de enkelte sykehus sin andel av de samlede kostnadene.

Lagt inn 23. juni 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen